Amming og langtidshelse for mor og barn

– Konsekvens eller eksisterende risikoprofil?

I Norge, som i alle nordiske land, er det en sterk anbefaling og oppmuntring til amming. Vi tror at amming er gunstig for både mor og barn. Den offisielle anbefalingen fra helsemyndighetene er fullamming i seks måneder.

På midten av 1990-tallet utførte et internasjonalt team ledet av professor Michael Kramer fra Canada en stor randomisert, kontrollert studie på en ammeintervensjonskampanje i Hviterussland, hvor over 17.000 mor og barn deltok. Halvparten av fødselsklinikkene og tilhørende klinikker ble randomisert til å motta intervensjon (basert på WHO/UNICEFs Baby-Friendly Hospital Initiative), mens de andre fortsatte som før.

Studien viste at de som mottok intervensjon både fullammet og ammet lenger, men det resulterte ikke i mindre fedme eller lavere blodtrykk 11,5 år etter fødsel.

Vår studie på kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS) viste at blant kvinnene som ikke opplevde enn økning av bryststørrelsen i svangerskapet, hadde høyere blodtrykk, BMI, triglyserid nivåer og fastende insulinnivåer allerede i første trimester, sammenlignet med de som fikk en økning i bryststørrelsen. Ingen økning i bryststørrelse ble også koblet sammen med ingen eller kortvarig amming. Denne studien antyder at det kan være faktorer som påvirker amming, lenge før fødsel og de første forsøkene på amming.

Disse funnene førte til spørsmålet om amming i seg selv har effekt på langtidshelse hos mor i form av lavere blodtrykk, mindre fedme og mindre type 2 diabetes mellitus (T2DM), eller om andre faktorer påvirker både evnen til å amme og langtidshelsen til mor.

Datakilder:

Vi planlegger å bruke data fra HUNT 1, HUNT 2, HUNT 3, UNGHUNT 2 og 3, og data koblet fra Medisinsk Fødselsregister (MFR).

Studien er finansiert av:


Tue, 09 Aug 2016 11:13:12 +0200
Ammestudien gruppefoto

Kontakt

Prosjektleder og hovedveileder:

Ph.d.-student:

Biveiledere: