Sesjoner

 

1A Aktiv læring


Magnus Nohr, HiØ:

Studentaktiv læring med digitale hjelpemidler i Frontalundervisning, MOOC og Flipped Classroom.

I denne sesjonen vil du få en oversikt over digitale hjelpemidler som kan øke den enkelte students aktive deltagelse i undervisning- og læringsaktiviteter. Vi vil se på studentaktiv læring i tre ulike undervisningsmetoder: Frontalundervisning, MOOC og Flipped Classroom.

Stikkord for foredraget er: Blended learning, Formativ vurdering, Studentresponssystemer (SRS), Flipped classroom, MOOC, Peer review, Egenvurdering, Multiple choice og Video brukt i Undervisning, Tilbakemelding og som Eksamensbesvarelse.


 

1B Samhandling


Jan Frode Hatlen, NTNU:

Gruppebasert prosjektpedagogikk i store emner: fra gruppediskusjoner, via samskriving, til ”samlesing”

Dette foredraget vil belyse dette ved å peke på hva som har endret seg de siste årene. Læringssituasjoner hvor studenter leste alene, ble etter hvert erstattet av diskusjoner, men der lesing og skriving ble ansett som individuelle læringspraksiser. Med fremveksten av gruppeprosjekter som læringsform har samskriving også fått en større utvikling. Foredraget vil dra veksler på erfaringer med samskriving, og introdusere samlesing som en vei videre, eksemplifisert ved plattformen Lacuna Stories, som muliggjør ”social annotation” og en mer tilpasset undervisning

 

Susanne Skjervold Smeby, NTNU:

«Peer Instructions» - utprøving og evaluering av aktiviserende undervisning i legers videreutdanning

Den tradisjonelle forelesningen dominerer som undervisningsform i høyere utdanning, til tross for at forskning viser at undervisning som aktiviserer tilhørerne i større grad gir et høyere læringsutbytte. «Peer instruction» er en undervisningsform som består av en blanding av forelesning, spørsmål og diskusjon. Den ble utviklet ved Harvard University på 1990-tallet for å kunne aktivisere studenter i store forelesninger. Vi vil presentere erfaringer med utprøvingen av «Peer instruction» i internundervisningen for leger på St. Olavs Hospital og vil gi en kort demonstrasjon av undervisningsmetoden. Presentasjonen vil være av interesse for alle som driver med undervisning.


 

1C E-læring


Helge Høivik, HiOA:

Hva er digitalisering av læring, - egentlig? 4 modeller.

Mange spør: Hva er digitalisering, - egentlig? Vi finner minst fire ulike modeller eller scenarier: (1) «bare teknikk» som håndteres av teknikere; (2) studieadministrasjon som håndteres av den i LMS (Learning Management System); (3) virtuell pedagogikk med sokratisk dialog på tvers av tid og sted som håndteres av lærere i online-kurs og (4) remediering av lesning/forelesning i digitale lærebøker/lærerbøker. Denne presentasjonen bygger på modell 4 og ser på konsekvensene av dette i lys av endringer i institusjonene fra hierarkisk «New Public Management» til forhandlingsorienterte og arbeidskrevende nettverk.

 

Kari Gerhardsen Vikestad, HiOA

Et gjennomført e-læringskurs og en oppskalering av digitaliseringen ved HiOA

En prosjektgruppe med deltakere fra fem ulike helsefagutdanninger har jobbet fram et felles grunnkurs i anatomi og fysiologi for alle helsefagstudenter ved HiOA. Her presenteres resultater fra første kull som gjennomgikk e-læringskurs etter PISA-modellen.

Så hva er PISA modellen? En pedagogisk modell tilpasset e-læring med kombinasjon av mooc og flipped classroom. Modellen vil bli presentert i foredraget.

HF ved HiOA har satset stor på internskolering av lærere for å skalere opp digitaliseringen på fakultetet. Våren 2017 har over 40 ansatte ved HiOA har gått på PISA-kurs og 50 nye e-læringskurs er laget. Hvordan har vi fått til det?


 

1D Refleksjon og vurdering


Sven Veine, NTNU:

Refleksjon som studentaktiv læringsform

I Eksperter i team (EiT) står erfaringsbaserte studentaktive læringsformer sentralt og refleksjon er en vesentlig forutsetning for læring i emnet.  Over en tiårsperiode har det i EiT blitt arbeidet med å gjøre refleksjon til en konkret og forståelig læringsaktivitet for studenter på tvers av fagbakgrunner. Kolbs læringsstadier er satt i et eksplisitt system hvor refleksjon over erfaringer er grunnlaget for gruppens felles besluttede aksjoner for å forbedre gruppedynamikken.  I vår presentasjon vil vi presentere tilnærminger og metoder fra EiT som kan bidra til å stimulere studentenes refleksjon over egne erfaringer.

 

Patric Wallin, NTNU:

Reflective diaries – A tool for probing and promoting student learning

Students’ ability to engage in lifelong learning and reflection are central goals in higher education and reflective diaries are an interesting approach to promote these abilities. Here, I will use extracts from diaries to discuss how students experienced this approach, and offer some pointers for designing and implementing reflective diaries. The advantage of the twin dimensions of reflective diaries, “promoting” and “probing”, are that they can be used to support student learning and help teachers to better understand it. Reflective diaries are particularly well suited for project-based courses, facilitating a transfer of learning from the project work to future tasks


 

1E Forskning


Dorthea Sekkingstad, HiSF
Ingrid Fossøy, HVL:

Det er krevjande å tilpasse seg studentane sine behov

Føremålet med studien har vore å få fram kva refleksjonar undervisarar gjer seg kring eigen undervisningspraksis. Empirien tek utgangspunkt i tekstanalyse av refleksjonsnotat frå 43 lærarar som har delteke på vidareutdanning i høgskulepedagogikk  Analysen er gjennomført med grunnlag i Pettersen (2005) sine sju prinsipp for læring og undervisning.

Hovudfunna tyder på at undervisarane ser verdien av å aktivere studentane sine førkunnskapar, leggje til rette for læring og undervisning i autentiske kontekstar og læring som deltaking. Samstundes vert dette opplevd som utfordrande å få til. Studentane sine produktive læringsprosessar ser ut til å koma meir i bakgrunnen, medan undervisarane framhevar undervisning som førelesing og eiga rolle som formidlar av fagkunnskapar.

 

Anne Røisehagen, Høgskolen i Innlandet:

Seminar som læringsarena (pedagogisk verktøy) i høyere utdanning.

Seminar er et begrep som kommer igjen i mange studie- og emneplaner. Hva forstår vi med og hva legger vi i begrepet seminar som læringsarena? FoU-prosjektet tar for seg hvordan systematiske, strukturerte studentaktiviserende undervisningsmetoder kan bidra til å øke studentenes læringsutbytte gjennom bruk av seminar.

Tema for presentasjonen er hentet fra eget forskningsprosjekt i forbindelse med 1.lektorkvalifisering. Forskningsrapporten er under utarbeidelse og forventes å være ferdigstilt i løpet av mars/april 2017


 

1F Workshop med Derek Woodgate
(maks antall deltakere: 24)

This workshop will engage participants through deeper contextual analysis of the impact of emerging social and technological change on new approaches to instructional design of blended learning. We will develop the criteria and frameworks for the optimized integration of a variety of emerging and potential teaching tools, taking into accounts aspects such as content dynamics, learning performance, assessment parameters and ways of augmenting imaginative thinking techniques and creative interaction


 

2A Team-basert læring


Frank Alexander Kraemer, NTNU:

Team-basert læring: En praktisk innføring i fremtidens undervisning

Team-basert læring er en form for aktiv læring som bruker dynamikken i et team for å motivere studentene til å delta aktivt i undervisningen. Studentene forbereder seg selvstendig, lærer av å forklare løsninger til hverandre og av spesielle aktiviteter som gjøres i felleskap. Dette hjelper både studentene og foreleseren, siden begge parter får mer tilbakemelding. I denne sesjonen gir vi en grundig introduksjon til TBL og ser på potensialet TBL har for fremtidens undervisning. Vi legger også vekt på det praktiske, slik at du kan sette i gang med materiell du allerede har, og rapporterer fra konkrete erfaringer i undervisningen.


 

2B Aktiv læring


Gro Rødne, NTNU
Leif Martin Hokstad, NTNU

FormLAB og sandkassens plass på universitetet

FormLAB er et læringslaboratorium for formeksperimentering. Konvensjonelle- og fastlåste tankemønstre kan stå i veien for innovative løsninger (Design fixation). For å finne/se nye muligheter må vi oppøve evnen til lateral tenkning og kreativ metodikk.

Et av tiltakene i laben er den interaktive sandkassen. Den lett formbare sanden kombineres med ulike objekter og digitale projiseringer i en hurtig tredimensjonal ide-generering. I samspill med andre kan man jobbe tilnærmelsesvis like fort som man tenker. Målet er å utforske ukjent terreng og dermed overskride læringsterskler inn mot bedre fleksibilitet og agilitet.

Formlab er et samarbeid mellom TRANSark ved pilotprosjektet Making is Thinking, Institutt for Design og Institutt for Arkitektur og teknologi ved AD Fakultetet

 

Sigrid Westad Brandshaug, NTNU

Oppstartsbedrifter og utvikling av samarbeidskompetanse.

Engasjerte studenter er mer motiverte for å lære og involvere seg i undervisningen. Kan arbeid med reelle prosjekt som har betydning utover et enkelt emne bidra til mer engasjement hos studentene? Og hva betyr arbeid med reelle prosjekt for utvikling av studentenes samarbeidskompetanse? Med utgangspunkt i fokusgruppeintervju av studentteam som jobber med oppstartsbedrifter vil vi forsøke å besvare disse spørsmålene.
 

 

2C E-læring (forts)


Catrine Jensen, UiT

Aktivitet og samhandling i et nettbasert diskusjonsforum – kommer det av seg selv? 

Presentasjonen tar for seg hvilke grep som ble gjort for å skape aktivitet i et nettbasert diskusjonsforum i sykepleierutdanning. Her vil man komme inn på hvilken innvirkning veileder har på studentaktiviteten og veileders balansegang mellom å være tilskuer og aktiv deltaker. Det vil bli gitt eksempler på oppgaver som kan skape aktivitet og avslutningsvis diskuteres hvorvidt aktivitet i et diskusjonsforum er synonymt med læring. 

 

Dorthea Sekkingstad, HiSF
Borgtor Bøyum, HVL

Problembasert læring med bruk av digitale verktøy

Vi presentererer studentane sine erfaringar med problembasert læring ved bruk av digitale verktøy med utgangspunkt i desse forskningsspørsmåla: Korleis arbeider studentane med videoførelesingane? Kva kjenneteiknar faglege aktivitet i smågrupper og i klassesamanheng? Kva opplever studentane som fortrinn og moglege utfordringar i den alternative undervisningsmodellen?

Studien tek utgangspunkt i eit prøveprosjekt med problembasert læring, der det har vore brukt video og Facebook kombinert med oppgåveløysing. Studien byggjer på studentevalueringar og fokusgruppeintervju med eit utval studentar. Funna tyder på at undervisningsmodellen utløyser fagleg aktiv hos studentane både i førebuingsarbeidet og i sjølve undervisningssituasjonen


 

2D Refleksjon og vurdering (forts)


Marit Nilsen, UiT

Observerende blikk og reflekterende samtaler rundt studentaktive læringsformer – noen erfaringer gjort ved Juridisk Fakultet i Tromsø.

Som pedagog i prosjektet «Fyrtårn- kompetanse og læringsutbytte», har jeg observert 35 undervisere i ulike undervisningssituasjoner, samt hatt refleksjonssamtaler i etterkant av observasjonene. Dette har gitt en god oversikt over bruken av studentaktive læringsformer ved fakultetet.  På bakgrunn av erfaringer som er gjort, og ved bruk av konkrete eksempler tar jeg utgangpunkt i følgende spørsmål: Kan observasjon av-  og reflekterende samtaler om undervisning være et verktøy for å fremme studentaktiv læring?

 

Lars August Fodstad, NTNU:

Panikklesing og refleksjonsskriving. Vurdering for læring i et literacy-emne.

Med utgangspunkt i et nyopprettet emne for lektorstudentene i nordisk ved NTNU undersøkes læringseffekten av en ny vurderingsordning: tidlig kunnskapstest etterfulgt av faglig blogging og valgfri semesteroppgave. Påvirkes pensumlesingen av kunnskapstesten? Bidrar bloggingen til at studentene tilegner seg fagdiskursen? Opplever studentene at vurderingsformen fungerer læringsstøttende på en slik måte at den kompenserer for lite undervisning? Og reflekterer studentene selv over sammenhengen mellom innholdet og vurderingsformen i emnet?


 

2E Forskning (forts)


Madeleine Lorås, NTNU:

World of gamification - en innføring i bruk av spillpedagogikk

Er det ikke fascinerende hvordan noen kan sitte i timesvis og spille dataspill med høy motivasjon? Tenk om det gikk an å bruke de samme teknikkene i undervisning? Gamification og spillpedagogikk gjør nettopp dette! I denne presentasjonen forklarer jeg disse begrepene og gir eksempler på bruk av digitale spill i undervisningen. I tillegg presenterer jeg funn fra min masteroppgave, som tar for seg bruk av spillet Heimdall’s Quest og sammenhengen mellom elevers tidligere spillerfaringer og bruk i skolen.

 

Jonathan Reams, NTNU

Exploring Ways to Build and Evaluate Reflective Capacity in Students

Feedback from Learning Assistant’s in Experts in Teamwork (EiT) has contributed to awareness of a perceived gap between EiT’s expectations for reflection and students’ capacity. This research project focuses on two main goals; mapping the range of reflective skills in students taking EiT and experimenting with means for supporting increasing those skills. This is done through using an artificial intelligence system to score the cognitive complexity of reflective skills using essay responses on an ill structured dilemma. Based on these scores, students receive customized learning activities that target their zone of proximal development for building reflective capacity.


 

2F Workshop: Råd om publisering av fagfellevurderte artikler

 

Reidar Lyng, NTNU


 

3A Norgesuniversitetet


Ansvarlig: Ekspertgruppen for digital vurdering v/ Vidar Gynnild

Policy for vurdering

Sesjonen har som bakgrunn krav om nye vurderingsformer med større vekt på læring og tilbakemelding med økt bruk av digital teknologi. Hva styrer denne utviklingen? Er det behov for retningslinjer som setter felles rammer – kort sagt en policy for vurdering? Sesjonen blir lagt opp som en workshop med en innledning der følgende tema blir belyst: Hva ligger i begrepet «policy»? Dette blir etterfulgt av et par eksempler fra internasjonale universiteter. Hvilke spørsmål kan eller bør en policy for vurdering klargjøre, og hva taler for eller imot et slikt dokument? Deltakerne reflekterer sammen i grupper med oppsummering i plenum.


 

3B Aktiv læring (forts)


Marius Thaule, NTNU

Alternativ forelesningsstruktur i grunnutdanningen i matematikk

I prosjektet KTDiM (Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering i grunnundervisning i matematikk) har vi sett på forelesnings rolle for dagens studenter og innført en todeling av de klassiske forelesningene i Matematikk 1 og 2 fra og med høsten 2015. Hensikten med en slik todeling er å øke læringsutbytte for studentene, samt fremme mer aktiv læring. Vi vil gjennom en analyse av omfattende spørreundersøkelser samt samtaler med referansegrupper og enkeltstudenter presentere hva studentene mener om en slik omlegging av forelesningene, og om det har medført økt læringsutbytte.

 

Jorunn Grip, NTNU:

Hvordan utdanne gode fysikklærere? Refleksjoner etter utvikling av emner i fysikk med integrert fagdidaktikk.

Lærere krever at det faglige nivået skal være høyt, at arbeidet skal føre til læring og at det skal være relevant i skolen.

Jeg har utviklet fire emner for videreutdanning av lærere i fysikk på NTNU, KOMPiS. Dataene er hentet inn ved anonyme spørreskjemaer.

For å få tid til å holde et høyt nok fysikkfaglig nivå ble fagdidaktikken en del av fysikkundervisningen. Det ble brukt ulike arbeidsmetoder og vurderingsmåter. Metodene ble diskutert på samlingene og vurdert hvordan de kan brukes i skolen. Det var viktig for studentene å være aktive i egen læring.


 

3C E-læring (forts.)


Randi Tosterud, NTNU
Wenche Bergseth Bogsti, NTNU

Familien Rød Trå – et digitalt læringsverktøy

Presentasjonen beskriver ideen og planen for utvikling av en fiktiv digital familie (Familien Rød Trå) som følger studentene gjennom sykepleierutdanningen. Hensikten er å undersøke om et slikt læringsverktøy kan bidra til at studentene:

  • allerede fra studiestart engasjeres i realistiske og relevante problemstillinger fra klinisk praksis
  • integrerer kunnskap fra ulike fagområder
  • opplever kontinuitet og synlig rød tråd gjennom utdanningen 
  • utvikler digital kompetanse

Studiearbeid knyttet til Familien Rød Trå baseres på samarbeidslæring og flipped læring med mål om å oppnå aktiv læring og fleksibilitet i studiet

 

3D refleksjon og vurdering (forts)


Fred Johansen, NTNU:

PeerWise som pedagogisk verktøy. Erfaringer ved bruk

Mange forbinder bruk av flervalgsoppgaver («multiple choice») som svært begrensende i forhold til dybdelæring og refleksjon. Spørsmålene forbindes gjerne med læringsutbytte på et lavt taksonomisk nivå. Men hva om man snur på dette, slik at det er studentene selv som lager og svarer på spørsmålene, og læreren overvåker og kommenterer?

University of Auckland i New Zealand har utviklet et verktøy som er skreddersydd for dette

Ved NTNU i Gjøvik tester vi ut systemet i tre ulike emner nå. Erfaringer vi har gjort så langt har vi lyst til å dele med dere.

 

Susanne Skjervold Smeby, NTNU:

Ekstern fagfellevurdering (peer-review) av eksamensoppgaver i medisinstudiet ved NTNU

Internasjonal forskning har vist at medisinske eksamener som utarbeides av fakultetene er av dårligere kvalitet sammenlignet med nasjonale eksamener. Ekstern fagfellevurdering (peer-review) er en metode som benyttes i forskningen, men er ikke tidligere beskrevet brukt i kvalitetssikring av eksamensoppgaver. Det ble rekruttert 170 leger med minst to års klinisk erfaring for å vurdere flervalgsoppgaver (multiple choice questions, MCQs) til bruk på eksamen for medisinstudenter ved NTNU. Til sammen vurderte fagfellene over 1400 oppgaver for relevans og kvalitet. Vi vil presentere resultatet av fagfellevurderingen, og om endringene førte til bedre eksamenskvalitet.

 

3E Forskning (forts.)


Jonas Persson, NTNU

Ändringer i attityder hos civilingenjörsstudenter i utbildningen i fysik och matematik vid NTNU och CTH

Studenters attityder till och föreställningar kan påverkas av och påverka studieteknik och studieresultat, men även studiets uppbyggnad, läringsresurser och värderingssystem kan påverka. En studie om förändringar i attityder gentemot fysik under första studieåret av civilingenjörsutbildningarna vid NTNU och Chalmers Tekniska Högskola (CTH) samt Bachelor-utbildningen i Fysik vid NTNU har genomförts. Resultaten som presenteras visar på en skillnad mellan universiteten och en könsrelaterad skillnad, och indikerar på ett underliggande problem vid civilingenjörs-utbildningen vid NTNU, som påverkar kvinnliga studenter mer än manliga.

 

Per Odd Eggen, NTNU

Chemical Concept Inventory som verktøy for kursutvikling, diagnostikk og fagdidaktisk forskning

En concept inventory er en oppfatningsestest beregnet for å kartlegge forståelse og misoppfatninger knyttet til et sett av begreper og fenomener, og kan i prinsippet brukes i alle fag. I presentasjonen blir det gitt eksempler på konkrete resultater fra siste års begynnerkurs i kjemi der et nyutviklet concept inventory er brukt som pre- og posttest. Resultatene kan tenkes brukt til å bedre kjemiutdanningen eller for å måle effekten av endringer i læringsressursene. Brukt som pretest gir concept inventories muligheten til individuell tilpasning av undervisningen. En posttest gir indikasjoner på studentenes læringsutbytte av et emne, korrigert for startkompetansen.


 

3F Workshop med Eksperter i Team, NTNU


Utløs potensialet i studentgruppa

Gruppearbeid er en mye brukt studentaktiv læringsform, men gir ikke nødvendigvis de resultatene en ønsker. Dette skyldes ofte samarbeidsutfordringer som ujevn deltakelse, at noen sniker seg unna, lite kritisk gruppetenkning eller konflikter.  Hvordan ta tak i disse utfordringene? I Eksperter i team bruker vi fasilitering for å utløse potensialet for bedre samspill i studentgruppene.  På denne workshopen får deltakerne se en gruppe i arbeid og reflektere med hverandre over dens samarbeid. Seminarlederne tar utgangspunkt i deltakernes observasjoner og lager fasiliterende innspill til gruppa. Vil fasiliteringen bidra til at gruppa endrer atferd og forbedrer sitt samarbeid?

Maks antall deltakere: 12
 

4A Rundebordsdiskusjoner

(maks antall deltakere pr bord: 8)

1 Hvordan bør lærerens rolle være i en sokratisk sirkel?

(Ansvarlig: Jens Erik Paulsen, Politihøyskolen)

En «sokratisk sirkel» er en studentaktiv læringsform der deltakerne (f. eks en klasse) danner to konsentriske sirkler. I den innerste diskuterer studentene en gitt problemstilling; den ytterste kommenterer de formale sidene ved diskusjonen etterpå. De «overtar» dermed dels lærerrollen. Hvordan læreren da bør forholde seg til diskusjonen er problemstillingen vi ønsker å diskutere i presentasjonen vår. I ytterpunktene kunne man tenke seg at læreren enten forlot klasserommet under diskusjonen eller at læreren selv var aktiv deltager i diskusjonen og kommentarene. Hva fremmer læring, og hva er det studentene lærer av denne læringsformen?

 

2 Fra læringsteorier til studentaktiv undervisning – hva trenger lærerne? 

(Ansvarlige: Anita Iversen (UiT), Nanna Hauksdottir (UiT), Rigmor Furu (UiT), Siri Skommesvik (UiT)

Høyere utdanning mangler verken gode undervisere, læringsteorier eller forskningsresultater om studenters læring. Utfordringen er i større grad knyttet til i hvilken grad disse omgjøres til undervisningspraksis. Engasjerte undervisere forholder seg ofte til et forskningsbasert faginnhold, mens pedagogisk forskning i mindre grad preger undervisningen, også når digitale virkemidler tas i bruk. I denne rundebordsdiskusjonen inviteres deltakerne til diskusjon, refleksjon og presentasjoner som kan bidra til nye ideer og større bevissthet om egen undervisning. Kanskje kan du etter denne økten bidra til at undervisning i egen enhet i større grad dreies mot studentaktiv læring?

 

3. ”Gruppearbeid på universitet er generelt en uting”

 (Ansvarlig: Jan Frode Hatlen, NTNU)

Denne rundborddiskusjonen tar utgangspunkt i motsetningsforholdet mellom forskning som viser effekten av samarbeidslæring, og det som oppleves som en motstand mot nettopp samarbeid som læringsform i enkelte studentgrupper og fagmiljø. Sitatet i tittelen på bidraget er for eksempel hentet fra en evaluering. I diskusjonen ønskes innspill fra ulike fagmiljø og læresteder om hvor utbredt slike oppfatninger er i 2017, i hvilken grad skal vi legitimere at studenter må samarbeid med andre, og hvordan endrer vi eventuelt slike oppfatninger i sektoren?

 

4. Forstå læring og lære forståelse - Threshold concepts.

(Ansvarlig: Børge Lillebo, NTNU) 

 «Threshold concept» (TC) innebærer at en utilgjengelig måte å tenke på åpnes opp. TC er sentralt i utviklingen til å bli selvstendig yrkesutøver, f.eks. ”to think like a doctor”. Å oppnå en slik forståelse er brysomt, men når den oppnås blir det vanskelig å tenke slik man gjorde før. TC i medisin kan for eksempel være sepsis, omsorg eller folkehelse. Fakta får lett (for) mye plass i undervisningen. Fokus på TC kan bidra til mer bevisst prioritering av egne undervisningsaktiviteter. I denne rundeborddiskusjonen ønsker vi å drøfte hvordan undervisere kan legge til rette for at studenter forstår TC.

 

5. Webinar som studentaktiv læringsarena

(Ansvarlig: Camilla Foss, HiOA)

I det delvis nettbaserte emnet «Kommunikasjon og relasjonsbygging», (10 st.p) tilbys en av “samlingene” som webinar. I forkant av webinaret forbereder studentene seg på det aktuelle temaet ved å skrive et blogginnlegg. I webinaret veksles det mellom korte presentasjoner, diskusjoner mellom faglærere, spørsmål til studentene  og respons  via chat-vinduet og avstemminger hvor studentene tar  stilling til ulike påstander.

Hvilke pedagogiske muligheter og utfordringer møter vi ved bruk av webinarer? Hvordan kan webinarer planlegges og gjennomføres på en studentaktiv måte?

 

 

4B/5B Hvordan kan utdanningsfaglig kompetanseutvikling og meritteringssystemer bidra til studentaktive læringsformer?

(Dobbelsesjon)

Ansvarlig: Jon Lanestedt

Sesjonen starter med utvalgte eksempler på hvordan digital teknologi utnyttes ved utforming av aktive læringsformer. Dette som innledning til en diskusjon om følgende spørsmål:

  • Hvordan kan opplæringen i pedagogisk basiskompetanse og de nye meritteringssystemene bidra til at digital teknologi blir utforsket og utnyttet til å skape aktive læringsformer?

Et panel av sentrale aktører drøfter dette spørsmålet før salen inviteres med i diskusjonen.

 

4C E-læring (forts)


Kristine Korsnes, UiT

Feil fokus- eller fokus på feil? «Bakvendt» undervisning og digitaliserte verktøy som metoder til å fremme skriveferdigheter

På bakgrunn av erfaringer fra et prosessorientert skrivekurs på 1. avdeling på masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø vil jeg diskutere to spørsmål:

Hvordan kan digitale elementer brukes til å støtte opp om studentenes læring på prosessorienterte skrivekurs? 

Hvordan kan «bakvendt undervisning» - en undervisning som bygger på grunntanken om at studenter lærer av å gjøre feil og som planlegges ut fra en analytisk positiv holdning til slike feil - integreres i slik skrivekursundervisning på en læringsfremmende måte?

 

Trond Ingebretsen, Senter for IKT i utdanningen:

Fremtidens MOOC-baserte videreutdanning - Fra 30 studiepoeng en gang i karrieren til kontinuerlig kompetansebygging

I en tid med stort behov for etter- og videreutdanning, representerer «MatematikkMOOC» et viktig bidrag. 297 lærere startet høsten 2015 på det 100 % nettbasert videreutdanningskurset (30 studiepoeng).  Direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen vil gå igjennom erfaringer og læringspunkter, samt trekke opp en diskusjon om hvordan framtidens kompetansebygging kan organiseres og gjennomføres.  Følgende problemstillinger vil bli belyst:

  • Hvordan lykkes med å utvikle fleksibel, avansert og brukerorientert videreutdanning
  • Barrierer og muligheter
  • Funn og NIFUs anbefalinger
  • Innsikt i MOOC-ens inntekts- og kostnadsside
  • Anbefalinger, spørsmål og diskusjon om framtidens kompetansebygging


 

4D Workshop om TBL ved Frank Alexander Kraemer, NTNU

(Går over to sesjoner. Denne sesjonen fortsettes i sesjon 5G)


Team-basert læring: Opplev en TBL-sesjon og lær hvordan du kommer i gang

Team-basert læring er en form for aktiv læring som bruker dynamikken i et team for å motivere studentene til å delta aktivt i undervisningen. Studentene forbereder seg selvstendig, lærer av å forklare løsninger til hverandre og av spesielle aktiviteter som gjøres i felleskap. Denne sesjonen er organisert som en læringsenhet in TBL, slik at du kan oppleve effekten av TBL fra perspektivet til en student. Vi vil gå gjennom de enkelte faser og dermed formidle TBL på en aktiv måte. Sesjonen gjennomføres i Smia, Gløshaugens nye rom utviklet spesielt for arbeid i team

(maks antall deltakere: 56)


 

4E Video


Eirik Wattengård, NTNU

Video for Kvalitet: Forskningsresultater på produksjon av undervisningsvideo per ultimo 2016

Video for Kvalitet (VfK) forsker på hva som gjør videoer til gode læringsobjekter til undervisning. VfK produserer korte, tematisk avgrensede, faglig, didaktisk og visuelt tilrettelagte Temavideoer, Oppgaveløsingsvideoer, Labinstruksjonsvideoer, mm., og forsker på effektene av spesifikke produksjonsmessige og didaktiske grep.

VfK presenterer noen av observasjonene vi har gjort og konklusjonene som følger. Det er konkrete funn av elementer som fungerer for videomediet, samt vurdering av effektene av de spesifikke grepene tatt i produksjonsprosessen. VfK underbygger konklusjonene med funn fra EyeTracker-undersøkelser og brukerstatistikk kombinert med eksisterende forskning rundt multimedia i undervisning.

 

Guttorm Sindre, NTNU:

Billige skjermbildevideoer: Visjoner og erfaringer

Et valg ved utvikling av læringsvideoer, er om man skal satse på høy kvalitet, men som da krever mer tid og produksjonsressurser, eller billige videoer som kan lages kjapt uten noe spesielt utstyr. Dette innlegget ser på mulighetene som ligger i billige skjermbildevidoer (screencasts). Selv om "billig" har potensielle ulemper i lavere kvalitet, har det også mulige fordeler knyttet til mer smidig utvikling av videoressursene. Det spesifikke eksemplet er undervisning av programmering, men ideene kan være relevante også for undervisning av andre temaer hvor arbeidet naturlig kan utføres på en PC.

 

4F Praksis


Lone Holst, UiB

Praktisk eksamen etter praksis; bruk av OSCE (objective structured clinical examination) etter praksis i apotek.

«Constructive alignment» er et konsept som binder læringsutbytter til undervisningsformer og vurderingsformer for mest mulig relevant læring. Farmasistudenter har veiledet praksis i apotek som obligatorisk del av studiet. I presentasjonen vil vi dele våre erfaringer med vurderingsformen OSCE (objective structured clinical examination), faglige og praktiske utfordringer og metodens egnethet til vurdering etter gjennomført praksis. Eksamen og system for scoring ble utarbeidet basert på læringsutbyttebeskrivelsene for faget. Det ble laget syv stasjoner hvorav to var forberedelse med påfølgende skriftlig innlevering og fem var aktiv gjennomføring. Tre av disse brukte simulert pasient/helsepersonell som også deltok i vurderingen.

 

Tove Holmbukt, UiT og Minjeong Son, UiT

Improving theory-practice integration in teacher education: An example from the subject of English.

This talk will present a strategy (‘praksisopplegg’) aiming to improve the connection between theory and practice in the English courses of teacher education at UiT the arctic university of Norway. The project involves teacher trainers, student teachers and primary school pupils (via the University school project at UiT). We discuss how integrated ‘praksisopplegg’ may help student teachers better prepare for their teaching profession with respect to gaining both theoretical and pedagogical knowledge in teaching grammar (and pronunciation) in English. Our research findings suggest that ‘praksisopplegg’ has positive effects on developing better pedagogical skills in dealing with grammar/pronunciation teaching among the participants.


 

5A Senter for IKT i utdanningen

Marijana Kelentric, Senter for IKT i utdanningen

Rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse

Senter for IKT i utdanningen har nylig utviklet og lansert et retningsgivende rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). Hensikten med rammeverket er bidra til å konkretisere, definere og organisere ulike elementer av PfDK, herunder utvikle et felles begrepsapparat og kompetansebeskrivelser som verktøy i videreutvikling av utdanningstilbud. Rammeverket er utviklet i nært samarbeid med ledende fagmiljøer, og bygger på relevante nasjonale og internasjonale rammeverk og styringsdokumenter.

Første versjon av rammeverket er nylig lansert. Selv om primærmålgruppen for rammeverket er ansatte i lærerutdanningen, ser vi at rammeverket også kan være til nytte for andre i sektoren og til inspirasjon som verktøy for andre typer utdanninger.Sesjonen vil dermed være av interesse for ulike fagmiljøer.

 

 

Fredrik Mørk Røkenes, NTNU

Lærerstudenters digitale kompetanseutvikling i lærerutdanningen - hva vet vi og hvor skal vi?

I denne sesjonen gir Fredrik Mørk Røkenes et kort innblikk i doktorgradsprosjektet sitt fra 2016 hvor han undersøkte utvikling av digital kompetanse hos lektorstudenter i engelsk ved en norsk lærerutdanningsinstitusjon. Hovedfunnene fra prosjektet vil bli presentert i lys av forskningslitteraturen og potensialet for mer forskning på feltet vil også bli påpekt.

 

Lisbet Rønningsbakk og studenter, UiT

Studentveiledere på lærerutdanningen - hva kan vi lære av studentene?

I presentasjonen skal vi legge fram erfaringer fra hvordan vi arbeider i praksis med kommende læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse, med utgangspunkt i vår FutureLab. Vi legger særlig vekt på hvordan studentveilederne utgjør en særlig ressurs i arbeidet, samtidig som de også skaper en sammenheng mellom praksisfelt, faglærere og studenter gjennom sitt engasjement i labben. På denne måten blir studentveilederne en viktig ressurs både til å formidle erfaring fra studentene om hva som trengs, og foreslå mulige framgangsmåter for det omfattende arbeidet som kreves for å sikre at nye lærere kommer ut i skolen med en mest mulig solid kompetanse om teknologi og læring.


 

5B: fortsettelse av sesjon 4B

Se beskrivelse i sesjon 4B


 

5C E-læring (forts)

 

Frode Rønning, NTNU

Bruk av digitale øvinger i grunnutdanningen i matematikk

Det digitale evalueringssystemet Maple T.A. har siden 2013 vært brukt i øvingsundervisningen i matematikk og statistikk.

Gjennom spørreundersøkelser og intervjuer har vi samlet data om studentenes erfaringer og opplevelser med det elektroniske evalueringssystemet. Dette viser at oppgavene ble oppfattet som for vanskelige og at de ga lavt læringsutbytte. Det ble derfor lagt vekt på å gjøre oppgavene enklere, og gjennom spørreundersøkelsene kan man registrere en markert tilbakegang i andelen studenter som synes oppgavene er for vanskelige, kombinert med en økning i opplevd læringsutbytte.

Gjennom en analyse av utvalgte oppgaver vil vi karakterisere deres utvikling, koblet til studentenes tilbakemeldinger.

 

Mette Langaas, NTNU

Læringsressurser i grunnutdanningen i matematikk – kvalitet, tilgjengelighet og differensiering

"Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering i grunnutdanningen i matematikk" er et treårig innovativt utdanningsprosjekt der hovedmål har vært "økt læringsutbytte for studenter". Med økt læringsutbytte vil studentene utvikle en dyp forståelse for matematiske begreper og prosesser som gjør dem godt skikket til å bruke matematikk i anvendelser. I prosjektet er det utviklet nye læringsressurser i tre store grunnemner ved sivilutdanningen ved NTNU. Digitale læringsressurser ("temasider", korte videoer, videofilmede forelesninger, elektroniske øvinger), økt studentaktivitet og økt student-underviser samspill har vært i fokus. Studentenes egenrapporterte aktivitet og preferanser danner grunnlaget for konklusjonene vi trekker om hvordan studentene bruker læringsressursene i grunnutdanningen i matematikk.

 

Kristian Collin Berge, Differ

Increase student engagement with virtual teaching assistants

Differ is on a mission to provide personalized follow-up to every student in the world, with the use of virtual teaching assistants and artificial intelligence.

Learn how chatbot teaching assistants can be used to answer frequently asked questions and automatically send follow-up messages and reminders to trigger student engagement, improve learning outcomes and student retention.


 

5D Spill

 

Brita Pukstad, NTNU

Studievaner hos legestudenter, og bruk av et seriøst dataspill som forberedelse til eksamen

Gir bruk av seriøse dataspill innen høyere utdanning økt motivasjon og læringsutbytte?

Vi har forsøkt å kartlegge hvordan legestudenter på 4.år medisin leser til eksamen, og gjort en studie hvor halvparten av disse studentene fikk tilgang til 100 flervalgsoppgaver innen hud- og kjønnssykdommer i en spillsetting, og den andre halvparten utlevert de samme oppgavene på såkalte «flash-cards» (kontrollgruppe). Spørreskjema og kunnskapstester ble gitt før og etter tilgang til oppgavene. Resultatene av studien vil bli gjennomgått, og veien videre diskutert.

 

Petter Holm, UiT
Melania Borit, UiT
Kathrine Tveiterås, UiT
Jørn Weines, UiT
Margrethe Esaiassen, UiT
Bjørn-Petter Finstad, UiT

SimFish: Spill som tverrfaglig læringsmetode

SimFish er et toårig fyrtårnsprosjekt ved UiT Norges Arktiske universitet. Prosjektet skal utvikle, anvende og dokumentere læringseffekter av «serious games» som læringsmetode. SimFish er primært innrettet for å styrke de tverrfaglige læringsmål i bachelorprogrammet innenfor Fiskeri- og havbruksvitenskap ved Norges Fiskerihøgskole, men prosjektets funn vil også ha gyldighet ut over dette. I denne presentasjonen vil vi fokusere på de utfordringer, begrensninger og muligheter spillbasert undervisning gir. Vi gir eksempler på ulike former for spill vi har utviklet, som rollespill med lav og høy kunnskapsterskel, spill konstruert som virtuelt studieforløp for enkeltkurs og studieprogram, og spill anvendt for eksamensforberedende formål.

 

Jan Ketil Rød, NTNU

Hvordan kan geografisk informasjonsteknologi og innsikt i studenters foretrukne læringsmetoder gjøre feltundervisning bedre?

Sommeren 2016 ble Pokémon Go ekstrem populær og fikk mange til å gå ut for å fange Pokémon figurer. Pokémon Go er et eksempel på hvordan geografisk informasjonsteknologi (som GIS og GPS) er blitt en hverdagsteknologi. Ved Institutt for Geografi, NTNU, har vi pedagogisk tilpasset geografisk informasjonsteknologi (GIT) for bruk i feltbasert undervisning som et tiltak for å konkretisere feltkursoppdraget og for å aktivisere studenter. Vi presenter våre erfaringer med innføring av pedagogisk tilpasset GIT i feltkursrelatert undervisning og viser hvordan slike tiltak kan støttes med teori om blandet læring, omvendt undervisning samt studentenes ønske om variert undervisning

 

5E Video (forts)


Karina Mathisen, NTNU:

Bruk av aktiviseringstiltak og video for styrking av kjemifaglig forståelse

I det innovative prosjektet Virtuelle kjemiske rom (VKR) ved Institutt for kjemi og Institutt for Materialteknologi er det utviklet nye innovative læringsmidler til undervisningen i Generell Kjemi fagene ved NTNU.  Det er etablert quiz, videoer, animasjoner og interaktive videoer som har som mål å aktivisere studentene og samtidig styrke kjemifaglige forståelse. Uttesting av virtuelle kjemiske dreiebøker med en kombinasjon av video og quiz avslører studenters forutinntatte oppfatninger om egen kunnskap, samtidig som det identifiseres kjemifaglige terskelbegrep.

 

Martin Gaustad, UiA
Stein Erik Skaar, UiA

Videoforelesning.no – En videobasert ressursbank for deg som vil lage korte undervisningsvideoer med god kvalitet.

Bli kjent med og lær om bakgrunnen for videoforelesning.no.

- en videobasert ressursbank for faglig begrunnet og erfaringsbasert praktisk støtte til utvikling av korte videoforelesninger med god kvalitet på eget kontor eller i et TV-studio.

Gjennom flere korte videoer belyses blant annet hva som kjennetegner en god videoforelesning, og hva vitenskapelig ansatte bør tenke på ved planlegging, produksjon og bruk av videoforelesninger.

Ressursen er en del av leveransen i prosjektet ”Kvalitet i videoforelesningen”, et FoU-prosjekt ved Universitetet i Agder med støtte fra Norgesuniversitetet.

 

5F Praksis


Egil Gjølme, NTNU
Lise Vikan Sandvik, NTNU

Uteskole som pedagogisk verktøy i lærerutdanningen

Institutt for lærerutdanning ved NTNU har over flere år gjennomført uteskole med og for lærerstudenter, der studentene har planlagt og gjennomført uteskole for elever fra en skole i nærmiljøet. Uteskole forstås her som en samlebetegnelse for den undervisningen og de læringsaktivitetene som foregår utenfor klasserommet. Lærerutdanningen er kritisert for ikke å koble teori og praksis godt nok, og tidligere studier viser at lærerstudenter får lite konkret erfaring med alternative læringsarenaer og elevaktive undervisningsformer. Vår studie undersøker følgende problemstilling: Hvordan kan uteskole kan bidra til en motiverende, utfordrende, praktisk og relevant utdanning for lærerstudenter?

 

Lillian Kirkvoll, NTNU
Åsa Dahl Berge, NTNU

Fuggelmyra skole som en fiktiv boltreplass for lærerstudentene til å reflektere over teori og praksis

 Vi ønsker å presentere erfaringer og foreløpige tilbakemeldinger fra studenter som tar faget Pedagogikk og elevkunnskap 2 i Grunnskolelærerutdanningen 1-7 hvor vi har et undervisningsopplegg som skal hjelpe studentene med å se nytten av teorien inn i praksis. Studentene fikk ved semesterstart ansvar for en fiktiv førsteklasse ved Fuggelmyra skole, og har fulgt denne klassen utover skoleåret. Ved bruk av ulike former for Flipped classroom (lærerlogg, lokalavis og foreldreblogg) og studentaktive arbeidsformer (case og diskusjonsoppgaver) har studentene opplevd en undervisning som er mer praksisnær og dynamisk i sin form enn tidligere.


 

5G: fortsettelse av sesjon 4D


 

5H Flipped classroom

Finn Steinar Heimly, UiT og Bernt Arne Bertheussen, UiT:

Speilvendt undervisning og digital eksamen – flopp eller framtid?

Handelshøgskolen ved UiT erfarer at speilvendt undervisning øker læringsutbyttet tilsvarende en halv bokstavkarakter og at strykeprosenten halveres. Speilvendt undervisning er en læringsform som ansvarliggjør studentene for egen læring ved at de løser relevante oppgaver i grupper med støtte i pensumlitteraturen, forhåndsinnspilte videoer og den kompetansen som medlemmene i gruppen besitter.

I takt med speilvendt undervisning integrerer vi digitale verktøy i undervisningen. IKT blir altså innvevd i alle fagets praktiske fasetter. For å unngå at IKT-satsningen skal floppe, har vi utviklet en digital eksamensordning som støtter opp om både speilvendte undervisning og det å integrere IKT-bruk i faglige sammenhenger.

 

Rita Li, USN:

Flippa sykepleie – erfaringsdeling fra bachelor i sykepleie HSN

Fremveksten av digitale verktøy har utvidet handlingsrommet for undervisning og aktiv læring. Dette er en bærebjelke innenfor undervisningsformen "Flipped Classroom". Denne metoden snur det tradisjonelle klasserommet på hodet, ved at studentene jobber med digitale læringsressurser hjemme, og gjør meningsfulle læringsaktiviteter på campus.

I denne presentasjonen vil jeg dele erfaringer fra sykepleien med hvordan bruk av videoer og digitale verktøy i undervisning kan fremme aktiv læring, fleksibilitet, varisasjon og feedback. Denne er begreper som tradisjonellt kjennetegner kvalitet i utdanning.

Forutsetningen for å lykkes med denne metoden, er at de må settes i sammenheng med studentens læringsutbytte og vurderinger

 

Yngve Røe, HiOA:

Digitaliserte undervisningsopplegg gir handlingsorienterte fysioterapistudenter

Presentasjonen omhandler resultatene fra utprøvingen av et såkalt flipped classroom undervisningsopplegg for 2. årsstudenter i fysioterapi. Undervisningsopplegget ble prøvd ut i forbindelse med undervisning som skal forberede studentene på praksis. Opplegget ble positivt evaluert av studentene. Det ble høstet verdifulle erfaringer fra fysioterapistudentene som deltok, fra lærerne som organiserte og fra praksisveilederne som vurderte studentene i etterkant. Økte krav til samhandlingsferdigheter med pasienter og helseprofesjonsutøvere tilsier at studentaktive læringsformer bør tas mer i bruk i fysioterapiutdanningene.


 

6A

Roy Andersson, LTH og bioCEED
Pernille Bronken Eidesen, UNIS og bioCEED
Oddfrid Førland, UiB og bioCEED

Hvordan kan et institutt og en institusjon bidra til forskningsbasert og vitenskapelig tilnærming til undervisning og læring?

Pedagogisk utdanning av universitetslærere er som regel individuell, og deres undervisningspraksis er tradisjonelt privatisert. For å skape en samordnet pedagogisk utvikling – ikke bare i enkeltemner og for enkeltlærere, men også på tvers av programmer, fagmiljø og institusjoner – kreves en kollegial kultur som går utover det individuelle, der lærerne har en forskningsbasert og vitenskapelig tilnærming til undervisning og læring.

Vi vil vise hvordan en kollegial og vitenskapelig lærerkultur – en SoTL kultur (Scholarship of Teaching and Learning) – kan utvikles både på institutt- og institusjonsnivå med eksempler fra Lunds Tekniska Högskola (LTH) og Senter for fremragende utdanning i biologi (bioCEED).

 

6B Studentenes stemmer

Alex Hoang Hai Nguyen, AltUnd
Rasmus Stene, AltUnd

Skoleeksamen. Best før: 1996

Mange mener skoleeksamen er en utdatert eksamensform. Kunnskap er den informasjonen man har tilegnet seg gjennom utdanning og erfaring. Kompetanse er evnen til å bruke den på en hensiktsmessig måte. Hvor ofte i arbeidslivet blir man bedt om å vise all kunnskapen sin på 4 timer? Skoleeksamen gjør ikke kunnskap om til kompetanse, er mappevurdering og hjemmeeksamen løsningen?


 

6C E-læring (forts)
 

Sissel Bøckmann, HiØ
Hilde Marie Andreassen, HiØ

Erfaringer med fleksibel læring i medikamentregning i bachelor sykepleie og vernepleie

Studentene ved HiØ, bachelorutdanning i sykepleie og vernepleie, har undervisning og test i medikamentregning hvert studieår. Et eget rom i læringsportalen Fronter ble utarbeidet høsten 2016 for å gi muligheter for fleksibel læring i medikamentregning.  Rommet inneholder 10 filmer med øvingsoppgaver, en oppgavebank med flere hundre oppgaver og forslag til løsning, samt lenker og henvisninger til andre ressurser. Deretter deltar studentene i studentaktiv undervisning.  Rommet er i bruk for studenter fra januar 2017. Første evaluering skjer i mars ved hjelp av verktøyet SurveyXact. Senere vil også sammenlikning av strykprosent gi ytterligere indikasjon på læringseffekten.

 

Elisabeth Ersvær, Høgskulen på Vestlandet:

Bioingeniørstudenters perspektiver på e-læring som forberedelse innen laboratoriefag: en kvalitativ studie 

Hovedmålene med denne studien var (i) å belyse bioingeniørstudentenes oppfatninger, krav og preferanser for e-læring før utvikling av digitale læringsressurser, og deretter (ii) å evaluere e-læringskonseptet som ble utviklet.

Denne studien ble gjennomført ved Høgskulen på Vestlandet. Vi utforsket først bioingeniørstudenters meninger om fordeler og ulemper ved ulike online e-læringsressurser, ved hjelp av spørreskjema. Basert på studentenes respons utviklet vi en åpen online webside (www.epraksis.no) hvor man finner korte instruksjonsvideoer av høy produksjonskvalitet (strategi A). Vi utviklet også videopodcasts med lavere produksjonskvalitet ved å ta i bruk Office Mix (strategi B). For å evaluere de digitale læringsressursene som ble utviklet, ble de tatt i bruk av andre års studenter som en del av deres forberedelser til laboratoriekurs i hematologi og hemostase (BIO130). Etter endt laboratoriekurs undersøkte vi bioingeniørstudenters meninger om nytteverdien av å forberede seg til laboratoriekurs ved å se på videopodcast.

 

6D Blogg


June Breivik, Handelshøyskolen BI

Blogging for læring

Noen av hindringene for å implementere digital kompetanse i K12 er kompetanse og holdninger hos lærere og skoleledere. Som en del av en Master of Management-program i skolen ledelse ved Handelshøyskolen BI noen forelesninger blir erstattet av blended learning og blogging som et verktøy for læring og deling. Bloggene er vurdert og gradert. Prosjektet viser noen av utfordringene nye pedagogiske modeller møter når nye modeller for læring og gradering blir introdusert til formaliteter av høyere utdanning. Prosjektet viser også viktigheten av endring gjennom programdesign

 

Nina Bjerketveit Ødegård, HiOA

Blogg som læringsarena i studentenes læringsprosess

Presentasjonen bygger på erfaringer med å utforske og endre undervisningspraksis og vurderingsformer. Inspirasjonen er hentet både fra forskning og pedagogisk utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt innen høyere utdanning. Det rettes fokus på å skrive og lese blogginnlegg og kommentarer som læringsarena for studenter. Deltakerne vil få høre erfaringer og resultater fra 2013-d.d fra et studium som benytter blogg som læringsarena i studentenes læringsprosess. Studiet har egen blogg som studiets nettsted. Hvordan skriving og læring tilrettelegges, samt resultatene fra endring i undervisningspraksis og vurdering, presenteres og drøftes.

 

6E Video (forts)


Mikkel Kornberg Skjeflo, UiO
Helge I. Strømsø (UiO)
Cecilie Enquist-Jensen (UiO)
Ester Fremstad (UiO)
Bjørn Stensaker (NIFU).

Universitets- og høyskolepedagogikk på nett

Kunnskapsbanken for universitets- og høyskolepedagogikk (KUPP) består av en rekke små videoer i ulike formater som tar opp ulike dimensjoner knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, studenters læring, veiledning og evaluering. I tillegg til videoene finner man også forslag til aktuell litteratur og oppgaver som deltakerne kan bryne seg på med utgangspunkt i eget undervisningsmiljø. Ved Universitetet i Oslo er det våren 2017 satt i gang et pilotkurs strukturert som «flipped classroom» med KUPP som en sentral del. I presentasjonen vil vi presentere KUPP, samt erfaringer fra pilotkurset.

 

Audun Bjerknes, UiO:

Kan man filme en læringsprosess?

Hva tenker du på når jeg sier undervisningsvideo? Mange tenker nok først og fremst på en faglig presentasjon med illustrasjoner til. Litt tørt og distansert, kanskje? Denne presentasjonen tar for seg en metode for opptak og redigering av undervisningsvideo, som bygger på prinsipper fra mer dramaturgisk engasjerende sjangere innen dokumentarfilm og TV. Jeg går kort inn på noen sentrale referanser fra dokumentarfilmhistorien, før jeg spør hva det er som gjør at man lærer noe av disse fortellergrepene.