Institutt for tverrfaglige kulturstudier

In Food We Trust

Illustrasjonsfoto: grønnsaker og mat

Styringsteknologier i industrialiserte matsystemer

Teknologisk utvikling, mattrygghet og forbrukernes tillit til mat ble viktigere og viktigere utover 1900-tallet. I dag er industrialisert mat blitt en integrert del av dagliglivet. Likevel er det fortsatt en stor jobb som gjøres både av statlige institusjoner, matprodusenter, vitenskapsfolk og forbrukerorganisasjoner for å sørge for at maten som slippes på markedet er trygg å spise. Og det utvikles stadig ny teknologi for å forbedre disse prosessene.

Hvordan har industrialisert mat og matsystemer blitt en integrert del av dagliglivet i Norge? Vi vil undersøke politiske, akademiske og offentlige debatter og kontroverser vedrørende de sosiale og kulturelle aspektene ved matproduksjon og konsum. Med en slik tilnærming kan vi undersøke de kulturelle prosessene som har ført til dagens industrialiserte system, et system med høy grad av manipulert og bearbeidet mat.

Gjennom å undersøke temaer relatert til matsikkerhet og forbrukertillit i et perspektiv som kombinerer studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) med historiske teknologistudier kan vi få et nytt blikk på hvordan dagens systemer har oppstått. Vi kan også få et nytt blikk på systemenes historiske røtter og på hvordan de har endret seg over tid. En sosio-historisk studie av det vi kaller «tillitsteknologi» kan øke vår forståelse av dagens situasjon samtidig som den kan tilby nye perspektiver på hvordan vi kan sikre trygg mat og forbrukertillit i framtida.

Arbeidet gjøres gjennom fem delprosjekter.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Mon, 21 Nov 2016 12:26:48 +0100

Delprosjekter

Institusjoner, kunnskap og teknologiske endringer i industrialiserte matsystemer

Dette prosjektet har som mål å undersøke endringer i vitenskapelige, lovgivende og kontrollerende institusjoner knyttet til mattrygghet og forbrukertillit. Prosjektet vil vie spesiell oppmerksomhet til de institusjonelle endringene som finner sted når nye produkter og nye teknologier blir innført i matsystemene. Vi vil se på dette i lys av utviklingen på den internasjonale arenaen. Prosjektet vil undersøke hvordan institusjoner og kunnskap har vært og er involvert i reguleringen av nye matvarer og nye teknologier som skal ivareta mattryggheten. Dette vil belyse hvordan vitenskapen, teknologien og institusjonelle oppsett har utviklet seg parallelt utover 1900-tallet. Vi vil følge sentrale debatter om organiseringen av mattrygghetsfeltet. På denne måten kan vi undersøke endringer i måten temaer som mattrygghet og forbrukertillit blir rammet inn på det lovgivende planet, men også som kulturelt konsept, utover 1900-tallet. Dette prosjektet vil både bli brukt til å legge det kontekstuelle rammeverket for de andre analysene og til å sammenfatte funnene i prosjektet som helhet.

Ansvarlige for prosjektet: Per Østby og Terje Finstad.

Kokebøker som styringsteknologi i husholdningene

Mattrygghet kan ikke bare sikres gjennom statlige pålegg og tekniske løsninger. Ernæringskunnskap må formidles og integreres i hverdagspraksiser for å bli virksom. Prosjektet undersøker hvordan ny kunnskap og nye ernæringsparadigmer blir presentert og argumentert for i norske kokebøker. Gjennom utvalget av ingredienser, oppskrifter, prepareringsteknikker og i generelle ernæringsråd forteller de mye om matkultur, om forskjellige ideer om hva mat er og om hvordan matvarer kan og bør utnyttes. Prosjektet fokuserer på fire norske ernæringskontroverser: grøtstriden i det 19. århundre, debatten som fulgte etter oppdagelsen av vitaminene tidlig i det 20. århundre, fokuset på sammenhengen mellom hjertesykdom og kolesterol i etterkrigstiden, og den nyere debatten omkring helse, overvekt og kosthold. Prosjektet undersøker hvordan mat og ernæringsvitenskap integreres i hverdagen.

Ansvarlig for delprosjektet: Stig Kvaal.

Tilsetningsteknologier. Forhandlinger om mat, trygghet og forbrukertillit

I løpet av 1900-tallet ble flere nye midler oppfunnet som kan brukes til å utsette eller skjule naturlig nedbrytning av mat. Dette delprosjektet studerer debatter om tilsetningsstoffer for å undersøke hvordan disse teknologiene ble integrert i matsystemet gjennom forhandlinger angående helse, trygghet og tillit. Ved å ta for oss kontroverser knyttet til slike stoffer, vil vi undersøke hvordan statlige institusjoner, produsenter og forbrukere har arbeidet på ulike vis for å utvikle, integrere og regulere nye tilsetningsstoffer i matfeltet. Spesielt vil vi undersøke hvordan integreringen av nye tilsetningsstoffer har påvirket forbrukertilliten til ulike matprodukt, hvilken betydning presentasjonen av nye tilsetninger har hatt for dette, og på hvilke måter myndighetene har forsøkt å regulere slike presentasjoner. Studien vil gi historisk perspektiv til empirisk materiale som har vært lite studert av historikere.

Ansvarlig for delprosjektet: Post.doc Håkon B. Stokland

Fettets mangfoldiggjøring

Fett er ikke bare fett. En gang var margarin et illeluktende erstatningsprodukt for soldater og de fattige. Siden ble margarin med hjelp av ulike teknologier omskapt til et høyverdig produkt med god smak og utseende. I 1956 skrev avisen VG at visse typer fett ga mye kolesterol i blodet, som igjen ga utslag som åreforkalking og muligheter for hjertestans. Smør tilsatt vegetabilsk olje var å betrakte som en motgift mot åreforkalking, sto det. I dag er man ikke lenger så sikker på hvilke typer fett som er sunne eller helseskadelige. Diskurser om fettet utgjør et komplisert tema som involverer moral, helse, miljø og politikk. Dette prosjektet undersøker hvordan fettet blir omskrevet i den medisinske og offentlige diskursen samt i politikken. Hvordan ble fett, ved hjelp av vitenskap og teknologi, forskjellige typer fett?

Ansvarlig for prosjektet: Professor Per Østby.

Datomerking av matvarer: helse- og miljøhensyn. – Medias rolle i informasjonsformidling og holdningsskaping

Merking som informerer forbrukerne om utløpsdatoen på matvarer har vært et viktig redskap for å sikre kvaliteten på maten vi oppbevarer hjemme i våre egne kjøkken. Likevel ser vi at begrensningene som ligger i datomerkingen fra produsentenes side, kombinert med variasjoner i forbruket, resulterer i store mengder spill av mat. Ødeleggelsen av fullt spiselige matvarer er et voksende problem, miljømessig så vel som etisk sett. I dette delprosjektet vil vi studere hvordan media diskuterer årsakene til merking av matvarer, og hvordan det rettes et kritisk lys mot denne praksisens mer negative sider. Prosjektet vil konsentrere seg om måten dette blir gjort innenfor avismedier og allmennkringkasting, ved blant annet å studere NRKs program for forbrukerspørsmål, FBI (Forbrukerinspektørene), tematisering av datomerking og spill av mat. Ved å veksle mellom å vektlegge helsen til forbrukerne og ønsket om å hindre unødvendig kasting av mat, har FBI belyst problemet fra flere vinkler. Delprosjektet vil se nærmere på dette gjennom tekstanalyse av et utvalg bestående av relevante programmer, intervjuer med produsentene av programmet, samt kontekstualiserende analyser av avisoppslag. Resultatene av denne studien vil blant annet kunne brukes som grunnlag for en spørreundersøkelse om merking av matvarer og de etiske, sikkerhetsmessige og miljømessige konsekvensene av dette.

Ansvarlig for prosjektet: Sara Brinch.