Icing the Norwegian nation. The import, transformation and appropriation of deep freezing technologies 1930 – 1970
Prosjektet skal undersøke hvordan moderne fryseteknologi har blitt innført, omformet og tatt i bruk som en viktig del av det norske matsystemet. Gjennom dette fokuset vil vi ikke bare studere den teknologiske og kulturelle integreringen av en teknologi. Vi ønsker også å bruke dette til å si noe om framveksten av det moderne norske forbrukersamfunnet som sådan.
En del av forskningsprosjektet European Ways of Life in 'the American Century': Mediating Consumption and Technology in the Twentieth Century (EUWOL)
The infrastructure of everyday environmentalism. Tomra and the Reverse Vending Machine, 1970-2000
In Norway, recycling bottles and cans is an integral part of daily life; more than three-quarter of a million bottles and cans are returned to grocery stores every day. This dissertation examined the historical development of the sociotechnical infrastructure system that makes this recycling activity possible through a study of Tomra Systems – the world’s leading producer of reverse vending machines (flaskepantautomater) – from 1970 to 2000. By studying this history we can see how this recycling technology became an indispensable part of the practical, political and cultural recycling infrastructure of grocery stores, environmental policy and consumer culture.
Reverse vending machines for the consumer return of empty bottles and cans in grocery stores enable consumers to practice everyday environmentalism. This is a kind of environmentalism that does not require much effort or sacrifices on behalf of the individual consumer. Everyday environmentalism is in relationship with, and not in opposition to, consumer society. Few have studied the large sociotechnical infrastructures that work towards making everyday environmentalism like the recycling of bottles and cans effective as an environmental measure instead of just a collective green illusion. It is true that the consumer’s involvement with beverage container recycling usually stops in the grocery store, where the empty bottle or can is fed through a hole in the wall. But unless one considers the larger societal context as well as the political, business, and technological systems behind the hole in the wall, one misses out on most of the story.
The goal with this dissertation was to trace the development of beverage container recycling systems and the technological infrastructures developed to facilitate and support these systems. How and why did such systems come into being? What happened when the supporting technologies were transferred between countries? This study examines the parallel technical development of the reverse vending machines and the cultural context of beverage container recycling. Through this story, I will analyze how empty beverage containers have been handled by industry, policy makers, environmentalists, and consumers from the 1960s through the 1990s in both Europe and the US.
The Norwegian company Tomra Systems, established in 1971, produces most of the reverse vending machines on the world market. While older machines for bottle returns existed, Tomra was the first company to use high-tech solutions, e.g. optical recognition, microprocessors, and laser technology, to solve the problem of beverage container returns. Tomra is now the world’s leading producer of these machines with 80-90% of the world market, including several American deposit states. Because of this dominant market position, a study of Tomra can reveal broad trends in the development of everyday environmentalism.
Doktorgradsavhandling, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, forsvart november 2007.
Veiledere: Per Østby og Stig Kvaal
Det sunne og det syndige - et prosjekt om mat
Målsettingen med prosjektet er å fokusere på hvordan vårt forhold til nærings- og nytelsesmidler har utviklet seg gjennom forrige århundre og fram til i dag, og mer bestemt på hvordan oppfatningen av sjokolade og melkeprodukter har endret seg i takt med en bredere kulturendring, og hvordan dette igjen har virket inn på de ulike produktene.
Det betyr at sjokoladen og melken ikke bare blir å betrakte som håndfaste artefakter innenfor et markedssegment, men like mye som midler for å tilfredsstille fysiske så vel som psykiske og sosiale behov. Samtidig framstår de som kulturelle uttrykk, mer eller mindre løsrevet fra sin primære funksjon. Det blir derfor nødvendig å se på så vel produksjonssiden som forbrukersiden for å fange opp den utviklingen som har funnet sted.
Dette må igjen settes inn i en bredere kulturell kontekst hvor blant annet velstandsutviklingen, endrede livsstilsmønstre, den vitenskapelige utviklingen og trender innenfor en rekke områder som helse, etikk og estetikk utgjør et bakteppe for melkens og sjokoladens posisjon.
Hvordan utvikles, markedsføres, selges, kjøpes og brukes maten - i dette tilfellet melkeprodukter og sjokolade? Og hvordan fungerer vekselspillet mellom de ulike sfærene hvor den inngår?
Modern transformed. The domestication of industrial design culture in Norway, ca. 1940-1970
The study sets out to describe and analyse how the mid-twentieth century Norwegian design community domesticated ideologies inherited from the traditional applied art movement (brukskunstbevegelsen) as well as imported from various international currents of the so-called “modern movement”.
The empirical studies follow two paths/levels; the ideology/propaganda debated in and mediated through the trade magazine Bonytt, and the strategies/materiality/products developed by the ceramics/earthenware/porcelain manufacturer Figgjo. As such, the dissertation is an attempt at writing a cultural history of industrial design, where design (as) culture is seen as a sort of dialectic or discourse between ideology and practice. This often uneasy relation between ideology and practice is the leitmotif of the study.
The concept of domestication, along with other theoretical frameworks and methodological tools appropriated from STS, becomes valuable when studying this process by following the actors in their construction, negotiation and mediation of these ideologies as played out in their main debate forum, the leading design magazine Bonytt. However, the domestication of ideology in Norwegian industrial design does not end with the writings of campaigning designers, enthusiastic journalists, ardent academics and organization men. The mediations between ideology and practice will also be traced in a domestication perspective. As such, the manufacturing industry - here represented by the ceramic tableware manufacturer Figgjo - represents a second site of domestication, where the ideologies undergo new negotiations and transformations in meeting other users, requirements and circumstances.
How have the ideas and ideals of what modern design was and should be been transformed in mid-twentieth century Norway? How is design culture, as a dialectics of ideology and practice, transformed through continuous negotiations?
Doktorgradsavhandling, Institutt for byggekunst, form og farge, forsvart november 2007.
Veiledere: Eivind Kasa and Per Østby
UFFA – Alternativ ungdomskultur i Trondheim
UFFA-huset fylte i 2006 tjuefem år. Dette bokprosjektet forteller huset og miljøets historie, samt forsøker å sette fenomenet inn i en videre kontekst. Boka beskriver bakgrunnen for den opprinnelige okkupasjonen, forhold og forhandlinger med verden omkring, samt interne opp og nedturer. Husets har hatt en rolle som politisk og kulturelt prosjekt, men også som fristed og ”et sted å være”. Arbeidet viser blant annet hvordan et prosjekt som Svartlamon direkte muliggjøres på grunn av UFFA-miljøet. Boka kan sees på som et pionerprosjekt i forhold til forskning på nyere subkultur og motkultur i Norge, samt som alternativ byhistorie for Trondheim.
Prosjektet ble finansiert av Trondheim Kommunes Kulturfond og Institusjonen Fritt Ord
Dynamo - Sjokolade, nytelse og innovasjon
Dette prosjektet skal dels utforske hvordan tradisjon og fornyelse har utspilt seg over tid gjennom en historisk studie av Nidars utvikling over tid, dels se på Nidar ut fra et samtidsperspektiv.
Både produksjon og forbruk har gjennomgått store endringer de siste hundre årene. Nye produkter og produksjonsmåter har skapt nye kundesegmenter. Kulturelle utviklingstrekk og trender har skapt behov for nye produkter og presentasjonsformer. Samtidig finnes det "trege strukturer" og tradisjoner som viderefører eller opprettholder eksisterende produksjons- eller forbruksmønstre.
På bakgrunn av dette er det etablert et samarbeid mellom Senter for teknologi og samfunn og Nidar A/S. Samarbeidet som ble initiert gjennom NRF- P2005 - Integrert produktutvikling, er tosidig: På den ene siden er det et forsøk på å frambringe ny kunnskap om produksjonens og forbrukets "rammer", "kulturer" og "kontekster". På den annen side er det et ledd i en prosess om utvikling av nye produktplattformer og produkter. For oss som forskere er det en utfordring å finne hvordan tradisjon og fornyelse har utspilt seg over tid, for produsenten er det viktig å skape grunnlag for nye gode produkter som kan stimulere til bedriftens utvikling og vekst. Prosjektet skal dels utforske disse problemstillingene gjennom en historisk studie av Nidars utvikling over tid, dels se på Nidar ut fra et samtidsperspektiv.
Vårt prosjekt er del av et større prosjekt, nemlig utvikling av dynamisk innovasjonsevne som strategisk konkurransefortrinn.
Finansiering: Norges Forskningsråd.
Deltakere: Per Østby, Stig Kvaal, Margrethe Aune, Finn Arne Jørgensen