Biopolitikk og bioteknologi

By applying new imaging technologies, pictures taken of tiny body fragments are modified into astonishing and aesthetically appealing images that are used in research, in medical practice, but also in the media and in commercials. The production of these images takes place in an interface of science and popular culture. We will study how cultural values contribute in the processes of producing, interpreting and using the images and on how they draw new images of the human body that may contribute to changing imaginations of the body.
The research is of wide relevance in the sense that we will follow a scientific production process and study, firstly, if new technologies become a premise in setting new research agendas and, secondly, how cultural values and aesthetic preferences interfere in scientific practices and in science communities' communication with colleagues, funding agencies and the general public. The project will provide new knowledge on how technologies function in relation to values and aesthetics and how science and technology are interacting with culture.
The research design includes following the images from the production process in the laboratory, to the use of them in medical practice and, finally, when they travel from science communities to media and the public. The study will focus on how new technologies are applied in the production of images on the level of cells and how new knowledge of the interior of the body is produced. It will follow the process when research results are transferred out of the lab to medical practice, media and art. Thus we will study the production and interpretation of images in interactions between scientists, practitioners, lay people and (bio)artists and ask which cultural values are referred to and activated in these processes. We will ask if new image technology may lead to new interpretations of the human body, of gender difference and reproduction, and to increasing the importance of visualisation in the general understanding of biology and the body.
During all these steps cultural values will be of importance for production and interpretation, and competing values will be called upon and challenged, such as the value of nature versus culture, values related to reproduction, conception and gender, the integrity of the body, and the role of science in society.
Research questions:
How do cultural values interact with the production and interpretation of new medical images? How do medical imaging technologies contribute to new imaginations and redefinitions of human bodies and organic processes of the body? How are medical images transformed when they leave the scientific context and reappear in popular culture?
The project will have three empirical foci:

• Fieldwork in an Image Laboratory to study how the images are produced.
• Fieldwork in medical practice to study how the meaning of cells is negotiated between medical personnel and lay people.
• Media and art analysis.

Responsible: Prof. Merete Lie, Dept of Interdisciplinary Studies of Culture, NTNU
Participants: Prof. Merete Lie, Post. doc. Manuela Perrotta, PhD student Anja Johansen.

Read more

Ulike bildeteknologier og visualiseringer har åpnet for nye sanse- og kunnskapsmessige tilganger til omgivelsene, og spiller en stadig større rolle innen naturvitenskapelig forskning, særlig biomedisin. De nye medisinske bildene av kroppens indre reproduseres og siteres hyppig i presse, reklame og ulike populærvitenskapelige formater. Også kunstnere har de siste tiårene fattet interesse for vitenskapelige bilder og visualiseringsteknologier, og mange samarbeider i dag med forskere i sine prosjekter.
Med teoretiske perspektiver fra visuell kultur og vitenskapsstudier vil jeg i dette prosjektet foreta en kritisk undersøkelse av utvekslingene mellom kunstens, vitenskapens, og populærvitenskapens sfærer i produksjonen av bilder av og kunnskap om kroppen. Hensikten er med andre ord å studere hvordan menneskekroppen iscenesettes, (re)medieres og fortolkes, i interaksjonen mellom blant annet forskere, (bio)kunstnere, medisinske praktikere og journalister. Sentrale spørsmål er derfor: Hvordan siteres og transformeres vitenskapelige visualiseringer av kroppen på og under cellenivå i kunst, media og populærvitenskap? Er det viktige forskjeller på vitenskapens visualiseringer av og fortellinger om kroppen, og de som kommer til uttrykk i kunst, media og populærvitenskap? I så fall, hva går disse forskjellene ut på? I hvilken grad kan samtidens kunsteksperimenter bidra til nye framstillinger av og forestillinger om kroppen?

Reproduction is a crucial site of gendered meaning making, taking place in public policy as well as in private relations, and it is a site where gender is generally constructed in terms of difference between biological bodies. We ask how the idea of gender equality and emphasis on fatherhood interfere in the cultural production of gender in reproduction. Do cultural values of gender equality have the potential to challenge and displace perceptions of differences and similarities between gendered bodies? And what is gender equality when it comes to reproductive choices? This is an urgent question today because women's right to control over their bodies meet with new demands of gender equality.
The project design will cover three important changes in reproductive relationships: the production of masculinities associated to men as fathers, the blurring of nature and culture related to assisted reproduction, and the new matrimonial law as a step to normalising parenthood among same-sex couples. These changes are combined with certain established rights: the almost uncontested right of women to control their fertility, the focus on gender equality, and men's strong position as fathers. These dimensions mark the crossroads that we will enter, theoretically and empirically, and where the particular Norwegian context provides a unique field internationally.
Responsible: Prof. Merete Lie, Senior Research Fellow Malin Noem Ravn and Post doc Kristin Spilker, all Dept of Interdisciplinary Studies of Culture, NTNU

Key questions addressed in the project are: How are children imagined and positioned within individual lifestyles and in society? How do young women and men reason about having children - as a privilege, a liability or a "fact of life"? How do social, economic and institutional conditions interact in facilitating versus constraining having children? The project will address these issues from a perspective of social stratification, and compare our findings to other European countries. To understand the new fertility trends we need a closer focus on men's values and priorities, and on gendered relationships and processes. Class differences in fertility patterns also need more attention. Processes on various analytical levels are relevant for the choice to have or not to have children, when to have them, and the number of children. We will apply a multi-level analysis of individual reproductive choice.
Our research objectives are theoretical and empirical. The project will be interdisciplinary, primarily combining theoretical and empirical approaches from demography, sociology and social anthropology. A common data set of qualitative and quantitative data will be established.
Responsible: Prof Merete Lie, Dept of Interdisciplinary Studies of Culture, NTNU, Prof Anne Lise Ellingsæter, Dept of Sociology and Human Geography, University of Oslo, Prof An-Magritt Jensen, Dept of Sociology and Political Science, NTNU, and Senior Research Fellow Malin Noem Ravn, Dept of Interdisciplinary Studies of Culture, NTNU, PhD Eirin Pedersen, Dept of Sociology and Human Geography, University of Oslo

Et stereotypt, forskjellsskapende bilde av minoritetsetniske fedre har fått godt fotfeste i offentligheten. Konstruksjonen av en negativ og problematisk annerledeshet føyer seg inn i en forestilling om at det å være norsk vil si å være likestilt. Bildene som debatteres i offentligheten har lite belegg i forskning, og det foreligger lite forskning som kan destabilisere, nyansere eller bekrefte de forestillingene som er i omløp. Dette prosjektet søker kunnskap om faktiske forskjeller og likheter mellom hvordan majoritets- og minoritetsetniske menn tenker om og skaper sine farskap. Sentralt står hypotesen om at diskursiveringen av minoritetsetniske fedre som et problem er en sentral betingelse for de samme fedrenes posisjoneringer. Spissformulert kan man si at i den norske offentligheten fremstår problemet som at de ikke har den tilstrekkelige mengden "norskhet". Det interessante for avhandlingen er da at de aktuelle fedrene lever både med slike representasjoner og med tolkninger og erfaringer med andre røtter. Avhandlingen vil fokusere på samspillet mellom maktdimensjoner i fedrenes egne og andres posisjoneringer av dem koblet til kjønn, etnisitet, alder og klasse. Norskhet og hvordan grensene rundt kategorien norsk trekkes, står sentralt.

Ikke- vestlige minoriteter har en reproduktiv atferd som skiller seg fra etniske nordmenn. Dette er lite utforsket, og det er behov for å forstå mer. Siktemålet med dette prosjektet er derfor å frembringe mer kunnskap om reproduktive prosesser blant våre nye landsmenn av ikke-vestlig opprinnelse. I dette ligger det at jeg skal undersøke og søke å forklare hvordan de reproduktive mønstre blant ikke-vestlige innvandrere i Norge kan forstås. Eller som formulert i prosjektets tittel; jeg ønsker å komme bak tallene for å se hva som ligger her. Videre ønsker jeg å se på de aktuelle reproduksjonsmønsterene som kilde til forestillinger og forhandlinger om kjønn og seksualitet. På denne måten vil prosjektet ikke bare bidra til å forstå reproduksjonsmønstrene blant ikke-vestlige minoriteter bedre, men også gi økt kunnskap om den etnisk andre og om ulike integrasjonsmuligheter og -utfordringer.

The overall politics since the early 1970s have been aimed at preserving wolves and reinstating them as part of Norwegian nature, a political development I will construe as a restoration-of-nature project. This has led to intense protests on the part of antagonists and in turn supporters of wolves, and consequently one of the most heated environmentally related controversies in Norway. The main goal of the project is to understand the motivations for restoring wolves in Norway, and why the politics have resulted in controversy.
The role of scientists and scientific knowledge will be given particular attention by employing insights from STS (Science, Technology and Society). For example, does scientific knowledge occupy a discoursive position in the controversy to which all statements must relate in order to be considered politically valid? And if so, does it constitute a democratic problem? Further, by employing insights from environmental history, I will examine the degree to which modern conceptions of nature, culture and wilderness have guided the restoration politics and intensified the controversy. In order to consider alternative paths of development, I will also conduct comparisons to wolf restoration projects internationally.

(NFR og NTNU/HF)
Hvis man leser Mary Shelleys roman Frankenstein med vennligsinnede øyne, kan romanen tolkes som en oppfordring til å møte det tilsynelatende monstrøse med vennlighet og omsorg. Ja i romanen hevdes det at monsteret ikke ble skapt som monster gjennom den fysiologiske skapelsesakten, men ved å bli behandlet som et farlig misfoster. Boka etterlyser slik sett en humanistisk tilnærming til det som er nytt, ukjent, fremmed og som derfor kan virke truende. Det er antakelig bare på den måten det farlige kan bli ufarliggjort, og den tradisjonelle, spenningsfylte dualismen mellom framskritt og trussel bli overskredet. Ved inngangen til en epoke der genetikkens raske faglige utvikling både begeistrer og skremmer representerer dette budskapet et mulig kulturfaglig program for hvordan de nye kunnskapene og teknologiene skal møtes: De må dannes gjennom en omsorgsfylt oppdragelse som gjør dem gagnlige for samfunnet. I dette prosjektet prøver vi ut et slikt program gjennom å fokusere sammenhengen mellom vitenskaplig kunnskapsproduksjon og politikkutvikling og ikke minst på det fortolknings- og visjonsarbeidet som foregår i dette spenningsfeltet.

Prosjektdeltagere: Nora Levold, Jan Groven Grande, Kristin Lofthus Hope, Tollef Gimse Bjørgen, Per Østby, Terje Finstad og Marie Antonsen.

Bokprosjekt
Biopolitikk: Åpninger, lukkinger og reguleringer – organisering og disiplinering av kropp, sjel og gener (arbeidstittel).

Prosjektet "Posthumane dialoger" avsluttes med en artikkelsamling som skal bidra til nasjonal og skandinavisk synliggjøring av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning på bioteknologi/biopolitikk ved Institutt for kulturstudier/KULT. 'Biopolitikk' er opprinnelig et begrep fra Foucault, og hans bruk av begrepet er svært omfattende og bredt: Det retter et 'altomfattende' søkelys mot menneskenes måte å forstå og å ordne sine liv på, både innenfor og utenfor vitenskapen, i det offentlige og i det private, ja til og med i vårt mest intime, som seksualitet og psyke. Ingen livsområder er altså unndratt biopolitikken, og reguleringene forgår både "utefra" gjennom normer og lovverk og "innenfra" gjennom innordning/egen disiplinering. Bokas utgangspunkt er den utvekslingen mellom kultur, etikk, medisin, naturvitenskap, teknologi som "forhandles" når forståelser, politikk og regulering av menneskers liv skal lages, gjøres og håndteres.

Publikasjoner:

Grande, Jan. 2006. Medisinske biografier: Kunnskap, objekter og mennesker, STS-arbeidsnotat 01.06

Finstad, Terje. 2007. Våte drømmer – Genteknologisk forskning på fisk 1970 – 1990, Masteroppgave, NTNU. Trondheim: Tapir

Antonsen, Marie. 2008. Fruktbar forskning? Kontroversargumentasjon og lovregulering av forskning på befruktede egg i Norge 1987 – 2008. Masteroppgave, NTNU. Trondheim: Tapir

Hope, Kristin Lofthus. 2008. Den kunnskapsintensive arbeidsplassen: må vi dele? Faglighet og tverrfaglighet i den nye kunnskapsøkonomien. Red. Knut H. Sørensen, Eva Amdahl, Helen Jøsok Gansmo og Vivian A. Lagesen. Tapir Akademiske Forlag

Nedberg, Hege. 2008. Preimplantasjonsdiagnostikk – grensesprengende eller grenseløshet? Masteroppgave, NTNU. Trondheim: Tapir

Phd prosjekt, Marie Antonsen
Humanmedisinsk bioteknologi har vært et turbulent vitenskaps- og forskningsfelt i Norge de siste 30 årene, og politisk regulering av det har vist seg svært utfordrende. Mye av problematikken har vært knyttet til bruk av befruktede egg i forskning og behandling. Bruk av befruktede egg i humanmedisinsk bioteknologi åpner for en utvikling der man, satt på spissen, kan skape liv og ta liv, forlenge, forbedre og omforme livet. Denne delen av den bioteknologiske utviklingen forstås derfor som nyttig og nødvendig, med samtidig også utfordrende og farlig for vår menneskelighet. Et befruktet egg blir beskrevet både som menneskeliv med fulle rettigheter, og som svært potente forskningsobjekt. Det foregår derfor stadige forhandlinger om bruken av disse eggene og deres konstitusjon. Det befruktede egget framstår med andre ord som en svært ustabil enhet, som utfordrer grunnleggende kategorier i vår verden.
Det er altså ikke bare det befruktede egget i seg selv eller bruken av det som forhandles i disse konfliktene. Diskusjonene om humanmedisinsk bioteknologi kan forstås som kontroverser, hvor vår etablerte viten om hva som konstituerer et liv, et godt liv, god forskning og et godt samfunn, har blitt kraftig destabilisert. Grensene mellom ulike dikotomier som liv og død, natur og kultur, fakta og verdi, vitenskap og politikk står på spill. Denne ustabiliteten avføder en mengde arbeid, som handler om å få plassert og rekonfigurert disse nye og potensielt risikable enhetene og praksisene til(bake?) steder hvor de igjen kan forstås og kontrolleres. I dette prosjektet analyserer jeg det aktørnettverk som "interesserer seg for" de befruktede eggene, jeg undersøker aktører og institusjoner som arbeider med og for det på ulike måter. På hvilke steder og i hvilke rom gjøres dette arbeidet? Hvem er det som gjør det og hvordan? Hvilke effekter ser dette arbeidet ut til å få? Gjennom å følge det befruktede egget i dette arbeidet vil jeg analysere fram de forbindelser og translasjoner det inngår i, også forstått som praksiser og effekter. Håpet er å kunne de- og rekonstruere den montasjen (det sett av forbindelser) dette feltet utgjør.