Undervisning

Målsettingen for instituttets undervisning er å uteksaminere kandidater (sivilingeniører) som er godt kvalifiserte for drifts-, forsknings- og utviklingsoppgaver innen kjemisk industri. Studiet tar sikte på å gi en generell innføring i industrielle prosessers kjemiske grunnlag og tekniske gjennomføring. Nedenfor er vist en skjematisk oversikt over studiet ved kjemisk prosessteknologi for ordinære studenter.

 

5v.

Masteroppgave ( 20 UKER )

5h.

Ikke-tekn. emne*

Fordypningsemne 7.5 stp

Fordypingsprosjekt 15 stp/ eller
fordypningsprosjekt 7.5 + valgbart emne 7.5 stp

4v.

Eksperter i team

Valgbart emne 1/2

Valgbart emne 2

Valgbart ingeniør- emne annen linje

4h.

Perspektiv emne*

Prosjektering av prosessanlegg

Valgbart emne1

Valgbart emne1

3v.

Teknologiledelse 

Termodynamiske metoder

Prosessutforming

Valgbart emne1

3h.

Statistikk

Separasjonsteknikk

Kjemisk reaksjonsteknikk

Materialteknologi / Prosessmodellering/ Biokjemi

Skyggelagte emner er felles for alle siv.ing.studenter ved industriell kjemi og bioteknologi

* Fra høsten 2011 erstattes perspektivement og ikke-teknisk emne med Komplementæremner (K-emner). Studenter ved IKP bes velge mellom disse 7:
* TIØ4120 - Operasjonsanalyse grunnkurs
* TIØ4295 - Bedriftsøkonomi
* TEP4223 - Livssyklusanalyse
* TVM4162 - Industriell økologi
* TIØ4350 - Arbeidsmiljø
* TIØ4230 - Markedsorientert produktutvikling og entreprenørskap
*  XXXxxxx - Ingeniørfaglig kommunikasjon

Litt om de ulike emnene

Separasjonsteknikk: Om grunnlaget for en rekke viktige separasjonsprosesser som destillasjon, gassabsorbsjon, ekstraksjon, krystallisasjon og membranseparasjon.

Kjemisk reaksjonsteknikk: Teori for hastigheten av kjemiske reaksjoner og bruk av dette til å velge type reaktor og beregne størrelsen av reaktoren.

Materialteknologi/Biokjemi: En av disse må velges.

Anvendt termodynamikk: Termodynamikk er et meget viktig grunnlagsfag og brukes også mye i praktiske ingeniørberegninger. Dette er veldig gøy når du først får taket på det, og her får du anledning til å fordype deg litt.

Prosessutforming: Utforming og prosjektering av komplette prosessanlegg, inkl. bruk av kommersielle simuleringspakker som Hysys.

Overflate- og kolloidkjemi: Det er oftest på partikkeloverflaten ting skjer! Faget er sentralt blant annet for å forstå oppførselen til emulsjoner i olje- eller næringsmiddelindustrien.

Prosessregulering: Drift av store prosessanlegg krever stadig justering av prosessbetingelsene og dette muliggjøres av automatisk regulering. Typisk utgjør kostnadene til styring 30% eller mer av de totale kostnadene. I dette faget lærer du om design av regulatorer.

Transportprosesser: Reaktanter og varme må transporteres til og fra reaksjonssonen. Utdypende behandling av masse, impuls og varmetransport med spesiell vekt på masseoverføring.


Minimum 3 av disse 4 emnene må velges i løpet av 3. og 4. årskurs:

Instituttets valgbare emner vår 4. årskurs:

  • Kjemiske prosessers dynamikk og optimalisering
  • Overflate og kolloidkjemi
  • Petrokjemi og oljeraffinering
  • Polymerkjemi 1
  • Reaktorteknologi
  • Bioenergi og fiberteknologi

Spesialiseringen skjer i 5. årskurs gjennom fordypningsemnet som tilbys innen:

  • Katalyse og petrokjemi
  • Polymer og kolloidkjemi
  • Prosess-systemteknikk
  • Miljø- og reaktorteknologi
  • Bioenergi og firberteknologi

Det velges enten stort eller lite prosjekt, prosjektoppgaven vil da telle henholdsvis 7.5 eller 15 stp.
NB! Hvis du velger prosjektoppg på 7.5 stp. husk at du da i tillegg må ha et ordinært 7.5 stp emne for å få totalt 30 stp studiebelastning i semesteret.

 Masteroppgaven
Gis gjerne i tilknytning til løpende forsknings- eller industriprosjekter, eventuelt som forundersøkelser som kan danne grunnlag for nye prosjekter. Som instituttets aktiviteter forøvrig spenner hovedoppgavene over et meget vidt spekter av problemstillinger. Det nære samarbeidet med SINTEF Kjemi og PFI fører gjerne til at SINTEF- og PFI-forskere medvirker som veiledere for en del hovedoppgaver. Fra våre industrikontakter mottar vi hvert år forslag til aktuelle hovedoppgaver; flere av disse med inkludert tilbud om sommerjobb. Det er også gode muligheter for å utføre hovedoppgaven i utlandet.

Ved instituttet har vi følgende spesialiseringer

Katalyse og petrokjemi: Katalyse er nøkkelen til energieffektive og miljøvennlige kjemiske prosesser. Aktiviteten er fokusert mot katalytiske prosesser i kjemisk og petrokjemisk industri, ved gasskonvertering, oljeraffinering og i forbindelse med energi og miljøteknologi. Spesiell vekt legges på heterogene katalysatorer. Styrkeområde ved NTNU og SINTEF.

Kontaktperson: Professor Anders Holmen, tlf.: 73594151, e-post: Anders.Holmen@chemeng.ntnu.no

Kolloid- og polymerkjemi: Kolloider er systemer som består av meget små partikler. Typiske eksempler er små polymerpartikler, margarin, tannpasta og sigarrøyk. Da det er på partiklenes overflate det meste skjer er der en nær sammenheng mellom kolloidkjemi og overflatekjemi. Aktivitene på dette område er rettet inn mot å forstå disse sammenhenger og anvende dem i praksis. Der er et omfattende samarbeide med norsk og internasjonal prosessindustri på områder som berører olje og gass, treforedling/papirkjemi, polymer-(plast) kjemi, miljøvennlige spesialkjemikalier og nanokjemi. Gruppen har et sterkt eksperimentelt preg, og har etablert Ugelstadlaboratoriet med en omfattende, moderne instrumentpark. Gruppen har et godt samarbeide med SINTEF, PFI, Statoils forskningssenter samt universiteter i Norden, Europa og USA. Styrkeområde ved NTNU og SINTEF.

Kontaktperson: Professor Johan Sjöblom, tlf.: 73595505, e-post: Johan.Sjoblom@chemeng.ntnu.no

Prosess-systemteknikk: Det er ikke bare kjemi som skal til for å lage en prosess. I tillegg må vi ha et egnet råstoff, vi må separere produktene, vi må gjenvinne energi og råstoffer, ta vare på miljøet og ikke minst må anlegget drives slik at det hele blir lønnsomt. Prosess-systemteknikk fokuserer på helheten. Vi arbeider med å optimalisere ressurs- og energibruken i nært samarbeid med norsk industri. Forskningen er rettet mot avansert regulering, modellering og simulering, og optimal design av kjemiske prosesser, spesielt for å forbedre prosesser for foredling av olje og gass. Styrkeområde ved NTNU og SINTEF i nært samarbeid med Institutt for teknisk kybernetikk.

Kontaktperson: Professor Sigurd Skogestad, tlf.: 73594154, e-post: Sigurd.Skogestad@chemeng.ntnu.no

Miljø- og reaktorteknologi Separasjons- og reaktorteknologi bygger på fysikalske og kjemiske egenskaper til enkeltkomponenter og blandinger, reaksjonskinetikk, katalyse, termodynamikk, fluidmekanikk og masse- og varmeoverføring. Innsikt i de kreftene som virker mellom molekyler og de konsekvensene disse har for de grunnleggende prosessene i "nanoskala" blir stadig viktigere. Dette blir bl.a. brukt til utvikling av materialer til membraner og nye absorbenter med spesielle egenskaper for gasseparasjoner, til studier av osmoseprosesser for "saltkraft" og framstilling av nanopartikulære materialer ved fellingsreaksjoner. Den kjemiske reaktoren er en sentral enhet i de fleste industrielle prosesser. Beregninger som forteller hvilke kjemiske omvandlinger som skjer i reaktoren og hvilke produkter som kommer fra et gitt råstoff ved gitte reaksjonsbetingelser legger grunnlaget for mye av det som skjer videre i industrielle prosesser og er i stor grad bestemmende for økonomi, sikkerhet, miljøpåvirkning, osv. Instituttets forskning på dette området omfatter bred eksperimentell aktivitet, fundamentale teoretiske studier/beregninger og prosess-simulering.

Kontaktperson: Professor Hallvard F. Svendsen, tlf.: 73594100, e-post: Hallvard.Svendsen@chemeng.ntnu.no

Kontaktperson: Professor May-Britt Hägg, tlf.: 73594033, e-post: May-Britt.Hagg@chemeng.ntnu.no

Bioenergi og fiberteknologi: Papir er det økonomisk og sosialt viktigste av alle materialer som er basert på fornybare råvarer. Det skjer en stadig utvikling av prosesser og papiregenskaper blant annet for å møte konkurransen fra syntetiske materialer.Treforedlingsindustrien er i dag blitt meget avansert og har et kontinuerlig behov for nye kandidater. Forskningen foregår i nært samarbeid med Papir og fiberinstituttet (PFI) og er rettet mot å forstå de kompliserte delprosessene som inngår når man skal lage papir.

Kontaktperson: Professor Øyvind Gregersen, tlf.: 735994029, e-post: Oyvind.Gregersen@chemeng.ntnu.no


Katalyse og petrokjemi

De aller fleste produkter og materialer vi omgir oss med framstilles ved katalyserte prosesser. Heterogen katalyse er også svært viktig innenfor en rekke andre områder som miljøvern f.eks. rensing av eksosgass og energiproduksjon f.eks. katalytisk forbrenning, hydrogenteknologi og brenselceller.

Vi arbeider derfor over et bredt område av heterogen katalyse, fra fundamentale studier og til anvendt forskning og utvikling finansiert av norsk industri. Olje og gass er de viktigste råstoffene for raffinering og petrokjemisk industri. Vi arbeider med en rekke prosesser av stor betydning knyttet til gasskonvertering, oljeraffinering og petrokjemi

Illustrasjonsbilde/FOTO
Andre viktige og spennende område er knyttet til mikroreaktorer, til hydrogenteknologi og ikke minst nanoteknologi hvor bl.a. framstilling og anvendelse av karbonnanorør er et nytt område. Med bakgrunn i vår forskningsaktivitet tilbyr vi fagpakker, prosjektoppgaver og diplomoppgaver innen alle disse områdene.

Prosjektoppgaver og diplomoppgaver kan være eksperimentelle arbeider rettet mot katalyse eller prosessutvikling, eller mer teoretisk orienterte oppgaver. Utdanningen gir kompetanse for å arbeide innen industri, forvaltning eller forskning og utdanning innen alle områder rettet mot foredling av olje og naturgass.

Vi tilbyr moderne laboratorier og utstyr til våre studenter, og har et nært samarbeid med aktuell norsk industri. Fagmiljøet ble i 1998 utpekt som styrkeområde ved NTNU/SINTEF (KINKAT).


Kolloid- og polymerkjemi
Illustrasjonsbilde/FOTO

Forskningen fokuserer på tre delområder:

  • kolloidkjemi innenfor råoljeproduksjon
  • kolloidkjemi innenfor material- og nanoteknologi
  • kolloidkjemi innenfor polymerkjemi

Forskningen administreres av Ugelstad laboratoriet, som per i dag har en industriell sponsor gruppe på 14 nasjonale og internasjonale industriforetak. Gruppen har bygd opp ett moderne laboratorium innenfor eksperimentell kolloid kjemi.

Forskning på råolje rettes mot produksjon og prosessering. Mer detaljert arbeider vi med prosjekter innenfor følgende emner:

  • råolje karakterisering
  • separasjon av olje/vann og gass både "subsea" og "topside"
  • emulsjonsproblematikk med fokus på råoljekvalitet og utslippsvann
  • gasshydrat og naturlig transportbarhet
  • karakterisering av naturlig forekommende overflate aktive emner i råolje
  • kjemien omkring naften syrer (og naftenat utfelling)

Innenfor det siste området har gruppen 2 "joint industrial programmes" (JIP's) med vesentlig støtte fra industrien.

Innenfor materialvitenskap og nano teknologi rettes arbeidet mot kolloidale templat (av typen miceller, emulsjoner og flytende krystaller) kombinert med kjemiske reaksjoner (sol-gel teknologi) samt funksjonalisering av disse nanostrukturene. De viktigste anvendelsene av denne typen materialer finnes innenfor katalyse og optiske materialer. Vi jobber bl.a. tett med gruppen for heterogen katalyse (Holmen).

Innenfor polymer kjemi finnes det virksomheter innen polymere synteser/ polyolefiner og karakterisering av disse, samt innen selvorganisering (self-assembly), gradient overflater og simulering av polymere system. Gruppen har også ett tradisjonelt samarbeid med Sintef på området monodisperse polymerpartikler (Ugelstad kuler).

Gruppen i kolloidkjemi og polymer preges av en sterk tilknytning til nasjonal og internasjonal prosessindustri, Sintef, PFI (trykkfarger og fiberkjemi), IFE (korrosjon og overflatekjemi), og universiteter i USA (North Carolina og Tulsa), Norden og øvrige Europa.

Gruppen representeres av to professorer, en førsteamanuensis, fem professor II, to forskere, fem postdoc, tolv doktorstudenter, to gjesteforskere, tre laboratorieteknikere og fem diplomstudenter.


Prosess-systemteknikk
Prost

Kjemiske industrianlegg består av et stort antall prosess-enheter som reaktorer, destillasjonskolonner, kompressorer, varmevekslere osv. For å utnytte råstoffer og energi på en effektiv måte vil ofte deler av produktstrømmen fra en prosessenhet resirkuleres til en annen og varme vil utveksles mellom ulike enheter. Denne integrasjonen gjør at man ikke kan se atskilt på de enkelte enheter når man skal beregne (simulere), utforme og operere prosessen på den beste måte. Arbeidet innen dette området er derfor fokusert på å studere hele systemet, dvs. å se på hele det kompliserte samspillet mellom enkeltdelene.

Fagområdet omfatter syntese (systematisk utforming), optimalisering, modellering, simulering, dynamikk og regulering av kjemiske prosessanlegg. Instituttet er på flere områder i første linje internasjonalt på dette feltet og rår over gode ressurser når det gjelder dataverktøy.

De viktigste forskningsområdene er:

  • prosessregulering
  • modellering og simulering
  • prosess-design og optimalisering

Fagområdet er utpekt til styrkeområde ved NTNU/SINTEF (PROST).
Innenfor PROST er det nært samarbeid bl.a. med Institutt for teknisk kybernetikk.


Miljø- og Reaktorteknologi
Illustrasjonsbilde/FOTOSamfunnet krever en bevisst holdning til miljøet og et globalt perspektiv. Miljøskadelige utslipp kan ikke tolereres, prosessanleggene må bygges lukket, energiforbruket må være lavest mulig og klimagasser må fanges inn. I denne utviklingen står reaktor- og separasjonsteknologi i alle former helt sentralt.

Separasjons- og reaktorteknologi bygger på fysikalske og kjemiske egenskaper til enkeltkomponenter og blandinger, reaksjonskinetikk, katalyse, termodynamikk, fluidmekanikk og masse- og varmeoverføring. Innsikt i de kreftene som virker mellom molekyler og de konsekvensene disse har for de grunnleggende prosessene i "nanoskala" blir stadig viktigere. Dette blir bl.a. brukt til utvikling av materialer til membraner og nye absorbenter med spesielle egenskaper for gasseparasjoner, til studier av osmoseprosesser for "saltkraft" og framstilling av nanopartikulære materialer ved fellingsreaksjoner. Den kjemiske reaktoren er en sentral enhet i de fleste industrielle prosesser. Beregninger som forteller hvilke kjemiske omvandlinger som skjer i reaktoren og hvilke produkter som kommer fra et gitt råstoff ved gitte reaksjonsbetingelser legger grunnlaget for mye av det som skjer videre i industrielle prosesser og er i stor grad bestemmende for økonomi, sikkerhet, miljøpåvirkning, osv. Instituttets forskning på dette området omfatter bred eksperimentell aktivitet, fundamentale teoretiske studier/beregninger og prosess-simulering.

De viktigste forskningsområdene er:

  • Miljøteknologi (CO2 fangst, energioptimalisering, biodrivstoff, saltkraftverk)
  • Membranteknologi for separasjon både i gass- og væskefase
  • Materialutvikling for gasseparasjonsmembraner til CO2-fangst, hydrogen og oppgradering av biogass
  • Krystallisasjon og partikkeldesign for nanopartikler og industrielle farmasøytiske produkter
  • Felling og separasjon av salter i olje- og gassproduksjon
  • Utvikling av nye miljøvennlige absorbenter for CO2 innfanging
  • Termodynamiske og kinetiske modeller for absorpsjons-systemer
  • Pilot-studier av absorpsjon i amin-, aminosyre- og karbonatsystemer med og uten krystallisasjon
  • Eksperimentell testing og modellering av prosesser for dråpe- og boblekoalescens og avsetning.
  • Validering av modeller mot måledata samt parameterestimering
  • Matematisk modellering og numerisk løsning av fundamentale transportlikninger
  • Systematisk design og optimalisering av reaktor systemer
  • Eksperimentell analyse av strømning, varmeoverføring og masseoverføring i kjemiske reaktorer, absorpsjonsprosesser og membranmoduler
  • Utvikling av både stasjonaære og dynamiske prosessmodeller
  • Prosessoptimalisering

Bioenergi og fiberteknologi
Mikroskopibilder av trefibre fra gran og furu
Treforedlingsindustrien står for 15% av netto eksportverdi til Norges landbaserte prosessindustri. Den foredler et fornybart råstoff, og det er skogsreserver for stor ekspansjon. Industrien er teknisk moderne og eksporterer ca. 75% av sin produksjon. Den har stort behov for teknisk kompetent personell.

Bransjen har tre hovedlinjer som reflekteres i forskningen innen fagområdet. Den ene gjelder nedbrytning av ved til fibre, den andre oppbygging av papir fra de separerte fibrene. Den tredje er omdanning av trevirke til spesialkjemikalier biodrivstoff. Instituttet har lenge hatt en internasjonalt kjent virksomhet innen fiberkarakterisering og fremstilling av "mekaniske" papirmasser. Denne aktivitet er nå styrket ved et tett samarbeid med PFI.

Vi arbeider med nye prosesser av mer miljøvennlig karakter som nye blekemetoder, økt utbytte fra masseframstillingsprosessen samt papirframstilling med redusert energi- og vannforbruk. Spesielt redusering av vannforbruket kan medføre prosess- og produktforstyrrelser, og å unngå slike endringer kan gi store utfordringer med hensyn på vannkjemi. Vi har nær kontakt med industrien, og lovende prosessmodifikasjoner kan raskt utprøves industrielt.

Problemstillinger i tilknytning til resirkulering av papir studeres i samarbeid med industrien.Papir er økonomisk sett landets viktigste ferdigmateriale. En økt nasjonal satsing på material-teknologi omfatter også dette materialet. For papirmaterialet er struktur- og overflatekarakterisering og -forbedring et viktig studiefelt. Trykkpapir dominerer blant papirproduktene, og overflaten av dette papiret er kvalitetskritisk.

Generelt er enhetsprosessene i masse- og papirindustrien nær beslektet med de som behandles i den generelle kjemiteknikk; f.eks. reaktorer for koking og bleking; strømning av tofase-væsker (fibre i vann); filtrering; pressing og tørking.

Siden 1998 har gruppen for Bioenergi og fiberteknologi vært samlokalisert ved Papir og Fiberinstituttet AS (PFI AS). i Høyskoleringen 6B. Samarbeidet med PFI AS gir miljøet god tilgang på analyseutstyr og fagkunnskaper.

Studieveiledere IKP:

Jens-Petter Andreassen
Tlf.: 73 59 42 09
Kontor: K4-302

Marianne Fagerhaug (vikar)
Tlf: 73 59 66 46
Kontor: K5-101C

Studieveileder NT-fakultetet:

Jørn Olav Løkken
Tlf.: 73 59 67 21
Rom: D1-201

 

Våre vitenskapelig ansatte er tilgjengelige for studenthenvendelser. Ta gjerne kontakt pr. e-post på forhånd for å avtale tidspunkt for møte.