Om papir

Papir er en hverdagslig sak. Vi bruker papir hver dag, og svært få tenker på at det skulle være noe spesielt ved dette papiret. Men hvis man tenker over det, er ikke papir "bare papir". Papir er alt fra glanset hvitt bokpapir til gulaktig avispapir. Fra kartong til silkepapir. Fra matpapir til tørkepapir. Og alt er laget av de samme trærne. Ikke bare skal papiringeniøren lage disse ulike papirtypene fra det samme råstoffet, hun skal til og med lage det så billig at vi kan kjøpe en avis for under ti kroner og kaste avisen når vi har lest den.

Den elektroniske revolusjonen har fått mange til å spå om papirets overflødighet i nær framtid. Overraskende nok har den samme teknologiske framgangen ført til en økning heller enn en minsking i papirforbruket. Siden 2. verdenskrig har papirforbruket pr. person økt i samme takt som brutto nasjonalprodukt, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. En av de få endringene takten i forbruksøkningen finner vi i midten av 1980-årene, da datamaskinene for alvor gjorde sitt inntog i dagliglivet. Papirforbruket økte ytterligere. Det er blitt sagt at "Ja, jeg tror vi vil få et papirløst kontor. Det vil komme omtrent to år før det papirløse toalett."

Men papir er ikke bare skrive- og kontorpapir. Vi har trykkpapir for aviser og ukeblader. Papirbaserte medier har fremdeles enkelte fordeler framfor de elektroniske, f.eks. kan man ta dem med nærmest overalt. Vi har mykpapir og vi har emballasjepapir. For mykpapir og engangsemballasje er det ennå ikke mange som ser noe mer ressursvennlig materiale enn papir. Papir lages av trær som vokser opp igjen, plast lages foreløpig av olje. Og hvilket alternativ har vi til toalettpapir?

Papir lages av trær. Eller av brukt papir, som en eller annen gang har blitt laget av trær. Siden århundreskiftet har stående volum av norsk skog økt til det dobbelte, og for tiden tas det ut omkring to tredjedeler av årlig tilvekst. Skogmengden i Norge er med andre ord fremdeles stigende, og avvirkning skjer normalt i svært liten grad i urskogsområder. I tillegg er en betydelig andel av råstoffet for papir såkalt sagbruksflis, som hogges fra avfall (bakved, toppstokker o.l.) fra trelastframstillingen. Dette er med andre ord en ressursutnyttelse heller enn forbruk av naturen. Denne situasjonen avhenger selvsagt av forvaltningsreglene, og i enkelte deler av Øst-Asia bedrives dessverre en uthogging av skog, både for trelast- og papirframstilling.

Vi har alle hørt om papirgjenvinning i dag. I mange sammenhenger er papirresirkulering er positiv ting. Vi må likevel være oppmerksomme på at også resirkulering har sine begrensninger. Utbyttet av fiber fra returpapir er ikke mer enn 60-80% avhengig av type papirråstoff og type papir som skal framstilles. Dette betyr at en fiber i gjennomsnitt vil kunne resirkuleres inntil fem ganger. Nye fibre må med andre ord tilføres, uansett grad av papirgjenvinning. I tillegg brukes endel energi og kjemikalier ved innsamling av papir og framstiling av returfibermasse. Vi må dermed veie miljøulempene ved framstilling av nyfiber opp mot miljøulempene ved framstilling av returfiber. Årsaken til at papirfabrikkene bruker returpapir som råstoff er i første rekke at returpapir i endel sammenhenger er et verdifullt råstoff med egenskaper som gjør det egnet til sitt bruk.

Det er idag fem norske papirfabrikker som utnytter returpapir i sin papirproduksjon:

• Peterson Linerboard i Moss. Framstiller liner, dvs. ytterlaget i bølgepapp. Bruker ca. 30% brun returpapp, resten nyfiber
• Peterson Linerboard på Ranheim utenfor Trondheim. Framstiller liner, dvs. ytterlaget i bølgepapp. Bruker 100% brun returpapp.
• Sundland-Eker papirfabrikk i Drammen. Framstiller mykpapir (tissue) som tørke- og toalettpapir. Bruker en blanding av kontor-, avis- og magasinpapir samt noe nyfiber. Mengdeforholdet av de ulike fiberråstoffene avhenger av type papir som framstilles.
• Glomma Papp i Sarpsborg. Produserer ulike papirkvaliteter basert på brun returfiber.
• Norske Skog Skogn utenfor Levanger i Nord-Trøndelag. Framstiller avispapir fra innsamlete aviser og magasiner

Utnyttelsen av returpapir for å gi et høyverdig nytt papir fører med seg en rekke nye utfordringer for utviklingsingeniøren og en rekke nye driftsforstyrrelser for driftsingeniøren.

Hva kan det være å forske på med papir? Papiret er en nesten to tusen år gammel oppfinnelse, så her kan det da ikke være mye nytt å komme fram til. Dette er en vanlig reaksjon som man møter hos "folk flest".

Men hør: For to hundre år siden laget folk papir for hånd. Papirlaging var håndverk. For ett hundre år siden gikk en papirmaskin med fem kilometer i timen, i dag spyr en moderne papirmaskin ut papir i ett hundre kilometer i timen. En enkelt papirmaskin kan med andre ord dekke E6 fra Trondheim til Oslo på fem timer. På Norske Skog Skogn i Nord-Trøndelag har de tre papirmaskiner, med andre ord kan tre timers produksjon i en fabrikk dekke E6 fra Skogn til Oslo. Dette skyldes at noen har brydd seg om å forske på en to tusen år gammel oppfinnelse. For tretti år siden var papirindustrien en sterkt forurensende industri, med ansvaret for at Iddefjorden var nærmest død og Glomma og Drammenselva sterkt forurenset. I dag lager industrien høyverdige produkter av det som tidligere var utslipp, og klor (som var en styggedom for miljøet) har ikke vært i bruk i noen treforedlingsbedrift i Norden de siste 10-15 årene. Og for tjue år siden måtte en avispapirfabrikk kjøpe store mengder olje for å ha nok varme til å tørke papiret sitt, i dag bruker den samme fabrikken overskuddsvarme fra masseframstillingen, mens en fabrikk som Södra Cell Tofte på Hurum produserer strøm for salg til det offentlige elektrisitetsnettet. Dette skyldes også moderne forskning. Så det er ennå mye å finne ut om et gammelt materiale.

I mange år har det sett ut til at de store oppfinnelsenes tid var forbi. Så hvert enkelt fremskritt har vært lite i de senere tiårene. Vi må se på utviklingen i litt lenger tidsperspektiv. Gjør vi dette, vil vi likevel se at det er ennå mye som kan forbedres, og dette krever ny kunnskap. Og derfor forsker vi ennå, og det gjør vi i tett samarbeid med Papir- og Fiberinstituttet her i Trondheim. For ingen kan jo vite når neste store oppfinnelse kommer.

Det skjer ennå nye ting i gamle virksomheter

Nå ser det ut til at vi kan få en ny og spennende utvikling. Det første papiret laget av genmodifiserte trær er nå produsert på laboratoriet, og dette stiller oss foran en rekke nye problemstillinger. Både politisk, etisk og teknisk kan vi kanskje få nye utfordringer, og vi kommer som før til å konsentrere oss om det tekniske. Med en tett kobling mot de som lager papir i dag, er vi opptatt av hva nye råstoff kan medføre for kvaliteten og framstillingsmetodene. Vi er ikke høykompetente på verken politikk, genmodifisering eller etikk. Imidlertid kreves det tekniske løsninger hvis man skal kunne ta de store oppdagelsene fram til prosesser som faktisk lager noe som du og jeg har bruk for og som noen kan tjene penger på å selge til oss. Der kan vi bidra med forskningen og kunnskapen vår.