Jenteprosjektet Ada

Kristin Krogh Arnesen, intervjuEllen Wiig Andreassen, intervjuCathrine Holm, intervjuSania Akhtar, intervjuEvelyn Livermore, intervju

Trykk på bildene og les om andre jenters opplevelser fra NTNU.


Elektronisk systemdesign og innovasjon (tidligere elektronikk)

Evelyn Livermore

– Prosjektleder i Kongsberg Gruppen

Evelyn LivermoreHvorfor søkte du elektronikk* på NTNU?

* Studiet «Elektronisk systemdesign og innovasjon» het tidligere «elektronikk».

I utgangspunktet søkte jeg på Kjemi og Bioteknologi, og var der i et halvt år. Underveis innså jeg at jeg var mer interessert i fysikalsk kjemi enn i vanlig kjemi. Begge mine foreldre er utdannet innen elektronikk, så jeg kjente godt til hva studiet gikk ut på. Etter hvert valgte jeg fordypning i elektrooptikk. Det var vanskelig og derfor utfordrende. En av professorene mine sa at vi kunne lære oss hvordan å lage usynlighetskapper hvis vi ble gode nok i elektrooptikk!

Kan du fortelle hvordan studietiden din var faglig og sosialt?

Studietiden var fylt med mye glede. Jeg var med i to linjeforeninger, to komiteer i linjeforeninger, hadde deltidsjobb i Orakel, et par studentassistentjobber, var med på organisere UKA-festivalen, og satt i styret i en NTNUI-gruppe. Jeg møtte mange forskjellige mennesker som jeg ble godt kjent med. Det beste med studietida var at vi alltid hadde noen som ville være med på ting, uansett hva det var. Og det var alltid rom for å bli med på nye ting. Faglig hadde jeg det kjempeflott. Jeg fikk være med på å styre hvilke fag jeg skulle ta og legge de inn i studieplanen. Foreleserne var kjempeflinke og inspirerende, og gjorde en innsats i å få oss til å forstå. De hadde alltid åpne dører og ga oss den hjelpen vi behøvde. I tillegg var jeg med i Revolve NTNU, som kanskje lærte meg mest både faglig og personlig. Der fikk vi virkelig utfordret oss i å bygge opp en organisasjon, samt å bygge en racerbil.

Var det enkelt å få jobb etter studiene?

Ja, det var ganske enkelt å få jobb etter studiene. Det viktigste å gjøre på jobbjakt er å fortelle om hva du er glad i å gjøre, og hva som motiverer deg selv. Søknadsprosessen er noe jeg har lært mye av. Jeg kan anbefale alle som er ferdig med studiene å dra på de erfaringene de har fra studiet. Hvis du for eksempel trives med å løse ligninger eller programmere dagen lang, må du kommunisere dette i søknadsprosessen. Hvis du istedenfor trives med å jobbe i team og styre et hektisk løp, må du fortelle om det. Det er ingen grunn til å tilpasse seg for mye til hva stillingsannonsen krever, ettersom det er noe du skal drive med store deler av livet sitt. Jeg har nå søkt meg til min andre jobb, ettersom denne virket kjempespennende.

Hvor jobber du nå og hva arbeider du med?

Nå jobber jeg hos Kongsberg Gruppen på Kjeller, i avdeling Space Elektrooptikk. Det vil si at vi utvikler elektro-optiske systemer som skal opp i rommet, enten som satellitt eller som en del av en bærerakett for oppskyting av satellitter. Jeg er prosjektleder for to prosjekter, samt delvis elektrooptikkingeniør i disse prosjektene. Et av prosjektene er et utviklingsprosjekt gjennom European Space Agency (ESA), der vi ser på mulighetene for å bytte ut det eksisterende pyrotekniske systemet på bæreraketter (de som antenner de forskjellige motorene under en oppskytning) med et system satt sammen av sterke lasere og mekanikk.

Hva er det beste med jobben din?

Det jeg liker best er å få jobbe med dyktige folk i hele verden for å utvikle spennende systemer som skal opp i rommet. Det er en del politikk knyttet til utvikling på tvers av så mange nasjoner, men alle er ingeniører og er interessert i å få det til å fungere.

"Hva er jenteprosjektet Ada"

Tilbake til forsiden

Du kan kontakte Jenteprosjektet Ada på ada@idi.ntnu.no.

facebook.com/jenteprosjektetAda Link til Jenteprosjektet Adas Facebook-side