”Jazzlinja” har vært et begrep i norsk musikkliv i 25 år. Den har preget norsk jazz mer enn noen annen enkeltinstitusjon i denne tiden. ”Hva er det de gjør der oppe ved trondheimskonservatoriet?”, spurte musikksjournalisten Arild Rønsen retorisk for noen år siden.

Det er et nesten umulig spørsmål å svare på dersom det skal avdekke årsaken til den betydning musikere herfra har hatt. ”Jazzlinja” er ikke noe entydig. Studiet har gjennomgått omfattende endringer i de åra den har eksistert. Varighet av studiet, studiestruktur, omfang, innhold – alt har endret seg. Samtidig har den generelle høgre utdanningsstrukturen endret seg flere ganger, og med den studievilkårene. Til sist har kulturlivet og det kulturelle klima som ”Jazzlinja” befinner seg i, gjennomgått store endringer.

Men det går likevel an å trekke fram noen få bestandige elementer. For det første gjelder det den fantastiske rekrutteringen av talenter til utdanningen. For det andre er det den tillit og frihet som har vært gitt disse talentene når det gjelder egenutvikling og modning. For det tredje er det skapt et læringsmiljø der denne egenutviklingen får spillerom. Til sist er det gjort noen pedagogiske og utdanningsideologiske grep som jeg tror har vært betydningsfulle:

• Troen på sjangerfordypning som forutsetning for mangfold og variasjon i studentenes utvikling.

• Det er gjort et nummer av at lærernes egenerfaring med sin utvikling danner basis for undervisningen.

• Utvikling av musikantisk gehør har stått sentralt i all undervisning.

Disse grepene har nok hatt stor betydning, ikke minst fordi de har vektlagt noen verdier som har gjennomsyret studiekulturen.

Men ved denne milepælen som 25-årsjubileet er, skal de hedres som hedres bør. Da tror jeg vi i slagords form kan oppsummere ”Jazzlinjas” suksess slik:

Det viktigste ved ”Jazzlinja” er at den finns.

Den viktigste ressurs ved ”Jazzlinja” er STUDENTEN (ressurs for seg selv og sine medstudenter).

På vegne av institusjonen vil jeg derfor gratulere Terje Bjørklund med jubileet og takke for at ”Jazzlinja” finns. Jeg vil også gratulere alle tidligere og nåværende studenter med jubileet og takke for at de gjort ”Jazzlinja” til det den er.

I all beskjedenhet vil jeg også takke oss faglig tilsatte og den institusjon vi tilhører for at vi har forstått dette: at det er viktigst at vi finns og at studenten er den viktigste ressurs.

Erling Aksdal
Instituttleder
Institutt for musikk
NTNU