Verdien av en doktorgrad

Navn: Asgeir J. Sørensen, 44
Doktor: 1993, Institutt for marin teknikk
Tema: Bevegelsesstyring av luftputekatamaraner.
I dag: Administrerende direktør i Marine Cybernetics og professor ved NTNU (30%)

Hva skal du bruke en doktorgrad til?

Akkurat dette spørsmålet opptar Asgeir J. Sørensen mye. Han er i dag administrerende direktør i sin egen günderbedrift samtidig som han som professor ved NTNU også er veileder for PhD -kandidater.

— Jeg har en pep talk med fjerdeårsstudentene og der understreker jeg at tar du en doktorgrad blir du mer unik. Næringslivet etterspør: ”The unique selling propositions”; det blir mulig gjennom en doktorgrad, sier Asgeir.

— En doktorgrad er summen av all undervisning. Her får en komprimert erfaringsoverføring som det ville tatt 10-20 år å tilegne seg ute i industrien. Det er rett og slett en veldig effektiv måte å tilegne seg spisskompetanse på. Vi har både generalister og spesialister. De beste generalistene jeg har møtt har et faglig ståsted og tyngdepunkt. Det får de gjennom en doktorgrad.

Vil pøse dem ut

— I Norge har en doktorgrad en begrenset anerkjennelse. Her i landet er det liten forskjell mellom Jørgen Hattemaker og kong Salomo. At vi er et likestilt og likeverdig samfunn er bra. Men i den store verden er og blir vi en utpost. Vi er et høykostland. Skal vi konkurrere ute har vi ett verktøy: Spisskompetanse! NTNU har en misjon. Jeg vil at vi skal pøse ut doktorer. Der skal de rydde og skape plass til nye tanker. De skal utfordre ledere og eiere. De skal skape utvikling, sier han.

— Det er vel mange sjefer som helst ikke vil utfordres?

— Da er de dårlige sjefer. Skal vi lykkes i norsk næringsliv, må vi lykkes på kompetanse. Middelmådighet fører ingen steds hen.

On top of the world

Når professor Sørensen ikke veileder kandidater, ser han Tyholttårnet i Trondheim fra 9.etasje i det gamle Fokus Bank-bygget sør for byen. Her har Marine Cybernetics sine kontor. 12 doktorer har han vært veileder for på NTNU og National University of Singapore. Hver fjerde av de 40 ansatte hos Marine Cybernetics har en doktorgrad og flere av dem har fått priser for forskningen sin.

— Doktorgradskandidater blir matchet på internasjonalt høyt nivå. Vi sender kandidatene til internasjonale seminarer og konferanser. De deltar ikke i kretsmesterskap, men i Champions League med sin kompetanse. Professor Asgeir liker å sammenligne forskning med idrettsprestasjoner.

— Hva er det som gjør at de presterer? For å bli en topp forsker, er det opp til egen innsats og motivasjon. En hver kan bli det. Her er en mye mindre avhengig av de gener en får i fødselen enn det en idrettsmann er. Det er nemlig ikke gitt at de med de beste karakterene blir de beste forskerne. Her handler det om innsatsvilje, faglig innsikt og instinkt, kreativitet, og sosial intelligens.

Flere myter

— I Norge er det en forestilling om at et doktorgradsstudium skal lede til en akademisk karriere. Her har vi ikke vært på langt nær god nok i å få fram alle de andre spennende karrieremulighetene som ligger der. Ikke minst så er det mange dører som åpner seg i norsk og ikke minst internasjonal industri, med en slik bakgrunn.

— Det finnes også en forestilling om at PhD er for fagidioter eller for nerder for den del. Det er fullstendig tull, sier Sørensen. Også den sosiale intelligensen og kommersielle instinktene er svært velutviklet hos de aller fleste doktorer. Det er derfor mange dyktige industrileder har en doktorgrad på sin CV, sier Asgeir.

Klokskap

Mestring, kunnskap, stolthet og ydmykhet. Dette er bærende verdier i prosessen fram mot en PhD.

— Dess mer en vet, dess mer ydmyk blir en for alt en ikke vet. Selv om en er faglig flink, så er ikke det det samme som å være klok. Veilederens oppgave er å bidra til faglig fordypning, men ikke minst til læring om livet. Her snakker vi om raushet og klokskap. Her snakker vi om en prestasjonsorientering. En skal bli kjent med egne psyke, med hvordan en skal gjøre hverandre god gjennom å jobbe sammen med andre. Et doktorgradsløp utfordrer folk. Vi vet at mange havner i kjelleren og synes tilværelsen er trist og forferdelig. Da blir det vår oppgave som veiledere å gjøre dem i stand til å komme opp igjen og til å riste det av seg. Klokskap bygger på faglig trygghet, spisskompetanse og ydmykhet.

Brennende ønske

— Jeg har et brennende ønske om å få flere av våre norske studenter til å satse på en doktorgrad. Det er fantastisk gøy. Ikke dermed sagt ett vondt ord om alle de flinke utenlandske studentene som velger den høyeste akademiske utdanningen. De tilfører miljøet mye verdifull menneskelig, faglig og kulturell kunnskap. Men det sier seg selv at nasjonen Norge trenger stadig tilførsel av forskning og forskere. Ikke minst gjelder dette i tider som disse. Så svaret på hva du skal bruke en doktorgrad til er nettopp det: Å tenke nye tanker, finne nye løsninger og ikke minst realisere disse. Å få skape noe nytt og varig til gagn for samfunnet og samtidig ha det fryktelig morsomt på jobb!