Teknologi for bærekraft og nyskaping

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) har sin virksomhet innenfor NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, og tilbyr over 30 ulike studieprogram. Vi er en vesentlig bidragsyter innenfor sivilingeniør- og doktorgradsutdanning i Norge og bidrar med aktuell kunnskapsproduksjon nasjonalt og internasjonalt. Tett samarbeid med næringsaktører sørger for at forskning og undervisning på fakultetet er internasjonalt fremragende.

NTNU hovedbygget med miljøbil. Foto: Christine Sætre

Regjeringen satser på Ocean Space Centre

Regjeringen har besluttet å etablere en prosjektorganisasjon for et nytt marinteknisk senter, Ocean Space Centre.

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet

Regjeringen satser på Ocean Space Centre

Regjeringen har besluttet å etablere en prosjektorganisasjon for et nytt marinteknisk senter, Ocean Space Centre.

– Den nye organisasjon skal være på plass innen sommeren 2014, sier næringsminister Monica Mæland.

Mandag 7. april fikk hun en orientering om prosjektet, samt en omvisning i de hydrodynamiske laboratoriene på Tyholt. Forskningslaboratoriene på Tyholt i Trondheim er over 30 år gamle og det er et stort vedlikeholdsetterslep.

– Denne typen forskning og kompetanse er sentralt for innovasjon og framtidig verdiskaping innen maritime næringer, olje og gassvirksomhet og fiskeri- og oppdrettsvirksomhet. Målet er at Ocean Space Centre skal bli et internasjonalt ledende kunnskapssenter for havromsteknologi, sier Mæland.

Prosjektet for utredning av et nytt marinteknisk Ocean Space Centre ved Marintek/NTNU i Trondheim har gjennomgått kvalitetssikring som konkluderer med at hovedalternativet er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

– Ocean Space Centre vil nå gå inn i en meget krevende fase med videre utvikling av utbyggingskonseptet. Vi vil foreta et endelig konseptvalg når tilstrekkelige avklaringer om prosjektet er klart, etter planen i 2015, sier Mæland.

Prosjektet Ocean Space Centre skal ledes av et prosjektstyre på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet. Assisterende departementsråd Arne Røksund vil lede det nye prosjektstyret. Det vil blant andre bestå av representanter for Kunnskapsdepartementet og Olje- og energidepartementet.

Arne Røksund har tidligere erfaring fra Fiskeri- og kystdepartementet og Forsvarsdepartementet, der han blant annet har ledet kampflyprosjektet. Nærings- og fiskeridepartementet vil leie inn en erfaren prosjektleder som skal rapportere til prosjektstyret. Det skal også etablereres en refereransegruppe for alle interessenter.

Les mer om Ocean Space Centre her

Saker i media: 
NRK
Teknisk Ukeblad

 


Nuria (35) er den yngste kvinnelige professoren på NTNU



Nuria Espallargas ved Institutt for produktutvikling og materialer er 35 år gammel og den yngste kvinnelige professoren på NTNU.
- Dette har jeg jobbet hardt for, og jeg må si at jeg synes dette er veldig morsomt, sier Espallargas. 

Nuria (35) er den yngste kvinnelige professoren på NTNU



Nuria Espallargas ved Institutt for produktutvikling og materialer er 35 år gammel og den yngste kvinnelige professoren på NTNU.
- Dette har jeg jobbet hardt for, og jeg må si at jeg synes dette er veldig morsomt, sier Espallargas. 

Yngste nåværende professor
Nuria Espallargas er opprinnelig fra Barcelona i Spania. Hun har mastergrad i kjemi og doktorgrad i metallurgi og materialteknologi fra universitetet i hjembyen. Nuria flyttet til Trondheim i 2007 da hun fikk en stilling som post doc på NTNU, og etter to år ble hun ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for produktutvikling og materialer (IPM).  I 2012 søkte hun på opprykk til professor, og nå har hun altså blitt den yngste nåværende kvinnelige professoren ved NTNU. Professortittelen er gyldig fra søketidspunktet i 2012, så Nuria ble professor allerede som 33-åring.

- I Spania er det ikke vanlig med opprykk så fort – ofte må en vente til en er i 50-årene for å bli professor. Her i Skandinavia er det veldig klare retningslinjer i loven og hvis en er kvalifisert så kan en søke. Jeg har jobbet veldig hardt, og når jeg ser tilbake ser jeg at jeg har publisert mye. Det skal også sies at jeg har fått svært mye hjelp fra fakultetet og særlig Roy Johnsen som har vært veilederen min, sier Espallargas.

-Ekstraordinær prestasjon
Instituttleder Torgeir Welo kan ikke få fullrost Espallargas innsats, spesielt med tanke på at hun har prestert på høy nivå på et tradisjonelt mannsdominert fagfelt, samtidig som hun måtte venne seg til en ny kultur.

- Det er ingen umulighet å bli professor i så ung alder hvis man har all fokus på forskning og publisering. Det som virkelig gjør prestasjonen ekstraordinær er at hun kom til et nytt land med en annen kultur, en kvinne i et mannsdominert fagfelt, og har hele tiden hatt krevende undervisningsoppgaver i tillegg til forskningsaktivitetene. I tillegg er hun alltid positiv til å stille opp i «dugnadsjobber» på instituttet.

-Nye spennende prosjekter på gang
Nuria Espallargas forskningsprosjekter er relatert til olje- og gassindustrien, boring og tunneler og fornybar energi. Forskningen er rettet mot degradering av materialer som er utsatt for ugjestmilde miljøer, hvor mekanikk og kjemi opptrer samtidig. I tillegg forsker Espallargas på overflateteknologi.

- Jeg har nye og spennende prosjekter på gang. Akkurat nå jobber jeg med en av mine PhD-studenter som har kommet langt med patent på et nytt belegg, her har vi forhåpninger om å starte spinn off-bedrift i samarbeid med NTNU-TTO. Jeg vil for øvrig fortsatt jobbe hardt med forskning og for å få publisert mye.

Hard jobbing er resepten
Espallargas, har i tillegg til å bli professor i ung alder, rukket å bli mor for første gang. Hun medgir at det har vært krevende, men har en enkel resept på hvordan en oppnår mye på kort tid.

- Du må finne ut hva som interesserer deg, og deretter jobbe hardt for å nå dine mål. Enkelt og greit, sier den nybakte professoren.
 

Jon Are Nilsen

Velkommen til "Vassfiks" 2014!

 

Vassfiks arrangeres av Institutt for vann- og miljøteknikk. De ønsker å vise deg alt det spennende du kan gjøre innen studieretningen Vann og miljø, og samarbeidene bedrifter forteller om gode jobbmuligheter.

 

Institutt for vann- og miljøteknikk inviterer til "Vassfiks" 10.mars

Velkommen til "Vassfiks" 2014!

 

Vassfiks arrangeres av Institutt for vann- og miljøteknikk. De ønsker å vise deg alt det spennende du kan gjøre innen studieretningen Vann og miljø, og samarbeidene bedrifter forteller om gode jobbmuligheter.

 

Bedrifter innen vann‐ og miljøfagene vil bidra med foredrag og utstillinger for å informere studenter om arbeidsoppgaver og jobbmuligheter innen våre bransjer.

Målet med arrangementet er å gi studentene på studieprogrammet Bygg‐ og Miljøteknikk mest mulig tid til å treffe og snakke med fagfolk fra bransjen/bedrifter om mulig samarbeid i prosjekt- og masteroppgaver og om arbeids‐ og karrieremuligheter etter endt studium ved studieretningen Vann- og miljø. Som vanlig vil vi invitere alle studenter fra 1. ‐ 5. årskurs på Bygg‐ og Miljøteknikk- studiet til arrangementet.


Gigant investerer i NTNU-teknologi

Institutt for vann- og miljøteknikk har utviklet vannrenseteknologi som gir betydelig kostnadsbesparelser, er mer effektiv og miljøvennlig. Nå investerer industrigiganten Sembcorp 30 millioner i teknologien.

Gigant investerer i NTNU-teknologi

Institutt for vann- og miljøteknikk har utviklet vannrenseteknologi som gir betydelig kostnadsbesparelser, er mer effektiv og miljøvennlig. Nå investerer industrigiganten Sembcorp 30 millioner i teknologien.

Les mer om saken her


Norsk vannkraftsenter ble åpnet av olje- og energiministeren

 

 

 

Norsk vannkraftsenter ble åpnet av olje- og energiministeren

 

 

 

 

 


Vannkraftbransjen og NTNU slår kreftene sammen

Norsk vannkraftsenter åpnes 10.februar. Foto: Geir Mogen/NTNU

Mandag åpner olje- og energiminister Tord Lien Norsk Vannkraftsenter (NVKS). Oppgaven til senteret blir å sikre at Norges viktigste nasjonale fornybare energiressurs kommer samfunnet til gode, i en tid med usikkerhet omkring fremtidens klima, vær- og flomforhold.

Pressemelding:

Vannkraftbransjen og NTNU slår kreftene sammen

Norsk vannkraftsenter åpnes 10.februar. Foto: Geir Mogen/NTNU

Mandag åpner olje- og energiminister Tord Lien Norsk Vannkraftsenter (NVKS). Oppgaven til senteret blir å sikre at Norges viktigste nasjonale fornybare energiressurs kommer samfunnet til gode, i en tid med usikkerhet omkring fremtidens klima, vær- og flomforhold.

Mandag 10. februar åpner Norsk Vannkraftsenter (NVKS). Senteret vil være et nasjonalt samlende senter for videreutvikling av forskning og utdanning innen vannkraftteknologi. Hovedsetet for NVKS er på NTNU, og senteret drives i samarbeid med vannkraftbransjen og norske myndigheter. NTNU, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Energi Norge er partnere i senteret, der sistnevnte representerer 280 bedrifter i kraftnæringen. NVKS vil jobbe med å knytte til seg flere partnere både i inn- og utland fremover. NVKS skal fremme vannkraftforskning både nasjonalt og internasjonalt.

– Her stiller fornybarnæringen og myndigheter med forskningsmidler og egne ressurser for å videreutvikle vannkraftkompetansen sammen med det viktigste akademiske kunnskapsmiljøet for vannkraft i Norge. Vannkraften bidrar med viktige samfunnsverdier som forsyningssikkerhet, klimahensyn, verdiskaping, reguleringsevne og flomsikring. Det er derfor helt avgjørende å skape et miljø for undervisning og forskning knyttet til vannkraftteknologi for å opprettholde og videreutvikle den verdifulle kompetansen vi sitter på, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Senteret skal sikre rekruttering, grunnutdanning, tverrfaglig samarbeid og styrke kommunikasjonen mellom forskningsmiljøene på NTNU og samarbeidende institusjoner og bedrifter.
– Flere forskjellige miljøer innen vannkraftteknologi ved NTNU samles i NVKS, noe som gjør det enklere å møte bransjen samlet, sier leder av NVKS, professor Ole Gunnar Dahlhaug.

Leder for NVKS, Professor Ole Gunnar Dalhaug

I dag kommer over 95 % av Norges samlede elektrisitetsproduksjon fra vannkraft, og det er en myte at vannkraftteknologien er ferdigutviklet. Noen av utfordringene er turbiner som sprekker på grunn av endret driftsmønster, reguleringer i forbindelse med utbygging av vindkraftverk, og pumpekraftverk med ny teknologi.
– Norsk kompetanse innen vannkraftteknologi er også ettertraktet internasjonalt, i tillegg til at nasjonale aktører som opererer i utlandet, må sikres kompetanse, forteller Dahlhaug. 

NVKS inviterer presse til å delta på åpningen fra 10.30 i aud. EL5, NTNU Gløshaugen, Trondheim. Se vedlagte program.
Kart til EL5: http://www.ntnu.edu/map/gloeshaugen/gamle-elektro/2-etasje/el5/

Program for åpningen finner du her

Kontakt: Professor Ole Gunnar Dahlhaug, leder av NVKS: 91897609 / 73598257, ole.g.dahlhaug@ntnu.no

www.nvks.no

Portrett av Ole Gunnar Dahlhaug finner du her 

Ill.: Bilde fra Vannkraftlaboratoriet ved NTNU finner du her Hvis brukt, krediteres Geir Mogen/NTNU

Jon Are Nilsen

Stor etterspørsel etter sivilingeniør- og teknologistudenter

Sivilingeniør- og teknologistudenter fra IVT er ettertraktet

En undersøkelse fra TNS Gallup viser at 96 prosent av kandidatene som har tatt sin utdanning ved Fakultetet for Ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) på NTNU raskt får  fast arbeid.

- Dette viser at vi har en utdanning som er svært etterspurt i arbeidsmarkedet, sier Dekan ved IVT Ingvald Strømmen.
 

Kandidatundersøkelsen 2013

Stor etterspørsel etter sivilingeniør- og teknologistudenter

Sivilingeniør- og teknologistudenter fra IVT er ettertraktet

En undersøkelse fra TNS Gallup viser at 96 prosent av kandidatene som har tatt sin utdanning ved Fakultetet for Ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) på NTNU raskt får  fast arbeid.

- Dette viser at vi har en utdanning som er svært etterspurt i arbeidsmarkedet, sier Dekan ved IVT Ingvald Strømmen.
 

Alle kandidatene som ble uteksaminert med grad i tidsperioden 2009-2012, er inkludert i undersøkelsen. 46 prosent av de 7300 kandidatene fra NTNU som ble forespurt, deltok i undersøkelsen.
Formålet med Kandidatundersøkelsen er å kartlegge kandidatenes arbeidslivstilknytning og deres vurdering av utdanningen ved NTNU.

Rekordhøyt antall kvinnelige sivilingeniører
Det utdannes flere kvinnelige sivilingeniører enn noensinne ved IVT, og tallene fra TNS Gallup viser at det er liten forskjell på andelen mannlige og kvinnelige kandidater som får fast jobb.

- Vi er svært stolt av dette og det har vært en bevisst strategi på å rekruttere kvinnelige studenter til fakultetet for Ingeniørvitenskap og teknologi. Jeg kan blant annet nevne jentedagen og godt studiemiljø i Trondheim som suksessfaktorer.  Sivilingeniørstudiet er en utdanning som gir jobber med interessante oppgaver for både jenter og gutter. Norsk industri har også vært tydelig på at de trenger kompetanse fra begge kjønn. Dette har vært viktig for rekrutteringen av flere kvinner, sier Strømmen.

Godt betalte jobber for sivilingeniører
Kandidater fra Fakultetet for Ingeniørvitenskap og teknologi tjener i snitt 580.000 kroner brutto per år. Dette er 110.000 kroner mer enn landsgjennomsnittet.  Kandidatene fra IVT får arbeid innen store områder av industrien og forvaltningen.

- Norsk næringsliv har brukt for sivilingeniører, og vi leverer en kompetanse som norsk næringsliv oppfatter som attraktiv i forhold til de oppgavene som skal løses, sier Ingvald Strømmen.

Fornøyde kandidater fra IVT
I følge undersøkelsen opplever en svært stor andel av de spurte kandidatene fra IVT at utdanningen deres er etterspurt i arbeidsmarkedet. 78 prosent av de spurte er tilfreds i jobben og nesten alle mener at utdanningen deres er relevant for stillingen de har.
- Det betyr at våre utdanninger er relevante og tilpasset de industrielle behov. Våre utdanninger er forskningsbasert, noe som gjør at utdanningene våre er under stadig endringer for å møte etterspørselen og kunnskapsbehovet i arbeidsmarkedet, sier Strømmen.

Øyvind Buljo

Store mineralverdier på Norges havbunn

 

På havbunnen innenfor norsk økonomisk sone finnes store forekomster av metalliske sulfider. Estimatene indikerer betydelige mengder kobber, sink, sølv og gull tilsvarende en verdi på 430 milliarder kroner.

Store mineralverdier på Norges havbunn

 

På havbunnen innenfor norsk økonomisk sone finnes store forekomster av metalliske sulfider. Estimatene indikerer betydelige mengder kobber, sink, sølv og gull tilsvarende en verdi på 430 milliarder kroner.

NTNU og Nordic Ocean Resources AS (NORA) støttet av Statoil ASA, gjennomfører et forprosjekt for å kartlegge status for kunnskap innen marine mineralressurser i Norge. Prosjektet skal etablere prioriterte områder for ny forskning og utvikling, og har spesielt fokus på å øke kunnskapen om mulige massive sulfidforekomster langs den nordlige delen av den midtatlantiske ryggen.

Denne ryggen er en undersjøisk fjellkjede i sonen mellom den amerikanske og den eurasiske kontinentalplaten. På grunn av den pågående vulkanismen og den hydrotermale aktiviteten langs ryggen dannes sulfidforekomster på havbunnen. Store deler av den nordlige midtatlantiske ryggen mellom Jan Mayen og opp langs Svalbard ligger innenfor norsk sone.

NTNU har gjennomført analyser og tolkninger av undervannstopografi, strukturer og geologi for å avdekke områder hvor forholdene ligger til rette for dannelse av slike forekomster. På bakgrunn av dette er det gjennomført en statistisk ressursberegning ved hjelp av tilsvarende metodikk som benyttes for estimater av olje- og gass ressurser.
Beregningene gir et verdiestimat for mineralforekomster på havbunnen innenfor norsk økonomisk sone på 430 milliarder kroner. Estimatet viser videre at det kan finnes potensielle verdier på over 1000 milliarder kroner.
 

Jon Are Nilsen

NTNU får 10 millioner til terrorforskning

Bildet viser rekonstruksjon av eksplosjonen i Regjeringskvartal 22. juli 2011. Bildene ble vist under rettssaken som en del av Forsvarsbygg sakkyndigrapport. Kilde: Forsvarsbygg. Foto: Forsvarsbygg.

Hvordan beskytte byer, bygg og konstruksjoner mot bomber og terrorangrep? Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bevilger 10 millioner til forskningsprosjekt på SIMLab ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som skal undersøke dette.

NTNU får 10 millioner til terrorforskning

Bildet viser rekonstruksjon av eksplosjonen i Regjeringskvartal 22. juli 2011. Bildene ble vist under rettssaken som en del av Forsvarsbygg sakkyndigrapport. Kilde: Forsvarsbygg. Foto: Forsvarsbygg.

Hvordan beskytte byer, bygg og konstruksjoner mot bomber og terrorangrep? Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bevilger 10 millioner til forskningsprosjekt på SIMLab ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som skal undersøke dette.

 

Bildene viser rekonstruksjon av eksplosjonen i Regjeringskvartal 22. juli 2011. Bildene ble vist under rettssaken som en del av Forsvarsbygg sakkyndigrapport. Kilde: Forsvarsbygg. Foto: Forsvarsbygg.

- Dette er en helt fantastisk julegave! Det er meget hyggelig at NSM med ansvar for objektsikkerhet i Norge støtter undervisning og forskning ved NTNU.  Riggen vi bygger vil gjøre det mulig å studere hvordan konstruksjoner oppfører seg når de blir utsatt for en eksplosjonslast. Resultatene vil bli brukt til å validere datamaskinmodeller som kan brukes til å studere konsekvensen av for eksempel en terrorhandling. Videre så er det meget hyggelig at NSM er partner i vår søknad om et nytt Senter for forskningsdrevet innovasjon, sier direktør for SIMLab, Magnus Langseth

Magnus Langseth, direktør for SIMLab på NTNU. Foto: NTNU

SIMLab vil blant annet jobbe med et prosjekt om hvordan ulike typer sikringsmaterialer og konstruksjoner oppfører seg i møte med bombeeksplosjoner og andre typer belastninger. Støtten til sentret blir gitt med 2 millioner i 2013, og deretter over en åtte-årsperiode med 1 million kroner i året frem til 2022.

Bedre sikringstiltak

- Prosjektsamarbeidet med SIMLab på NTNU vil gi NSMs miljø for objektsikkerhet og fysisk sikring tilgang til vitenskapelige tester av høyeste internasjonale kvalitet. Et slikt prosjekt vil danne grunnlag for utvikling av bedre og mer tilpassede sikringstiltak for verdier som må beskyttes, sier avdelingsdirektør Carsten Rapp i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

 

NSM har ansvaret for å gi råd om og føre tilsyn med objektsikkerhet i Norge. Gjennom deltakelse i prosjektet vil NSM ha mulighet til å styre og bestille ulike typer tester. Direktoratet vil blant annet kunne bruke testene til å verifisere hvordan ulike sikringstiltak og materialer reagerer på fysiske påkjenninger som eksplosjoner, prosjektiler, kollisjoner og så videre.

Også Forsvarsbygg, som NSM har et faglig samarbeid med om objektsikkerhet, har i mange år hatt et nært samarbeid med SIMLab som kommer til å fortsette for fullt i årene fremover.

Jon Are Nilsen

Fire tiår med stolt petroleumsforskning og utdanning

Instituttleder Egil Tjåland mottok 40-årsgave gave fra dekan Ingvald Strømmen

Da oljeeventyret startet fantes det ingen petroleumsrettet forskning eller utdanning i Norge. I år er det 40 år siden Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk (IPT)ble opprettet. Instituttet har hatt stor betydning for utvikling av norsk petroleumsvirksomhet. 

-Institutt for petroleumteknologi og anvendt geofysikk 40 år

Fire tiår med stolt petroleumsforskning og utdanning

Instituttleder Egil Tjåland mottok 40-årsgave gave fra dekan Ingvald Strømmen

Da oljeeventyret startet fantes det ingen petroleumsrettet forskning eller utdanning i Norge. I år er det 40 år siden Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk (IPT)ble opprettet. Instituttet har hatt stor betydning for utvikling av norsk petroleumsvirksomhet. 

- IPT har vært med på å legge grunnlaget for en meget viktig del av industriell utvikling i Norge. Petroleumsvirksomheten har blitt bragt fram fra null til det den er i dag, og har gjort Norge til en av verdens rikeste nasjoner, sa Dekanus Ingvald Strømmen på 40-årsmarkeringen på Clarion Hotel og Congress Trondheim.

Institutt for petroleumsteknologi og anvendt fysikk feiret 40-årsjubileum med dans akkompagnert av Strindens Promenade Orchester.

 

Rivende utvikling

Det første året ble det utdannet 20 oljeingeniører. Siden 1973 har det blitt utdannet over 2000 masterkandidater og 150 ph.d-kandidater fra instituttet.  

- Mange av kandidatene fra IPT har vært viktige for forskningen som har gjort oljeeventyret mulig, og mange kandidater fra IPT har bekledd viktige posisjoner i selskapene som har vært sentrale i utviklingen. Dette kan vi være stolte av, sier Strømmen.
 

Mange hadde møtt opp til 40-årsmarkeringen på Clarion Hotel og Congress

Verdens Største

IPT er i dag et av verdens største institutter når det gjelder petroleumsutdanning på masternivå med en sterk portefølje av forskning knyttet til leting og utvinning av olje og gass. Dette gir, ifølge Strømmen, NTNU og IPT en unik posisjon for framtiden.

- Olje og gass vil spille en svært viktig rolle innen energiforsyning i framtiden. Det er stor bekymring internasjonalt for at det ikke skal finnes nok hydrokarboner de neste 25 årene, og her vil NTNU og IPT sammen med andre forskningsmiljøer ha en viktig oppgave.

Populær utdanning

Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk er svært populær blant ungdom. I 2013 var det nesten 400 søkere til knapt 60 plasser på petroleumsfag, og blant de som fikk plass var er nesten halvparten jenter.

- Antallet søkere til petroleumsfag er fordoblet, og av de som kom inn er kvinneandelen 47 %. Dette er en helt eventyrlig utvikling som svarer på de ønskene som olje- og gassindustrien har uttrykt, sier Strømmen.

Vi gratulerer IPT med 40 stolte år, og er sikker på at de fortsatt vil bidra til at norsk petroleumsteknologi vil være i førersetet i mange tiår framover!


Simulering av bilkrasj på NTNU sparer bilprodusenter for millioner

NTNU har utviklet modeller som blant annet kan brukes i simuleringer av bilkrasj. Dette kan brukes til å lage sikrere og lettere biler. I dag ble verktøyet,  SIMLab Tool Box, presentert for noen av verdens største bilprodusenter.

Se sak fra SIMLab på NRK her

Presenterte SIMLab Tool Box 2.0 for bilindustrien

NTNU har utviklet modeller som blant annet kan brukes i simuleringer av bilkrasj. Dette kan brukes til å lage sikrere og lettere biler. I dag ble verktøyet,  SIMLab Tool Box, presentert for noen av verdens største bilprodusenter.

Se sak fra SIMLab på NRK her

 - Tidligere måtte bilprodusentene lage dyre prototyper som de krasjet for å utvikle sikrere biler. Vi har utviklet numerisk datamodeller som kan gi like gode svar ved å utføre en test via datamaskinen, sier Magnus Langseth, direktør ved SIMLab.

Professor Arild Holm Clausen forklarer samarbeidspartnerne hvordan SIMLab forsker på forskjellige materialer

SIMLab er et senter for forskningsdrevet innovasjon ved NTNU finansiert av Norges forskningsråd og norsk og internasjonal industri. SINTEF er forskningspartner.

Samarbeid mellom forskning og industri

SIMLab startet med å utvikle teknologien i 2007, og i dag er det 40 forskere og studenter som jobber med å utvikle datamodellene.

- SIMLab Tool Box er et svært nyttig verktøy for industrien i forbindelse med numeriske beregninger og er med på å spare bilprodusentene for mange millioner kroner fordi de ikke lenger trenger å utvikle dyre prototyper. Vi er svært stolt over at vi har prestisjefylte samarbeidspartnere som Benteler, BMW, Toyota, Audi, Renault, Honda og GM, sier Langseth.

Magnus Langseth blir intervjuet av NRK om SIMLab Tool Box 2.0

Sikrere transport av olje og gass

Det er ikke bare bilprodusenter som har fattet interesse for modellene utviklet av SIMLab.  Hydro, Statoil og andre tunge selskaper har sett at datamodellene kan brukes på andre industrielle områder, og har investert i forskningen ved SIMLab sier Magnus Langseth.

- Statoil er for eksempel interessert i stålets oppførsel når en rørledning utsettes for påkjenninger, gjerne i kombinasjon med lave temperaturer og stort trykk. Hvor mye tåler et rør på havbunnen? – kostnadene ved ødelagt rørledning kan bli astronomiske!

Les mer om SIMLab her

Jon Are Nilsen

Hva rører seg?

Lik oss på Facebook!

Disputaser ved IVT

 

Hva - når - hvor?

Annet som skjer: