Restproduktteknikk

Hva er resproduktteknikk?

Restproduktteknikk er et fagfelt som omhandler systemer og løsninger for ressursutnyttelse fra samfunnets restprodukter og avfall. Tidligere ble avfall rett og slett kastet eller ført til sluttbehandling, som deponier og brenning uten energigjenvinning. I dag er det strenge krav til håndteringen av avfall, og sterkt økende fokus på tiltak som kan gi avfallsreduksjon, ombruk eller material- og energigjenvinning.

Optimal ressursutnyttelse fra restprodukter og avfall krever gode tekniske løsninger og funksjonelle systemer med hensyn til organisering, logistikk, kunnskap og holdninger. Resultatene av politikken, virkemidlene og tiltakene kan måles ved bruk av de rette indikatorene for fysiske mengder i avfallsstrømmene, for kostnytte vurderinger, og for miljø- og ressursmessige påvirkninger. De praktiske løsningene ser vi lokalt, men disse er del av komplekse systemer regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Økt privatisering

De senere årene preges hele avfallssektoren av økt privatisering, effektivisering og profesjonalisering. Vi ser en industrialisering og fremvekst av nye verdikjeder med produksjon basert på sekundært råstoff (avfallsråstoff). Utfordringen er å møte denne utviklingen med kunnskap og vitenskapelige metoder for å treffe beslutninger om gode strategier og løsningstiltak fremover. Dette krever at vi kobler det tradisjonelle fagfeltet avfallshåndtering med det nye og systemanalytiske fagfeltet industriell økologi, noe som har blitt vår tilnærming i undervisning og forskning.

Spennende problemstillinger

På denne bakgrunnen arbeider vi med en rekke spennende problemstillinger, der kunnskap om teknologi kobles med systemanalyse for å vurdere hva som er gode løsninger og utforming samlet sett knyttet til ressursutnyttelse fra avfall og restprodukter. Eksempler er materialstrømanalyse, livsløpsanalyse og kostnytte analyse.

Forskningstemaene vi arbeider mest med

Faggruppen for restproduktteknikk driver undervisning og forskning knyttet til miljøteknologi, avfall og industriell økologi. Forskningstemaene er sentrert rundt det å forstå faktorene som gir teknisk, økonomisk og miljømessig gode løsninger for ressursutnyttelse fra avfallsystemer. De enkelte temaene vi arbeider mest med er derfor:

  • Materialstrømanalyse, livsløpsanalyse, kostnytte-analyse og økoeffektivitetsanalyse av systemer for avfall og gjenvinning
  • Organisering og virkemidler i systemer for avfall og gjenvinning
  • Teknologi og løsninger i praksis i slike systemer

Disse temaene anvender vi i hovedsak innen to områder: (1) Forlenget produsentansvar og ressursutnyttelse i gjenvinningssystemer, og (2) Industriell økologi for det bygde miljø.

Forlenget produsentansvar  

Forlenget produsentansvar innebærer at produsenter og importører av visse produkter (emballasje, elektriske og elektroniske produkter, motorkjøretøy) gis et ansvar for produktenes miljøbelastning over deres totale livsløp, og for innsamling og gjenvinning etter at de har blitt til avfall. Vi har siden 1997 utført en rekke prosjekter på dette feltet.

Industriell økologi for det bygde miljø  

Industriell økologi for det bygde miljø (pdf) er en relativt ny satsing. I samarbeid med andre institutter og Program for industriell økologi ved NTNU. Her søker vi kunnskap om hva som bidrar til de vesentligste miljøbelastningene fra bygninger og infrastruktur, sett i et system- og livsløpsperspektiv, og hvordan disse belastningene kan reduseres. Et godt kjennskap til materialstrømmer, levetid, utslipp og avfallsgenerering i slike systemer, og de betydelige endringene i dette over tid, er en forutsetning for å utvikle gode og fremtidsrettede løsninger, ikke minst for hva man bør gjøre med de sterkt økende avfallsmengdene i byggesektoren.

Gruppe for resproduktteknikk

Forskningstema innen resproduktteknikk

Samarbeidspartnere

Utdanningstilbud blant de absolutt beste i Europa innen miljø og bærekraftig utvikling

Toppkarakteren ble lagt frem i en rapport fra EESD Observatory (Engineering Education for Sustainable Development) som vurderte utdanningstilbud innenfor bærekraftig utvikling ved europeiske universiteter med en teknologisk hovedprofil. EESD-undersøkelsen vurdert hvor systematisk universitetene har implementert bærekraftig utvikling og miljøspørsmål i masterstudiene og mulighetene for spesialisering innen temaet. NTNU var først i verden med et utdanningstilbud innen industriell økologi, et tilbud som er blitt et eget internasjonalt masterprogram som tiltrekker seg gode studenter fra hele verden. Bærekraftig utvikling er også en del av flere andre studieprogrammer, deriblant sivilingeniørstudier Produktutvikling og produksjon, Bygg og miljøteknikk, og Energi og miljø.