Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi

Institutt for vann- og miljøteknikk

Ved institutt for vann- og miljøteknikk arbeider vi med bruken av våre vannressurser og med samfunnets avfallsproblemer. En bærekraftig forvaltning av jordens vannressurser er blant de største utfordringene verden står overfor. Tilstrekkelige mengder med vann av akseptabel kvalitet trengs til vanning (matproduksjon), energiforsyning (vannkraft), vannforsyning (befolkning og industri) og rekreasjon. Brukt vann (avløpsvann) og samfunnets avfall må håndteres slik at naturen ikke forurenses og at ressursgjenvinning finner sted.

 

Instituttet dekker to fagområder:

DemningVassdragsteknikk

Hydrologi og vannressurser, vassdragsregulering og miljøvirkning, flomanalyser og flomsikring, hydrauliske forhold i vassdrag, vassdragskonstruksjoner, vannkraft- og damanlegg.

 

DrikkevannVann- og avløpsteknikk

Omfatter planlegging, prosjektering og drift av drikkevann- og avløpssystemer, overvanns- og ledningsteknologi, miljøhygiene, drikkevanns-behandling og avløpsrensing.

 

Vinner av Grønn fases energipris, phd.kandidat Tor Haakon Bakken ved NTNU

Tor Haakon Bakken overrekkes Grønn Fases Energipris av minister Tord Lien.PhD-kandidat Tor Haakon Bakken ved Institutt for vann- og miljøteknikk og CEDREN har vunnet Grønn Fase sin energipris 2014 for en idé om gjenvinning av energi fra varmt spillvann. Prisen på kroner 50 000 ble fredag 15. august delt ut av olje- og energiminister Tord Lien.

Siden opprettelsen av Grønn Fase i 2009, har det annen hvert år blitt delt ut en pris for den beste idé/konsept/prosjektskisse innenfor miljø- og klimavennlig energi. Den overordnede oppgaven som tankesmia søker å løse er: Hvordan kan Norge bidra med teknologi for å løse energi- og klimautfordringene våre? I konkurranse med en rekke andre innsendte forslag trakk Bakkens idé det lengste strået.

15.08.2014

Vinner av Grønn fases energipris, phd.kandidat Tor Haakon Bakken ved NTNU

Tor Haakon Bakken overrekkes Grønn Fases Energipris av minister Tord Lien.PhD-kandidat Tor Haakon Bakken ved Institutt for vann- og miljøteknikk og CEDREN har vunnet Grønn Fase sin energipris 2014 for en idé om gjenvinning av energi fra varmt spillvann. Prisen på kroner 50 000 ble fredag 15. august delt ut av olje- og energiminister Tord Lien.

Siden opprettelsen av Grønn Fase i 2009, har det annen hvert år blitt delt ut en pris for den beste idé/konsept/prosjektskisse innenfor miljø- og klimavennlig energi. Den overordnede oppgaven som tankesmia søker å løse er: Hvordan kan Norge bidra med teknologi for å løse energi- og klimautfordringene våre? I konkurranse med en rekke andre innsendte forslag trakk Bakkens idé det lengste strået.

Vinneren Tor Haakon Bakken er ansatt som phd.kandidat ved Institutt for vann- og miljøteknikk ved NTNU. Han har bred erfaring og forskning innen forvaltning og utvikling av vann- og energiressurser, både nasjonalt og internasjonalt. Bakken har 20 års erfaring med anvendt forskning han startet doktorgradsarbeidet, som riktignok er på et annet tema enn hva han vant Grønn Fase-prisen for.

- Tor Haakon Bakken, hvordan kom du opp med din ide?

- Idéen baserer seg på den nærmest banale observasjonen at vi bokstavelig talt skyller ut masse energi gjennom varmt vann i hver eneste husholdning i Norge, noe vi heller kunne ta vare på og gjenbruke. Grove nasjonale overslag tyder på at mange husholdninger bruker kanskje opp mot 30 % av sitt energiforbruk til oppvarming av vann, gjennom dusjing, bruk av vaskemaskin og oppvaskmaskin og matlaging. Internasjonale tall jeg har sett er enda høyere. Grunnet vannets høye varmekapasitet er dette egentlig energi i ganske konsentrert form som vi ikke burde sende rett ut av husene våre. 

- Hvorfor tror du at akkurat din ide nådde toppen?

- Som nevnt,  hvis man legger sammen forbruket til oppvarming av vann i samtlige norske husstander så vi vil se at en ganske stor andel av el-produksjonen i Norge går til oppvarming, og et stort forbruk innebærer også et stort potensiale for redusert forbruk. En liten reduksjon i forbruk i samtlige husholdninger vil totalt sett utgjøre et stort produksjonsvolum, og vil drmed kunne være et klimatiltak som kan bidra sammen med mange andre tiltak som må på plass. For den enkelte husholdning vil dette også kunne innebære en økonomisk besparelse, gitt at investeringskostnaden er fornuftig. Jeg tror dette kan bli det neste store ENØK-tiltaket i norske hjem og bli et tiltak slik varmepumper er og har vært.

- Kort fortalt, hva går din ide ut på?

- Ideen går ut på å ta vare på energien i spillvannet før det når det kommunale avløpssystemet og avkjøles gjennom sammenblanding med overvann og vann fra grunnen. Jeg foreslår å utvikle et system som automatisk skiller varmt fra kaldt vann i avløpssystemet i huset, dvs. før vannet slippes ut, ‘tappe' energien i det varme vannet gjennom, for eksempel til oppvarming av varmtvannsbereder eller rom, før det avkjølte vannet slippes tilbake til avløpsledningen og ut sammen med det kalde vannet. 

- Hvorfor er denne ideen god?

- Ved å separere det varme fra det kalde vannet allerede høyt oppe i rørsystemet, dvs. ‘rett under vasken der pastavannet helles ut', varmt vann fra oppvask- og vaskemaskin og varmt dusjvann tilføres, beholder man en høy temperatur på vannet med et større potensiale for uthenting av energi enn om energigjenvinningen for eksempel gjøres først på renseanlegget.

- NTNUs visjon er Kunnskap for en bedre verden, hvordan tror du din ide kan bidra til det?

- Ja, jeg tror en realisering av denne ideen vil kunne bidra til å få ned energiforbruket der den anvendes. Energiproduksjon og -forbruk står for en veldig stor andel av klimautslippene globalt, og både en overgang til fornybare kilder og reduksjon i forbruket er viktige tiltak i klimaarbeidet. I Norge er vi i den unike situasjon at nesten all elektrisitetsproduksjon kommer fra vann, og en liten andel vind, men slik er langt fra situasjon i resten av verden.  

Vi ønsker å gratulere Tor Haakon Bakken, NTNU med prisen og ønsker han lykke til videre med ideen og prosjektet. Kanskje ser vi teknologien installert under vasken hjemme eller i kjelleren innen kort tid, velkommen skal den være.

 

Ingjerd Strand

Bilder fra "Vassfiks" 2014

Bilder fra "Vassfiks" 2014   ...

Bilder fra "Vassfiks" 2014

  • Vassfiks 2014 - Foto: Ø. Buljo/NTNU

  • Vassfiks 2014 - Foto: Ø. Buljo/NTNU

  • Vassfiks 2014 - Foto: Ø. Buljo/NTNU

     

  • Vassfiks 2014 - Foto: Ø. Buljo/NTNU

  • Vassfiks 2014 - Foto: Ø. Buljo/NTNU

  • Vassfiks 2014 - Foto: Ø. Buljo/NTNU

  • Vassfiks 2014 - Foto: Ø. Buljo/NTNU

  • Vassfiks 2014 - Foto: Ø. Buljo/NTNU

  • Vassfiks 2014 - Foto: Ø. Buljo/NTNU

  • Vassfiks 2014 - Foto: Ø. Buljo/NTNU

  • Vassfiks 2014 - Foto: Ø. Buljo/NTNU

  • Vassfiks 2014 - Foto: Ø. Buljo/NTNU

  • Vassfiks 2014 - Foto: Ø. Buljo/NTNU

  • Vassfiks 2014 - Foto: Ø. Buljo/NTNU

Vassdragslaboratoriet

Vassdragslaboratoriet

Vassdragslaboratoriet

 

 

Gigant investerer i NTNU-teknologi

Den Singapore-baserte industrigiganten Sembcorp investerer 30 millioner kroner i ny vannrenseteknologi utviklet ved Institutt for vann- og miljøteknikk. Les mer i Universitetsavisa ...
21.02.2014

Gigant investerer i NTNU-teknologi

Illustrasjonsfoto

Den Singapore-baserte industrigiganten Sembcorp investerer 30 millioner kroner i ny vannrenseteknologi utviklet ved Institutt for vann- og miljøteknikk.

Les mer i Universitetsavisa

Kontaktinformasjon

Telefon:

[+47] 735 94751
Faks:
[+47] 735 91298
Epost:
iivm-info@ivt.ntnu.no
Besøksadresse:
S.P.Andersens veg 5, Trondheim
Postadresse:
    Institutt for vann- og miljøteknikk
    S. P Andersens vei 5
    Trondheim - 7491, Norge
 

IVM på Facebook