Ph.d. og postdoc.-prosjekter

Det kontinuerlige lege-pasient forholdet

Det kontinuerlige lege-pasient forholdet. Betydningen av informasjonsoverføring fra fastlegen til sykehjemslegen når eldre innlegges i et forsterket sykehjem.
(Continuity of a personal doctor-patient relationship: How essential is the general practitioner's prior personal knowledge of the elderly patients when admitted to intermediate care at a community hospital?)

Det kontinuerlige lege-pasient forholdet

Det kontinuerlige lege-pasient forholdet. Betydningen av informasjonsoverføring fra fastlegen til sykehjemslegen når eldre innlegges i et forsterket sykehjem.
(Continuity of a personal doctor-patient relationship: How essential is the general practitioner's prior personal knowledge of the elderly patients when admitted to intermediate care at a community hospital?)

Prosjektperiode: 15.6.09 – 31. 06.13 (80 % stipendiat) 1.7.13– 31. 12.13 (100 % stipendiat) 01.01.- 28.02. og 01.09 -30.09.14. (100 % stipendiat.)
(avsluttet med disputas 03.09.2015)

Økonomi: Midler fra AMFF, AFU, Nidarosfondet

Prosjektbeskrivelse: Dette er en kvalitativ samhandlingsstudie mellom fastleger i Midt Norge og et forsterket sykehjem, hvor hjemmeboende eldre innlegges for et korttids-/ rehabiliteringsopphold. Utgangspunktet for studien er at fastleger gjennom kontinuerlige og personlige lege-pasient forhold tilegner seg kunnskap om pasienten som person – og at slik kunnskap kan være medisinsk relevant når pasienter skal rehabiliteres/behandles. Studien skal utforske betydningen av å overføre personrelatert kunnskap om pasienten fra fastlegen til sykehjemmet. Informasjonen innhentes gjennom et telefonintervju med fastlegen i det pasienten kommer inn på sykehjemmet. Studien er videre basert på intervjuer med pasienten – både i innleggelses- og utskrivingsfasen – der pasienten selv får korrigere og supplere informasjonen fra fastlegen, og evaluere nytteeffekten av en slik tilnærming. Det utarbeides et biografisk journalnotat som beskriver pasienten som person, hans/hennes livsløp og livsomstendigheter. Notatet inneholder også fastlegens og pasientens anbefalinger i forhold til hva som er viktig å vektlegge i en rehabiliteringsprosess. Helsepersonell på sykehjemmet oppfordres til å ta hensyn til denne informasjonen når individuell behandlingsplan skal utarbeides. Det gjøres i tillegg feltarbeid (observasjoner) på sykehjemmet og gjennomgang av journaler for å undersøke i hvilken grad personrelatert kunnskap om pasienten er tilstede – og hvordan helsepersonell forholder seg til denne type kunnskap når den blir brakt systematisk inn i sykehjemmet via det biografiske journalnotatet.

Personer som har deltatt i prosjektet:
Stipendiat: Bente Prytz Mjølstad (AFE),
Hovedveileder: Irene Hetlevik (AFE)
Biveileder: Anna Luise Kirkengen (AFE)
Biveileder: Linn Getz (AFE)

Cardiovascular risk estimation

Cardiovascular risk estimation in a general Norwegian population: modelling analyses based on the HUNT Study
(Previous project titles: Cardiovascular risk estimation in a general Norwegian population: modelling analyses based on the HUNT 3 Study; and: The validity and relevance of recent international cardiovascular disease prevention guidelines for general practice)

Cardiovascular risk estimation

Cardiovascular risk estimation in a general Norwegian population: modelling analyses based on the HUNT Study
(Previous project titles: Cardiovascular risk estimation in a general Norwegian population: modelling analyses based on the HUNT 3 Study; and: The validity and relevance of recent international cardiovascular disease prevention guidelines for general practice)

Project period: 1.4.12 –

Economy: Researcher PhD 20% employment at General Practice Research Unit (AFE)

Project description: Studies indicate that physicians follow clinical guidelines on cardiovascular disease (CVD) prevention only to a limited degree. This is true even when custom-made implementation strategies are applied. A suggested reason has been the potential workload generated by the guideline recommendations, and that the guidelines overestimate the CVD risk.

The main objective of this project is: a) to estimate the proportion of a general Norwegian population recommended to receive clinical intervention for CVD prevention based on their estimated CVD risk, according to current Norwegian and European guidelines; and b) to compare the 10-year risk of CVD mortality, as predicted by the guidelines‘ risk algorithms, with the observed 10-year mortality in a general Norwegian population.

Analyses are performed on data from the cross-sectional, Norwegian HUNT 3 Study (2006-08), including 25,910 participants aged 40-69 years; and the HUNT 2 Study (1995-97), including 10-year follow-up data on cause-specific mortality for >33,000 participants aged 40-69 years. The guidelines considered are the 2009 Norwegian national guidelines on CVD prevention and the 2012 European guidelines.

Persons involved in the project:
Project leader: Halfdan Petursson (AFE)
Sverrir Jonsson (Närhälsan Hovås vårdcentral, Gøteborg)
Linn Getz (AFE)
Johann Agust Sigurdsson (AFE, Department of Family Medicine, University of Iceland)
Irene Hetlevik (AFE)

 


Systemmedisin som teoretisk grunnlag for primærhelsetjenesten

Systemmedisin som teoretisk grunnlag for primærhelsetjenesten – en kritisk analyse
(Systems medicine as a theoretical foundation for primary health care - a critical analysis) 

Systemmedisin som teoretisk grunnlag for primærhelsetjenesten

Systemmedisin som teoretisk grunnlag for primærhelsetjenesten – en kritisk analyse
(Systems medicine as a theoretical foundation for primary health care - a critical analysis) 

Prosjektperiode: 01.01.12 – 30.06.16 100 % stilling (litteratursøk og planlegging i 2011)

Økonomi: Midler fra AMFF og AFEs basismidler

Prosjektbeskrivelse: Dette prosjektet springer ut av møtet mellom to store bevegelser i moderne medisin: 1) Medisinens, og spesielt allmennmedisinens, utfordringer og 2) systemmedisin. Allmennmedisinens utfordringer kan ses som en konsekvens av at primærhelsetjenesten må tilby integrert og helhetlig behandling og konfronteres med menneskelig funksjon og dysfunksjon i sin fulle kompleksitet. En fundamental utfordring for allmennmedisinen er en fyllestgjørende teoretisk forståelse av, samt tilnærming til, pasienten som en entitet, og helseproblemers bakenforliggende årsaker. Dette inkluderer hvordan det “biologiske”, “psykologiske” og “sosiale” skal forstås å faktisk relatere seg til hverandre. En annen utfordring er at medisinen med tanke på den første utfordringen er delt i “vitenskapelig” (biomedisinsk) og “humanistisk” (biopsykososial, pasient-sentrert, person-sentrert) medisin. En tredje utfordring er de kliniske problemene som ser ut til å synliggjøre den kompleksiteten allmennlegen står overfor. Viktige eksempler er såkalte funksjonelle lidelser eller medisinsk uforklarte symptoms (MUS) og multi-morbiditet. En fjerde viktig utfordring er medikalisering og overdiagnostikk. En femte utfordring springer ut av de tidligere nevnte utfordringene: Et behov for utvikling av medisinens, og spesielt allmennmedisinens, grunnlagsteori.

Disse utfordringene har allmennmedisinen søkt å løse gjennom bruk av lege-pasient-forholdet over tid og kjennskap til og bruk av pasientens kontekst i arbeidet.

Systemmedisin, definert som anvendelsen av systembiologi i medisinsk forskning og praksis, er en utvikling innen medisin internasjonalt som ser ut til å ha en ambisjon om løse de ovennevnte utfordringene. Systemmedisin er nylig fremmet som en fremtidig strategi for helsetjenester verden over som skal sentreres i primærhelsetjenesten. Systembiologi er en reaksjon på mangler ved det tidligere biomedisinske rammeverkets mangler i å møte livets kompleksitet. Enkelt sagt dreier seg seg om en sammensmeltning av molekylærbiologi og såkalt “persontilpasset” medisin og systemteori. Metodologisk er utvikling av matematiske og prediktive modeller et viktig element.

Presidenten i WONCA, organisasjonen som representerer allmennleger internasjonalt, har sluttet seg til strategien. Allmennlegens utfordringer utgjør nå altså den kompleksiteten systemmedisinen må vise seg relevant for hvis den skal fungere som rammeverk for primærhelsetjenesten.

Hva betyr denne konvergensen mellom primærhelsetjenesten og dens utfordringer og systemmedisin? Siden systemmedisinen skal sentreres i primærhelsetjenesten, finner vi det viktig at allmennleger får et grep på dette spørsmålet. Dette prosjektet har derfor som målsetning å bidra til en forståelse av styrkene og svakhetene systemmedisin har som rammeverk for primærhelsetjenesten i møte med allmennmedisinske utfordring.

Det første paperet i dette prosjektet ble publisert i 2014: Getting personal: can systems medicine integrate scientific and humanistic conceptions of the patient? (Vogt, Ulvestad, Eriksen, Getz. Journal of Evaluation in Clinical Practice 2014) – Online access: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jep.12251/abstract 2014

Det andre paperet er antatt for publikasjon i Medicine Health Care and Philosophy og har tittel: The new holism: P4 systems medicine and the medicalization of health and life itself (Vogt, Hofmann, Getz). Et tredje og fjerde paper er innsendt.

Sammenskrivning ferdigstilles første halvdel 2016.

Personer som deltar i prosjektet:

Stipendiat: Henrik Vogt (AFE)

Hovedveileder: Linn Getz (AFE)

Biveileder: Irene Hetlevik (AFE)

Biveileder: Sara Green (University of Copenhagen)

Samarbeidspartnere:

Professor i immunologi og mikrobiologi ved Universitetet i Bergen, Elling Ulvestad (medforfatter på første artikkel)

Professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo Bjørn Hofmann

Cand. polit. Thor Eirik Eriksen ved Universitetet i Tromsø, medforfatter første artikkel.


Hverdagsliv blant voksne med hørselstap

Hverdagsliv blant voksne med hørselstap  en populasjonsstudie basert på data fra HUNT og NTHLS (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Hearing Loss Study)
(Everyday life among adults with hearing impairment, a population study based on data from HUNT and NTHLS (The Nord-Trøndelag Health Study and the Nord-Trøndelag Hearing Loss Study)

Hverdagsliv blant voksne med hørselstap

Hverdagsliv blant voksne med hørselstap  en populasjonsstudie basert på data fra HUNT og NTHLS (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Hearing Loss Study)
(Everyday life among adults with hearing impairment, a population study based on data from HUNT and NTHLS (The Nord-Trøndelag Health Study and the Nord-Trøndelag Hearing Loss Study)

Prosjektperiode: 1.12.10 – 30.06.18 (50 %)

Økonomi: Midler fra Samarbeidsorganet i Midt-Norge.

Prosjektbeskrivelse: Bakgrunn: Hørselstap blant voksne er en av de mest vanlige kroniske helseproblemene vi har i den vestlige verden i dag. Det er estimert at Norge og andre nordiske land har en gjennomsnittlig forekomst av hørselssvekkelse på 15 % blant voksne. Prosentandelen med hørselstap øker med økende alder. Videre er mange mennesker i risikosonen for hørselstap på grunn av støy, enten på jobb eller i fritiden.

Mål og hensikt: Målet med studien er å undersøke 1) arbeidsdeltakelse, tidligpensjonering og uføretrygd blant mennesker med hørselstap 2) hvilke faktorer som er relatert til høreapparat tilpassing/eierskap og bruk blant voksne og eldre med hørselstap og 3) sammenhengen mellom høreapparat-utstyr og arbeidssituasjon hos voksne med hørselstap. I et internasjonalt perspektiv vil en slik studie generere verdifull ny kunnskap om mekanismene som influerer hverdagslivet hos mennesker med hørselstap. Dette er viktig for den kliniske audiologiske rehabiliteringen og er etterspurt blant samfunnsmedisinere. Denne studien vil utvikle ny kunnskap som har betydning for folkehelsa. Deltakerne i denne studien har deltatt i HUNT undersøkelsene (en eller flere) og vi har objektivt registrerte hørselsmålinger på deltakeren fra NTHLS. Data stammer fra perioden 1984 –1997.

Samarbeidspartnere:
Post Doc
: Anne-S. Helvik (ISM, St. Olavs Hospital HF)
Steinar Krokstad (ISM, HUNT-forskningssenter, Levanger helseforetak)
Kristian Tambs (Folkehelseinstituttet i Oslo).


Implementering av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

Implementering av kliniske retningslinjer i allmennpraksis 

Implementering av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

Implementering av kliniske retningslinjer i allmennpraksis 

Prosjektperiode: 01.09.11 – 30.08.17 (50 %)

Økonomi: Midler fra Nidarosfondet i 2010 og AFU (5 mnd høst 2010 og vår 2011). Samhandlingsmidler fra Helse Midt-Norge i 2011 og fra AMFF til 50 % stilling i 6 mnd i 2011 og igjen fra høsten 2012 (12mnd). Gjennomføringen av datainnsamlingen til delprosjekt 1 ble finansiert av ØNH på St Olavs Hospital HF.

Prosjektbeskrivelse: Bakgrunn: Kliniske retningslinjer er utviklet for å gi god kvalitet i helsetjenesten, unngå uønsket variasjon i tjenestetilbudet, hjelpe helsepersonell til å gjøre riktige prioriteringer og tilby helhetlige pasientforløp. I Norge er det Helsedirektoratet som har mandat til å utarbeide nasjonale retningslinjer og veiledere. Det finnes også lokale / regionale retningslinjer inklusive prosedyrer for ulike kliniske tilstander. De kan variere mellom ulike steder i landet og utgis i stor grad av enkelte avdelinger på sykehus.

Ifølge Fastlegeforskriften §16 skal fastlegen «drive sin virksomhet i tråd med oppdatert kunnskap og nasjonale faglige retningslinjer». Imidlertid er det godt kjent i litteraturen at retningslinjer implementeres i liten grad, også blant fastleger. I 2012 oppsummerte Grimshaw et. al litteraturen rundt ulike aspekter av kunnskapsoverføring og implementering. De skriver: «One of the most consistent findings from clinical and health services research is the failure to translate research into practice and policy”. For at pasientbehandlingen i allmennpraksis kan bli best mulig er det viktig å forstå hvordan ny kunnskap og retningslinjer kan anvendes og å identifisere hindringer mot dette. Implementeringsstudier tilnærmer seg problematikken fra ulike sider. Noen analyserer prosessmål, dvs. i hvilken grad den aktuelle retningslinjen følges, mens andre analyserer utkomme-mål, dvs. i hvilken grad retningslinjeendringen gir ønsket helse-effekt.  Årsakene til at retningslinjer følges i liten grad synes å være komplekse. Noen mener at dette kan knyttes til manglende kunnskap, oppdatering aller uvaner hos leger. Andre derimot mener allmennleger kan ha gode grunner for ikke å implementere en del retningslinjer i sin praksis. Noen retningslinjer er ikke tilpasset den kliniske hverdagen i allmennpraksis og noen lages uten å involvere allmennleger i særlig grad i selve prosessen. Flere av retningslinjene krever også omfattende arbeid om de skal anvendes. Multimorbiditet er svært utbredt, både i Norge og internasjonalt. Økende alder i befolkningen og økt satsing på individuell forebygging i helsetjenesten i form av ”risiko sporing” bidrar til at antall diagnoser per person øker. Til tross for økende kunnskap om at mange av de store sykdomsgruppene i befolkningen kan ha en mer grunnleggende felles kausalitet lages retningslinjer tradisjonelt for enkelt-sykdommer, også omtalt som en ”silo- tilnærming”. Dette fører til at det for pasienter i allmennpraksis ofte er mange retningslinjer som skal anvendes samtidig og anbefalingene kan være sprikende. At ”silo- tilnærmingen” kan representere et grunnlagsproblem som eksisterende implementeringsstrategier ikke løser, drøftes og forskes på i liten grad. Det er derfor lite valid kunnskap om hva som skal til for å bedre implementeringen i allmennpraksis. Målsetning og delstudier: Målsetningen med PhD prosjektet er økt kunnskap om implementering og anvendelse av kliniske retningslinjer i allmennpraksis. To delstudier tilnærmer seg problematikken fra ulike sider. Delstudie 1 handler om kompleksiteten knyttet til endring av en enkelt retningslinje, mens delstudie 2 omhandler total-summen av retningslinjer allmennleger må forholde seg til i sin hverdag. Delstudie 1 tok utgangspunkt i en lokal retningslinjeendring der fastlegen overtok oppfølgingen av barn etter operasjon med dren i ørene. Data består av audiologiske undersøkelser samt spørreskjemadata 2 år etter operasjon med dren på St Olavs Hospital. Alle som ble operert over en periode etter de nye retningslinjene ble innført ble inkludert (n=137). To artikler er publisert, den ene fokuserer på prosessmål (i hvilken grad retningslinjene ble fulgt, hvor barna ble fulgt opp osv.) og den andre på utkomme-mål (hørsel og andre audiologiske variabler) av denne retningslinjeendringen. Delstudie 2 har søkt dybdeinformasjon om allmennlegers erfaringer med og refleksjoner knyttet til total-summen av retningslinjer (nasjonale og lokale) de må forholde seg til, ikke bare enkelt-retningslinjer. Dette er en kvalitativ studie basert på fire fokus grupper med til sammen 25 allmennleger. En artikkel er publisert, den andre er innsendt. Den ene artikkelen fokuserer på allmennlegers erfaringer med bruk av multiple retningslinjer og den andre på konsekvenser for pasient og allmennlege av å skulle følge multiple retningslinjer.

Personer som deltar i prosjektet:

Stipendiat: Bjarne Austad (ISM/AFE)

Hovedveileder: Anne-Sofie Helvik (ISM/ St. Olavs Hospital)

Biveileder: Irene Hetlevik (AFE)

Biveileder: Vegard Bugten (Institutt for Nevromedisin / St Olavs Hospital HF) – til delstudie 1

Medarbeidere: Siri Wenneberg og Anita Helene Olsen (Audiografer ved St Olavs Hospital HF) til delstudie 1. Bente Prydtz Mjølstad (AFE) til delstudie 2.


Kronisk smerte, psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet

Sammenhenger mellom kronisk ikke-malign smerte, psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet 
(Spatiotemporal aspects of pain in the general population; factors associated with the presence, development and distribution)

Kronisk smerte, psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet

Sammenhenger mellom kronisk ikke-malign smerte, psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet 
(Spatiotemporal aspects of pain in the general population; factors associated with the presence, development and distribution)

Prosjektperiode: 01.07.11 – 30.06.14 (100 %). Prosjektet ble avsluttet med disputas desember 2014. Tittel på avhandlingen: ‘Spatiotemporal aspects of pain in the general population: factors assiciated with the presence, development and distribution. Results from the HUNT 2 and HUNT 3 studies.’

Mundal fortsetter som medlem i AFE forskergruppe og sitt samarbeid med Egil Fors (AFE/ISM). Hun planlegger postdoc søknad i samarbeid med forskningsgruppen Aldring og demens ved HiMolde med tema multimorbditet og aldring, og implikasjoner for helsetjenesten og utviklingen av profesjonsutdanningene. Dette blir et prosjekt med flere nivåer, der de planlegger å inkludere både registerforskning (HUNT/Reseptregister/Norsk pasientregister), studier av praksis (legemiddelgjennomgang/-samstemming og trygg legemiddelhåndtering i hjemmetjenestene), samt kliniske studier. Det er tatt kontakt med flere samarbeidspartnere, prosjektskisse er under utarbeiding. Det planlegges å knytte 1 – 2 stipendiater til prosjektet. 

Personer som deltar i prosjektet:

Stipendiat: Ingunn Mundal (Institutt for Nevromedisin, NTNU, Klinikk for voksenpsykiatri / Helse Møre og Romsdal).

Hovedveileder: Egil A Fors (ISM/AFE).

Biveiledere: Rolf Gråwe, St Olavs Hospital, Johan Håkon Bjørngaard ISM/NTNU og Olav Linaker (Institutt for Nevromedisin, NTNU)


Kognitiv atferdsterapi og kronisk utmattelsessyndrom

Er kognitiv atferdsterapi god behandling av kronisk utmattelsessyndrom?

Kognitiv atferdsterapi og kronisk utmattelsessyndrom

Er kognitiv atferdsterapi god behandling av kronisk utmattelsessyndrom?

Prosjektperiode: 2011 planlegging. Utførelse 15.09.2012–15.09.2015 (100 %), men prosjektet har blitt forsinket pga. stipendiatens syldom. Antatt disputas juni 2017.

 

Prosjektbeskrivelse: Helsedirektoratet etterlyser dokumentasjon på behandling av kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME. Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) vil med denne studien bidra til viten om kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektiv behandling ved CFS/ME. Selv om standard, individuell CBT er den best dokumenterte behandlingsmetoden sammen med gradert treningsbehandling, er det ikke konsensus om dette verken nasjonalt eller internasjonalt, på grunn av få randomiserte studier, varierende kvalitet og moderat evidens. Derfor er vårt mål å teste effekten av individuell standard CBT, i en randomisert, kontrollert studie med 1-års follow up. Vår andre målsetning vil være å teste ut effekten av en nyutviklet og kortere individuell CBT. Hvis det viser seg at den kortere er like bra, eller bedre enn standard CBT vil den derfor være en like god og mer kostnadseffektiv behandling. Pasientene med uspesifikk utmattelse vil først gjennomgå en grundig tverrfaglig utredning ved Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser (ASSL), St Olavs Hospital, for å diagnostisere CFS/ME og kategorisere andre utmattelsestilstander. Pasienter med CFS/ME vil deretter få tilbud om behandling i vårt prosjekt med randomisering til henholdsvis kort og standard individuell kognitiv atferdsterapi samt kontrollgruppe. Hovedutfallsmål er fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet, og utmattelse.

 

Personer som deltar i prosjektet:

PhD-stipendiat: Merethe O Eide Gotaas

Hovedveileder: Egil A Fors (AFE) (fra 01.04. 2013)

Biveileder: Tore Charles Stiles (Psykologisk institutt, NTNU)

Biveileder: Petter Christian Borchgrevink (Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital HF).

Prosjektgruppemedlemmer: Trudie Chalder (Kings College, London, UK).

Nils Inge Landrø nevropsykolog (UiO), Johan Håkon Bjørngaard ( ISM, NTNU).

Økonomi: Finansiert av Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU


Physical activity and Quality of Life

Physical activity and Quality of Life in the Energy Balance and Breast Cancer Aspects (EBBA-II) Study

Physical activity and Quality of Life

Physical activity and Quality of Life in the Energy Balance and Breast Cancer Aspects (EBBA-II) Study

Prosjektperiode: 2011 planlegging. Utførelse 15.03.2012–15.03.2018 (50 %)

Prosjektbeskrivelse: “The main aim of this study is to investigate whether a 12 month physical activity intervention has a direct causal role influencing Quality of Life (QOL), psychological distress (anxiety/depression), physical function, breast cancer recurrence, breast cancer survival and overall survival (OS) among breast cancer patients during and following the standard treatment. Furthermore to investigate if QOL vary by patient characteristics, independently of the physical activity intervention.

Our hypotheses are:

1) Group-based physical activity during and after cancer treatment improves QOL outcomes. 2) The effect of physical activity on QOL is moderated by baseline factors (psychological and cancer-specific, generic self-efficacy, BMI and fatigue. 3) Vulnerability factors are important for the efficiency of the physical intervention and QOL. 4)

Prosjektet er del av et større brystkreft-prosjekt, inkl livskvalitet, fatigue, partnerstøtte og helse, samt onkologi/biologiske problemstillinger

 

Personer som deltar i prosjektet:

Stipendiat: Søker om forskningsmidler fra mai/juni 2016, foreløpige støtte fra EBBA-II-prosjektet til planlegging og inklusjon.

Hovedveileder (hvis midler): Egil A Fors (AFE).

Biveileder: Prof. Christoffer Johansen, Center for Kræftforskning, Kræftens Bekæmpelse, Danmark.

Biveileder: Prof. Steinar Lundgren, IKM/NTNU.

Prosjektgruppemedlemmer: Prof. Inger Thune, Leder for EBBA-II prosjektet i Oslo og Trondheim (OUS; Universitetet i Tromsø), Gro F Bertheussen (INM/NTNU), prof Hans Fjøsne (NTNU/St Olavs Hospital), prof. Erik Wist, (OUS/UiO), prof Ann McTiernan, Fred Hutchinson Cancer Research Center in Seattle, USA.

Økonomi: Foreløpig er ikke dette prosjektet selvstendig finansiert, men er en del av det store EBBA II prosjektet som driver det foreløpig


Co-and multi-morbidity patterns in the HUNT study

Epidemiological study of co-and multi-morbidity patterns in the HUNT study, with reference to the theory of allostatic load 

Co-and multi-morbidity patterns in the HUNT study

Epidemiological study of co-and multi-morbidity patterns in the HUNT study, with reference to the theory of allostatic load 

Margret Olafia Tomasdottir is an Icelandic GP who works on HUNT data in collaboration with senior researchers at AFE Trondheim. She is a phd student in a collaboration (coututelle agreement) between NTNU and University of Iceland

She completed her speciality in general practice in Iceland in July 2014.

Project description in brief: The overall research aim is to increase the knowledge about multimorbidity in general, based on an integrated theory of mental and physical stress and the concept of allostatic load. For this purpose, we use data from Helse-Undersøkelsen i Nord Trøndelag (The HUNT study).

Persons involved in project:

Ph.d. candidate: Margret Olafia Tomasdottir, MD, GP, Reykjavik, Iceland

Main supervisor: Linn Getz (AFE)

Co supervisor: Johann A. Sigurdsson, AFE and Department of Family Medicine, University of Iceland.

Project leader in Trondheim: Irene Hetlevik (AFE)

Other co-workers / advisors: Halfdan Petursson (AFE), Anna Luise Kirkengen (AFE), Tom Ivar Lund Nilsen (ISM, NTNU), Steinar Krokstad (Director of the HUNT Research Centre, ISM), Bruce McEwen (The Rockefeller University, New York, US).

Publication status:

Paper I published 2014: Co- and multimorbidity patterns in an unselected Norwegian population: cross-sectional analysis based on the HUNT Study and theoretical reflections concerning basic medical models. European Journal of Person Centered Healthcare

Paper II published in June 2015: Self-Reported Childhood Difficulties, Adult Multimorbidity and Allostatic Load. A Cross-Sectional Analysis of the Norwegian HUNT Study. PLoS One


Tidlig rusdebut – livslang risiko?

Tidlig rusdebut – livslang risiko? 

Substance use, health and suicidal behavior among adolecents in Nord-Trøndelag

Tidlig rusdebut – livslang risiko?

Tidlig rusdebut – livslang risiko? 

Substance use, health and suicidal behavior among adolecents in Nord-Trøndelag

Epidemiologisk studie av rusbruk, mental og fysisk helse rapportert i Ung-HUNT 1 og 2

ble avsluttet med disputas mai 2013. Arve Strandheim har i etterkant skrevet protokoll og søkt midler til et postdoc prosjekt som skal baseres på samme datasett med følgende problem formulering:

‘ The main research question is whether and how early adolescence health-, behavioural- and substance problems influences work activity and mortality in early adulthood.

  • Adolescents’ health/behavioural precursors of early death/suicide
  • Adolescents’ health/behavioural precursors for expulsion from work life
  • Adolescent alcohol/drug use and expulsion from work life and early death’

Økonomi: Midler er foreløpig ikke innvilget i prosjektet

Personer som deltar i prosjektet: Arve Strandheim vil fortsette samarbeidet med sine veiledere i phd prosjektet; Niels Bentzen og Turid Lingaas Holmen og vil i det daglige være ved HUNT senteret, Levanger, tilknyttet forskningsgruppen ‘Populasjonsbaserte studier, biobanking og adferdsepidemiologi’, men han ønsker også å være med i AFE ut fra tidligere lang erfaring som allmennlege. 


Hjelperelasjonens betydning

Hjelperelasjonens betydning i arbeid med mennesker med rusproblemer. En kvalitativ studie av potensialet i hjelperelasjonen

Hjelperelasjonens betydning

Hjelperelasjonens betydning i arbeid med mennesker med rusproblemer. En kvalitativ studie av potensialet i hjelperelasjonen

Prosjektperiode: 01.01.2013 – 30.06.2016 (100 % stipendiat, 50 % fra 01.07.2015 – 30.06.2016)

Økonomi: Midler fra ExtraStiftelsen (Helse- og Rehabilitering) og Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU.

Prosjektbeskrivelse:

Mye av dagens behandlingsforsking retter seg mot å studere effekten av selve behandlingen utfra en epistemologisk idé om at det foreligger en stabil forbindelse mellom metode og virkning. Dette skjer til tross for at forskingen gjennom mange tiår på psykologiske og sosiale behandlingsmetoder har påvist at en slik stabil forbindelse ikke eksisterer; at virkningspotensialet i behandling ikke kan løsrives fra relasjonelle og kontekstuelle forutsetninger.

I de siste tiårene har rusfeltet gjennomgått store endringer og en dreining mot en medisinsk/diagnostisk tilnærming til misbruksproblemet. Flere rusavhengige enn noen gang er i behandling og bruken av korttidsorienterte behandlingsmetoder øker, samtidig som kravene til effektivitet og rapportering blir stadig høyere. Kunnskapen om den avgjørende betydningen et godt og langvarig hjelpeforhold kan ha for å bli frigjort fra sine misbruksproblemer, har kommet mer i bakgrunnen.

Målsetting:

Prosjektet tar utgangspunkt i perspektivet og beskrivelsene til mennesker som har fått ig hjelp og mulighet til å leve vanlige rus- og medikamentfrie liv. En undersøker den enkeltes subjektive erfaring med behandlingsmetoden, konteksten og relasjonen. Målet er å beskrive og analysere hvordan de oppfatter positive endringer gjennom hjelperelasjonens bidrag. Problemstillinger: - Hvilke aspekter ved hjelperelasjonen har betydning i arbeidet med mennesker som søker hjelp for sitt rusmiddelmisbruk? - Hvordan har den enkelte erfart forholdet til hjelperen som nyttig for å kunne bli i stand til å leve et rusfritt liv etter behandling?

Metode og gjennomføring:

Prosjektets funn bygger på et større upublisert intervjumateriale fra 1989-90 og bestående av ca. 1000 sider dybdeintervju av 16 unge mennesker som har fått hjelp ved to norske behandlingsinstitusjoner, Tyrilistiftelsen og Selbukollektivet. 24 år etter er det, i løpet av det siste året, foretatt gjenintervju med 7 disse personene. Funn fra første analyserunde ble lagt fram for evaluering i gjenintervjuene, og det gjøres nå en sammenfattende tematisk analyse av de to empiriske delene. Det brukes en kvalitativ, fenomenologisk tilnærming.

Foreløpige funn og betydningen av dem:

Sentrale funn i den foreløpige analysen av materialet: - Hjelperens evne til betingelsesløst å ta den andres perspektiv, og kontinuerlig prøve å forstå den andre. Her er anerkjennelse og validering sentrale fenomener. Det forutsetter at en forstår årsaken til avhengigheten (misbrukets «mening») og vet om hvordan tidlige erfaringer kan ha betydning for rusproblemet i et livshistorieperspektiv. Når en anerkjenner den andres perspektiv som deres sannhet, vil en også kunne imøtekomme den hjelpetrengendes behov for å være agent i eget liv.

Hjelperens ydmykhet og engasjement. Det fører til at en forplikter seg og tar ansvaret for relasjonen, og ikke fordømmer/dømmer den andres handlinger. Gjenkjenne og kommunisere følelser; at hjelperen kan knytte til noe i en selv som kjenner og vet om den følelsen. En helende relasjon handler i liten grad om metode, men i stor grad om kontakt og tilknytning.

Funn fra prosjektet har relevans for behandlingspraksis innen rusfeltet, men også for hjelpearbeid i andre kliniske sammenhenger, hos allmennlegen, på sosialkontoret, m.fl. Resultatene har relevans for forskningsfeltet og den forskningen som er rettet mot behandling, relasjoner og kommunikasjon. I en større sammenheng bidrar prosjektet til å gyldiggjøre erfaringskunnskap.

I løpet 2016 vil funn bli publisert i vitenskapelige artikler og sammenskrevet i en Ph.D. avhandling.

Prosjektgjennomføring v/Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE), Institutt for samfunnsmedisin (ISM), NTNU; i samarbeid med Borgestadklinikken, Blå Kors Sør

Personer i prosjektet:

Ph.d. stipendiat: John-Tore Eid (AFE)

Hovedveileder: Irene Hetlevik (AFE)

Biveileder: Tor-Johan Ekeland, professor i sosialpsykologi, Høgskolen i Volda

Biveileder: Frid Hansen, psykologspesialist, fagsjef ved Borgestadklinikken, Blå Kors Sør


Gammel vane- vond å vende

"Gammel vane- vond å vende" Kan helseatferd bedres hos personer med overvekt og/eller som er i risiko for å utvikle type 2 diabetes?- en studie av HUNT deltakere og kommunale frisklivstilbud
("Old habit -hard to change" Is it possible to improve health behaviours in overweight people and/ or people at risk of type 2diabetes?- A study of HUNT participants and primary health care interventions)

Gammel vane- vond å vende

"Gammel vane- vond å vende" Kan helseatferd bedres hos personer med overvekt og/eller som er i risiko for å utvikle type 2 diabetes?- en studie av HUNT deltakere og kommunale frisklivstilbud
("Old habit -hard to change" Is it possible to improve health behaviours in overweight people and/ or people at risk of type 2diabetes?- A study of HUNT participants and primary health care interventions)

Prosjektperiode: 01.08.2012 – 01.08.2016 (25 % undervisningsplikt)

Økonomi: Midler fra Høgskolen i Nord-Trøndelag

Prosjektbeskrivelse: En av dagens store helseutfordringer er kroniske sykdommer relatert til levevaner.  Prevalensen av overvekt og type 2 diabetes har økt betraktelig i Norge de siste tretti årene. Innherred Samkommune (Levanger og Verdal) har etablert frisklivssentraler som har tilbud til personer med behov for å endre levevaner innen helseatferds områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. I Værnesregionen har kommunene Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu utviklet et behandlingstilbud i primærhelsetjenesten for overvektige med risiko for type 2 diabetes (VEND-RISK). I HUNT 3 ble ca. 5000 personer i Nord Trøndelag identifisert med over 30 % risiko for å utvikle type 2 diabetes de neste ti årene. Disse ble inkludert i en internasjonal multisenterstudie; DE-PLAN (Diabetes in Europe-Prevention through Lifestyle, Physical Activity and Nutrition) hvor de ble fulgt opp i to år med tilbud om kurs om kosthold og fysisk aktivitet via kommunehelsetjenesten. Ved å bruke et avsluttet (HUNT DE-PLAN), et pågående (VEND-RISK) og et nytt tilbud (Frisklivssentralene Innherred) innen tematikken er det mulig å få svar på flere aspekt omkring endring av levevaner. Formålet med studien er å se på hvordan kommunale tilbud kan bidra til endring av levevaner og reduksjon av risikoprofil hos personer med overvekt og/eller med risiko for å utvikle type 2 diabetes. Data samles inn som tre delstudier; I: En kvalitativ studie med dybdeintervju av deltakere i oppstart av frisklivssentralens tilbud. Problemstilling: Hva kan en Frisklivssentral bidra med slik at personer kan endre levevaner og opprettholde det?II: En kvantitativ studie av deltakere i HUNT DE-PLAN som blir invitert til å delta på VEND-RISK prosjektet. Problemstilling: Hva kjennetegner personer som takker ja til et livsstils tilbud, i motsetning til de som takker nei? III: En kvalitativ studie med dybdeintervju av HUNT DE-PLAN deltakere. Problemstilling: Hva gjorde at noen som deltok på HUNT DE-PLAN gjennomførte livsstilsendringer mens andre ikke gjorde det?

Studien skal samlet bidra til å finne indikatorer som er gunstige for å lykkes med å endre levevaner, og den kan således være med på å legge premisser for hvordan vi i Norge intervenerer i forhold til noen av vår tids store folkehelseutfordringer, overvekt og type 2 diabetes.

Personer som deltar i prosjektet:

Stipendiat: Ingrid S. Følling

Hovedveileder: Anne-S. Helvik (ISM, St. Olavs Hospital HF)

Biveileder: Kristian Midthjell (ISM, HUNT)

Biveileder: Bård Kulseng (IKM, RSSO, St. Olav)

Biveileder: Vegar Rangul (HiNT)

Medarbeider: Marit Solbjør (SVT, NTNU)


Oppfølging av pasienter med hjerneslag

Oppfølging av pasienter med hjerneslag i allmennpraksis

Oppfølging av pasienter med hjerneslag

Oppfølging av pasienter med hjerneslag i allmennpraksis

Prosjektperiode: 01.09.2013- 31.08.2019 (50 %)

Økonomi: Lønns- og driftsmidler fra Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF). 

Prosjektbeskrivelse: Hjerneslag er en hyppig forekommende lidelse med omfattende personlige og samfunnsmessige konsekvenser. I den vestlige verden regnes hjerneslag som den tredje største årsak til død. I Norge rammes om lag 15000 personer av hjerneslag årlig. Grunnet demografiske endringer ventes antallet pasienter å vokse i de kommende år, og det er anslått en 50 % økning de neste 20 år. I løpet av de første 5 årene etter første gangs hjerneslag vil 30 % av en ellers uselektert populasjon oppleve recidivslag, en slagrisiko 9 ganger høyere enn normalbefolkningen. Risikofaktorer for nye cerebrovaskulære hendelser er vel kjent og det ble i april 2010 utgitt en nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Det er ikke kjent hvorvidt pasienter som har hatt hjerneslag følges opp i allmennpraksis i henhold til retningslinjen.

Med dette prosjektet ønsker vi å undersøke hvordan pasienter med gjennomgått hjerneslag følges opp i primærhelsetjenesten. Det skal gi kunnskap om i hvilken grad slagpasientene følges opp i allmennpraksis, om Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag følges, og i hvilken grad man når behandlingsmål som anbefalt i retningslinjen. Prosjektet skal også belyse hvilken betydning multimorbiditet, definert som 2 eller flere kroniske eller langvarige sykdomstilstander, kan ha for oppfølgingen. For å undersøke dette identifiserer vi personer utskrevet med hjerneslagdiagnose fra sykehusene i Molde og Kristiansund i 2011 og 2012.  I følgende delstudier undersøker vi:

1) I hvilken grad pasienter som har hatt hjerneslag blir fulgt opp i allmennpraksis og om pasientene oppnår de behandlingsmål som anbefales i Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Design: analytisk observasjonsstudie. 2) Om og hvordan sykehusepikriser brukes som implementeringsverktøy for retningslinjen og samsvaret mellom innholdet i epikrisene og allmennlegenes praksis. Design: Eksplorerende sekvensielt. 3) Omfanget av multimorbiditet blant pasienter med gjennomgått hjerneslag med formål å etablere et empirisk grunnlag for å vurdere betydningen av multimorbiditet i oppfølgingen av pasienter som har gjennomgått hjerneslag. Design: Analyse.

Personer som deltar i prosjektet:

Stipendiat: Rune Aakvik Pedersen (Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE), Institutt for samfunnsmedisin (ISM), NTNU)

Hovedveileder: Irene Hetlevik (AFE) / Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Biveileder: Halfdan Petursson (AFE) / Institutt for samfunnsmedisin, NTNU


Maternity care and baby wellbeing

Including the following projects: 
Smoking during pregnancy 
Drug use during pregnancy
Infections among small children and their families

Maternity care and baby wellbeing

Including the following projects: 
Smoking during pregnancy 
Drug use during pregnancy
Infections among small children and their families

Funds: Mainly The Research Fund of the Icelandic College of Family Physicians.

From 2008 to 2010, we collected a large amount of data based on questionnaires from pregnant women in Iceland; phase I in weeks 12-20 of their pregnancies; with 1111 participants; Phase II 2-4 months after birth; and phase III 12-18 months after birth. The cohort in phase I was about 25% of all pregnant women in Iceland at that time. We are at present working on different PhD, MS and other projects, based on this database and have published our first papers from this cohort.

Principal investigator: Johann Agust Sigurdsson (AFE).

 

-----

 

Smoking during pregnancy

Project period: 1.1.2012-

Midwives and general practitioners in primary care are responsible for antenatal care in uncomplicated pregnancies in Iceland and many other countries. It is therefore their task to identify women at risk of smoking during pregnancy in an effort to support them to stop smoking, for the benefit of themselves and their baby. Recent studies on the aforementioned risk factors are lacking in the Nordic countries. The aim of this project is investigate the prevalence and possible predictors for smoking before and during pregnancy as well as after 24 months of follow up. The first paper in this project was published 2014. We are working on paper II at present.

Persons involved:

Ásthildur Erlingsdottir first author
Hildur Kristjánsdottir,
Jon Steinar Jonsson
Emil L. Sigurdsson (supervisor)
Johann A. Sigurdsson (supervisor) (AFE)

----

Drug use prior- during and after pregnancy

Project period 1.1.12-

Drug use during pregnancy is common, with incidence of prescribed drugs ranging from 40-93% in economically developed countries. Self-medication over-the-counter is reduced while  prescribed drug use rises, with the majority taking more than one drug. All pregnant women are excluded due to ethical reasons from clinical drug trials. Instead, evaluation for drug safety relies on observational studies or large retrospective cohort studies.

The general aim of this project is to analyse the frequency of drug use before pregnancy, in early pregnancy as well as 2 years after delivery and association with socio-demographic variables. Special focus is on analgesic and psychotropic drug use (collectively as: antidepressant, relaxant and sleep medication). Comparison group will be non- pregnant women at same age. One paper published. We are working on paper II and III in this project.

Persons involved:
Thury O. Axelsdottir (Ph.d. candidate)
Hildur Kristjánsdottir,
Emil L. Sigurdsson (supervisor)
Johann A. Sigurdsson (supervisor) (AFE)

----

Infections among small children and their families

Project period: 1.1.2012-

Infectious symptoms in infants and their families are common and most commonly reported health problems among children in general practice. There is a lack of prospective studies on this problem, especially about the severity of the symptoms, how oftet parents manage to take own care of the problem, and how often they need support from the health care system or to make an appointment to ther general practitioner

During the period October 2012 to February 2014, parents attending 18 monts baby well care and their general practitioner at the health care centre were asked to note all familiy members´s infectious symptoms in a diary (Logbook) the next coming 30 days, as well as to fill in a questionnaire regarding their attitude to antibiotic treatment, as well as the strength and weakness of their social capital. Data have been collected and we are starting the analytic phase of this project

Persons involved:

Gudrun Johanna Georgsdottir (to be registered as Ph.d. candidate)
Vilhjalmur Ari Arason
Sesselja Gudmundsdottir
Johann A. Sigurdsson (supervisor) (AFE)
 


Diabetes and multimorbidity

Co-and multimorbidity among patients with diabetes in the primary health care setting

Diabetes and multimorbidity

Co-and multimorbidity among patients with diabetes in the primary health care setting

Project period:  1.1.13 -

Disease oriented care units such as Diabetes care units and hypertension care units originally stem from the hospital policlinic system. In countries with well and qualified primary health care, management of patients with such diseases have more or less been moved from the hospital setting to the general practitioners. In some primary health care centers special diabetic units have been established in order to focus mainly on this particular disease. In this project we look at the outcome of diabetes care among all patients (250) registered and attending such unit at one primary care health centre by 7 GPs and catchment area of 20 thousand inhabitants. We put special attention on co-morbidity and possible polypharmacy among these individuals (were diabetes is the index disease).

Persons involved:

Thorunn Anna Karsdottir

Thorarinn Ingolfsson

Margret Olafia Tomasdottir

Johann A. Sigurdsson (supervisor) (AFE)


Multimorbidity and use of sedatives/hypnotics

Use of sedatives and hypnotics and possible association to multimorbidity

Multimorbidity and use of sedatives/hypnotics

Use of sedatives and hypnotics and possible association to multimorbidity

Project period 1.1.13 -

Use of sedatives and hypnotics usually starts with sporadic prescriptions, but by many patients it often ends up as a continuous consumption. The main diagnosis registered as the reason for use of these drugs is “insomnia” or anxiety disorder. Little is known on the incidence of the use of these drugs. Furthermore information regarding the whole disease pattern among these patients is lacking. Is it possible that patients using these drugs are more or less with cluster of diseases or so called multimorbidity

We use Reykjavik and suburbs as a catchment area, covering around 200.000 inhabitants, served by around 80 general practitioners and other physicians. The database includes 87 000 patients. We have collected data on all diagnoses (ICD-10) and prescriptions on sedatives (N05B) and hypnotics (N05C) prescribed in the primary care setting in this area during the years 2007-2013. Furthermore data from the national prescription database are used for comparison and to cover the whole picture of prescriptions on these drugs. At present we are designing different research projects starting to analyse the data

Persons involved:

Kristjan Linnet Cand Pharm (principal investigator)

Magnus Johannsson,

Emil L. Sigurdsson

Larus Gudmundsson

Johann A. Sigurdsson (AFE)