Landsby 2011

På mange områder finnes gode helsedata som burde være et godt grunnlag når politiske beslutninger skal tas. Ofte opplever vi at beslutninger tas for sent og ofte på et annet og tynt kunnskapsgrunnlag. Hva skal til for å omsette kunnskap til handling for å skape et bedre samfunn? Klarer ikke forskerne å formidle godt nok? Er det politikerne som ikke kan eller tør ta kunnskapen i bruk? Hvilke grep bør kommunene ta for å rette på dette? Er det kommersielle aktører som styrer, kan man utnytte disse?

Praktisk redskap
Hovedrammen for denne landsbyen er å kunne svare på noe av dette. Kan vi utvikle en praktisk modell slik at politikere og administratorer, både lokalt, regionalt og nasjonalt, kan ta kunnskapen i bruk på en mer effektiv måte. Det er behov for å belyse dette fra mange synsvinkler.

Dagsaktuell
Innføringen av Samhandlingsreformen i helsevesenet vil gjøre at det legges større vekt på forebygging. Resultatene kan få stor betydning for det praktiske folkehelsearbeidet både i Norge og i andre land, bla. regionalt gjennom et samarbeid med myndigheter og offentlige institusjoner i Midt-Norden

Bred kompetanse
I denne oppgaven er det behov for kompetanse innen bl.a. medisin, statsvitenskap, sosiologi, psykologi, økonomi, pedagogikk, medievitenskap, kommunikasjon, jus, ingeniørfag, idrettsfag, historie, filosofi med mer.

Norge er et av de land hvor man har best helsedata. Det meste er digitalisert slik at man kan se data i sammenheng. Vi vet mye om hvordan ulike politiske beslutninger påvirker helsa. På mange områder finnes gode helsedata som burde være et godt grunnlag når helsepolitiske beslutninger skal tas, både på lang og kort sikt. Finnes det i lokal politikk og administrasjon en kultur som sørger for at riktige helsepolitiske (eller andre) beslutninger tas i rett tid? Bør gode norske helsedata kunne kommersialiseres?

I vår landsby vil vi belyse mange av disse spørsmålene.