Nyhetsarkiv ISM

Blant ungdommer i alderen 13-19 år fant forskerne at forekomsten av eksem var dobbelt så høy blant jenter som blant gutter. Ungdommene rapporterte også høy forekomst av flere andre kroniske plager/lidelser som hodepine, nakke-/skulder-smerter samt symptomer på psykisk ubehag («mental distress»). Eksem var assosiert med symptomer på psykisk ubehag både for jenter og gutter, men assosiasjonen var sterkere for gutter enn for jenter.

Forskerne konkluderer med at selv om graden av eksem stort sett er mild eller moderat i en generell populasjon, kan konsekvensene være utvikling av andre allergi relaterte sykdommer som astma og høysnue. Det kan også synes som om gutter håndterer det å ha eksem dårligere enn jenter.

Marit Saunes disputerte nylig med avhandlingen ""Eczema in children and adolescents – epidemiology, course and impact. The Prevention of Allergy among Children in Trondheim  (PACT) study. Young-HUNT 1995-97".

Les mer om PACT studien.
Les mer om HUNT studien.

Kontakt: Marit Saunes

Studie: trening versus svangerskapsomsorg
TRIP-studien er en to-armet, to-senter, randomisert kontrollert studie og ble gjennomført i perioden 2007-2010. Studien inkluderte 855 friske, gravide kvinner fra Trondheim og Stavanger. Kvinnene ble tilfeldig fordelt i en treningsgruppe og i en kontrollgruppe. Kvinnene i treningsgruppen ble tilbudt et 12-ukers standardisert treningsprogram med ukentlig gruppetrening, ledet av fysioterapeut, og to dager egentrening. Kvinnene i kontrollgruppen fulgte vanlig svangerskapsomsorg. Kvinnene ble testet i svangerskapsuke 18-22 og retestet i svangerskapsuke 32-36.

Effektmål: svangerskapsdiabetes, smerter, inkontinens
Målet med denne studien var: I) å undersøke om deltagelse i treningsprogrammet kunne redusere forekomsten av svangerskapsdiabetes og gi bedre insulinresistens, II) å undersøke om kvinner i treningsgruppen rapporterte mer rygg- og bekkensmerter enn kvinner i kontrollgruppen, III) å undersøke om kvinner i treningsgruppen som ble tilbudt et generelt treningsprogram inkludert bekkenbunnstrening, rapporterte mindre inkontinens enn kontrollgruppen og IV) å undersøke om energiforbruket, målt med en fysisk aktivitets-monitor, SenseWear^TM Pro₂ Armband, er forskjellig fra energiforbruket målt med indirekte kalorimetri.

Færre sykmeldinger blant trenende gravide
Totalt 55 % av kvinnene i treningsgruppen trente tre ganger per uke eller mer på moderat til høy intensitet på slutten av svangerskapet. Til sammenligning trente 10 % i kontrollgruppen tilsvarende (p<0.001). I) Det var ingen forskjell på gruppene i forekomst av svangerskapsdiabetes eller insulinresistens. II) Andelen kvinner med rygg- og bekkensmerter var lik i begge gruppene, men færre kvinner i treningsgruppen var sykmeldt på grunn av rygg- og bekkensmerter. III) Forekomsten av urininkontinens var mindre i treningsgruppen, og treningsprogrammet viste seg å ha både forebyggende og behandlende effekt. Det var ingen forskjell på gruppene i andel kvinner som rapporterte analinkontinens. IV) SenseWear^TM Pro₂ Armband viste seg å være en god fysisk aktivitetsmonitor for å registrere totalt energiforbruk hos gravide.

Stafne om studien: "Resultater fra TRIP-studien understøtter de generelle anbefalingene om at gravide kvinner bør trene i svangerskapet. En grundig instruksjon i korrekt bekkenbunnstrening og et bekkenbunnstreningsprogram bør inngå i treningsgrupper for gravide kvinner."

Stafne, SN
Exercise during pregnancy
Doktoravhandling, 2012, NTNU

Kontakt: Signe Nilssen Stafne

Disputas finner sted fredag 25. mai 2012

Stipendiat Linda Leivseth beskriver resultatene på følgende måte:

"Som forventet fant vi at folk rapporterte mer tung pust jo lavere lungefunksjon de hadde. Deretter fant vi at folk rapporterte mer tung pust jo flere angstsymptomer de hadde. Til slutt fant vi at ved samme nivå av lungefunksjon rapporterte folk med angst mer tung pust enn folk uten angst. Det ser altså ut til at angst har betydning for rapportering av tung pust, og at forskjeller i lungefunksjon ikke kan forklare dette. Funnene kan heller ikke forklares av forskjeller i alder, kroppsmasseindex (BMI), røyking, utdanning eller fysisk aktivitet."

Studien er basert på data fra over 10 000 personer som deltok HUNT 2. Siden både måling av lungefunksjon og rapportering av tung pust er gjort på samme tidspunkt kan man ikke si noe sikkert om hva som er årsak og hva som er virkning. Leivseth: "Det kan være at angst fører til tung pust, at tung pust fører til angst, eller at personer med angst opplever tung pust som en større plage enn det personer uten angst gjør."

Leivseth L, Lund Nilsen, TI, Xiao-Mei MA, Johnsen R, Langhammer A
Lung function and anxiety in association with dyspnoea: The HUNT study
Respiratory Medicine, 2012 (e-pub ahead of publication)

Kontakt: Linda Leivseth

Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted torsdag 24. mai 2012 kl. 10.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:

"Endring av forskrivningsmønstre for vanedannende legemidler: Regulatoriske og befolkningsrettede tiltak"

Disputas finner sted torsdag 24. mai 2012 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Som førsteopponent er oppnevnt førsteamanuensis Björn Wettermark og som andreopponent er oppnevnt førsteamanuensis Anne Gerd Granås.

Kandidatens veiledere har vært forsker Olav Magnus S. Fredheim, professor Petter Borchgrevink, professor Pål R. Romundstad og professor Ola Dale, NTNU og Svetlana Skurtveit, UiT.

Professor Frank Skorpen vil lede disputasen.

Sigurdsson JA, Getz L, Sjönell G, Vainiomäki P, Brodersen J
Marginal public health gain of screening for colorectal cancer: modelling study, based on WHO and national databases in the Nordic countries
Journal of Evaluation in Clinical Practice, Article first published online: 22 APR 2012

Prøveforelesningen (oppgitt emne):

"Risikofaktorer ved trening som terapeutisk intervensjon ved sykdom.  En systematisk oversikt."

tid:      fredag 25. mai 2012 kl. 10.15
sted:  Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter

Disputas:

tid:      fredag 25. mai 2012 kl. 12.15
sted:  Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Som førsteopponent er oppnevnt professor Annetine Staff og som andreopponent er oppnevnt studielektor Hans Lund.
Kandidatens veiledere har vært professor Siv Mørkved og professor Kjell Å. Salvesen.
Professor Ottar Vassejlen vil lede disputasen.

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Docent Birgitta Meding, Karolinska Institutet
Professor Magritt Brustad, Universitetet i Tromsø
Professor Svein Kolmannskog, NTNU

Prøveforelesningen (oppgitt emne): 
"Svarprosenter og forfall som metodologiske utfordringer i befolkningsbaserte undersøkelser"
fredag 04. mai 2012 kl. 10.15
Auditoriet NA, Nevrosenteret Øst, underetg.

DISPUTAS
fredag 04. mai 2012 kl. 12.15
Auditoriet NA, Nevrosenteret Øst, underetg.

Som førsteopponent er oppnevnt docent Birgitta Meding og som andreopponent er oppnevnt professor Magritt Brustad.

Kandidatens veiledere har vært professor Roar Johnsen, professor Turid Lingaas-Holmen og førsteamanuensis Torbjørn Øien.
Instituttleder, professor Jon Magnussen vil lede disputasen.
 
 
 

De valgte seg følgende temaer (stikkord):
- Skjermbruk - nyttig vertøy for å bedre kostholdet blant barn?
- Hvorfor er det så lite fysisk aktivitet i skolen? 
- Hvorfor har noen videregående skoler greid å redusere frafallet, mens andre sliter?
- Er læreplanen for mat og helse i grunnskolen et nyttig verktøy for å redusere sosiale helseforskjeller?
- Produktplassering i dagligvarebutikkene - hva betyr det for folkehelsa?

De har lest, samlet data og intervjuet forskere, poltikere og helsearbeidere, og vil presentere resultatene onsdag 25. april kl 1000 - 1230, i store møterom (02S21), andre etasje, 1902-bygget St. Olav Hospital.

Alle interesserte er hjertelig velkommen til å høre presentasjonene, stille spørsmål og diskutere!

Institutt for samfunnsmedisin har ansvar for en stor del av allmennmedisinsk utdanning i legestudien, og utplassering i praksis er integrert i opplæringen fra første studieår.

Les mer om studier ved ISM
Les mer om Lege-pasient kurs
Les mer om Praksistjeneste IIIc

Kilde:
Wesnes SL, Aasland O, Baerheim A.
Career choice and place of graduation among physicians in Norway.
Scand J Prim Health Care. 2012 Mar;30(1):35-40. Epub 2012 Feb 12.

Institutt for samfunnsmedisin driver forskning rundt temaene forebygging, allmennmedisin og primærhelsetjenester, sykdomsforståelse og utberedelse, og utforming og evaluering av helsetjenester.

Allmennmedisinsk Forsknings Enhet (AFE) ved ISM målsetter seg å fremme allmennmedisinsk forskning og bidra til 'kunnskap på allmennmedisinens egne premisser.' AFE Trondheim er samlokalisert med allmennmedisinen ved ISM og del av Instituttgruppe for primærhelsetjeneste.

 

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:

Senior Research Scientist Angela Coulter, University of Oxford
Professor Jonathan Tritter, University of Warwick
Post doc Marius Steiro Fimland, NTNU

Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted fredag 23. mars 2012 kl. 10.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:

"Moving from individual shared decision making to organizational improvement"

DISPUTAS finner sted fredag 23. mars 2012 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Som førsteopponent er oppnevnt Senior Research Scientist Angela Coulter og som andreopponent er oppnevnt professor Jonathan Tritter.
Kandidatens veiledere har vært professor Aslak Steinsbekk, førsteamanuensis Hilde Grimstad og førsteamanuensis Lasse Eriksen, NTNU.
Professor Geir Jacobsen vil lede disputasen.

Kontakt: Marit By Rise

Allmennleger og forebygging av hjerte- og karsykdom
Avhandlingen tar utgangspunkt i det faktum at allmennleger kun i beskjeden grad følger kliniske retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom. Retningslinjene er ment å formidle nødvendig og oppdatert kunnskap til legene og fungere som et instrument for klinisk kvalitetsforbedring. Retningslinjer legger føringer for hva som regnes som forsvarlig klinisk praksis og kan bli styringsverktøy for helsemyndighetene med mulighet for økonomiske sanksjoner om de ikke følges.

Dagens retningslinjer overestimerer risiko
Samlet dokumenterer avhandlingens fire delstudier problemer med retningslinjene som har vesentlig betydning, både for klinisk praksis, ressursbruk og planlegging av helsetjeneste. Halfdan Petursson viser hvordan retningslinjene i praksis overestimerer hjerte-kar risiko. Om dette sier Petursson: "Retninglinjene hjelper dermed ikke allmennlegene til å gjøre en god og målrettet jobb. En strategi som i utgangspunktet skulle bidra til å gjøre det enklere for legene å identifisere og prioritere pasienter med høy risiko, ender i praksis opp som en dårlig planlagt massestrategi som ikke synes bærekraftig og heller ikke ansvarlig å implementere."

Det vil trolig kreve mye nytenkning og ytterligere forskning for å utarbeide forebyggende retningslinjer som fungerer godt i klinisk praksis. Avhandlingen inneholder noen forslag til hvordan man kan starte arbeidet med å forbedre retningslinjene.

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Professor Kurt Svärdsudd, Institutionen för folkhälso- och vårdvetenskap, Allmänmedicin och preventiv medicin
Professor Gurit Rørtveit, Universitetet i Bergen
Professor Berge Solberg, NTNU

Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted fredag 16. mars 2012 kl. 10.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:

"Bærekraftig og etisk forsvarlig forebyggende medisin i Norge, 2015: Mål og strategier"

DISPUTAS finner sted fredag 16. mars 2012 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Som førsteopponent er oppnevnt professor Kurt Svärdsudd og som andreopponent er oppnevnt professor Guri Rørtveit.
Kandidatens veiledere har vært førsteamanuensis Linn Getz, professor Irene Hetlevik og professor Johann August Sigurdsson.
Professor Steinar Westin vil lede disputasen.

Kontakt: Halfdan Petursson

Last ned kort versjon av strategiplanen.

Antistoff mønsteret hos LADA pasientene er faktorer som påvirker LADA pasienters sykdomsutvikling og det er betydelig ulikheter i LADA fra en person til en annen. Det er også mulig at mange LADA pasienter har en lang periode med en type "prediabetes" i form av en pågående autoimmun prosess før de blir syke. Dette konkluderer Elin P Sørgjerd, stipendiat ved HUNT forskningssenter, og kollegaer i en fersk artikkel.

LADA pasienter har antistoffer som er relatert til type 1 diabetes, men er ikke insulinavhengig ved diagnose.
Sørgjerd og kollegaer har fulgt LADA pasientene som har deltatt i HUNT2 (1995-1997) og HUNT3 (2006-2008) og sett mer nøyaktig på den autoimmune bakgrunnen for LADA enn det som er gjort tidigere. Dette var mulig ved å måle ulike antistoffer (anti-GAD, anti-IA-2 og anti-ZnT8) i blodet som man vet er relatert til autoimmunitet hos pasienter med type 1 diabetes. Diabetikere ble klassifisert som LADA hvis de var antistoff positive og ikke hadde startet på insulin innen 1 år etter diagnosen.

Omtrent halvparten av LADA pasienter har ikke disse antistoffer 10 år etter målingen, og disse pasienter er mer typisk diabetes type 2 pasienter.
Blant LADA pasientene som hadde deltatt i både HUNT2 og HUNT3, hadde over 50% ikke lenger de målte antistoffene i blodet (antistoff negativ) i løpet av 10 års persioden. LADA pasientene som ble antistoff negative var mer type 2 diabetes like - de var bl.a. tykkere og hadde høyere alder når de fikk sin sykdom - enn de som beholdt positiviteten sin. Men, de nå antistoff negative LADA pasienten hadde betydelig lavere C-peptidverdier, som er et mål på egen insulinproduksjon, enn type 2 diabetikere. Dette tyder på at selv en kort periode med antistoff positivitet er av klinisk betydning ved at disse LADA pasientene får dårligere beta-celle funksjon som igjen fører til dårligere insulinfrigjøring.

Prøver analysert for antiGAD viste også at mange av dem som utviklet LADA etter HUNT2 hadde påvisbart antistoff i blodet allerede ved HUNT2 – altså før de fikk sykdommen. Hos en del LADA pasienter foreligger det altså en lang periode med "prediabetes" i form av en pågående autoimmun prosess.

Diabetesforskerne konkluderer at disse funnene viser at antistoff mønsteret hos LADA pasientene er faktorer som påvirker LADA pasienters sykdomsutvikling og at det er betydelig ulikheter i LADA fra en person til en annen. En tankevekker er også at mange LADA pasienter blir antistoff negative etter en tids sykdom. Dette kan føre til en underestimering av antall autoimmun diabetes hos voksne, understreker forfatterne.

Sørgjerd EP, Skorpen F, Kvaløy K, Midthjell K, Grill V.
Time dynamics of autoantibodies are coupled to phenotypes and add to the heterogeneity of autoimmune diabetes in adults: the HUNT study, Norway.
Diabetologia. 2012 Feb 2. [Epub ahead of print]

Kontakt: Elin Sørgjerd

Det er påvist sammenheng mellom overvekt/fedme og lavt vitamin D nivå i flere studier. Dette kan ha sammenheng med at vitamin D er fettløslig og at det målbare nivå av vitamin D i kroppen er lavere enn hva det totale nivå egentlig er.

Skolefrafall og manglende arbeidsintegrering er et voksende problem i hele Europa, og denne studien viser hvilken rolle ungdommens helse spiller.
I Norge og ellers i Europa blir skolefrafall og manglende arbeidsintegrering blant unge mennesker oppfattet som et voksende problem, med store individuelle så vel som samfunnsmessige konsekvenser. Det var kjent fra før at frafall i videregående skole og manglende arbeidsintegrering er sterk assosiert, men det har vært lite forskning om hvilken rolle ungdommenes helse spiller, altså sammenhengen mellom egen helse i ungdomstida, skolefrafall og påfølgende arbeidsintegrering i ung voksen alder.

Mottakelse av langvarige ytelser har stor sammenheng med avbrutt skolekarriere
Når deltagere i studien var blitt 24 år, var det 17 % som ikke hadde fullført videregående skole.  Ved 22 års alder eller senere mottok årlig 22 % av dem uten fullført videregående skole langvarige ytelser, mot 6 % blant dem som hadde fullført videregående. I en tidsperiode på 5 år (mellom 24-28 år) hadde nesten halvparten av de som ikke hadde fullført skolegang mottatt langvarige ytelser, mot 14% blant dem som hadde fullført. De fleste langvarige fravær var på grunn av medisinske ytelser.  

Kobling av data fra 9000 HUNT deltakere til nasjonale registre om utdanning og om langvarige ytelser muliggjorde studien
Forskerne så på forekomsten av skolefrafall og arbeidsintegrering blant nesten 9000 ungdommer i Nord-Trøndelag. Ungdommene var mellom 13 og 19 år da de svarte på spørreskjema (UngHunt1 i 1995 – 1997) og blant annet fikk spørsmål om egen helse. Ungdommene ble så fulgt med andre datakilder med registrering av mottak av langvarige trygdeytelser i perioden hvor de var mellom 19 og 28 år. Langvarige medisinske ytelser ble definert som mer enn et halvt år fravær fra arbeidslivet per kalenderår med mottak sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uføretrygd. Langvarig mottak av dagpenger eller sosialstønad ble registrert som ikke-medisinske ytelser.

Ungdommer som ikke fullfører videregående har større risiko for senere trygding enn de som fullfører. Ungdommer med dårlig helse har enda større risiko.
Dårlig helse i ungdomstida resulterte i både mer skolefrafall og lavere arbeidsdeltakelse med høyere mottak av langvarige ytelser, både medisinske og ikke-medisinske. Dårligere helse bidro til betydelig høyere fravær fra arbeidslivet i ung voksen alder, og dette kunne ikke forklares med selve skolefrafallet alene, eller foreldres utdanningsnivå. Karin De Ridder om resultatene:

"Vi trenger mer kunnskap om hvordan helseforholdene blant ungdommene påvirker viktige prosesser i overgangen fra ungdomstid til voksen liv, og særlig om samspillet mellom egen helse og opplevde krav og muligheter i arbeidslivet."

"Ungdommer med svak helse er en sårbar gruppe og deres manglende integrering er en klar utfordring for samfunnet"
Resultatene viser at skolefrafall er en klar indikator på framtidig sårbarhet for en vellykket inngang på arbeidsmarkedet for unge mennesker. Samtidig er det mye som tyder på at både skolefrafall og mottak av trygdeytelser i ung voksen alder må forstås i lys av ulike forhold i barndom og ungdomstid, som for eksempel helse, sier forfatterne.  
De Ridder konluderer:

"Resultatene viser at et ensidig søkelys på arbeidsmarkedet og videregående opplæring ikke er nok for å kunne forstå unge som sliter med arbeidsintegrering, helsa eller begge. Kanskje er det på tide å rette blikket mot tiltak både i skolehelsetjenesten og på skolens pedagogiske metoder. Uansett er den sviktende integreringen i arbeidslivet for ungdommer med svak helse en klar utfordring for både skole og samfunnsliv."

De Ridder KAA, Pape K, Johnsen R, Westin S,  Holmen TL,  Bjørngaard JH
School dropout – a major public health challenge: a 10-year prospective study on medical and non-medical social insurance benefits in young adulthood, The Young-HUNT 1 study (Norway)
Journal of epidemiology  and community health, 2012. Online First doi 10.1136/jech-2011-200047

Kontakt: Karin De Ridder,
Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Prosjektet var et ledd i prosjektet "Ung-Trygd" - finansiert av blant annet Norges forskningsråd, Samarbeidsorganet og NTNU.

15.000 deltakere fra HUNT var med i undersøkelsen, som koblet blodprøvesvar og Reseptregisteret.
Forskerne har undersøkt omkring 10 000 kvinner og 5000 menn som deltok i både HUNT 2 (1995-97) og HUNT 3 (2006-08). Alle personene hadde normalt stoffskifte da de deltok i HUNT 2, og forskerne har brukt blodprøvesvar fra HUNT 3 og data fra Reseptregisteret for å finne ut hvem som utviklet hypotyreose mellom HUNT 2 og HUNT 3.

Høyere TSH nivå har sammenheng med utvikling av hypotyreose, særlig blant kvinner.
Jo høyere TSH-nivå personene hadde da de deltok i HUNT 2, jo høyere var risikoen for å utvikle hypotyreose. Blant personer med TSH i den øverste delen av normalområdet (4,0-4,5 mU/liter) hadde omkring 30 % av kvinner og 15 % av menn utviklet hypotyreose i løpet av de 11 årene mellom HUNT 2 og HUNT 3. Til sammenlikning var risikoen for å utvikle hypotyreose veldig liten blant personer som hadde TSH i den nederste delen av normalområdet (0,5-1,4 mU/liter) - bare 1 % av kvinner og 0,3 % av menn med et slikt TSH-nivå utviklet hypotyreose mellom HUNT 2 og HUNT 3. Risikoen for hypotyreose var størst hos dem som både hadde et høyt TSH-nivå og forhøyet nivå av anti-TPO, et antistoff som kan måles i blodet ved autoimmun betennelse i skjoldbruskkjertelen.

Selv om risiko for å utvikle hypotyreose er økt for personer med høye TSH-verdier, utvikler de fleste med høye verdier ikke sykdommen.
Studien viser at personer med TSH-nivå i den øvre delen av normalområdet har økt risiko for å utvikle hypotyreose. Likevel, hos de aller fleste personer med slikt TSH-nivå forble stoffskiftet normalt. Det tyder på at det ikke vil være hensiktsmessig å snevre inn normalområdet for TSH-nivå i blodprøver, slik enkelte har tatt til orde for. 

Åsvold BO, Vatten LJ, Midthjell K, Bjøro T
Serum TSH within the Reference Range as a Predictor of Future Hypothyroidism and Hyperthyroidism: 11-Year Follow-Up of the HUNT Study in Norway.
J Clin Endocrinol Metab. 2012 Jan;97(1):93-9. Epub 2011 Nov 2

Kontakt:
Bjørn Olav Åsvold
Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
kontaktdetaljer

Eldre lever lenger og har en større økonomisk frihet enn før, og er blitt et eget markedssegment for de som selger alkohol, noe som øker sannsynligheten for storforbruk og helseskader. Til tross for en økende interesse for eldres rusbruk signalerer forskerne en mangel på kunnskap om sosiale - og helseeffekter av disse hos eldre. Det mangler også studier som ser på eldres alkoholbruk kombinert med medisinbruk.

Med data fra HUNT  blir endringer i drikkemønsteret blant eldre over tid belyst  (1984-2008) i forhold til kjønn, alder og utdanningsnivå. I tillegg presenterer forfatterne et mulig framtidsscenario for hvilke konsekvenser et økende inntak av alkohol og rusmidler blant eldre kan få.

Forfatterne spår store utfordringer med hensyn til kartlegging og oppdaging av alkoholproblemer, og anbefaler at kunnskap om alkoholbruk hos eldre i større grad bør inn i utdanning av helsepersonell.

Støver M, Bratberg G, Nordfjærn T, Krokstad S.
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
HUNT forskningssenter, 2012

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Professor Dag S. Thelle, Universitetet i Oslo
Professor Annika Rosengren, Göteborgs Universitet
Professor Kaare Harald Bønaa, NTNU

Prøveforelesning (oppgitt emne):
"Betydningen av total kolesterol i serum som risikofaktor for koronar hjertesykdom hos kvinner"
fredag 13.01.2012 kl. 10.15
Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter

DISPUTAS:
fredag 13.01.2012 kl. 12.15
Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Som førsteopponent er oppnevnt professor Dag S. Thelle og som andreopponent er oppnevnt professor Annika Rosengren.

Kandidatens veiledere har vært professor Lars Vatten og professor Pål Richard Romundstad.

Dekanus Stig A. Slørdahl vil lede disputasen.
 

Harstad I, Jacobsen, GW
Dårlig oppfølging etter tuberkulosescreening
Tidsskrift for Den norske legeforening, først på nett 01.12.2011, doi: 10.4045/tidsskr.11.0566

kontakt: Ingunn Harstad

 

Forskerne har registrert plager hos nærmere 80 000 personer og 30 000 av disse har blitt fulgt over en 11-årsperiode fra 1995-7 til 2006-9. Alle personene var deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), hvor hele den voksne befolkningen i Nord-Trøndelag ble invitert til å delta.

Mellom 1995-7 og 2006-9 økte den totale andelen som anga disse symptomene med 30 %, mens andelen som anga alvorlige symptomer økte med 24 %. Andelen som anga symptomer minst ukentlig økte med 47 %. Symptomene økte for både kvinner og menn og i alle aldersgrupper, men de mest alvorlige plagene økte først og fremst blant middelaldrende. Nærmest alle (98 %) av de med alvorlige symptomer hadde plagene minst ukentlig eller brukte medisiner mot plagene minst ukentlig, mens 31 % av de med milde symptomer hadde minst ukentlige plager eller brukte medisiner ukentlig.

For første gang har man også hatt mulighet til å se på hvor ofte nye plager med halsbrann og sure oppstøt oppstår i befolkningen, og hvor vanlig det er at disse plagene blir borte uten behandling. For hvert år som gikk i 11-årsperioden fikk total 3 % nye plager, mens 0,23 % fikk alvorlige plager.

Risikoen for å få nye symptomer var lavest blant kvinner under 40 år, men kvinnene hadde større risiko for å få nye plager med økende alder. Kvinner i aldersgruppen 60 til 69 år hadde størst risiko for å få nye alvorlige symptomer. I løpet av studieperioden forsvant symptomene uten bruk av medisiner hos vel 2 % årlig.

Kvinner under 40 år var de som lettest ble kvitt plagene uten medisiner. For både kvinner og menn var sjansen for å bli kvitt plagene uten bruk av medisiner mindre med økende alder, men dette gjaldt særlig for kvinner.

Den økende forekomsten av halsbrann og sure oppstøt kan delvis forklares med den økende andelen med overvekt og fedme i befolkningen. Hos kvinner hadde graviditet ingen betydning for økningen i plagene, men hormonbehandling etter overgangsalderen kan bidra, mener forskerne.

Forskerne påpeker også at den økende andelen i befolkningen med halsbrann og sure oppstøt er bekymringsfull, siden dette mest sannsynlig vil bidra til den økende forekomsten av kreft i spiserøret som ses i vår del av verden.

Kontakt:
Eivind Ness-Jensen, ph.d.-stipendiat, HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU og lege i spesialisering, Medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger
Telefon: 74 01 92 40 (HUNT forskningssenter), e-post

Ness-Jensen E, Lindam A, Lagergren J, Hveem, K
Changes in prevalence, incidence and spontaneous loss of gastro-oesophageal reflux symptoms: a prospective population based cohort study, the HUNT study
 Gut. Online First doi 10.1136/gutjnl-2011-300715

Skillet mellom «fysiske» og «psykiske» sider av mennesket har stått sterkt i vestlig kultur og vitenskap i flere hundre år. Oppdelingen er imidlertid nå langt på vei utvisket av nyere biologisk og nevrovitenskapelig forskning. Å opprettholde skillet fysisk/psykisk vil hindre oss i å finne frem til årsaker, forebygging og behandling. Det vil koste i form av lidelse og økonomisk tap, skriver kronikkforfatterne.

Les avisartikkel i Aftenposten