Likestilte norskheter
Ellen Andenæs har en artikkel i denne boka som handler om dagens flerkulturelle Norge. Her utforskes likestilling og norskhet: Hva er det å være (kjønns)likestilt i Norge, og hvordan blir man det? Hva er det å være norsk? Hvordan skapes majoritets- og minoritetsposisjoner? Spørsmålene besvares gjennom analyser av familieliv, arbeidsliv og politikk i vårt samfunn. Bidragsyterne diskuterer og utforsker også hvordan interseksjonalitet - samspillet mellom ulike former for over- og underordning - kan utnyttes som analysemetode. Boka posisjonerer seg i forhold til kjønnsforskning, minoritets- og migrasjonsstudier, annenspråksforskning, arbeidslivsforskning og politikkanalyser, og er derfor relevant for de som arbeider på disse feltene både teoretisk, praktisk og politisk.
Starthjelp i fonetikk og lingvistikk
Boka er skrevet av Jardar Eggesbø Abrahamsen og tidligere masterstudent Aleksander Morland og kommenterer de grunnleggende sidene ved artikulasjon, fonetisk transkripsjon, fonemanalyse, tonelag, morfologi og syntaks. Boka er ment som starthjelp og støtte i studiet for studenter som lærer fonetikk og lingvistikk på exfac-nivå.
Når du har lest denne boka, vil du være i stand til å svare på spørsmål som:
– Hva er stemmen, og hvordan bruker vi tunga og leppene i et ord som skylle?
– Hva er egentlig en herrepelslue?
– Hva er forskjellen på en muntlig eksamen hvor professoren eksaminerer studentene fulle, og en hvor professoren eksaminerer studentene full?
Rammer for skriving
Lars Sigfred Evensen og Anne Katrine Hundal har artikler i denne boka som handler om skriveutvikling i skole og samfunn. I løpet av noen tiår har vi blitt mer oppmerksomme på hvilken rolle rammene spiller i skriveopplæring og skriveutvikling, og på betydningen av å gjøre dem tydelige.
Hva slags skriving er dette? Hvilke funksjoner har den? En slik første klargjøring av rammene for skrivingen fører til nye spørsmål, som også de har med rammebetingelser å gjøre: Hva trenger barn, unge og voksne hjelp med i ulike faser av sin skriveutvikling? Og hva slags hjelp trenger de? Hva skal det legges vekt på i ulike former for skriving for ulike formål? Dermed føres vi inn i to brennaktuelle skrivepedagogiske tema, som begge blir belyst i denne boka: vurdering og sjanger. Begge har med rammer for skriving å gjøre, og begge blir belyst i denne boka. Også teknologiutvikling og skolereformer skaper rammer, og flere av bidragene handler om de rammene den digitale teknologien og Kunnskapsløftets krav om skriving i alle fag gir for skrivearbeidet i og utenfor skolesammenhenger.
Skriving i kunnskapssamfunnet
Boka Skriving i kunnskapssamfunnet er klar for salg i januar 2010. Første utgivelse fra Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er redigert av Gunhild Åm Vatn, Ingvild Folkvord og Jon Smith.
Hva betyr ”skriving” i et multimodalt og multimedialt samfunn som vårt? Hva slags kompetanser trenger barn, unge og eldre for å kunne delta på samfunnets mange arenaer og for å kunne ytre seg i den overveldende mengden av tekster og ytringer av alle slag og i ulike former? Og hva slags krav må vi stille til skriveopplæring i det vi kaller ”kunnskapssamfunnet”?
Tekstvurdering som didaktisk utfordring
Av Ove Kristian Haugaløkken, Lars Sigfred Evensen, Frøydis Hertzberg og Hildegunn Otnes (red.)
Hvordan vurdere elevenes tekster? Tekstvurdering er et av de store temaene i skoledebatten. Denne antologien gir svar.
"Tekstvurdering som didaktisk utfordring" er en faglig solid og forskningsmessig oppdatert bok for lærerstudenter, lærere og lærerutdannere om vurderingsproblematikk knyttet til både skriftlige og muntlige tekster. Men boka tar også opp problemstillinger i forhold til temaer som formalismens plass i skriveopplæringen, samarbeid i skriveprosessen og målet for digital tekstskaping.
Ordleiksboka
Av Olaf Husby (ill.: Stina Langlo Ørdal)
Har du nokon gong tenkt på at ein elgjeger jaktar på elg, men kva med ein fallskjermjeger? Eller at alligatorsko er laga av alligatorskinn, men kva så med hestesko? Bli med på ei oppdagingsferd i språkverda - ei verd full av merkverdige og spennande ord og bokstavar, og ein leikeplass med overraskingar på kvar side.