Forskningen ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap
Ved ISH forskningen i dag inndelt i fire satsningsområder. Fellesfokus for disse områdene er der politikken treffer bakken, dvs. at tyngdepunktet av aktiviteten tar utgangspunkt i brukerens/pasientens og dens nærmeste sitt perspektiv. Områdene er:
- Funksjonshemming
- Helsefremming og forebygging
- Innvandring, integrasjon, mangfold
- Forskning knyttet til sosiale tjenester
Forskning om funksjonshemming
Forskning om funksjonshemming er et svært bredt og sammensatt felt, der mange kanskje i første rekke vil tenke på medisin eller andre fag med en terapeutisk eller behandlende innretning. Forskningen ved ISH er ikke klinisk, men har i sin helhet en samfunnsvitenskapelig profil. Dette innebærer at fokus primært rettes mot de konsekvenser funksjonsnedsettelser har i hverdagen. En undersøker for eksempel levekår, erfaringer med tjenesteapparatet, konsekvenser av politiske reformer, praksis og hverdagsliv ute i skoler og barnehager med mer.
Problemstillingene for forskningen ved ISH er i all hovedsak preget av et miljørelativt syn på funksjonshemming. Det vil si at funksjonshemming ses som et samspill (et problematisk sådan) mellom individet og dets omgivelser. Handlingspotensialet i forlengelsen av prosjektene ved ISH ligger imidlertid utelukkende på "omgivelsessiden". Det handler om politikk, tjenester og tjenesters utførelse og organisering.
Helsefremming og forebygging
Forskning på folkehelseproblemstillinger dekker et bredt felt. Følgende områder peker seg ut som særlig sentrale:
- Helsefremming i et livsløpsperspektiv, i arbeidslivet, i global sammenheng og blant syke.
- Forsking på beste praksis i folkehelsearbeidet
- Forebygging i selvmordsarbeidet.
Spørsmål knyttet til folkehelse berører hele samfunnet. Det handler hvordan vi skal bygge samfunn som gir menneskene anledning til å leve gode liv og ha en god helse. Da må en lære av der det fungerer; hos enkeltindivider og i samfunn. Vi må arbeide for skaffe kunnskap om det som gir god helse heller enn hva som fører til sykdom og behandlingsbehov. I det nye samfunnet vil menneskene leve lenger og det vil være preget at store helseutfordringer som bare kan løses med mer fokus på samfunnsvitenskapelig forsking. Forskingen må være på jakt etter måter å bedre helsen på slik at så vel unge, som voksne og eldre kan leve i samfunn som kjennetegnes av gode relasjoner, gode oppvekstvillkår, trygghet og godt miljø.
Senter for helsefremmende forskning
Innvandring, integrasjon, mangfold
Forskning på innvandringsrelaterte problemstillinger dekker et bredt felt. Følgende områder peker seg ut som særlig sentrale:
- Innvandring, kvalifisering, arbeidsliv
- Flyktningrelaterte problemstillinger
- Inkluderingspolitikk og tjenesteyting
- Barn, oppvekst, familie i et flerkulturelt samfunn
Spørsmål knyttet til innvandring og integrasjon berører hele samfunnet. Det handler om relasjoner – mellom minoritet og majoritet, mellom ulike minoritetsgrupper og prosesser som pågår innenfor den norske majoritetsbefolkningen. Misforholdet mellom innvandringspolitiske mål om likestilling, deltakelse og integrering – og dagens virkelighet, utgjør derfor en stor forskningsmessig utfordring. Gjennom å avdekke forhold som skaper og vedlikeholder marginalisering og utstøting, ønsker vi å bidra til økt innsikt og forståelse omkring Norge som flerkulturelt samfunn. Forskningsaktiviteten på feltet skjer i nært samarbeid med forskergruppa ved Mangfold og inkludering på NTNU Samfunnsforskning.
Mangfold og inkludering ved NTNU Samfunnsforskning
Forskning knyttet til sosiale tjenester
Forskning på problemstillinger knyttet til sosiale tjenester er en sentral del av forskningsfeltet innen sosialt arbeid. Det omfatter studier av sosiale problem og deres årsaker og konsekvenser på individ, gruppe og samfunnsnivå. De sosiale tjenestene har en sentral rolle i samfunnets intervensjoner for å håndtere og løse sosiale problem. Her aktualiseres spørsmål knyttet til tiltak for å bedre situasjonen for enkeltindivid så vel som sosialpolitiske spørsmål og spørsmål om organiseringen av de sosiale tjenestene.
I perioden 2006-2011 har ISHs forskningsinnsats vært knyttet til Høgskole og universitetssosialkontor-forsøket (HUSK). Følgende tema videreføres som sentrale på området:
- Brukerperspektiv og brukermedvirkning
- Kunnskapsutvikling for yrkesutøvelse i praksis
- Sosiale tjenester til voksne, barn og familier
- Rammebetingelser for yrkesutøvelse: sosialpolitikk, organisasjon, samarbeid og konsekvenser for praksis
Fokus på aktuelle tema kan endre seg med endring i de sosiale tjenestenes rammevilkår. For tiden er sosiale tjenester delvis organisert som kommunal virksomhet og delvis som en del av NAV.
