Nyhetsarkiv

Målet er å avgjøre aggressiviteten på prostatakreft gjennom bruk av teknologien MR Metabolomics.

Forsker May Britt Tessem sier:

- Vi har demonstrert at man kan skille mellom høy- og lavgradig prostatakreft gjennom bruk av MR spektra fra prostatektomi-prøver; og vi presenterer for første gang spermin og citrat som MR biomarkører for aggressivitet. Prosjektet kommer til å fokusere på store pasientgruppestudier for validering gjennom bruk av biopsier fra vår etablerte biobank.

Posterpris

MR Cancer gruppas arbeid innen området har allerede resultert i en posterpris på konferansen 4th European Multidisciplinary Meeting on Urological Cancers (EMUC) 2012, hvor gruppa kom på tredjeplass med studien ‘Metabolomics changes in citrate and spermine concentrations can predict prostate cancer aggressiveness'. Dette er første gangen spermin og citrat har blitt presentert som MR biomarkører for prostatakreft-aggressivitet.

Den største barrieren for mer utstrakt bruk av ultralyd innen prehospital akuttmedisin og primærhelsetjenesten er mangel på kompetanse hos ikke-spesialistene, både når det gjelder å gjennomføre avbildning av høy kvalitet og i tolkning av funn.

Gjennom mer avansert teknologi skal brukeren få direkte audiovisuelle instruksjoner, automatiske målinger av relevante fysiologiske parametere og forslag til tolkninger (computer aided diagnostics) i sann-tid.

Mobile kommunikasjonsløsninger med nettsky-teknologi (cloud computing) skal videreutvikles for effektiv lagring og kommunikasjon med spesialhelsetjenesten, tilpasset både akuttsituasjoner og vanlige konsultasjoner ved legekontor.

Håndholdt ultralydteknologi som er enklere i bruk vil kunne medføre en betydelig innovasjon og endret praksis for helsevesenet der målet er å kunne tilby pasientene raskere diagnostikk og bedre oppfølging.

Prosjektet er et samarbeid med støtte fra Norges Forskningsrådet mellom Ultralydgruppa, GE Vingmed Ultrasound A/S, Fimreite Software A/S, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og spesialist i allmennmedisin Lasse Folkvord. Det har et budsjett på ca. 40 millioner kroner.

Støylen mottok prisen på NCS' høstmøte i oktober, hvor han holdt en forelesning om Måling av regional myokardfunksjon med ultralyd (pdf).

Ole Storsteins pris deles hvert år ut til en forsker som gjør seg bemerket innen hjerteforskning over tid.

Utdelingen finner sted på årets høstmøte i Tromsø fredag 26. oktober, hvor Skogvoll har blitt invitert til å holde Otto Mollestads minneforelesning.

Norsk Anestesiologisk Forening sier i sin begrunnelse:

- Norsk anestesiologisk forskningspris 2012 Forskningsprisen tildeles en forsker, en forskningsgruppe eller et forskningsmiljø som har utmerket seg med fremragende forskning. Prisvinneren må, i følge statuttene, være nasjonalt ledende innenfor sitt fagfelt og være vel anerkjent av ledende utenlandske fagmiljøer. Forskningsutvalget har i år besluttet å tildele forskningsprisen for 2012 til overlege/professor Eirik Skogvoll. Gratulerer!

- Tildelingen er både gledelig og overraskende, og innebærer en klar anerkjennelse av klinisk forskning ved den integrerte universitetsklinikken St. Olavs/NTNU, sier en glad Skogvoll.

Michael Lang har studert de fysiologiske effektene ved dykking i ekstreme omgivelser og har evaluert undervanns-ytelsen til noe av det utstyret nødvendig for å gjøre slike dykk så trygge som mulig.

- Polar-dykking under is er både vitenskapelig og politisk interessant, men det medfører fysiologiske, utstyrsmessige, trenings og operasjonelle utfordringer, sier han.

Lang, som har vært tilknyttet The Smithsonian Scientific Diving Program og The National Science Foundation Antarctic Program i USA, har sett på bruken av oksygen beriket pustegass (nitrox), dykkecomputere, regulatorer for is-dykking og beskyttelse mot kulde for dykkerne.

I studien med oksygen beriket pustegass som en komprimert pustegass under trykk, fant Lang ut at ved enkelte dybder førte en høyere andel oksygen (men ikke over en PO2 på 1.6 ATA) og en lavere andel av nitrogen til at bunntiden økte og dekompresjonen ble mer effektiv. Dessuten kan nitrox i form av komprimert luft bli ansett som trygg.

Tekniske framskritt

Dekompresjons-statusen for dykking i ekstreme omgivelser kan også overvåkes effektivt gjennom bruk av dykkercomputere. Lang fant ut at dykkecomputere er spesielt nyttige for repeterte dykk på ulike dyp og over flere dager, eller dekompresjons-dykking.

- Noen dykkecomputere tillater også kulde som en dekompresjons stress risiko faktor, og funksjonene for overvåking av oppstigings hastighet, real-time kalkulering av nitrogen balansen, overvåking av luft forbruk og profilnedlasting, gjør dykkercomputerne til et solid og pålitelig verktøy for å minske sjansene for dykkersyke, forklarer Lang.

Noe av dykker utstyret som blir utsatt for ekstra påkjenninger i kalde omgivelser er regulatoren. Egne regulatorer har blitt utviklet for is-dykking, men allikevel opplever man at de fryser. Lang regnet med at ytelsen var avhengig av varemerke, og resultatene bekreftet at noen regulatorer hadde lavere feilrate enn andre, men selv de beste regulatorene kan fryse eller svikte i polare strøk.

En annen faktor for å utvide bunn tiden ved is dykking er bruk av termal beskyttelse som elektrisk oppvarmet tørrdrakt undertøy, hansker og sokker, og heldekkende ansiktsmasker med dobbel andretrinns regulatorer og isolatorventiler. Dette er også en del av Langs fortsatte forskning.

Phd avhandling

• Diving In Extreme Environments:: The Scientific Diving Experience

Maria Tunset Grinde ved MR senteret har vist at high resolution magic angle spinning magnetic resonance spectroscopy (HR-MAS MRS) og genekspresjonsanalyser reflekterer ulike karakteristikker i brystkreft i sin doktorgradsavhandling.

- Jeg tror at HR-MAS og HR-MAS i kombinasjon med geneskpresjonsanalyse kan bli et verktøy i framtida. En del pasienter responderer ikke så veldig godt på behandling – men hvorfor gjør de ikke det? Kanskje MRS kombinert med genekspresjonsanalyser kan tilføre ekstra informasjon om hvorfor, sier Grinde.

Prognostiske faktorer

Målet med den første av de tre studiene som utgjør avhandlingen var å kartlegge prognostiske faktorer i brystkreftvev med HR-MAS MRS og multivariate dataanalyser.

Forskerne analyserte 150 av 200 vevsprøver fra brystkreftpasienter for å finne de metabolske kjennetegnene for østrogenreseptor positive- og negative prøver. De resterende 50 prøvene ble brukt for å teste om forskerne klarte å kategorisere disse riktig basert på dataene fra de første 150 prøvene.

- Det fikk vi til ganske bra, sier Grinde. - Av de 50 prøvene, klarte vi å plassere 44 i riktig gruppe. Det betyr at HR-MAS MRS kan være en metode for å klassifisere pasientprøver med forskjellig østrogenreseptorstatus og at østrogenreseptorpositive- og negative prøver har forskjellig metabolsk profil.

Merket sukker gir svar

For å kartlegge de metabolske prosessene til den aggressive brystkrefttypen basal-like og den mindre aggressive luminal-like, så Grinde og de andre forskerne på den glykolytiske aktiviteten – dvs. omdannelsen av druesukker (glukose) til melkesyre (laktat).

Studiet tok utgangspunkt i to ulike dyremodeller der tumorvev fra to brystkreftpasienter var blitt direkte implantert i mus. Prognosene i den ene modellen (luminal-like) er vanligvis bedre enn i den andre (basal-like). Musene ble så gitt ¹³C-merket glukose før vevsprøver ble hentet ut. Glukosen hadde da blitt omdannet til metabolittene laktat og alanin.

Som forventet, hadde begge tumormodellene høy glykolytisk aktivitet, men når forskerne så på mengden glukose som var igjen i tumorcellene, viste resultatene det motsatte av tidligere studier. Resultatene viste nemlig at det var minst glukose igjen i den mindre aggressive luminal-like typen, dette til tross for at høy glykolytisk aktivitet ofte blir assosiert med aggressive krefttyper.

- Resultatene var kanskje ikke helt som vi hadde forventet – det trenger ikke nødvendigvis være sånn at glykolytisk aktivitet har noe med aggressivitet å gjøre.

Funnene ble bekreftet av genekspresjonsanalysen som viste at de fleste genene som regulerer glykolysen var høyere uttrykt i de luminal-like prøvene.

- Vi synes det er litt artig at det er en god overensstemmelse mellom metabolittene og gen-dataene. Jeg tror at dette er noe som kan bidra til å finne potensielle mål for kreftbehandling i framtida, sier Grinde.

Vevsprøver gir nye resultater

I den tredje og siste studien ble vev fra både brystkreftpasienter og xenograftmodeller analysert med spesiell fokus på kolin-metabolismen. Kolinmetabolitter spiller en viktig rolle i cellemembranmetabolismen og kreftceller har typisk høye nivå av koliner.

Tidligere studier med prøver fra cellekulturer har indikert at kolin og fosfokolin (PCho) er assosiert med aggressivitet. Men i prøvene fra xenograftmodellene med menneskelig vev så det ut som om det heller var glyserofosfokolin (GPC) som var assosiert med aggressivitet. PCho/GPC ratioen var høy i de luminal-like modellene og lavere i de mer aggressive basal-like xenograftmodellene.

- Det er litt interessant at det er forskjell på cellekulturstudier og vev. Celler i kultur stammer ofte fra ei kreftcelle som er dyrket i kultur og som trives i dette miljøet. Vev fra pasienter og disse xenograftmodellene er mer heterogen slik vanligvis kreftvev er i virkeligheten.

Forskerne kjørte også genekspresjonsanalyser på vevet som bekreftet sammenhengen mellom kolinene og gener som regulerer kolinmetabolismen. De fant også veldig god overensstemmelse mellom prøvene fra brystkreftpasientene og xenograftmodellene.

Videre forskning

Metodene for å analysere stoffskifte i kreftceller utvikles til stadighet, og Grinde kan fortelle at man i San Fransisco gjør kliniske tester på en metode som heter hyperpolarisert MRS, på prostatakreft. Denne metoden kan gi en signaløkning som er 10.000-ganger kraftigere enn tradisjonell 13C MRS.

- Det er helt utrolig signaløkning med den teknikken og du kan bruke den til å måle glykolytisk aktiviteten i pasienter. Det er noe som vi tror kan komme mer og mer, spår Grinde.

Disputas

Maria Tunset Grinde skal forsvare phd avhandlingen "Characterization of breast cancer using MR metabolomics and gene expression analysis" 24. oktober 2012, kl. 12.15 i Auditoriet ØHA11 Øya. Prøveforelesning starter kl.10.15 på samme sted.

Relaterte publikasjoner:

• Multivariate modeling and prediction of breast cancer prognostic factors using MR metabolomics. Giskeødegård GF et.al.
• ¹³C high-resolution-magic angle spinning MRS reveals differences in glucose metabolism between two breast cancer xenograft models with different gene expression patterns. Grinde MT et.al.

Regenerativ medisin er et område innen medisin som kombinerer «tradisjonell» medisinsk forskning, med avansert bildeteknologi, nanoteknologi og forskning på biomateriale. Målet er å regenerere eller erstatte vev, organ- eller celle stammer i kroppen som har blitt skadet gjennom ulykker eller sykdom.

Regenerativ medisin inkluderer forskning på reparasjon av skade i sentralnervesystemet som ryggmarg eller hjerneslag skader, nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons, og behandling av kreft, diabetes, åreforkalkning (aterosklerose), hjerte,- lunge-, hud- og knokkel-sykdommer.

Translasjons-suksess

- Det jeg synes er spennende fra mitt ståsted som forsker, er at det nå er en mye større integrasjon av tradisjonell medisinsk forskning innen celler og molekyler, genetikk, biokjemi og farmakologi; og andre fagområder som avansert multimodal bildeteknologi, biopolymer vitenskap og nanoteknologi, sier arrangør og forsker Ioanna Sandvig.

- Det vi ønsker å oppnå med dette møtet er å vise hvordan disse forskjellige fagområdene kan integreres for å løse problemer innen regenerativ medisin.

Åpent seminar

Seminaret er ikke kun for forskere som allerede er aktive innen regenerativ medisin ved NTNU. Det er et åpent seminar som også kan være av interesse for studenter på let etter et mulig forskningstema, aktive forskere, og klinikere og andre som jobber med pasientbehandling og rehabilitering.

Programmet i seg selv spenner fra basal forskning til klinikeres synspunkter på hvordan forskningen kan settes ut i klinisk praksis og pasient-spesifikk behandling i fremtiden.

Seminaret sponses av NTNUs Internationalisation Grant 2012 og Tematisk område medisinsk teknologi, med delfinansiering fra MI-Lab, Centre for Research-Based Innovation og Institutt for nevromedisin (INM).

Praktisk informasjon

• Registrering
• Program (pdf)

Ved å kombinere magnetisk resonans avbildning (MRI) med MR spektroskopi (MRS) har PhD kandidat Kirsten Margrete Selnæs utviklet en metode som gjør at man kan si noe om hvor i prostatakjertelen kreften befinner seg, og hvor langt den har kommet. Metoden kan også gi en klarere ide om hvor aggressiv kreften er, noe som er avgjørende for eventuell behandling.

Måler aggressiviteten

- Et av problemene med prostatakreft er å vite hvem som har aggressiv kreft og som trenger behandling, og hvem som kan avvente behandling, sier Selnæs.

Hun brukte to forskjellige MR metoder få å finne svar på spørsmålet om aggressivitet. Først blir vevsprøver fra prostatakjertelen sett på utenfor kroppen (ex vivo). Vevsprøven blir kjørt gjennom et MR spektrometer som gir et spekter eller metabolsk profil. Forskerne ser da etter verdier som skiller seg ut i den kreften som er aggressiv.

I ex vivo testene fant forskerne to mulige biomarkører for prostatakreftaggressivitet: metabolittene citrat og spermin.

Samme test kan så gjøres på pasienter i kroppen (in vivo), men dette gir mindre detaljer. Allikevel fant Selnæs at målingene fra ex vivo testene samsvarer med testene gjort in vivo. Dette kan bety en mer detaljert diagnose før man eventuelt går inn og opererer ut prostata.

- Til nå har vi ikke kunnet skille den aggressive fra den mindre farlige kreften i klinikken, men vi håper nå å være nærmere en metode for å skille disse uten å måtte operere, sier Selnæs.

- Med screening av prostatakreft er det veldig mange som blir oppdaget, men som aldri vil få en sykdom de vil bli plaget av. Så langt har det ikke funnets noen metode for helt sikkert å si hvem som vil dø av kreften, og hvem som kan slippe behandling.

Detaljert kart

Selnæs har også sammenlignet MRS resultatene med MR bilder for å få en detaljert oversikt over hvor vevsprøvene stammer fra.

Vanligvis når man samler vevsprøver fra prostata tar man en biopsi, og selv om man vet at prøven kommer fra f.eks. høyre eller venstre side av prostata, vet man ikke noe mer.

Ved å kombinere MRI med MRS in vivo i pasienten kan man gi urologen mer presise data for hvor biopsien bør tas – forskjellen er omtrent som å prøve å navigere fra et fotografi sammenlignet med et kart med presise GPS koordinater.

Det man gjør, er å bruke MR bildene til å identifisere områder som ser suspekte ut, og så kjøre MRS tester på disse. Hvis MRS resultatene også viser et typisk «kreft-resultat», kan man være mer sikker på at det faktisk er kreft – man har rett og slett flere bevis.

For å komme fram til dette, brukte Selnæs en ny metode utviklet ved Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), hvor man kan vite nøyaktig hvor i prostata vevsprøver er samlet fra. Dette gir muligheten for å sammenligne det visuelle bildet fra MR med målingsresultatene man får ved MRS.

Videre forskning

Selv om Selnæs er ferdig med doktorgradsarbeidet, er forskningen på ingen måte omme. Funnene med biomarkørene skal valideres gjennom større pasient studier, og man skal gjennomføre en aktiv overvåkningsstudie med pasienter som etter kliniske vurderinger, kan vente med behandling.

- Vi vil ta MR når de blir inkludert i studien, og etter ett år når de har rutinekontroll. Og så vil vi se om det er noe i MR bildene eller MR spektrene som kan si noe om hvem som fortsatt bør overvåkes, forklarer Selnæs.

Disputas

Kirsten Margrete Selnæs disputerer 25. september 2012, kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter (MTFS).

I forbindelse med disputasen avholdes et seminar om prostatakreft og MR dagen før, 24. september.

Relaterte publikasjoner

• Discrimination of patients with microsatellite instability colon cancer using 1H HR MAS MR spectroscopy and chemometric analysis.
• Quality control of prostate (1) H MRSI data.

Innlegg holdes av de internasjonal anerkjente forskerne Dr Geoffry Payne (Storbritannia), Dr Agnes Katrine Lie (Norge), Dr Arend Heerschap (Nederland) og Dr Anders Angelsen (NTNU, Norge).

Seminaret, som avholdes i forbindelse med disputasen til Kirsten M. Selnæs, finner sted 13.00-15.00 i LS42 (Laboratoriesenteret), St. Olavs Hospital.

Porgram

13.00-13.05	Welcome, introduction
13.05-13.25	"An introduction to functional imaging in the prostate and application to Radiotherapy Planning." Dr. Geoffrey Payne, Dept of CR-UK and EPSRC Cancer Imaging Centre, The Institute of Cancer Research and Royal Marsden NHS Foundation Trust, Sutton, Surrey, UK
13.3013.50	"Routine MRI using pelvic phased-array coil for detection of extraprostatic tumour extension: accurancy and clinical significance." Dr. Agnes Katrine Lie, Dept of pathology, Norwegian Radium hospital, Oslo, Norway.
13.55-14.10	Coffe, tea
14.10-14.30	"Multi-parametric MR in cancer diagnosis" Dr. Arend Heerschap, Dept. of Radiology, Radboud University of Nijmegen Medical Center, Nijmegen.
14.35-14.55	"Prostate cancer research in Trondheim –present and future" Dr. Anders Angelsen, Dept. of Urology, St. Olavs Hospital, Trondheim University Hospital
15.00	The End

 

Seminaret vil fokusere på å vise hvorfor system medisin i nær fremtid vil forandre biomedisinsk forskning og hvordan vi behandler flere sykdommer.

Seminarets mål er å vise fram et mulighetsvindu. Ingen andre norske universiteter har NTNUs unike kompetanseprofil til å bli en internasjonal aktør innen system medisin.

Hvis universitetet lykkes i å virkeliggjøre sitt potensiale innen teoretisk-eksperimentell biomedisinsk forskning gjennom å forene eksperimentell medisin, matematisk modellering, data analyse, og design av verktøy, vil dette mest sannsynlig lede til bedre finansiering, bedre forskning, og mer moro.

Seminaret er derfor relevant for et bredt spekter av fag.

Hvor og når:

• Når: Fredag 14. september 2012, 11:30-15:15
• Hvor: Seminarrom GSU1, St. Olavs Hospital, Gastrosenteret, underetasje 1.

Program:

11.00-11.30	Refreshments
11.30-11.45	Øyvind Ellingsen & Stig W. Omholt: Opening address
11.45-12.30	Peter Hunter: An overview of VPH/Physiome activities: A (bio)engineering opportunity
12.30-12.45	Coffe break
12.45-13.30	Nicals Smith: Can a clinician learn anything from a computer model?
13.30-14.00	Olav Haraldseth: Medical imaging - an important tool in physiology research
14.00-14.15	Coffe break
14.15-14.45	Klas Pettersen: Arterial stiffening explains age-associated primary hypertension
14.45-15.15	Øyvind Ellingsen (moderator): Discussion and concluding remarks

Mer informasjon:

Program og abstrakter (pdf).

I en studie med 4846 hjertepasienter ved tre norske hjerterehabiliteringssentre, fant postdoktor Øivind Rognmo at risikoen ikke er større når man løper intervaller enn når man løper rolig.

Les mer om risiko for hjertetrøbbel ved trening hos DN.no.

Forskningsartikkelen er å finne her: Cardiovascular Risk of High- Versus Moderate-Intensity Aerobic Exercise in Coronary Heart Disease Patients. Rognmo et.al.

Les mer om biomarkørene for hjerte-karsykdom på CERGs sider.

Les mer hos Forskningsrådet.

Bekreftede keynotes:

• Carsten Daub – Translational research, Karolinska Institutet
• Jean-Christophe Olivo-Marin – Quantitative Image Analysis Unite, Institute Pasteur

Inviterte forelesere:

• Biomedical imaging and visualization: Frank Lindseth og Hans Torp
• Translational research: Anja Bye
• Biotechnology: Steinar Engen, Olav Vadstein, Pawel Sikorsky, Pankaj Barah
• Andre: Stig Omholt, ISBE; og Inge Jonassen, ELIXIR

Klikk her for mer informasjon og registrering.

 

Bevilgningen på 10.8 millioner kroner støtter to forskerstillinger og en post doc.

Midlene skal i hovedsak gå til studier av dyremodeller som simulerer metningsdykking. Gruppa vil blant annet undersøke hvordan dykkeres helse påvirker hjerte/kar-systemets reaksjoner på dykking, og om sentralnervesystemet påvirkes av støv som dannes ved undervannssveising under høyt trykk.

- For oss kommer bevilgningen i grevens tid! Dykkefysiologi har vært en del av Medisinsk Fakultets virksomhet i om lag et kvart århundre, og da NFR evaluerte fysiologifagene i 2011 fikk dykkergruppa karakteren «good to very good». Virksomheten ble vurdert som viktig for norsk offshoreindustri, og gruppa har bidratt med flere sentrale vitenskapelige arbeider internasjonalt, sier forsker Ingrid Eftedal.

- Nå var det imidlertid helt slutt på stillinger og midler. Med pengene fra PETROMAKS kan vi bygge forskningsområdet videre i samarbeid med akademiske partnere innad på ISB og internasjonalt, og med industripartnere som er interessert i trygg dykking.

Dykking viktig for norsk sokkel

Dykking er fremdeles en viktig aktivitet i petroleumsvirksomheten, og det er viktig å sikre at dykking kan foregå forsvarlig og uten helsemessig ulempe for dykkerne. Både Stortings Melding 29 (2010-2011) og Forskningsrådets fagevaluering av fysiologirelaterte disipliner (2011) kom med klare strategiske anbefalinger om viktigheten av forskning på arbeidsrelatert sykdom og skader knyttet til dykking.

- Det er derfor gledelig å kunne støtte Det medisinske fakultet ved NTNU med forskningsmidler til fysiologiske utfordringer i hyperbariske arbeidsmiljø, sier PETROMAKS.

Gruppa for Baromedisin og Miljøfysiologi fokuserer på mekanismer og responser involvert i skade eller sykdom utløst av dykking og andre aktiviteter som utfordrer kroppens biologiske tilpassingsevne til omgivelsemiljø. De studerer også hvordan preventive tiltak, som trening, pusting av hyperbart oksygen eller inntak av medikamenter kan minske negative effekter av miljøindusert stress.

«Fitness to dive – a translational approach to physiological challenges in the hyperbaric working environment» er et av 9 prosjekter som til sammen har blitt tildelt 54 millioner kroner over fem år fra PETROMAKS.

Fredheim (ISB), Borchgrevink (ISB) og Kvarstein (UiO) mottok prisen på 30.000 kr under Tidsskriftets årlige møte for faglige medarbeidere i april.

Juryen, som bestod av Are Brean, Cecilie Risøe og Guri Rørtveit, hadde dette å si om artikkelen:

- Artikkelen tar mål av seg til å gi en oversikt over indikasjoner, effekter og bivirkninger ved de sentrale medikamenter og metoder for postoperativ smertebehandling. Dette har forfatterne lykkes usedvanlig godt med. Artikkelen er svært relevant, også for leger som ikke er direkte involvert i sykehusbasert smertelindring. Forfatternes bakgrunn og det solide litteraturutvalget gir artikkelen faglig tyngde. Stoffet er systematisk, pedagogisk og lettfattelig presentert. Språket flyter lett og gir lyst til å lese mer enn man egentlig var interessert i på forhånd. Artikkelen har få, men illustrative tabeller som er så pedagogisk effektive at man får lyst til å klippe dem ut og henge dem på kontoret.

Les mer i Tidsskriftet.

Klepstad er overlege i anestesiologi og avdelingssjef på intensivavdelingen ved  St. Olavs Hospital, og professor II ved ISB.

Les mer på St Olavs sider.