Samtale som bærekraft i fornyelse

Forskningsgruppe

Samtale som bærekraft i fornyelse

Læring og utvikling i og gjennom samtale er vesentlig innen voksnes læring og rådgiving. Deltakelse i ulike former for samtaler, både institusjonelle samtaler og hverdagssamtaler, kan skape medvirkning, delaktighet og Empowerment. Forståelsesrammene for studier av samtaler rommer både «in situ-nivået», som reflekterer det konkrete, samt det abstrakte og prosessuelle nivået som belyses gjennom dimensjoner som genre, materialitet og diskurs. Sentrale teoretiske begreper i forskningen er invitasjon, intersubjektivitet, deltakelse og identitet. Samtalens muligheter og vilkår studeres gjennom roller, kropp, posisjoner og relasjoner i og på tvers av ulike kontekster og som utdanning, arbeid og familie. Den forskning som bedrives fokuserer også aktiviteter som coaching, veiledning, samtaler som fremmer læring- og deltakelse i arbeidsfellesskap og hverdagsliv.

Samtale som et kjerneområde i voksnes læring og rådgiving gjenspeiler seg i undervisningen; i arbeidsformer (øvinger, dialog med fokus på studenters læring, case-tilnærming, tilbakemelding), i teoretisk forankring (gjennom kjernebegreper som agency, læring, sosiale samspill, dialog, makt) og i evaluering (samtalepreget eksamensformer i form av systematisk oppbygging av muntlig eksamen, bruk av video og medstudenter som innspillere under eksamen). I tillegg til et fokus på samtale med i ulike studentaktiviteter, er samtalekomponenten også tydelig i studienes dannelsesprosess.

Eksempler på publikasjoner:

  • Aarsand, L. (2014). Confessional talk on parenting. I: A. Fejes & K. Nicoll (red.) Foucault and a Politics of Confession in Education. Routledge.
  • Aarsand, L. (2014). The Knowledgeable Parenting Style: Stance takings and subject positions in media encounters. International Journal of Lifelong Education, (DOI: 10.1080/02601370.2014.909895).
  • Assarsson Aarsand, L. (2011). Parents, expertise and identity work: The media conceptualized as a lifelong learning practice. Pedagogy, Culture & Society, 19(3): 435-455.
  • Assarsson Aarsand, L. (2011) Foreldreskapets identitetsarbeid – om media som ressurs i voksnes læring. I: L. Assarsson Aarsand, E. Håland, C. Tønseth & S. Tøsse (red). Voksne, læring og kompetanse (s. 123-144). Gyldendal Akademisk.
  • Stenøien, J. M, & Rismark, M. (2013). The Construction of Craftmanship through Built Heritage Dialogues at World Heritage Sites. I: The Significance of World Heritage: Origins, Management,Consequences: The Future of the World Heritage Convention in a Nordic Perspective. Dalarna: Dalarna University (ISBN 978-91-85941-50-6. pp. 195-213)
  • Sølvberg A. M., Rismark, M. (2012). Learning spaces in mobile learning environments. Active Learning in Higher Education, 13(1), 23-33
  • Rismark, M. & Sølvberg, A. (2011). Knowledge sharing in schools; a key towards developing professional learning communities. World Journal of Education, 1 (2), 150-161
  • Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2011). Lærlinger på arbeidsplassen – læring gjennom deltakelse og scaffolding  [Apprentices in the workplace community – learning by participation and scaffolding] In K. Skagen (Ed.) Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Bergen: Fagbokforlaget, pp. 94-109
  • Rismark, M. & Sølvberg, A. (2010).  Dialogen som redskap i læring [The dialogue as a learning tool]. ]. In E. Haaland, C. Tønseth, S. Tøsse & L. Assarsson Aarsand S. (Eds.). Voksne, læring og kompetanse. Oslo: Gyldendal