For å kunne foreslå gode tiltak til hvordan skolen kan bli best mulig for elevene, trenger vi å vite mer om hvordan de som er involvert i skolen opplever skolehverdagen. Dette kan være elever, lærere, rådgivere, spesialpedagoger, foreldre, skoleledere, skoleeiere og sentrale myndigheter. I denne forskningsgruppen innhenter vi perspektiver fra flere nivå i utdanningssystemet. Gjennom ulike forskningsmetodiske tilnærminger arbeider vi spesielt for å få mer kunnskap om hvordan faktorer både i og utenfor selve skolekonteksten er relatert til læringsmiljø, motivasjon, trivsel, psykisk helse og frafall. 

Kort historikk

Prosjektet ble startet opp i nåværende form høsten 2013. Våren 2014 besvarte 1700 elever (5.-10. trinn) en undersøkelse knyttet til matematikkfaget. Fokus for studien var lærer-elev relasjonen, hvordan gode relasjoner fremmes, samt hvilken betydning denne har for elevenes trivsel, selvoppfatning, motivasjon, innsats og faglige resultater. Høsten 2014 gjorde gruppen små endringer i designet. Det er nå et økt fokus på elementer og variabler som kan tenkes å være relatert til elevenes psykiske helse. Metodisk kombineres både kvalitative og kvantitative (longitudinelle) tilnærminger. Våren 2015 besvarte ca. 3100 elever fra 5. trinn til Vg3 to ulike spørreskjema, et med fokus på motivasjon for matematikk og et med fokus på motivasjon, trivsel og variabler som kan tenkes å være relatert til psykisk helse. Videre ble det utført kvalitative intervju av lærere innenfor samme tematikk.

Masterstudenter

Det er et viktig mål for forskningsgruppen å engasjere masterstudenter i prosjektet. Våren 2015 er det 3 masterstudenter som gjennomfører kvalitative studier av lærere, 1 masterstudent som intervjuer ungdom som benytter seg av skolehelsetjenesten, og 13 masterstudenter som skriver masteravhandling relatert til de kvantitative dataene.

Forskerne

Forskningsgruppen består (til nå) av åtte forskere og en stipendiat. Alle er tilknyttet NTNU eller samarbeidende institusjoner (HiST og NTNU Samfunnsforskning). I tillegg har gruppen et nettverk av internasjonalt anerkjente forskere innenfor motivasjonsfeltet (Robert M. Klassen, Allan Wigfield og Tim Urdan).

Forskningsgruppen består av personer med ulik erfaring og ulike interesseområder. Det at vi ikke er en «homogen» gruppe er vår styrke. Erfaring fra forskningsprosjekt med ulike metodiske tilnærminger og teoretiske utgangspunkt gjør oss i stand til å identifisere et bredt spekter av utfordringer, lage kreative problemstillinger og belyse disse fra ulike perspektiv. Felles for alle medlemmene er at vi har et sterkt ønske om å gjøre utdanningssystemet bedre for alle som er involvert i det.

Anne Torhild Klomsten er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og livslang læring (IPL). Hennes interesse ligger i å utforske hvilken betydning psykisk helse som eget fag i skolen kan påvirke elevenes motivasjon, læring og trivsel.

Einar M. Skaalvik er professor emeritus ved IPL. Sidsel Skaalvik er professor emerita ved samme institutt. Deres forskningsinteresser knytter seg dels til skolens læringsmiljø og elevenes læring, selvoppfatning, motivasjon og trivsel, og dels til skolens arbeidsmiljø og betydningen for lærernes mestringsforventninger, engasjement og trivsel, men også stress, utbrenthet og motivasjon for å forlate læreryrket.

Marit Uthus er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Hennes primære interesse er elevene med spesielle behov og betingelser for at de skal oppleve motivasjon, mestring og tilhørighet i en skole for alle.

Jan Arvid Haugan er førsteamanuensis ved IPL.

Lena Buseth er universitetslektor ved IPL. Hun har en lang bakgrunn som kreftsykepleier. Hennes interessefelt er blant annet relasjoner og mestring hos barn og ungdom med forskjellige utfordringer. Den personlige kompetansen hos skolens personale er et annet interesseområde.

Christian Wendelborg er professor ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU. Hans forskningsinteresser favner om læringsmiljø, relasjoner, selvoppfatning og motivasjon i skolen, med en særlig innretning mot barn og ungdom med risiko for marginalisering.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål, innspill eller forslag. Vi ønsker også kontakt med andre forskere som arbeider innenfor samme tematikk. Videre oppfordrer vi masterstudenter som er interessert i overnevnte tema til å ta kontakt.