Institutt for nevromedisin

Studien viser også at spenningshodepine og migrene er de mest vanlige sykdommene i verden – kun forbigått av karies.

Ikke en rikmannssykdom

Funnene i studien bygger på den forrige GBD som ble utført i 2000 i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO), men denne gangen er har man fått med de fleste regioner i verden, noe som bekrefter at migrene og hodepine ikke kun er et vestlig problem:

- Datagrunnlaget er mye bedre, vi har fått tall fra hele verden i større grad enn tidligere. Før var det kanskje gode data mest fra Vest-Europa, Nord-Amerika og noen andre regioner. Nå har vi gode nok data fra stort sett alle regioner. Og det viser at migrene ikke er en vestlig sykdom blant de rike. Det er minst like mye migrene i mange fattige land, forklarer Professor Lars Jacob Stovner på Institutt for nevromedisin (INM) ved NTNU, som har bidratt til studien.

Hodepine forsømmes

I lys av resultatene av GBD 2010, mener Stovner at oppmerksomheten rettet mot migrene og andre former for hodepine ikke er i nærheten av det den burde være i forhold til størrelsen på problemet.

- Det vi ønsker å fremheve er at ressursene som kommer til migrene, både når det gjelder behandling og forskning, nok er mye mindre enn det som viktigheten skulle tilsi. Det er en forsømmelse av dette store helseproblemet i hele verden.

Stovner ønsker å sette hodepine og migrene på dagsordenen til de som tar beslutninger om ressurser til behandling og forskning:

- Når det gjelder prioriteringer innen helsevesenet bør dette kanskje i større grad styres av slike objektive målinger som denne studien og ikke bare av tradisjoner, sterke interessegrupper blant pasienter og fagfolk, og ikke minst av hva mediene setter på dagsordenen.

- Meningen med hele arbeidet med Global Burden of Disease er jo at man skal kunne prioritere ressurser riktig i forhold til hva som faktisk plager folk mens de lever, og hva de dør av, sier Stovner.

Enda mer omfattende problem

En svakhet ved studien, er at den ikke inkluderer byrden knyttet til tiden mellom hodepine anfallene. Den teller kun tapt funksjonsevne og uførhet i forbindelse med faktiske anfall.

- Mange av de som har disse tilstandene føler seg jo ganske begrenset utenom hodepinen fordi de er redd for å få det – altså angst og bekymring for å få anfall. Eller de lever veldig begrenset for ikke å utløse anfall, og slike ting er ikke tatt med, forklarer Stovner.

Publikasjoner og lenker

• Migraine: The Seventh Disabler, Steiner TJ et.al.
• Global Burden of Disease
• Global Burden of Disease (WHO)

- Den kliniske betydningen av studien er at MR bør utføres i de første ukene etter hodeskade da viktig informasjon kan bli borte om MR blir utført for sent, sier lege og PhD kandidat Kent Gøran Moen ved INM og nevrokirurgisk avdeling.

- CT er den mest brukte bildediagnostiske metoden ved hodeskader, men skadene i selve hjernevevet vises dårlig på CT fordi kun «toppen av isfjellet» synes.

I en studie basert på 58 St. Olavs pasienter med moderat til alvorlig hodeskade i en 3-års periode fant forskerne ut at traumatisk aksonal skade blir gradvis mindre synlige jo lenger man venter med MR undersøkelse. Graden av skader og lokalisasjon kan ha stor betydning for pasientens prognose og dermed for videre behandling og rehabilitering.

God diagnose viktig for rehabilitering

Informasjonen som Moen og hans forskerteam har kommet fram til kan være svært nyttig i forhold til rehabilitering for disse pasientene, hvorav den største andelen var i en aldersgruppe (20-40 år) hvor man fortsatt har mange år foran seg:

- Det har vært tilfeller der pasienter etter en hodeskade for eksempel har begynt å få problemer i skole eller arbeid uten at man har hatt noe håndfast å basere seg på, da CT ikke har vist skade i hjernevevet. Dersom man hadde tatt tidlig MR, kunne man kanskje finne lesjoner som kunne ha forutsett og forklart disse problemene.

- En tidligere studie fra vårt forskerteam har vist at pasienter med aksonale skader i hjernestammen har dårligere prognose. Det å påvise slike lesjoner vil derfor være viktig både for å forutsi prognose, men også for å forutsi lengde på rehabiliteringsoppholdet.

Så tidlig som mulig

Det er visse utfordringer å skulle ta MR undersøkelser i en tidlig fase etter en hodeskade da pasientene ofte fortsatt mottar intensivbehandling. MR apparater er ikke mobile, og pasienten må kunne ligge helt stille i en halv time for å få gode MR bilder.

Basert på funnene i studien, anbefaler Moen allikevel et fast regime med å ta MR så tidlig som forsvarlig mulig for å kunne få mest informasjon om skadene i selve hjernevevet.

Synlige og ikke-synlige lesjoner

I studien ble det tatt MR i gjennomsnitt en uke etter skaden oppstod, og så igjen etter tre og 12 måneder. Målet var å se hvordan blødende (såkalte mikroblødninger) og ikke-blødende traumatiske aksonale lesjoner utviklet seg over tid.

- Før har det vært vanlig å ta MR ganske sent. Men vi har hatt en viss mistanke om at vi da har gått glipp av en del av skadene fordi de ‘forsvinner' fra MR bildene med tiden, forklarer Moen.

- Vi så spesielt at de ikke-blødende lesjonene forsvant. Mange av lesjonene hadde forsvunnet ved tre måneder, mens de blødende lesjonene begynte å forsvinne ved 12-måneders-undersøkelsen.

Moen og kollegaene holder nå på med en studie med 128 pasienter hvor de ser på de synlige traumatiske aksonale lesjonenes betydning for prognose, og de planlegger også studier hvor ikke-synlige lesjoner som kan måles med teknikken diffusjons-MR, kartlegges. Et av målene er å se hvilke lesjoner som har mest å si i forhold til utfallet av en hodeskade.

Publikasjon

• A longitudinal MRI study of traumatic axonal injury in patients with moderate and severe traumatic brain injury. Moen KG, et al.