Doktorgradsarbeider ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap
Forskerutdanningen ved INL er knyttet opp mot varierte prosjekter innen fagområdene nordisk språk, nordisk litteratur og allmenn litteraturvitenskap. Her presenterer stipendiatene sitt eget arbeid og hvilke prosjekter de deltar i.
ivar.berg@hf.ntnu.no
Individuelt prosjekt i språkvitskap med arbeidstittelen «Skriftspråket ved erkebispesetet i seinmellomalderen».
Språkleg var seinmellomalderen ei brytingstid: Norsk var i sluttfasen av endringsprosessen frå gammalnorsk til nynorsk, med omfattande restrukturering av heile språksystemet. Samstundes vart dansk gradvis innført som skriftspråk, først hjå adelen, seinare i kyrkja og til sist på alle samfunnsomkverve. Erkebispesetet i Trondheim var det politiske og religiøse sentret i Noreg i denne perioden, og samstundes det næraste vi kjem eit kanselli her til lands: Her var skrift ein naudsynt reiskap, og det var den siste institusjonen som heldt norsk oppe som skriftspråk.
Med utgangspunkt i materialet frå erkebispesetet i tida 1450–1537, vil eg studere språket frå to sider: For det første sjølve språksystemet, i første rekkje bøyingsverket, og kva skriftspråket kan fortelje oss om språkutviklinga; for det andre språket i bruk, koss skrivarane veksla mellom latin og skandinavisk, og ulike variantar av skandinavisk – somtid skreiv dei ganske rein norsk, i andre tekstar er det mykje danske og svenske lånord.
frode.boasson@ntnu.no
My phd project is an analysis of the works of Knut Hamsun and their relationship to historical vitalism. Vitalism was a broad scientific, cultural and artistic impulse in european thought in the first three decades of the 20th century. The vitalist movement is in the history of literature almost always linked to the fascist ideology of the same period and therefore devaluated. This is also the case in the reception of Hamsun. My thesis links Hamsun to the historical vitalism and discusses the claimed identity between vitalism and fascist ideology. In relationship to the category «modernism» it argues a broader understanding of the historical vitalism as a scientific, cultural and aesthetic response to the rise of modernity.
The goal of the project is to shed new light on the understanding of vitalism in the works of Hamsun and its relevance for his poetics, as well as his politics. My supervisors are Britt Andersen, Eirik Ekerhovd Vassenden and John Brumo
Siv Gøril Brandtzæg
siv.brandtzag@hf.ntnu.no
Individual project in Comparative Literature, titled: What happened to Sentimentality?
– The emergence of popular fiction and literary criticism in Britain, 1770-1800
This PhD project aims to redefine the concept of literary sentimentality in late eighteenth century Britain. Through an examination of 8 disregarded sentimental novels as well as an extensive reading of contemporary literary criticism, I wish to trace the very first emergence of brow distinctions in literature. The sentimental novel was a widely read and popular genre among a new, primarily female audience in the period 1770-1800, but it received very harsh reviews in the newly established literary periodicals. My thesis is that the emergence of brow distinctions in the eighteenth century may be explained by the “collision” between two phenomenon that emerge simultaneously: In the wake of publishing culture, a new market for commercialized literature arise concurrently with new arenas of literary criticism. The sentimental novel is thus one of the first literary genres that entangle the conceptualization of “high” and “low” literary taste. A close study of the negative transformation of the sentimental literature might furthermore initiate an understanding of the mechanisms underlying quality judgments in modern literature and criticism.
Inger Johansen
inger.johansen@hf.ntnu.no
Prosjektet mitt er eit individuelt prosjekt under Forskingsrådet sitt program for samisk forsking (www.forskningsradet/samisk), og eg er tilsett ved Sámi allaskuvla, men har arbeidsstad på NTNU i Trondheim.
Temaet mitt er samisk sosiolingvistikk, og eg forskar på det sørsamiske språksamfunnet. Sørsamisk er eit svært truga språk, men i dag er det mange som jobbar for å revitalisere det. På eit generelt plan har eg som mål å skape kunnskap om kva som styrer språkvala til sørsamane. I masterarbeidet mitt undersøkte eg ei sperre mange kjenner mot å bruke det sørsamiske språket. I doktorgradsarbeidet skal eg ha fokus på ein spesiell sørsamisk språkpraksis der sørsamiske ord blir integrerte inn i eit norsk språk. Dette er ein etnolekt der matrisespråket er norsk og det innbakte språket er sørsamisk. Eg organiserer analysane mine av denne etnolekten etter to dimensjonar; ein språkstrukturell dimensjon og ein funksjonsdimensjon. Når det gjeld språkstrukturen, skal eg i hovudsak kartleggje kva for sørsamiske ord som blir integrerte, kva som skjer med dei grammatisk, og kor stort det sørsamiske repertoaret er. Den andre dimensjonen ved arbeidet handlar om funksjonen til og bruken av etnolekten. Sentrale spørsmål her er kven som bruker etnolekten og i kva språksituasjonar, kva han symboliserer, og kva rolle han spelar i ein revitaliseringskontekst.
Kristoffer Jul-Larsen
kristoffer.jul-larsen@ntnu.no
Tilknyttet det NFR-finansierte forskningsprosjektet Norsk litteraturkritikks historie 1870-2000. Verdiforvaltning og mediering, med prosjektet «Elektronikk, kritikk, samtale – Avstander i endring».
Prosjektet søker for det første å gi en historisk fremstilling av litteraturen og litteraturkritikkens møte med radiomediet i Norge gjennom det 20. århundret. I tillegg er det interessant å gi en retorisk, sosiologisk og institusjonsbevisst analyse av den utviklingen kritikken går gjennom i dette møtet. Med utgangspunkt i en forståelse av at medieteknologien påvirker medienes innhold, vil jeg følge kritikkens utvikling i radio: Det kan ta lang tid før strukturelle og teknologiske påvirkninger gjør seg gjeldende.
Litteratur og litteraturformidling har spilt en sentral rolle i NRKs historie som allmennkringkaster. Likevel fikk selve litteraturkritikken relativt sent innpass i etermediene. Dette har sammenheng med medienes selvforståelse og hvilken rolle offentligheten har ment litteraturen og litteraturkritikken skal spille. I løpet av den perioden prosjektet skal dekke sies det at offentligheten har blitt mer personlig, og jeg vil ta sikte på å studere hvordan den litterære offentligheten møter nye medieteknologier som nødvendigvis viser frem andre sider av kritikeren enn det rent språklige.
foto: Martin Grüner Larsen CC-BY-SA
Ingvild Hagen Kjørholt
ingvild.hagen.kjorholt@hf.ntnu.no
Prosjektets arbeidstittel er ”Kosmopolittens skyggesider. Litterære konfigurasjoner av kosmopolitten hos Voltaire” Prosjektet er knyttet til NFR-prosjektet I skyggen av Opplysningen.
Prosjektet går ut på å studere hvordan en av opplysningstidens idealfigurer, kosmopolitten eller verdensborgeren, settes i spill og samtidig på spill i Voltaires contes philosophiques. Kosmopolitten er en som unndrar seg en partikulær tilhørighet eller kontekst, en som betrakter hele verden som sitt fedreland. Voltaires kosmopolitter tar form i et nett av motstridende diskurser om stedstilhørighet og kulturell fremmedhet, og de formes på en slik måte at det universalistiske idealet overskrides og opplysningens skyggesider avsløres. Den sentrale hypotesen i prosjektet er dermed at Voltaires contes philosophiques har et subversivt potensial, og at de derfor utgjør et interessant nedslagsfelt for analysen av hybride og komplekse konfigurasjoner av kosmopolitten og det kosmopolitiske. Formålet med en slik analyse er i dette prosjektet å undersøke hvilke forestillinger om territorialitet og fremmedhet som forutsettes og genereres i tekstene.
Anne Berit Lyngstad
PhD-stipendiat
anne.berit.lyngstad@ntnu.no
Prosjektet Romanen som performativ hybrid – biografisk iscenesettelse i nyere nordisk prosa har som overordnet mål å undersøke biografisme og performativitet som estetisk strategi i den nordiske samtidslitteraturen. Felles for disse performative romanene er at de, som intermediale hybrider, består av motiver og formelle aspekt fra ulike medier og sjangre. Samtidens mediekultur, som preges av digitalisering, design og interaktivitet, påvirker romanens mimetiske og estetiske aspekt, og det oppstår tekster med en særegen fiksjonell status. Ved å konstruere identitet som både privat og styrt av en rekke formelle grep, blir litteraturen en del av en tendens til biografisk selvfremstilling i samtidskulturen. Identitetskonstruksjon kan i denne sammenheng forstås som en performance, som tekstene inngår i. Ved å undersøke Erlend Loes L, Daniel Sjölins Världens sista roman og Jonny Halbergs All verdens ulykker og disse tekstenes resepsjon, vil prosjektet belyse strategiene bak og konsekvensene av det performative aspektet ved identitetskonstruksjon i dagens mediesamfunn, der forholdet mellom tekst og kontekst endrer det litterære uttrykket.
Anders Skare Malvik
Universitetslektor/PhD-stipendiat
anders.malvik@ntnu.no
/sites.google.com/site/andersskaremalvik/
Jeg er stipendiat i nordisk litteraturvitenskap og tilknyttet det NFR-finansierte forskningsprosjektet Transkulturell estetikk. Samtidslitteratur og mediekultur
My dissertation project explores the intersection between art, media culture and subjectivity in the art and literature of Matias Faldbakken (1973).
Case Study:
The Norwegian artist and author Matias Faldbakken (under the pseudonym Abo Rasul) is well known for his somewhat nihilistic description of Scandinavian repressive tolerance in the trilogy Scandinavian Misanthropy. As a visual artist he repeatedly returns to the paradoxes of the avant-garde in order to question the relation between art and society today. His artistic expression is one of negation, indifference, minimalism and anti-aestheticism, often deployed through strategies such as the readymade, postproduction and intervention.
Problem:
Unnoticed by most critics however, Faldbakken's recycling of avant-garde strategies also takes part in a probing of contemporary art's – and its recipient's – media technological surroundings. That is, his oeuvre invites a negotiation between art, media culture and subjectivity. The question is thus: How do we analyze this negotiation?
Method:
Being methodologically inspired by Mieke Bal's concept analysis, I deploy the word interface as an analytical tool, a critical concept, to answer this question. 1) Interface denotes the mode through which digital code translates into perceivable expressions in contemporary media culture (the screen being an obvious example), as such it designates the modes through which the subject engages with digital technology. 2) But interface can also mean meeting place, common surface, contact point or boundary, or mode of interaction between separate substances, entities or discourses. 3) Finally, the material surface of a work of art, or rather the point of interaction/dialogue between work and beholder, art and subject constitutes an interface. Drawing a trajectory between these different meanings of interface, I aim to describe an aesthetic of the interface in Faldbakken's art and literature: an aesthetic practice negotiating the stakes of art, subjectivity and media culture in the present.
Mari Nygård
mari.nygard@hf.ntnu.no
Prosjektet ”Talespråkssyntaks” er tilknyttet det nordiske forskningsprosjektet ScanDiaSyn, som undersøker syntaktisk variasjon i skandinaviske dialekter: ScanDiaSyn - Nordisk dialektsyntaks
Prosjektet mitt har imidlertid ikke en så direkte dialektsyntaktisk orientering. Mitt interessefelt er grammatiske særtrekk ved norsk talespråk generelt sett. Det vil derfor være et mål å trekke en grenseoppgang mellom generelt talespråklige og mer dialektspesifikke grammatiske fenomener. Jeg arbeider innenfor et generativt rammeverk med å utvikle en teoretisk modell for analyse av syntaksen i norsk talespråk. Særlig er jeg interessert i fragmentarisk eller elliptisk talespråk. Dette vil også inkludere skriftspråk som har et talespråklig preg, slik som overskrifter, tekstmeldinger og e-post. Ettersom subjektet er den kategorien som hyppigst blir utelatt i ellipsene, vil denne kategorien være av særskilt interesse.
Hypotesen er at produksjon og prosessering av fragmentert språk skjer gjennom en gradvis berikelse av den lingvistiske strukturen, og det er et mål for prosjektet å sortere ut relevante delsystemer for denne berikelsesprosessen. Jeg vil derfor utforske grensene mellom syntaks, semantikk og pragmatikk.
gerd.omdal@ntnu.no
Gotisk drama (1760-1800) i spenningsfeltet mellom nasjonal identitet og europeisk idétradisjon
Mitt prosjekt handler om de to første fasene i det gotiske dramaets utvikling. Den første er fra 1760-tallet og frem til den franske revolusjon. Dramatikerne så seg selv som forkjempere for en ny type litteratur og for en selvstendig og samlende britisk kunstnerisk identitet, som spesielt opponerte mot den franske klassisismen og delvis også mot opplysningstanken. Den andre fasen er 1790-årene. Sjangeren var da etablert, og nye, mer samfunnskritiske aspekter kom til syne. De revolusjonære tendensene i Europa mot slutten av 1700-tallet skapte bevissthet angående demokrati, undertrykkelse, og individets stilling i samfunnet. Vi finner flere ulike uttrykk for dette innenfor denne dramasjangeren.
Tyngdepunktene for undersøkelsen vil være det gotiske dramaets ideologiske bakgrunn og utvikling, dets fornyende funksjon, og hvordan det transformerer tradisjonene det bygger på. Hovedområdene blir belyst gjennom analyse av noen utvalgte tekster og deres forelegg, samt ved å sette dem i sammenheng med viktige tyske og franske kulturstrømninger.
Øyvind Prytz
oyvind.prytz@ntnu.no
Individuelt prosjekt i allmenn litteraturvitenskap, med arbeidstittel: "Calvinos litterære erfaringseksperiment".
Italo Calvinos forfatterskapet står som et de mest sentrale i Italia i det 20. århundre. Det er preget av et sterkt engasjement og en stadig utforskning av det litterære mediet. Gjennom hele karrieren lot Calvino seg av inspirere av toneangivende intellektuelle strømninger i samtiden. Mens debutromanen Il sentiero dei nidi di ragno (1947) kan sies å representere neorealismens estetikk, har Se una notte d'inverno un viaggiatore (1979) klare postmodernistiske trekk. Slik reflekteres viktige etapper i den estetiske og kulturhistoriske utviklingen i Europa i andre halvdel av det 20. århundre. Prosjektet vil ta for seg en rekke sentrale verk fra Calvinos forfatterskap, og hovedkategoriene i min nylesning av disse vil være begrepene "erfaring" og "eksperiment". Jeg vil blant annet å vise hvordan de litterære formeksperimentene kan forstås som et forsøk på å formulere en erfaring av virkeligheten. Sånn sett fanger begrepene inn både det tekstimmanente og det historiske. Avhandlingen blir den først større studien av Calvinos forfatterskap i Skandinavia.
Tatjana Kielland Samoilow
tatjana.samoilow@ntnu.no
Stipendiat i allmenn litteraturvitenskap.
Prosjektet: Økonomiske diskurser i Thomas Manns Buddenbrooks og romanene til Alexander L. Kielland
Prosjektet vil være en komparativ, diskursiv analyse av et utvalg romaner til den norske forfatteren Aleksander Kielland og Buddenbrooks av den tyske forfatteren Thomas Mann. Gjennom en analyse av litterære typer i romanene, vil jeg undersøke hvordan verkene deltar i økonomiske diskurser rundt 1900.
Sentrale spørsmål vil være: Hvilke forestillinger om det økonomiske mennesket reflekteres i romanene? Hvilke mennesketyper skapes av kapitalismen? Hva er en borger? Hvilken rolle spiller spekulasjon og hvem er spekulanten? Hvordan behandles forholdet mellom kapitalisme og jødedom hos Thomas Mann og finnes en lignende kobling hos Kielland? Hvilken rolle spiller kvinner i den nye økonomien? Hva er forholdet mellom økonomi og emansipasjon?
Romanene vil analyseres i relasjon til en rekke forskjellige tekster innen politisk økonomi, sosiologi, tidsskrifter, karikaturer, skjønnlitteratur etc.
Leiv Inge Aa
leiv.inge.aa@ntnu.no
Eg er tilknytt prosjektet Norsk dialektsyntaks (NorDiaSyn), som er del av det nordiske dialektsyntaksprosjektet ScanDiaSyn (http://uit.no/scandiasyn/scandiasyn ).
ScanDiaSyn freistar å kartleggje og studere den syntaktiske variasjonen i målføra i det nordiske språkområdet, der ti universitet er involverte med kvar sine oppgåver og forskingsområde. Mitt delprosjekt omfattar distribusjonen av verbpartiklar i norske målføre. Eg vil jamføre dialektar med ulik partikkeldistribusjon (eg heiv (ut) han (ut)) og m.a. prøve å finne ut om denne samvarierer med distribusjonen til andre fenomen, t.d. negasjonar og subjekt. Like eins vil eg sjå på kvifor nokre dialektar tillèt inkorporering av partikkelen i partisippet i personleg passiv (han er uthiven), medan andre ikkje gjer det (hiven ut). I utgangspunktet stør eg ein predikasjonsanalyse av partikkelkonstruksjonar, noko som igjen kan gjere det aktuelt å sjå dei i samanheng med andre typar kausativkonstruksjonar. Prosjektet er fundert i chomskyansk generativ grammatikk.
