Doktorgradsarbeider ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap
Forskerutdanningen ved INL er knyttet opp mot varierte prosjekter innen fagområdene nordisk språk, nordisk litteratur og allmenn litteraturvitenskap. Her presenterer stipendiatene sitt eget arbeid og hvilke prosjekter de deltar i.
Individuelt prosjekt i språkvitskap med arbeidstittelen «Skriftspråket ved erkebispesetet i seinmellomalderen».
Språkleg var seinmellomalderen ei brytingstid: Norsk var i sluttfasen av endringsprosessen frå gammalnorsk til nynorsk, med omfattande restrukturering av heile språksystemet. Samstundes vart dansk gradvis innført som skriftspråk, først hjå adelen, seinare i kyrkja og til sist på alle samfunnsomkverve. Erkebispesetet i Trondheim var det politiske og religiøse sentret i Noreg i denne perioden, og samstundes det næraste vi kjem eit kanselli her til lands: Her var skrift ein naudsynt reiskap, og det var den siste institusjonen som heldt norsk oppe som skriftspråk.
Med utgangspunkt i materialet frå erkebispesetet i tida 1450–1537, vil eg studere språket frå to sider: For det første sjølve språksystemet, i første rekkje bøyingsverket, og kva skriftspråket kan fortelje oss om språkutviklinga; for det andre språket i bruk, koss skrivarane veksla mellom latin og skandinavisk, og ulike variantar av skandinavisk – somtid skreiv dei ganske rein norsk, i andre tekstar er det mykje danske og svenske lånord.
Individual project in Comparative Literature, titled: What happened to Sentimentality? – The emergence of popular fiction and literary criticism in Britain, 1770-1800
This PhD project aims to redefine the concept of literary sentimentality in late eighteenth century Britain. Through an examination of 8 disregarded sentimental novels as well as an extensive reading of contemporary literary criticism, I wish to trace the very first emergence of brow distinctions in literature. The sentimental novel was a widely read and popular genre among a new, primarily female audience in the period 1770-1800, but it received very harsh reviews in the newly established literary periodicals. My thesis is that the emergence of brow distinctions in the eighteenth century may be explained by the “collision” between two phenomenon that emerge simultaneously: In the wake of publishing culture, a new market for commercialized literature arise concurrently with new arenas of literary criticism. The sentimental novel is thus one of the first literary genres that entangle the conceptualization of “high” and “low” literary taste. A close study of the negative transformation of the sentimental literature might furthermore initiate an understanding of the mechanisms underlying quality judgments in modern literature and criticism.
Jeg er tilknyttet prosjektet Transfers som ligger under det NTNUs tematiske satsningsområde Globalisering. Hjemmeside for satsningsområdet er: NTNU Globalisation Programme
I doktorgradsprosjektprosjektet mitt arbeider jeg med å undersøke forholdet mellom en del latinske legender om jomfrumartyrer og de norrøne oversettelsene eller omskrivingene av disse. Tekstene er legendene om jomfruene Margareta fra Anthiochia, Katharina fra Alexandria, Cecilia, Agnes og Agathe, slik de framtrer i fire legendesamlinger (AM 233a fol, AM 235 fol, AM 429 12mo og Stock 2 fol) fra en periode som strekker seg fra ca 1350 til ca. 1500. I den forbindelse ser jeg på i hvor stor grad de norrøne helgensagaene kan sies å avvike fra de latinske som litterære og kulturelle uttrykk, og på hvilke religiøse forestillinger og motiver i de latinske tekstene som videreføres i de norrøne. Ett annet spørsmål er hvordan resepsjonen av og funksjonen til disse tekstene har vært på Island, og om funksjonen kan sies å skille seg fra den funksjonen de har hatt i avsenderkulturen.
Henning Fjørtoft arbeider med et prosjekt i nordisk litteraturvitenskap under det tematiske satsningsområdet globalisering. Link til prosjektet: NTNU Globalisation programme
Prosjektet "Det globale kaleidoskop. Systemdiktning og systemkritikk i Inger Christensens forfatterskap" undersøker den siste halvdelen av den danske forfatterens litterære produksjon. Christensen er kjent for å skrive såkalt "systemdiktning" - litterære tekster som baserer seg på en eller flere systematiske formler for litterær form. Samtidig er det et paradoks at hun i de samme teksten kritiserer systemtenkning av forskjellig art. Det er særlig spørsmål om globalisering som fenomen, makt og ideologikritikk og ulike former for kulturell homogenisering som opptar Christensen. Prosjektet vil lese Christensens skjønnlitterære tekster både ut fra et maktkritisk perspektiv og fra et interartperspektiv.
A short description of my project: The primary goal of my research is to explore the ultimate attainment of second language (L2)learners. The endstate of L2 learners is examined from the perspective of critical or sensitive periods, the proposal being that there is a time period which is optimal for language acquisition, with a maturational decline with increasing age. This decline is claimed to affect the eventual outcome of the acquisition process. As such, my research addresses a fundamental concern of second language acquisition (SLA) research, that is, whether or not post-critical L2 learners can ultimately achieve linguistic competence that is identical to that of native speakers, not only at the level of grammatical knowledge but also at the level of processing. My study attempts to address this issue through examining the production and perception of Norwegian Determiner Phrase (DP) internal agreement by endstate L2 speakers of Norwegian, who were from three typologically different L1 backgrounds: Italian/Spanish, English, and Chinese.
Mitt delprosjekt innenfor UPUS tar for seg talespråklige utviklingstendenser blant ungdom i Trondheim. Målet er å bidra til en beskrivelse av unge trondheimeres lingvistiske repertoar og dessuten å forklare og forstå den variasjonen jeg antar vil bli avdekket. Dagens Trondheim har en stor demografisk (og dermed også språklig) heterogenitet, og det vil være interessant å kartlegge hva som skjer med talemålet i et miljø der språkbrukerne ustanselig støter på andre måter å tenke, leve og snakke på. Det er vanlig å anta at slike kulturmøter fører til ulike blandinger og kompromisser - også språklig sett, og dette prosjektet har som mål å få innsikt i noen av tendensene i den strukturelle utviklingen av språket i trønderhovedstaden. Den variasjonen jeg antar å avdekke, vil jeg dessuten forsøke å korrelere med den enkelte språkbrukerens identitetsmessige orientering og posisjonering innenfor ulike sosiale samhandlingsarenaer. Aksiomet om at språkhandlinger er identitetshandlinger, står sentralt i mitt prosjekt; i prosessen med å forstå språkbrukernes ulike strategier vil det bli vesentlig å sette det språklige uttrykket i sammenheng med formingen av personlig identitet og sosiale roller. Min undersøkelse vil hovedsakelig være av språkvitenskapelig interesse, men den vil også gi en bedre forståelse av moderne sosiokulturelle forhold i en tusenårig urban kultur. Dersom man ser forbindelsen mellom språk og identitet i en større sammenheng, kan man betrakte den historiske talemålsutviklingen i Trondheim som et uttrykk for kollektive endringer i språkbrukernes identitetsopplevelse, både når det gjelder sosiale relasjoner og kulturelle verdier. En talemålsstudie som denne vil gi bedre innsikt i de mekanismene som er med på å prege identitetsdannelsen hos ungdom som lever i en tidsalder kjennetegnet av globalisering og internasjonalisering.
Prosjektet mitt er eit individuelt prosjekt under Forskingsrådet sitt program for samisk forsking (www.forskningsradet/samisk), og eg er tilsett ved Sámi allaskuvla, men har arbeidsstad på NTNU i Trondheim.
Temaet mitt er samisk sosiolingvistikk, og eg forskar på det sørsamiske språksamfunnet. Sørsamisk er eit svært truga språk, men i dag er det mange som jobbar for å revitalisere det. På eit generelt plan har eg som mål å skape kunnskap om kva som styrer språkvala til sørsamane. I masterarbeidet mitt undersøkte eg ei sperre mange kjenner mot å bruke det sørsamiske språket. I doktorgradsarbeidet skal eg ha fokus på ein spesiell sørsamisk språkpraksis der sørsamiske ord blir integrerte inn i eit norsk språk. Dette er ein etnolekt der matrisespråket er norsk og det innbakte språket er sørsamisk. Eg organiserer analysane mine av denne etnolekten etter to dimensjonar; ein språkstrukturell dimensjon og ein funksjonsdimensjon. Når det gjeld språkstrukturen, skal eg i hovudsak kartleggje kva for sørsamiske ord som blir integrerte, kva som skjer med dei grammatisk, og kor stort det sørsamiske repertoaret er. Den andre dimensjonen ved arbeidet handlar om funksjonen til og bruken av etnolekten. Sentrale spørsmål her er kven som bruker etnolekten og i kva språksituasjonar, kva han symboliserer, og kva rolle han spelar i ein revitaliseringskontekst.
Prosjektet søker for det første å gi en historisk fremstilling av litteraturen og litteraturkritikkens møte med radio- og TV-mediet i Norge gjennom det 20. århundret. I tillegg er det interessant å gi en retorisk, sosiologisk og institusjonsbevisst analyse av den utviklingen kritikken går gjennom i møte med disse mediene. Med utgangspunkt i en forståelse av at medieteknologien heller påvirker enn bestemmer medienes innhold, vil det være nødvendig å følge kritikkens utvikling i radio og på TV: Det kan ta lang tid før strukturelle og teknologiske påvirkninger gjør seg gjeldende.
Litteratur og litteraturformidling har spilt en sentral rolle i NRKs historie som allmennkringkaster. Likevel fikk selve litteraturkritikken relativt sent innpass i etermediene. Dette har sammenheng med medienes selvforståelse og hvilken rolle offentligheten har ment litteraturen og litteraturkritikken skal spille. I løpet av den perioden prosjektet skal dekke sies det at offentligheten har blitt mer personlig, og jeg vil ta sikte på å studere hvordan den litterære offentligheten møter nye medieteknologier som nødvendigvis viser frem andre sider av kritikeren enn det rent språklige.
Prosjektets arbeidstittel er ”Kosmopolittens skyggesider. Litterære konfigurasjoner av kosmopolitten hos Voltaire” Prosjektet er knyttet til NFR-prosjektet I skyggen av Opplysningen.
Prosjektet går ut på å studere hvordan en av opplysningstidens idealfigurer, kosmopolitten eller verdensborgeren, settes i spill og samtidig på spill i Voltaires contes philosophiques. Kosmopolitten er en som unndrar seg en partikulær tilhørighet eller kontekst, en som betrakter hele verden som sitt fedreland. Voltaires kosmopolitter tar form i et nett av motstridende diskurser om stedstilhørighet og kulturell fremmedhet, og de formes på en slik måte at det universalistiske idealet overskrides og opplysningens skyggesider avsløres. Den sentrale hypotesen i prosjektet er dermed at Voltaires contes philosophiques har et subversivt potensial, og at de derfor utgjør et interessant nedslagsfelt for analysen av hybride og komplekse konfigurasjoner av kosmopolitten og det kosmopolitiske. Formålet med en slik analyse er i dette prosjektet å undersøke hvilke forestillinger om territorialitet og fremmedhet som forutsettes og genereres i tekstene.
Mari Nygård mari.nygard@hf.ntnu.no
Prosjektet ”Talespråkssyntaks” er tilknyttet det nordiske forskningsprosjektet ScanDiaSyn, som undersøker syntaktisk variasjon i skandinaviske dialekter: ScanDiaSyn - Nordisk dialektsyntaks
Prosjektet mitt har imidlertid ikke en så direkte dialektsyntaktisk orientering. Mitt interessefelt er grammatiske særtrekk ved norsk talespråk generelt sett. Det vil derfor være et mål å trekke en grenseoppgang mellom generelt talespråklige og mer dialektspesifikke grammatiske fenomener. Jeg arbeider innenfor et generativt rammeverk med å utvikle en teoretisk modell for analyse av syntaksen i norsk talespråk. Særlig er jeg interessert i fragmentarisk eller elliptisk talespråk. Dette vil også inkludere skriftspråk som har et talespråklig preg, slik som overskrifter, tekstmeldinger og e-post. Ettersom subjektet er den kategorien som hyppigst blir utelatt i ellipsene, vil denne kategorien være av særskilt interesse.
Hypotesen er at produksjon og prosessering av fragmentert språk skjer gjennom en gradvis berikelse av den lingvistiske strukturen, og det er et mål for prosjektet å sortere ut relevante delsystemer for denne berikelsesprosessen. Jeg vil derfor utforske grensene mellom syntaks, semantikk og pragmatikk.
Øyvind Prytz oyvind.prytz@hf.ntnu.no
Individuelt prosjekt i allmenn litteraturvitenskap, med arbeidstittel: “Calvinos litterære erfaringseksperiment”.
Italo Calvinos forfatterskapet står som et de mest sentrale i Italia i det 20. århundre. Det er preget av et sterkt engasjement og en stadig utforskning av det litterære mediet. Gjennom hele karrieren lot Calvino seg av inspirere av toneangivende intellektuelle strømninger i samtiden. Mens debutromanen Il sentiero dei nidi di ragno (1947) kan sies å representere neorealismens estetikk, har Se una notte d’inverno un viaggiatore (1979) klare postmodernistiske trekk. Slik reflekteres viktige etapper i den estetiske og kulturhistoriske utviklingen i Europa i andre halvdel av det 20. århundre. Prosjektet vil ta for seg en rekke sentrale verk fra Calvinos forfatterskap, og hovedkategoriene i min nylesning av disse vil være begrepene “erfaring” og “eksperiment”. Jeg vil blant annet å vise hvordan de litterære formeksperimentene kan forstås som et forsøk på å formulere en erfaring av virkeligheten. Sånn sett fanger begrepene inn både det tekstimmanente og det historiske. Avhandlingen blir den først større studien av Calvinos forfatterskap i Skandinavia.
Individuelt prosjekt i allmenn litteraturvitenskap.
Prosjektets arbeidstittel: Når samfunnet blir globalt: Endringer i samfunnsstrukturen på 1800-tallet slik de trer frem i den europeiske familie- og samfunnsromanen
Prosjektet vil være en komparativ analyse av romanene Skipper Worse og Garman & Worse av Aleksander Kielland og Buddenbrooks av den tyske forfatteren Thomas Mann. Målet er å undersøke hvordan endringer i samfunnsstrukturen på 1800-tallet reflekteres i disse romanene. Jeg vil legge spesielt vekt på følgende temaer: økonomi, modernisering og globalisering. Sentrale spørsmål vil være: hvordan tematiseres økonomi, modernisering og globalisering i romanene? Hvordan forholder disse litterære diskursene seg til andre samtidsdiskurser? Hva skjer med mennesket i møtet med samfunnsendringer? Hvordan påvirkes de mellommenneskelige relasjonene? For tiden jobber jeg med temaet finansspekulasjoner.
NTNU, 7491 Trondheim, tlf. 73 59 50 00.
Kontakt oss
Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Christian Fossen
