English

Ofte stilte spørsmål i forbindelse med Rosenborgsaken – med svar:

NTNUs ledelse vil her forsøke å svare på en del av spørsmålene som er kommet til universitetet etter at Rosenborgsaken har fått mye omtale i mediene. Vi gjør oppmerksom på at svarene representerer den kunnskap som vi har om saken pr. 27.februar 2007. OSS-en blir fortløpende oppdatert, og kan bli utvidet etterhvert.

1. Vet man i dag sikkert at det er overhyppighet av kreft blant tidligere ansatte og studenter på Rosenborg?
- Forskere ved Kreftregisteret, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Arbeidsmedisinsk avdeling (AMA) ved St. Olavs hospital har gjennomført en større kartlegging for å forsøke å finne svar på dette spørsmålet. Undersøkelsen omfattet i alt 7189 personer som har studert eller arbeidet ved biologiske og kjemiske laboratorier på Rosenborg fra midten av 1970-tallet og frem til utgangen av 2005. De som oppholdt seg på Rosenborg mellom opprettelsen i 1960 til slutten av 1970-tallet, inngår ikke i undersøkelsen.

Resultatene ble lagt fram i midten av februar 2007. De viste at verken den generelle forekomsten av kreft eller forekomsten av hematologisk kreft er forhøyet blant dem som har studert eller arbeidet ved laboratoriene på Rosenborg siden siste del av 1970-tallet. Nesten 7200 personer ble sjekket i undersøkelsen. I Kreftregisteret ble det avdekket 12 nye tilfeller av hematologisk kreft, mens det var forventet å finne 11,3 tilfeller. (Du kan lese hele rapporten her)

I enkelte grupper er det likevel en økt forekomst. Forskerne registrerte en opphopning med i alt åtte tilfeller av hematologisk kreft blant de ca. 1400 studentene som hadde tatt et grunnkurs i organisk kjemi (K2/K20), med den høyeste kreftraten blant dem som tok faget i perioden 1985 – 89. Fire tilfeller av hematologisk kreft ble registrert hos en liten gruppe av tidligere doktorgradsstudenter.

De fleste av de åtte kreftrammede som hadde tatt grunnkurset i organisk kjemi fikk diagnosen på 1990-tallet. Dette kan bety at sammenhengen har blitt mindre sterk etter 1999.

Selv om forskningsrapporten antyder at det kan være en sammenheng med bruk av benzen og andre organiske laboratoriekjemikalier, sier forskerne at resultatene må tolkes med forsiktighet. Det er vanskelig å si noe sikkert om årsaker fordi man har hatt lite informasjon om hva den enkelte ansatte og student har vært eksponert for i laboratoriet, eventuelt i andre sammenhenger. Statistikere har advart mot å trekke for bastante konklusjoner fra undersøkelsen.

2. Er alt nå avdekket – eller har vi bare sett toppen av et isfjell?
- Forskerne skriver i sin rapport at funnene så langt ikke tyder på at de krefttilfellene som er påvist er toppen av et isfjell. For den som blir rammet er selvfølgelig hvert krefttilfelle ett for mye, men samlet sett har altså forskerne ikke funnet at det er forhøyet risiko for dem som oppholdt seg på Rosenborg, sammenlignet med landsgjennomsnittet av krefttilfeller. Men her må det tas forbehold om at de som studerte og arbeidet i disse lokalene mellom 1960 og til slutten av 1970-tallet, ikke inngår i undersøkelsen.

3. Bør tidligere studenter i faget K2 / K20 ta spesielle forholdsregler eller undersøkelser for å forsikre seg om at alt er som det skal?
- NTNU er nå i gang med å kartlegge både bruk av kjemikalier og analyseprosedyrer i grunnkurset i organisk kjemi (K2 / K20). Hvis du har labhåndbok fra kurset liggende vil vi gjerne ha en kopi tilsendt som grunnlag for kartleggingen. Hvis du husker konkrete episoder vil vi også gjerne ha beskrivelser av disse. Dette kan sendes til margareth.bardal@ntnu.no
Evt. NTNU, HMS-avdelingen, 7491 Trondheim

Hvis du er bekymret for din egen helse bør du ta kontakt med din fastlege, se brev fra AMA. For øvrig avventer vi vurderinger som kommer fra det medisinske ekspertutvalget

4. Hvorfor ble ikke de som jobbet eller studerte på Rosenborg de første årene tatt med i undersøkelsen?
- NTNUs studentdataregistre går tilbake til 1976, og man valgte derfor å starte med å hente personopplysninger herfra. I tråd med anbefalinger fra forskergruppen som er nevnt i forrige svar, det medisinske ekspertutvalget (Lenke til spm. som omhandler utvalgene) og pålegg fra Kunnskapsdepartementet er NTNU nå i ferd med å gjennomgå gamle papirbaserte arkiv for å finne opplysninger om Rosenborgstudenter og –ansatte tilbake til begynnelsen av 60-tallet, da ordningen med personnummer ble innført i Norge.

5. Hvor mange har studert eller arbeidet i lokalene på Rosenborg?
- I perioden fra 1976 til år 2000 utførte totalt vel 7.600 personer laboratoriearbeid i kortere eller lengre perioder innenfor kjemi og biologiske fag. Av disse var 7075 studenter. I tillegg har vi i våre registre 263 dr.gradsstudenter og 293 ansatte, eller tidligere ansatte, som har jobbet der i perioden fra 1983. For den første perioden fra 1960 til 1975 har vi ikke pr i dag fullstendig oversikt over antallet studenter og ansatte. Det er imidlertid gjort et grovt overslag som tyder på at mellom 1 000 og 1 100 studerte kjemi og biologiske fag i denne perioden.

6. Hva er hematologisk kreft?
- ”Hematologisk” betyr at det handler om blodsystemet/benmargen. En rekke forskjellige diagnoser befinner seg under betegnelsen hematologisk, blant annet leukemi, lymfom, Hodgkin og non-Hodgins sykdommer.

Dersom du har spørsmål som handler om kreftformer og forekomst, eller lignende, så finnes mye nyttig informasjon på http://www.kreftregisteret.no.

7. Hvorfor er det bare denne kreftformen som er i søkelyset?
- Fordi både ioniserende stråling og benzen er kjent for å kunne føre til hematologisk kreft. I  faget K2/K20 ble det i mange år blant annet brukt benzen. Ifølge våre opplysninger ble bruk av benzen faset ut på K2/K20 i 1994.

8. Er det riktig at det også er påvist økt risiko for hudkreft?
- Forskerne fant en liten overhyppighet av hudkreft, men her er tallene så små at det er vanskelig å trekke klare konklusjoner. En hypotese er at særlig biologer, men også andre realister, oppholder seg mer utendørs enn andre og dermed er med eksponert for UV-stråling. Eller funnet kan skyldes tilfeldigheter..

9. Er det riktig at det også er registrert uvanlig mange aborter og misdannelser hos barn av dem som oppholdt seg på Rosenborg? 
- Det er ikke foretatt noen undersøkelser omkring dette. I en artikkel i VG fremkommer det påstander om at VG kjenner til aborter og svært kompliserte svangerskap blant tre kvinnelige studenter og ansatte.

Fordi såpass mange personer har vært tilknyttet Rosenborgmiljøet må en regne med at det rent tilfeldig vil forekomme  mange aborter og flere tilfeller av misdannelser. Vi kjenner ikke til at det skulle være noen grunn til engstelse på dette feltet. 

10. Hvordan oppstod kreftmistanken første gang?

- Utgangspunktet for saken var at det ble oppdaget fire tilfeller av hematologisk kreft, der de rammede hadde hatt tilnærmet lik studiesituasjon. I 1997 gjorde NTNU selv saken kjent for offentligheten på en pressekonferanse.

Tre av disse fire første tilfellene ble innmeldt som yrkessykdom. Alle hadde arbeidet på Botanisk institutt i 1970- og 1980-årene. Det ble i etterkant av dette undersøkt om andre med tilsvarende arbeidsmiljøpåvirkning i laboratoriene på Rosenborg kunne være rammet av kreft. Dette resulterte i at man definerte en ”oppfølgingsgruppe” på 49 personer. Helseundersøkelser av disse i 1997 avdekket ingen flere tilfeller av kreft. Den neste gruppen personer som ble kontaktet var tidligere hovedfagsstudenter - en gruppe på 169 - ved Botanisk institutt.

I tiden etter 1997 har en del personer fra Rosenborg som har fått kreft, kontaktet NTNU. Spesielt kom mange henvendelser i ukene etter at saken ble slått opp i mediene 4.desember i fjor. Så langt (pr. 27.2.07) gjelder to av henvendelsene hematologisk kreft hos personer som har oppholdt seg på Rosenborg.

NTNU har for øvrig gitt en redegjørelse for hele denne sakens historikk til Kunnskapsdepartementet. Den kan leses i sin helhet her.

11. Hvor lenge må man ha vært på Rosenborg for å være i risikosonen – hvem bør føle seg bekymret?
- Det er dessverre umulig pr i dag å svare sikkert på dette. Grupper av forskere, studenter og teknisk personell som har oppholdt seg i laboratoriene på Rosenborg, har hatt ulik eksponering både med hensyn til tid og stoffer.

På grunnlag av krefttypene en har funnet, har oppmerksomheten hittil vært mest rettet mot dem som jobbet mye med helsefarlige kjemikalier og ioniserende stråling. Generelt så vet man vet at kombinasjoner av ulike typer eksponering og bygningsmessige mangler kan øke risikoen. Det kan selvfølgelig også slå negativt ut hvis man ikke har overholdt HMS-rutinene (Helse, Miljø og Sikkerhet).

Divisjonsdirektør Erik Dybing i Nasjonalt folkehelseinstitutt har for øvrig uttalt at det er sannsynlig at granskningen av Rosenborgsaken aldri kan avdekke hvilke kjemikalier eller radioaktive stoffer som forårsaket krefttilfellene.

12. Hvorfor blir ikke alle som har studerte eller arbeidet på Rosenborg tilbudt en legeundersøkelse?

- Medisinske eksperter har frarådet oss å innkalle alle med Rosenborgbakgrunn til helseundersøkelse. Hvis 7.600 personer skal undersøkes så vil det gi flere falske alarmer enn virkelige funn. Falske, positive funn vil kunne føre til mye unødig uro og angst, som kan vare i flere år før man får avklart situasjonen. Ekspertene mener dessuten at en såkalt ”screening” av så mange personer gir falsk trygghet ettersom det er gråsoner i tolkningen av resultatene. En person som er frisk en dag, kan ha symptomer på kreft kort tid etterpå.
Selv om det kan ta mange år før sykdommen bryter ut, mener ekspertene at sannsynligheten for å få kreft blir mindre jo lengre tid det er gått fra man har vært utsatt for eksponering for kreftfremkallende stoffer. Som tidligere nevnt, så mener også forskerne bak den ferskeste undersøkelsen at resultatene kan tyde på at risikoen for å utvikle kreft blant ”Rosenborgere” har blitt mindre etter 1999.

Det ble gjort mange utbedringer for å heve standarden på laboratoriene og ventilasjonsanleggene både på 1980- og 1990-tallet, og det har nå gått sju år siden NTNU flyttet fra lokalene på Rosenborg.

Da mistanken først ble kjent i 1997, anbefalte Arbeidsmedisinsk avdeling (AMA) ved St. Olavs hospital oss å helseundersøke de 49 personene som man antok hadde vært mest eksponert for farlige stoffer. 43 valgte å gjennomføre undersøkelsen uten at man fant kreft. Samme gruppe ble kontaktet i 2003. De ble kun tilskrevet med informasjon vedr. nye tilfeller og fikk ved årsskiftet 2006/2007 på nytt tilbud om helseundersøkelse.

I tillegg ble en gruppe på 169 hovedfagsstudenter fra Botanisk institutt tilskrevet i 1997 og orientert om situasjonen. Bakgrunnen for dette valget var påvisning av fire tilfeller av hematologisk kreftsykdom blant hovedfagsstudentene i botanikk fra Rosenborg. Disse studentene har i januar 2007 på ny fått brev fra NTNU med orientering om den siste utviklingen i saken.

13. Hvorfor er det utbetalt erstatning hvis man ikke vet sikkert at det var arbeid i laboratoriene som forårsaket kreft?
- Når det reises erstatningskrav mot et statlig universitet over en viss beløpsgrense er staten ved Kunnskapsdepartementet (KD) den rette part i saken. Det er med andre ord ikke NTNU som har forhandlet forlikene og utbetalt erstatning, men departementet. NTNU har levert grunnlagsmateriale til forliksforhandlingene.

Regjeringsadvokaten har håndtert sakene på vegne av departementet, og så langt er det inngått seks forlik. Dette gjelder fire forlik med etterlatte etter personer som er døde og to forlik med skadelidte. To saker ligger nå til behandling i departementet. (Status pr. 20.12.06) Det er verdt å merke seg at et forlik med grunnlag i erstatningsretten ikke nødvendigvis innebærer erkjennelse av skyld.

14. Hvilke oppgaver har de to utvalgene som nå er nedsatt?

- Regjeringen, ved Justisdepartementet, har oppnevnt et uavhengig granskningsutvalg som skal vurdere det offentliges samlede håndtering av saken. Dette omfatter både NTNU og departement. Utvalget skal blant annet undersøke hvordan saken er håndtert før og etter at krefttilfellene ble oppdaget i 1997. Utvalget skal også undersøke hvilken rolle det tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets hadde i perioden før og etter at krefttilfellene ble oppdaget. I denne sammenheng skal utvalget også se nærmere på departementets håndtering av erstatningskravene.

Utvalget har fem medlemmer og ledes av Gerd Ersdal som er fylkeslege i Troms. Utvalget skal avgi sin rapport innen 1. juni 2007. Hele mandatet kan du lese her.

I tillegg har Kunnskapsdepartementet oppnevnt et rådgivende medisinsk ekspertutvalg. Dette ledes av divisjonsdirektør Erik Dybing ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt og består ellers av medisinske eksperter på blant annet kreftepidemiologi, arbeidsmedisin, klinisk medisin, samt om eksponering for kjemiske stoffer og radioaktivt materiale.. Utvalget skal blant annet vurdere sakens helsemessige omfang og forsøke å bringe klarhet i om man har funnet frem til alle som kan ha tatt skade av arbeidet ved laboratoriet. Utvalget skal også komme med forslag på hvilke videre tiltak som er mulige og riktige i forhold til tidligere studenter og ansatte.

Utvalget skal samtidig vurdere om laboratoriesituasjonen ved øvrige norske universiteter og høyskoler. NTNU har i den forbindelse også sendt inn en beskrivelse av sin samlede laboratorievirksomhet.

15. Er det trygt å arbeide i laboratoriene på NTNU i dag?
- Ut fra den kunnskap vi har i dag, er helserisikoen ved å arbeide i våre laboratorier nå svært lav. Ansattes og studenters helse og sikkerhet er overordnet alle andre hensyn. Derfor skal alle trygt kunne studere og forske hos oss.  Det har skjedd mange forbedringer både av lokaler og sikkerhetsarbeid ved NTNU siden 1960- og 1970-tallet. Laboratorievirksomheten på Rosenborg er flyttet til et nytt realfagsbygg som åpnet i 2000. Disse laboratoriene holder den høyeste standard. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, håndtering av avfall og opplæringen i laboratoriearbeid er langt mer systematisk enn for 20 – 30 år siden.

Les mer om dagens labsikkerhet i Universitetsavisa. Nettside om NTNUs HMS-systemer og HMS-arbeidet ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi – som huser de fleste av NTNUs laboratorier

Mange ulike sikkerhetstiltak inngår i dagens HMS-rutiner ved universitetet. En av disse er såkalte "målrettede helseundersøkelser" som gjennomføres regelmessig i de miljøene hvor risikoen ansees for å være størst. En ny runde med slike undersøkelser startet 2.januar 2007 på NT-fakultetet. Dette er en del av NTNUs vanlige HMS-arbeid, men kapasitet og framdrift er økt i lys av Rosenborgsaken ved at HMS-staben er forsterket med ytterligere en bedriftssykepleier. I tillegg er det satt i gang et prosjekt, "Sikkerhet på laboratorier/verksteder i NTNU.

16. Hva slags hjelp kan NTNU i dag tilby tidligere studenter og ansatte fra Rosenborg?
- Dersom du mener at du kan ha vært eksponert, er urolig eller ønsker nærmere opplysninger, kan du kontakte HMS-seksjonen v/ HMS-sjef Anne-Beth Holte (tlf. 73 59 80 27 og e-post: anne.holte@ntnu.no).  HMS-seksjonen er NTNUs bedriftshelsetjeneste. Den har en fri og uavhengig stilling og er underlagt den samme strenge taushetsplikt som helsepersonell for øvrig. Du kan derfor kontakte HMS-seksjonen i forvissning om at informasjonen ikke kommer videre derfra, heller ikke til leder/arbeidsgiver, med mindre det skjer i forståelse med deg.

17. Når og hvor kan jeg få en helseundersøkelse?
- Hvis du er urolig for om du er i risiko for å utvikle sykdom anbefaler HMS-seksjonen, etter råd fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital (AMA), at du tar kontakt med din fastlege. Før konsultasjon med fastlegen vil det være til hjelp om du går gjennom følgende punkt:

• Hva arbeidet besto i?
• Hvilke risikofaktorer var til stede?
• Hvor lenge varte eksponeringen?
• Hvilke verneinnretninger ble brukt?

Det kan ikke utelukkes at de som har vært mest eksponert kan ha en viss økt risiko for kreftsykdom. I følge AMA er risikoen likevel liten og den reduseres sannsynligvis for hvert år som går. Det finnes dessverre ingen enkelt blodprøve eller annen undersøkelse som klart kan avsløre en eventuell kreftsykdom. Dersom det foreligger symptomer som kan tyde på alvorlig sykdom vil legen rekvirere mer omfattende utredninger som kan avkrefte eller bekrefte mistanken.