Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap

Forskning

Forskningen ved Institutt for nevromedisin og bevegelse involverer både pasienter og helsepersonell, og skjer i tett samarbeid med det integrerte universitetssykehuset og helsetjenester i kommunene.

Fra og med januar 2017 består instituttet av fagmiljøer fra de tidligere instituttene Institutt for nevromedisin og Institutt for helsevitenskap. 

Forskningsområder fra det tidligere Institutt for nevromedisin:

GEMS - Geriatri, bevegelse og hjerneslag

Årsaker til og kjennetegn ved bevegelsesvansker, og tiltak for å bedre bevegelsesevne som følge av ulike medisinske sykdommer og tilstander.

Hodepine

Hodepinesykdommer er svært vanlige og ofte kroniske, og rammer menn, kvinner og barn verden over.

Nevrodegenerative lidelser

Sykdommer hvor visse grupper av nerveceller gradvis dør eller endrer funksjon. De mest kjente sykdommene er demenssykdommene, Parkinsons sykdom, Huntingtons sykdom og motornevronsykdom.

Nevrologi

Omfatter sykdommer i nervesystemet og muskulaturen. Viktige nevrologiske sykdommer er multippel sklerose, Parkinsons sykdom, epilepsi, demens, polynevropati, migrene og andre hodepiner, rygg- og nakkesmerter, søvnsykdommer og myastenia gravis.
 

Forskningsområder fra det tidligere Institutt for helsevitenskap: 

Innsatsområdet Fysisk aktivitet og bevegelse tar for seg systematiske studier av bevegelse hos mennesker. Sentrale spørsmål er hvordan og hvorfor mennesker beveger seg og hvilke faktorer som avgrenser eller gjør bevegelse mulig.

Forskningsresultater

Publikasjoner og vitenskapelige aktiviteter i forskingsdokumentasjonssystemet CRISTIN:

(Foto: Geir Mogen / NTNU)