Forskning ved Institutt for kunst- og medievitenskap

Film- og bildemedier

Fra konferansen Media Acts. Foto.

Forskningen innen dette fagmiljøet bidrar med ny kunnskap om (audio)visuelle uttrykks betydning i samtid og fortid.

Filmforskerne ved seksjonen har lagt grunnlaget for og bygget opp norsk filmhistorie som forskningsfelt og gitt viktige bidrag til forståelsen av blant annet dokumentarfilm, øst-tysk genrefilm og amerikansk populærfilm. Filmens rolle i politiske, kulturelle og psykologiske prosesser preger også studier av filmens estetikk og filmadaptasjon.

Innen film- og videoproduksjon undersøkes tilskuereffekter gjennom eksperimentell kognitiv forskning, og her bygges ny kunnskap om så vel filmproduksjonsprosessen som digitale distribusjonsformer. Kunstnerisk virksomhet i form av ansattes egne videoproduksjoner er en del av bildet.

Medieviterne jobber opp mot kunstfeltet så vel som med fotografiets kulturhistorie og det visuelles funksjon på ulike plattformer og innen rekken av medierte uttrykk fra tradisjonell reklame til digitale fortellinger. Studier av bildets betydning innenfor vitenskapelig praksis som hjerneforskning og kirurgi plasserer fagmiljøet i front nasjonalt som internasjonalt. Også innen medieøkologi bryter fagmiljøet nytt land.


Prosjekter

Terrorens Ansikt (2016)

Prosjektet ”Terrorens ansikt” undersøker mediering av terrorisme med utgangspunkt i det menneskelig ansiktet og nyere medieteori. Vårt utgangspunkt er at terrorisme i overveiende grad er ”mediert”, og at mediene spiller en aktiv og konstruerende rolle i vår opplevelse og forståelse av hva terrorisme er.  Prosjektet er teoribasert og har som mål å utvikle en dypere forståelse for medienes rolle i en globalisert og mediert verden gjennom et kritisk medie-estetisk perspektiv på terrorisme.

Forskningen er delt inn i fire tematiske områder som er sammenvevd, og vi undersøker: Medienes rolle som identitetsskaper, det medierte ansiktets rolle som identitetsmarkør, medieteknologiens rolle, og mediespesifikke forskjeller i vår opplevelse av terrorisme.

Ved hjelp av en rekke case-studier, hvor terrorhendelsene 22.juli står i en særstilling, undersøkes særlig medierte framstillinger  av terrorister  og ofre i dagspresse, fotografi og film.

Prosjektleder er Anne Gjelsvik, i samarbeid med professor Aud Sissel Hoel , som sammen med, Ingvild Folkvord (NTNU) and Mette Mortensen (Københavns universitet) er kjernemedlemmer i forskningsgruppen. En stipendiat vil være på plass fra høsten 2016.

Finansiert av Norges Forskningsråd.

Den digitale revolusjonen kan sees både som en mulighet og en utfordring for dagens filmbransje. Målet med dette prosjektet er å undersøke hvordan norske bransjeaktører operer i det nye digitale landskapet. Digitalisering endrer all leddene i verdikjeden og vil fortsette å influere alle aspekt ved norsk filmproduksjon.

Prosjektet "The Chain Reaction of Digital Transformation (CReDiT): Investigating the Norwegian film value chain in a digital environment" vil undersøke innflytelsen digital distribusjon har (og vil få) for norsk film, såvel estetisk som innholdsmessig og hvordan norske aktører utvikler, produserer og markedsfører film i et digital landskap.

Hovedspørsmålene i prosjektet er: Hvordan endrer digital distribusjon distributørens rolle? Hvordan påvirker den digitale utviklingen hvordan bransjeaktører (distributører, filmprodusenter, film festivaler, etc.) agerer? Og hvordan bør dette influere norsk filmpolitikk? Prosjektet er empirisk og case-basert og vil gjennomføres i tett samarbeid med ulike aktører i norsk film.

Mediespesifikke kvaliteter ved filmmanuskript versus film (oppstart våren 2016)

Dagens manus-form har overlevd siden introduksjonen av lydfilmen på slutten av 1920-tallet, til tross for det faktum at  manusformen i liten grad beskriver filmuttrykkets mediespesifikke egenskaper. Elementer som kinematografi og klipp er fraværende i tradisjonelle manuskript, og det gjøres som regel svært knappe beskrivelser av mise-en-scène og lydlige elementer som lydeffekter, musikk og atmosfærer. Hvordan kan det ha seg at manusformen er så bestandig som den er?

Dette prosjektet innebærer en utforsking av filmmanuskriptets potensial, begrensninger og alternativ, både når det gjelder form og når det gjelder funksjon. Tre artikler er planlagt som resultat på sikt; en artikkel om norske filmarbeideres syn på manus som arbeidsredskap, en artikkel om økonomisk-administrative norske aktørers syn på manus som arbeidsredskap, samt en artikkel om dagens digitale alternativer til det tradisjonelle manuskriptet.   

Kontaktperson / Individuelt prosjekt av:  Svein Høier

Digital distribusjons betydning for verdikjeden innen norsk filmproduksjon (CReDiT)

Den digitale revolusjonen kan sees både som en mulighet og en utfordring for dagens filmbransje. Målet med dette prosjektet er å undersøke hvordan norske bransjeaktører operer i det nye digitale landskapet. Digitalisering endrer all leddene i verdikjeden og vil fortsette å influere alle aspekt ved norsk filmproduksjon.

Prosjektet "The Chain Reaction of Digital Transformation (CReDiT): Investigating the Norwegian film value chain in a digital environment" vil undersøke innflytelsen digital distribusjon har (og vil få) for norsk film, såvel estetisk som innholdsmessig og hvordan norske aktører utvikler, produserer og markedsfører film i et digital landskap.

Hovedspørsmålene i prosjektet er: Hvordan endrer digital distribusjon distributørens rolle? Hvordan påvirker den digitale utviklingen hvordan bransjeaktører (distributører, filmprodusenter, film festivaler, etc.) agerer? Og hvordan bør dette influere norsk filmpolitikk? Prosjektet er empirisk og case-basert og vil gjennomføres i tett samarbeid med ulike aktører i norsk film.

Anne Gjelsvik er prosjektleder og utgjør sammen med, Svein Høier (NTNU), Audun Engelstad, Tore Helseth, Jo Sondre Moseng og Atle Hauge (Høgskolen på Lillehammer) forskningsgruppen som undersøke dette feltet i samarbeid med en rekke aktører i filmbransjen.

Sound in-non fiction film (2016)

Prosjektet tar utgangspunkt Asbjørn Tillers tidligere forskning innen filmlyd og lyd i installasjonskunst. Tiller vil  i dette prosjektet fokusere på bruk av lyd og lydens funksjoner i dokumentarfilm, eksperimentell dokumentarfilm og etnografisk film. Foreløpig samarbeidspartnere; Marit Kathryn Corneil. Presentasjon av paper «Asynchronism in non-fiction film» ved The third Work Symposium, Hunter College, New York. Prosjektet skal utvikles i løpet av 2016 i samarbeid med fagmiljø ved ulike fakultet ved NTNU og internasjonalt.

Styles of Objectivity: Agency, Alignment and Automation in Image-Guided Surgery (kun på engelsk)

(European Commission, Horizon 2020, Marie Skłodowska-Curie Actions Individual Fellowships Programme, 2015-2017)

Advanced imaging technologies are currently transforming operating rooms into sophisticated augmented reality studios that explore recent developments in computer visualization, navigation applications, and robotic systems. The new imaging methods promise to increase precision and improve health outcomes. However, as medical diagnosis and therapy grow more dependent on images, the status and roles of these images become increasingly controversial. Image-guided applications reshape clinical practices, impact medical decisions, and transform the relationship between physician and patient. The objective of the project is to develop a new framework that accounts for the active role of images in surgical contexts, providing a systematic basis for handling the impact of these images and assessing their controversial aspects. The project pursues its goal through a collaborative and interdisciplinary effort that involves medical practitioners. It articulates the visual knowledge of medical practitioners by undertaking in-depth operational analyses of three image-guided technologies in current use: the 3D Slicer software application, the da Vinci surgical system, and the CyberKnife robotic radiosurgery system. The analyses introduce the notion of styles

of objectivity, which accounts for the key features of these applications, including agency, alignment, and automation, while acknowledging that images have a certain agency and that there is an inner connection between aesthetic and epistemic factors. A second objective of the project is to contribute to conceptual and methodological innovation through a two-way transfer of visual literacies across medicine and humanities/social science domains, by operationalising the visual knowledge of medical practitioners so that it can be fed into visual/media/science studies, and vice versa. This includes developing concepts for new ways of teaching the visual knowledge of medicine. The project is hosted by the excellence cluster Image Knowledge Gestaltung: An Interdisciplinary Laboratory, Humboldt University, Berlin, Germany. Role: MSCA Fellow.

Kontaktperson: Aud Sissel Hoel

 

Digitization and Diversity: Potentials and Challenges for Diversity in the Culture and Media Sector (2015-2019)

Digitization and Diversity: Potentials and Challenges for Diversity in the Culture and Media Sector (The Research Council of Norway (KULMEDIA), 2015-2019)

In this interdisciplinary research project we examine the impact of public and private digitization initiatives on diversity. Diversity is a key objective in culture and media policy documents and securing a public infrastructure is a primary task. New digital conditions for production, distribution and consumption imply new challenges for policy making and public funding. This research project will contribute to the production of knowledge of relevance for a new digital culture and media policy. The Digitization and Diversity project divides its attention across four industries: the library and book sector (e-books), museums (digital collections), film (digital cinema and movie files), and the press, especially local newspapers (e-papers). Focusing on the interaction between public and private actors, the research addresses content production, user patterns of digital consumption, private and public distribution and dissemination channels, as well as the new technological production conditions relating to interfaces, software (algorithms) and new methods of analysis (Big Data). The overarching objective of the project is to determine how digitization influences different diversity dimensions in the culture and media sector. The research project is a collaboration between the Norwegian Business School (BI), the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), the National Library of Norway and the University of Copenhagen. Role: Co-leader of WP on museums. Hoel’s contribution focuses on the use of computational tools in the exploration of visual (big) data.

Kontaktperson: Aud Sissel Hoel

Added value in digital museum collections

How does digitization add value to the image collections of museums, and to what extent do different stakeholders (users, institutions, policy makers) identify different features as adding digital value? This project will explore the potentials and limitations of computational tools in both production and participation aspects of an online platform for Norwegian museums. One case study addressing the aesthetic and techno-cultural dimensions of diversity will analyse how «digital value» is added visually to the featured collections by the online interface. A second case study will be exploring the extent to which accessible metadata may produce added value in the shape of searchable textual information about the image files, through a specific attempt to produce a digital history of (analogue) photographic practices in Norwegian museums by mining the metadata of digitized photographic reproductions featured on the online museum platform. This case study will be performed in collaboration with Professor Stephen Brown and his team at the Photographic History Research Centre (PHRC) at DeMontfort University, UK.

This project is part of a work package within Digitization and Diversity: Potentials and Challenges for Diversity in the Culture and Media Sector - a joint project with the Norwegian Business School, Handelshøyskolen BI, and is supported by the Research Council of Norway through its KULMEDIA programme.

Kontaktperson: Nina Lager Vestberg

Remaking media ecology

A project under development with Nina Lager Vestberg and Jon Raundalen which explores how an environmentally aware media studies might look. The project is still at the planning stage, and builds on earlier collaborations on the pilot project «Ethical and environmental aspects of modern media technologies» (funded by the Norwegian Media Authority 2011) and the edited collection Media and the Ecological Crisis (Routledge 2015), co-edited by Jon and me together with Richard Maxwell at Queens College-CUNY.

Digital visualisations and digital metaphors

How are metaphors used in DV (digital visualisation) to make information more cognitive comprehensible and how are different metaphors interpreted by DV-readers?

The goal of this research project is to present a theory of how cognitive mind sets and the affordances of media technologies and software applications interact in visual tropes found in digital data visualizations.

Visualizations of ‘big data’ has brought along a growing consciousness about the potentials for forming knowledge through data visualizations and infographics, as well as a focus on the beauty and aesthetics of visualization as such. Some studies also focus on how DVs generate knowledge parallel to written discourse. In this research project image studies oriented theories on visual figures, theories of visual analytics and George Lakoff and Mark Johnson’s work on how we relate to and engage with metaphors in our everyday life will be combined with theories of media aesthetics. The purpose of this is to analyse figural strategies found in various visualization practices (infographics included), exemplified in a material based on ‘best practice’ presentations, with a particular focus on information concerning natural resources and climate. The result will be a comparative study of the tropes found both in analogue and digital visualizations, implying that the project also has a historical aspect.

The research project apply text analysis and user study as methods.  Categories of DVs derived from analysing the text material in the initial part of the project will form a basis for protocol interviews with a strategic selection of informants. Samples exemplifying various metaphors will be tested on the informants. The results of this study will be brought back into a final theoretical reflection on the aesthetics of digital metaphors and the forms of literacy related to understanding information through the means of visualization.

Kontaktperson: Sara Brinch

Leken Litteratur

I løpet av de siste årene har digital barnelitteratur blitt et satningsområde for norske forlag, og i 2012 var målet til Gyldendal og flere andre forlag å selge flere ”appbøker” til barn enn papirbøker. Satsningen drives av ideen om at interaktive formater er spesielt godt egnet for de minste, samtidig som salg av en bokapp også bidrar til å øke salget av papirutgaven. Samtidig som tilbudet av interaktiv barnelitteratur har hatt en eksplosjonsartet økning siden lanseringen av nettbrettet, har den også blitt kritisert for å være kjedelig, og ikke ta det interaktive formatet på alvor. Den interaktive litteraturen er i for stor grad preget av at bildebøker i digitalisert form er direkte eksportert til app-plattformene, påstås det imidlertid, og det som savnes er historier skrevet tilpasset formatet. Litteratur-app’ene har til nå fordret et samarbeid mellom de etablerte forlagene og software-utviklere, men vi ser også uavhengige utgivere etablere seg fra utviklersiden – slik som det digitale forlaget Propell.

Prosjektets målsetninger er

  • å høyne den faglige kompetansen på interaktiv litteratur, gjennom
    • Innovasjon, design og utvikling av app’er, gjerne i samarbeid med forfattere.
    • Analyse av interaktiv litteraturs form og innhold
    • Analyse av bruken av digitale barnebøker og interaktiv litteratur
    • Analyse av forretningsmodeller for bok-app’er og interaktiv barnelitteratur

Leken litteraturs hjemmeside

Kontaktperson: Sara Brinch

Datomerking av matvarer: helse- og miljøhensyn. Medias rolle i informasjonsformidling og holdningsskaping

Merking som informerer forbrukerne om utløpsdatoen på matvarer har vært et viktig redskap for å sikre kvaliteten på maten vi oppbevarer hjemme i våre egne kjøkken. Likevel ser vi at begrensningene som ligger i datomerkingen fra produsentenes side, kombinert med variasjoner i forbruket, resulterer i store mengder spill av mat. Ødeleggelsen av fullt spiselige matvarer er et voksende problem, miljømessig så vel som etisk sett. I dette delprosjektet vil vi studere hvordan media diskuterer årsakene til merking av matvarer, og hvordan det rettes et kritisk lys mot denne praksisens mer negative sider. Prosjektet vil konsentrere seg om måten dette blir gjort innenfor avismedier og allmennkringkasting, ved blant annet å studere NRKs program for forbrukerspørsmål, FBI (Forbrukerinspektørene), tematisering av datomerking og spill av mat. Ved å veksle mellom å vektlegge helsen til forbrukerne og ønsket om å hindre unødvendig kasting av mat, har FBI belyst problemet fra flere vinkler. Delprosjektet vil se nærmere på dette gjennom tekstanalyse av et utvalg bestående av relevante programmer, intervjuer med produsentene av programmet, samt kontekstualiserende analyser av avisoppslag og andre medietekster. Resultatene av denne studien vil blant annet kunne brukes som grunnlag for en spørreundersøkelse om merking av matvarer og de etiske, sikkerhetsmessige og miljømessige konsekvensene av dette.

Prosjektet inngår som et delprosjekt i In Food We Trust, ledet av professor Per Østby (KULT), med midler fra NFRs SAMKUL-program. Link til hjemmesiden for In food we trust prosjektet

Kontakperson: Sara Brinch

Nyere utviklngstrekk i film- og fjernsynslyd (2010 - pågående)

Dette pågående artikkel-baserte prosjektet kretser rundt nåtidens lydbruk i film og fjernsyn. En rekke avgrensede tema har så langt blitt behandlet i konferansebidrag og ulike tekster: Lydbruk knyttet til mediering i film-trailere (Mediekultur), norsk dubbing (Z), stemmekvaliteter innen re-dubs (The New Soundtrack), lydlig fortellerståsted innen fjernsyn (Journal of Sonic Studies), dagens bruk av surround i kinofilm (Nordicom Review). Tekster rundt "macro-lyd" og bruk av lavfrekvente lydeffekter er under utarbeidelse, og prosjektet vil framover fortsette å behandle spesifikke lydfenomener innen film og fjernsyn.

Kontaktperson: Svein Høier

Hovedroller og mangfold

Hva vet vi egentlig om omfanget og betydningen av hovedroller bekledd av kvinner i norsk film? Er det virkelig så få kvinnelige hovedroller historisk sett? Hvilke identiteter er blitt synlige med en kvinne i hovedrollen og hvordan trer norske filmheltinner fram i et internasjonalt perspektiv? Hovedroller og mangfold setter mangfold i norsk film under lupen – med kvinnelige hovedroller som fokuspunkt. Prosjektet skal bidra med faktakunnskap så vel som analytiske dypdykk og henter sine eksempler fra henholdsvis stumfilmen, 1960- og 1970-tallets moderne og kritiske filmer samt fra den norske filmbølgen opp mot vår egen tid.

Kvinnen som visuelt objekt har representert en bildeteoretisk utfordring. I dette prosjektet forstås representasjoner som performative; skapende og formende (Gade & Jerselv 2005). Hvordan iscenesettelsen, kvinnerollens estetiske og narrative realisering, skaper rom for kvinnelighet og norskhet – på og utenfor lerretet, er prosjektets sentrale spørsmål. Den britiske filmforskeren Susan Hayward har argumentert til fordel for å forstå nasjonal film ikke som et nasjonalisemens arnested, men heller som en arena hvor nasjonen forhandles; Her kan ulike, sammensatte identiteter tre fram og bidra til at nasjonen kan ’forestilles’ som et fellesskap basert på et mangfold av identiteter og kulturer (Hayward 2000). Hvis vi tar på alvor at «Film er vår tids viktigste kulturuttrykk» (s.7) slik den avgjørende Stortingsmelding nr 22 (2006-2007) slo fast, er det all mulig grunn til å holde i gang en debatt om hvordan dette kulturuttrykket formidler og skaper bilder av ‘det norske’ - denne gang med filmheltinnen i fokus.

Referanser:

Gade, Rune & Jerslev, Anne 2005 Performative realism : interdisciplinary studies in art and             media, København: Museum Tusculanum Press

Hayward, Susan 2000 ”Framing national cinema” i Mette Hjort & Scott Mackenzie red. Cinema and Nation, London: Routledge

Kontaktperson: Anne Marit Myrstad

PhD Prosjekter

Hjembilder; Visuelle medieuttrykk som identitetsprodusenter (2014 -)

Hjembilder; Visuelle medieuttrykk som identitetsprodusenter 

Mediale omgivelser fungerer i stadig økende grad som identitetsmarkører og minnemarkører. Det innebærer at media inntar en performativ rolle der fortid hentes inn som en forankrende ressurs som bidrar med referanser å orientere seg videre ut ifra. Tradisjonelt har identitet vært nært knyttet opp til et fysisk sted. Sett i lys av at vår erfaring i stadig større grad er mediert, fremstår «hjemsted» snarere som en symbolsk størrelse. Konkret vil prosjektet analysere visuelle medieuttrykk som tematiserer produksjon og reproduksjon av tilhørighet og identitet. Avhandlingsmateriale som vil undersøkes er flyfotografier fra Widerøsamlingens skråfotoarkiv, tatt i Norge i perioden 1930 til 1960. Flyfotografiene vil bli analysert med støtte i et performativt medieringsbegrep som tar høyde for medieuttrykkenes remedierende og produktive dimensjon.

Kontaktinfo: Gunn Ragnhild Bekken

Cameras and Kitchens: Investigating the "Norwegian Women's Cinema" (2016-)

Etter ti år med nærsagt total mannsdominans i ledende produksjonsroller i norsk film, spillefilmdebuterte Anja Breien, Nicole Macé, Laila Mikkelsen og Vibeke Løkkeberg i årene mellom 1971 og 1977. Disse filmskaperne har blitt omtalt som en «kvinnebølge» i norsk film, og spillefilmproduksjonen deres knyttes gjerne til «kvinnefilmen» – et begrep som raskt ble tatt opp i den samtidige norske filmkulturen. Avhandlingen ønsker å undersøke fremveksten av kategorien «kvinnefilm» i Norge på 1970- og 1980-tallet, og videre utforske denne historien i en internasjonal sammenheng og som del av en diskurs om film og feminisme. Prosjektets materiale består av spillefilm, kortfilm og dokumentarfilm, arkivmateriale fra aviser, film- og kulturtidsskrift, filmhistorisk skriving, og intervjuer. Avhandlingen knytter seg til Women’s Film and Television History Network, og ønsker også å bidra til initiativet Nordic Women in Film.


Kontaktperson: Ingrid Synneva Holtar

Film og samiske identitetsmarkører (2008 -)

Hvordan bidrar samiske identitetsmarkører i Veiviseren, Stol på ministeren, Bázo og Kautokeino-opprøret til å opprette, konsolidere og endre forestillinger om kultuell identitet? Avhandlingen springer ut av en påstand om at fremstillinger av samisk identitet i norsk filmhistorie endrer seg når utgangspunktet for og perspektivet på produksjonen og fortellingen i hovedsak er samisk. Bevegelsen fra et utenfraperspektiv til et innenfraperspektiv finner gjenklang i et diskursivt paradigmeskifte som i kulturhistorien markeres med konflikten om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. Alta-saken markerer ikke bare et markant vendepunkt i den offentlige bevisstheten om statens ansvar for minoriteter og samene som et eget folkeslag med en egen kulturhistorie, men også en gradvis økende deltagelse av samiske aktører i filmer som tok for seg samisk kultur. Det gjaldt i produksjonsforberedelsene, i tematikk og foran og bak kamera. Hvordan denne vendingen gir nye innsikter i samisk identitetskonstruksjon på film er nettopp mitt anliggende i analysene. Avhandlingen vil bidra til kunnskap om samisk film, samisk identitetskonstruksjon og transkulturell utveksling.

Forskningsinteresser: norsk og samisk film, kulturell identitet, etnisitet og marginalitet, transkulturelle emner, visuell kultur.

Kontaktperson: Monica Kim Mecsei

Forskning innen film og bildemedier, grafikk.
Forskergruppe

Dagens medieforskere er enige om at mediene som omgir oss ikke er nøytrale teknologier, men hva gjør mediene? Og hvordan former mediene våre moderne omgivelser? Forskergruppen Media Acts undersøker hvordan mediene fungerer som agenter og hvordan mediene formgir perspektiver på mennesker, klimaendringer eller terror. Se Media Acts' hjemmeside (på engelsk).


Forskergruppe

Kjønn og kunst

Denne forskergruppen tar for seg forholdet mellom kunstnersubjekt og kjønn, fortrinnsvis i filmkunst og kunstitstitusjoner. Hva betyr det når kunstersubjektet, som tradisjonelt er mann, blir en kvinne? I følge denne tradisjonen, hvilken identitet gis det kvinnelige subjektet og hvilke muligheter har hun for å reforhandle denne posisjonen? Denne forskergruppen er interessert i forholdet mellom representasjon på lerret og kunsterisk agens som innebærer både empiriske undersøkelser og diskusjoner belyst av estetisk teori.

Medlemmer av forskergruppen: Anne Marit Myrstad, Ulla Angkjær Jørgensen, Ingrid Synneva Holtar, Margrete Abelsen (prosjektleder for Babel Visingsrom og Lademoen kunstnerverksteder)

Hjemmeside for prosjektet kommer snart.

Thu, 21 Sep 2017 10:20:57 +0200