Innen Ingeniørgeologi løsmasser forskes det på hvordan vi kan utnytte våre løsmasser og grunnvannsressurser på en best mulig måte. Et voksende behov for vannressursene og for rent drikkevann har medført et stadig økende fokus på grunnvann som ressurs. Grunnvann er dessuten en energiressurs hvor det ved hjelp av varmepumper kan tas ut store mengder varmeenergi som kan brukes til oppvarming og kjøling av bygninger. Denne typen oppvarming er i dag meget aktuell for å redusere bruken av andre varmekilder som er mindre miljøvennlige og mindre effektive, f.eks. olje- og gassbaserte oppvarmingsløsninger. Ved fagretningen er det i 2015 satt i gang et stort forskningsprosjekt som søker å bidra til bedre kunnskap for utnyttelse av grunnvann til oppvarming og kjøling.

Forholdet mellom vann og løsmasser spiller også en avgjørende rolle i forbindelse med naturkatastrofer som skred og flom. Det har i de senere år vært en betydelig økning i  jord- og flomskredhendelser i Norge og det er derfor ønskelig med økt kunnskap og bedre forståelse av løsmassenes respons på ekstremnedbør  i bratte skråninger. Et pågående forskningsprosjekt undersøker morenemateriale fra forskjellige ulike bergartsprovinser i Norge for å kartlegge hvilke geologiske parametere som påvirker terskelverdiene for stabilitet i skråninger ved endret klima.

Innen Ingeniørgeologi berg og bergmekanikk forskes det mye på hvordan undergrunnen best mulig kan benyttes til ulike samfunnsnyttige formål som f.eks. veg- og jernbanetunneler, vannkraftanlegg, haller for ulike formål (lagring av olje, gass, drikkevann, fryselager, idrettsformål), og mye mer. Fagretningen er for tiden sammen med flere andre fagmiljøer involvert i et stort forskningsprosjekt (TIGHT) som tar sikte på å komme fram til forbedrede metoder for tetting mot vannlekkasjer i tunneler og undergrunnsanlegg. Fagmiljøet er også involvert i forskningsaktiviteter knyttet til norsk vannkraftsenter (NVKS), og til bruk av fullprofilmaskiner (TBM) for driving av tunneler. Det pågår også forskning knyttet til stabilitet og sikring i tunneler og undergrunnsanlegg og stabilitet/sikring i forbindelse med gruvedrift i store dagbrudd (bl.a. i forbindelse med det store samarbeidsprosjektet DePOPS) og dype underjords gruver.

Det er i tillegg betydelig forskningsaktivitet knyttet til stabilitet av høye fjellsider, hvor fagmiljøet har utstrakt samarbeid med en rekke sentrale norske fagmiljøer, og bl.a. deltar i FoU-programmet SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon) Geofare sammen med 12 andre norske universiteter og forskningsmiljøer.