Ingeniørgeologi og bergmekanikk

- GEOHAZARD

I ingeniørgeologi er stabilitet av fjellskråninger blitt et viktig satsingsområde. Årsaken til dette er risikoen men etter hvert har blitt mer og mer klar over for at det vil skje utrasing av store fjellmassiver ned i norske fjorder. Historisk har flere slike store ras forekommet, og man vet at det i framtida vil komme flere ras.

For å unngå at liv går tapt er det viktig å forutsi med så stor presisjon som mulig når et eventuelt ras vil forekomme. Instituttet samarbeider med flere andre FoU-institusjoner innenfor Center of Excellence «Geohazard» med denne problematikken og har for tiden to dr.grad-studenter som arbeider med «Langtidsdeformasjon og kryp i naturlige fjellskråninger» og «Stabilitetsberegninger for høye naturlige fjellskråninger».

Flere Master- og PhD-prosjekter inngår som del av vår aktivitet innenfor International Centre for Geohazards. Arbeidet innenfor disse prosjektene er i prinsippet tredelt; først må geometrien/potensiell utrasningstype fastlegges, dernest må faktorene som innvirker på stabiliteten nøye undersøkes (friksjonsforhold, vanntrykk, etc.), og deretter må selve stabilitetsberegningen foretas. Virksomheten innebærer derfor både krevende fysisk aktivitet i form av omfattende feltarbeid i bratte og vanskelig tilgjengelige fjellsider, omfattende laboratorieanalyser og avanserte numeriske modelleringer ved hjelp av datamaskin. Aktiviteten innenfor Geohazards innebærer nært samarbeid med forskningsinstitusjoner og universiteter i inn- og utland.

Anbefalte lesning og lenker:

Ingeniørgeologisk feltarbeid utføres i de mest fantastiske naturområder i Norge.

Illustrasjonsbilde/FOTO

Illustrasjonsbilde/FOTO

Lars Harald Blikra og Bjørn Nilsen intervjues i forbindelse med raset i Ålesund.

«Slike ulykker skal ikke skje» sier Bjørn Nilsen i et intervju med NRK.

Lars Harald Blikra og Bjørn Nilsen intervjues i forbindelse med raset i Ålesund.

«Slike ulykker skal ikke skje» sier Bjørn Nilsen i et intervju med NRK.

Illustrasjonsbilde/FOTOBjørn Nilsen er professor i ingeniørgeologi ved NTNU i Trondheim. Forskningen hans er for tida konsentrert om optimalisering av forundersøkelser for tunneler og undergrunnsanlegg, stabilitets- og lekkasjeforhold i undersjøiske tunneler, borbarhet samt stabilitet av bergskråninger og skjæringer. Nilsen var formann i perioden 2005-07 i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk. (Les mer om Bjørn Nilsen: personlig webside )

Lars Harald Blikra Lars Harald Blikra er professor II ved NTNU og Skred lagleder ved NGU. Skredlaget arbeider med skred som samfunnsproblem innenfor en rekke områder knyttet til kartlegging, forvaltning og forskning. NGU er ansvarlig for det statlige skredkartleggingsprogrammet og for forvaltning og formidling av alle skredrelaterte data gjennom nasjonal skreddatabase (skrednett.no). NGU driver også en stor forskningsvirksomhet og er partner i International Centre for Geohazards (ICG). Forskningen er blant annet rettet mot utvikling og bruk av ny teknologi innen kartlegging og overvåking av skredfarlige områder, forholdet mellom klimaendringer og skredfare og forståelsen av geologiske prosesser i skredområder. (Les mer om Lars Blikra: § GeoProfilen )

Geologen og skredforsker Lars Harald Blikra sier blant annet, at frostsprengning i sprekker i fjellet kan ha utløst det katastrofale raset i Ålesund natt til ønsdag 26.mars. Blikra ble intervjuet av flere media selskap denne dagen.

NRK NETT TV intervjue med Bjørn Nilsen og Lars Harald Blikra Se TV intervjuet og andre reportasjer:

«Den dominerende bergarten på Sunnmøre – og også i Ålesund – er gneis. Det er også det fjellet bak boligblokken som i Fjelltunvegen består av» sa Blikra i et intervju med Aftenbladet i går.

«Gneis er en sterk bergart, men den er lagdelt med porøse lag og sprekker. Når det raser ut slik som her, glir en del av fjellet på et mykere sjikt. Dette kan sammenlignes med det som skjer ved et snøskred, og er vanlig når det gjelder gneis. Likevel er dette et veldig stort ras», sier Blikra.

«Når du har en bratt skrent på mer enn 40 graders helling er det alltid en problematikk med ras. Når du tar ut store skrenter fra en fjellvegg, medfører det en risiko», sa Blikra i et intervju med Adresseavisen. «Det er klart det er flere hus som skal ha plass, men det er ingen grunn til å tro at det bygges mer uforsvarlig enn tidligere. Norge er et fjelland, og det blir aldri risikofritt. En del ting er vanskelig å forutse», sier Blikra.

Aftenposten rapporterer at berggrunnen i Ålesund er ikke kartlagt i detalj, men NGU har definert området rundt Fjelltunveien i Ålesund som rasfarlig. Alikevel, til VG sier professor Bjørn Nilsen at området rundt Ålesund utgangspunktet ikke er spesielt rasfarlig sammenlignet med mange andre deler av landet. «Bergarten i området rundt Ålesund, gneis, er sterk. Problemet med denne bergarten er at den ofte inneholder sprekker og såkalte slepper som kan gi utglidning om de går i ugunstig retning.» Nilsen sier det er, som regel, enkelt for en geolog å finne ut om disse sprekkene går i ugunstig retning. Geolog Geir Bertelsen ved Geo Bergen, sier til Bergensavisen at han advarte mot ras der boligblokken kollapset, og at ulykken mest sannsynlig skyldes boltene som skulle sikre fjellesiden mot å rase ned. Denne forklaringen støttes av professor Bjørn Nilsen ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU.

Skredd relaterte lenker:

Anbefalt lesning:

Åknes/Tafjord prosjektet (pdf)

Åkneset og Tafjorden i Møre og Romsdal ligger innenfor noen av de mest rasutsatte områdene i Norge. Geologene har kartlagt mer enn 60 gamle fjellskred, og halvparten av disse kunne ha forårsaket enorme skader i vårt moderne samfunn. Historien viser at det går to-tre store fjellskred på nordvestlandet innenfor en hundreårsperiode. Det neste store skredet kan godt skje ett eller annet sted inne i dette vakre fjordlandskapet. Åkneset, hvor det har gått minst tre mindre skred allerede, ligger ved innseilingen til den internasjonalt berømte Geirangerfjorden. Også i Tafjorden er det observert store sprekker som kan utløse kjempemessige fjellskred.

2 PhD studenter fra IGB er involvert i kartleggingen:

  • Guro Grøneng,
  • Vidar Kveldsvik.
Lenke til saken Tilbake