Tidligere aktiviteter

Som førsteopponent er oppnevnt Professor Berit Heitmann og som andre opponent er oppnevnt Divisjonsdirektør Per Magnus.
Kandidatens veiledere har vært professor Turid Lingaas Holmen, forsker Kirsti Kvaløy og professor Pål R. Romundstad, NTNU

Professor Kristian Hveem (HUNT forskningssenter) vil lede disputasen.

Innledere:
- Professor PhD Aslak Steinsbekk, Institutt for samfunnsmedisin (ISM), NTNU. Han har bl.a. forsket på pasienters erfaringer i helsevesenet, pasientopplæring og bruken av alternativ medisin bl.a. ved hjelp av data fra HUNT. Han er også utdannet homeopat.
- Professor dr. med. Jostein Holmen, HUNT forskningssenter, ISM, NTNU, er tradisjonell skolemedisiner.

Som vanlig spanderer vi kaffe og litt å bite i, og det blir god tid til debatt.

Obs! pga ombygging av HUNT forskningssenter er møtet flyttet til sykehust Levanger , auditorium i Arken bygget - se kart over området 

Levealderen og utdanningsnivået øker fortsatt, Norge har Europas laveste ungdomsledighet og privatøkonomien har aldri vært bedre. Alt dette skulle tyde på at oppvekstvilkårene for barn og unge blir stadig bedre.  Men statistikk fra barnevernet, det økende behovet for spesialundervisning i skolen og kapasitetsproblemer i PPT og BUP kan tyde på at barns oppvekstforhold tvert imot forverres. Hva kan forklaringen være? Er det samfunnet det er noe galt med? Hva med foreldrenes og de voksnes ansvar? Og hvordan greier vi å takle de utfordringene som oppstår? Hvordan fungerer f.eks. barnevernet?

Innledere:
- Førsteamanuensis dr. med. Steinar Krokstad, HUNT forskningssenter, NTNU
- Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Som vanlig spanderer vi kaffe/te og litt å bite i, og vi vil ha god tid til debatt.

Vell møtt!

• Hvordan fungerer samarbeidet mellom helseforetaket og kommunene?

• Er de likeverdige partnere, hvem legger premissene? Hvordan virker de økonomiske virkemidlene?

• Hvordan blir de mest sårbare pasientgruppene, f.eks. eldre med multiple kroniske sykdommer, ivaretatt?

• Hvordan går det med kompetanseoppbyggingen i kommunen?

• Og hvordan går det med det forebyggende arbeidet? 

Innledere:

Marit Voll Skrove, leder i Kommunenes sentralforbund i Nord-Trøndelag, vil fortelle hvordan kommunene og kommunehelsetjenesten har opplevd dette første året.

Arne Flaat, direktør i Helse Nord-Trøndelag, vil rapportere hvilke erfaringer helseforetaket og sykehusene har hatt med Samhandlingsreformen så langt.

Møteleder:
Kristian Midthjell, professor HUNT forskningssenter

Det vil bli kaffe og litt å bite i, og god tid til debatt!

Dato:  Fredag 30. november
Tid:     13:00 - 15:00
Sted:    HUNT forskningssenter

Videooverføring til ISM, Trondheim.

Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid: 
Professor Anna Krook, Karolinska Institutet, Stockholm 
Professor Marit Sørensen, Norges Idrettshøgskole 
Professor Are Holen, NTNU
 
Som førsteopponent er oppnevnt professor Anna Krook og som andreopponent er oppnevnt professor Marit Sørensen.
 
Kandidatens hovedveileder har vært professor emeritus Sven Svebak, NTNU.
 
Førsteamanuensis Ismail Cüneyt Güzey  vil lede disputasen.

Kontakt: Elisabeth Hansen

Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:

Professor Liv Wergeland Sørbye, Diakonhjemmet høgskole
Lektor/Docent Karl-Gustaf Norbergh, Mittuniversitetet Sundsvall
Førsteamanuensis Ingvild Saltvedt, NTNU

Som førsteopponent er oppnevnt professor Liv Wergeland Sørbye og som andreopponent er oppnevnt lektor Karl-Gustaf Norbergh.

Kandidatens veiledere har vært førsteamanuensis Esther Kuhry, NTNU og professor Arnstein Mykletun, Universitetet i Bergen.

Instituttleder Magne Børset vil lede disputasen.

HUNT-data er brukt i doktoravhandlingen

Menn søker Guds hjelp
Det er også gjort interessante funn av forskjeller mellom kvinner og menn. Kvinner er generelt mer religiøst aktive enn menn. Men forskerne observerer at det er flere menn som «søker Guds hjelp» når det er mindre enn fem år siden de har hatt en kreftdiagnose, sammenliknet med menn som har hatt den samme diagnosen for fem år siden eller mer. En tilsvarende forskjell finner de ikke hos kvinner.

Sammenhengen mellom kirkegang og lavere nivå av depressive symptomer blant menn som har opplevd dødsfall i nær familie, er også sterkere enn blant kvinner. Disse observasjonene bryter med tidligere forskningsfunn.

USA og Norge
Tidligere forskning, stort sett fra USA, har i stor grad vist positive sammenhenger mellom religiøsitet og helse. Store religiøse og kulturelle forskjeller landene imellom gjør imidlertid at man ikke kunne forvente tilsvarende forskningsfunn i Norge.

Torgeir Sørensens doktoravhandling "Epidemiological studies of religious behaviours and health in the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT 3), Norway", er den første studien i sitt slag i Skandinavia. Den henter sine data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelags tredje befolkningsundersøkelse, HUNT 3 (2006-2008), og i underkant av 40.000 informanter er inkludert i analysene. Avhandlingen påviser sammenhenger mellom religions- og helsefaktorer, men kan ikke påvise årsakssammenhenger mellom de aktuelle faktorene.

Torgeir Sørensen skal forsvare sin doktoravhandling på Det teologiske Menighetsfakultet fredag 30. november 2012 kl. 12.15.

Les mer på siden til Det teologiske Menighetsfakultet
Kontakt: Torgeir Sørensen[e-post], tlf 99 45 03 72

Tekst: Lena Skattum Sandvik (infomedarbeider, Menighetsfakultetet)

 

Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:

Professor emeritus Dag Bruusgaard, Universitetet i Oslo
Post doc Solveig Petersen, Umeå Universitet 
Førsteamanuensis Mari Hoff, NTNU

Som førsteopponent er oppnevnt professor emeritus Dag Bruusgaard og som andreopponent er oppnevnt post doc Solveig Petersen.

Kandidatens veiledere har vært professor Marite Rygg og professor Pål Richard Romundstad, NTNU.

Professor Christina Vogt vil lede disputasen.

Kontakt:
Gry Børmark Hoftun

Workshops vil fokusere på områdene:

• laboratoriedrift
• IT - løsninger
• Biobanking

Målgrupper for konferansen er institusjoner, forskere, lab.-ingeniører, IT-teknikere og andre med tilknytning til og interesse for biobanking.

Les mer om Biobankkonferanse 2012

• Hvordan skal kommunene greie å sørge for en god omsorg for sykehjemspasienter med demens?
• Hva er et godt sykehjem?
• Og hva vil det koste?

Forsker dr. med. Sverre Bergh, Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet HF, er førsteforfatter på studien fra Nord-Trøndelag, og er en av innlederne. Overlege dr. med. Geir Selbæk,  Alderspsykiatrisk forskningssenter, vil også delta i debatten.

dato:          fredag 26. oktober 2012
tid:             13:00 - 15:00
sted:          HUNT forskningssenter, Levanger
Mulighet for video-overføring til MTFS, Trondheim. Ta kontakt innen kl. 12:00 selve dagen om du ønsker å være med fra Trondheim.

Som vanlig blir det kaffepause med litt å bite i, og god tid til debatt! 

Vel møtt!

Innledere:
 

• Anne Marit Mevassvik, fylkesråd for utdanning og helse, Nord-Trøndelag fylkeskommune
• Steinar Krokstad, førsteamanuensis dr. med., HUNT/NTNU

fredag 28. september 2012
tid: 13:00 - 15:00
sted: HUNT forskningssenter, Levanger
video-overføring til MTFS, Trondheim

Velkommen til et arrangement i samarbeid mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag (kroppsøving og helsefag) og HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) med
foredrag, posterutstilling og praktiske eksempler.

Kort om den praktiske delen: Det blir ofte sagt at det er for dyrt å legge til rette for enkle aktiviteter i uteområdet. Slik er det ikke, noe man ønsker å demonstrere her.

Målgruppe for dagen er todelt: 1 - ungdomsskoleelever og 2 - lærere/helsepersonell/politikere.
Arrangementene er åpne og gratis!

Flere opplysniger om arrangementet på ungdom, livsstil og fysisk aktivitet
Les oppslag i Namdalsavisa
Les mer om Forskningsdagene

Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
Seniorforsker Helge Kasch, Århus Universitetshospital
Forskerassistent Lena Holm, Karolinska Institutet, Stockholm
Professor Lars Jacob Stovner, NTNU

Prøveforelesningen (oppgitt emne):
tirsdag 4. september 2012 kl. 09.15 i Auditoriet, Suhmhuset, Vitenskapsmuseet:

"Scientific and theoretical background, and clinical use of the terms "medically unexplained symptoms", "bodily distress syndrome" and "functional somatic syndrome"

Disputas
tirsdag 4. september 2012 kl. 11.15 i Auditoriet, Suhmhuset, Vitenskapsmuseet .

Som førsteopponent er oppnevnt seniorforsker Helge Kasch og som andreopponent er oppnevnt forskerassistent Lena Holm.
Kandidatens veiledere har vært professor Tom Ivar Lund Nilsen og Ottar Vasseljen, NTNU og Arnstein Mykletun, Universitetet i Bergen.

Førsteamanuensis Steinar Krokstad vil lede disputasen.
Prøveforelesning og disputas vil foregå på norsk (skandinavisk).

Professor Lars Vatten, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, er en av de som har studert effekten av mammografiprogrammet mest inngående. Han er en av de mest erfarne kreftepidemiologene vi har, har vært aktivt engasjert i HUNT gjennom mange år, og fikk bl.a. Kong Olav Vs kreftforskningspris i 2010.  

Tid: Fredag 31. august kl. 13:00-15:00
Sted: HUNT forskningssenter, Levanger
Videooverføring til MTM22, Trondheim

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Om avhandlingen:

Iskemisk hjertesykdom og hjerteinfarkt forårsakes av aterosklerose («åreforkalkning») og påfølgende forsnevring i blodårene til hjertet (koronararteriene), og er den vanligste dødsårsaken i Norge. Aterosklerose er en kronisk betennelsesprosess (inflammasjon), og inflammasjonsceller som monocytter og nøytrofile granulocytter er involvert. Andre deler av immunforsvaret er også aktivert, deriblant komplementsystemet. Røyking, ugunstig kosthold og fysisk inaktivitet er livsstilsfaktorer som kan bidra til utvikling av høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt, og diabetes, og dermed til økt risiko for iskemisk hjertesykdom. Videre er arvelig belastning en viktig risikofaktor.

Avhandlingen er bygget på følgende hypoteser: 1) diabetes kan forverre ateroskleroseutviklingen ved å øke inflammasjonen og 2) genetisk variasjon (polymorfismer) i immunforsvaret kan påvirke risikoen for aterosklerose. Målet for avhandlingen var å belyse sammenhenger mellom ulike aktører i inflammasjonsprosessen og iskemisk hjertesykdom. Avhandlingen består av tre artikler, basert på data fra den første og den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT1 (1984-86) og HUNT2 (1995-97).

Artikkel I og II: 200 personer med nyoppdaget diabetes og 198 matchede kontroller ble fulgt i opptil 20 år etter HUNT1. Dødsfall grunnet iskemisk hjertesykdom ble registrert. Vi målte fire ulike inflammasjonsmarkører: neopterin fra aktiverte monocytter, C-reaktivt protein (CRP), en generell markør (Artikkel I), og laktoferrin og myeloperoxidase fra nøytrofile granulocytter (Artikkel II). Vi undersøkte hvordan risiko for død av iskemisk hjertesykdom var relatert til konsentrasjonen av de forskjellige markørene. De i diabetesgruppen som hadde neopterinkonsentrasjoner i det høyeste området, hadde dobbelt så høy risiko for å dø av iskemisk hjertesykdom som de som hadde lavest neopterinkonsentrasjoner. Det samme gjaldt for CRP. De som hadde høy konsentrasjon av laktoferrin hadde også over to ganger økt risiko for å dø av iskemisk hjertesykdom. Dette gjaldt ikke for myeloperoxidase. Det var ingen tilsvarende sammenhenger i kontrollgruppen.

Artikkel III: Alle som deltok i HUNT2 (n = 57133) ble fulgt opp for første-gangs hjerteinfarkt til og med 2008. De 370 yngste infarktpasientene, samt 370 matchede kontroller ble inkludert.  Vi undersøkte polymorfismer i genene for mannose-bindende lektin (MBL) og fikoliner, som aktiverer komplementsystemet. Genetisk variasjon i MBL-genet som resulterer i manglende eller dysfunksjonelt MBL var assosiert med doblet risiko for hjerteinfarkt.

Studiene var ikke designet for å finne årsakssammenhenger, men bidrar til økt forståelse i ateroskleroseprosessen, slik at nye hypoteser kan genereres.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:

Professor Juan Carlos Kaski, St. George's University of London
Overlege Anne Grete Semb, Diakonhjemmets sykehus, Oslo
Professor Petter Aadahl, NTNU

Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted
fredag 15. juni 2012 kl. 10.15
Auditoriet (LA21), Laboratoriesenteret, St. Olavs Hospital:

"CVD (CardioVasculat Disease) prevention in Diabetes Mellitus"

Disputas finner sted
fredag 15. juni 2012 kl. 12.15
Auditoriet (LA21), Laboratoriesenteret, St. Olavs Hospital

Som førsteopponent er oppnevnt professor Juan Carlos Kaski og som andreopponent er oppnevnt overlege Anne Grete Semb.

Kandidatens veiledere har vært professor Vibeke Videm og professor Rune Wiseth, NTNU.

Førsteamanuensis Marite Rygg vil lede disputasen

Innledere:
Kommuneoverlege Ragnhild Holmberg Aunsmo, Innherred samkommune
Helsesøster Vigdis Røe Pedersen, Verdal kommune.

Som vanlig blir det kaffe med litt attåt og tid til debatt.
Vel møtt!

Formålet med presentasjonen er å vise at slik avhengigheten også kan benyttes som en fordel, ved at det blant annet åpner for å justere for arv/genetikk i alle HUNT-studier uten å justere for hver enkelt gen.

Håvard Wahl Kongsgård, stipendiat, HUNT forskningssenter 

Ttid: 11:30-12:45
Sted: HUNT forskningssenter
Video overføring til Trondheim, ISM

 

Innledere:
- Kommuneoverlege/fastlege Torgeir Schmidt-Melbye, Leksvik
- Professor, tidligere allmennlege Jostein Holmen, HUNT forskningssenter 

tid: fredag 27. april kl 1300 - 1500
sted: HUNT forskningssenter, Levanger

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Docent Birgitta Meding, Karolinska Institutet
Professor Magritt Brustad, Universitetet i Tromsø
Professor Svein Kolmannskog, NTNU

Prøveforelesningen (oppgitt emne): 
"Svarprosenter og forfall som metodologiske utfordringer i befolkningsbaserte undersøkelser"
fredag 04. mai 2012 kl. 10.15
Auditoriet NA, Nevrosenteret Øst, underetg.

DISPUTAS
fredag 04. mai 2012 kl. 12.15
Auditoriet NA, Nevrosenteret Øst, underetg.

Som førsteopponent er oppnevnt docent Birgitta Meding og som andreopponent er oppnevnt professor Magritt Brustad.

Kandidatens veiledere har vært professor Roar Johnsen, professor Turid Lingaas-Holmen og førsteamanuensis Torbjørn Øien.
Instituttleder, professor Jon Magnussen vil lede disputasen.

 

Som vanlig tar vi debatt i plenum etter kaffepausen. Møtet vil bli videooverført til Institutt for samfunnsmedisin i Trondheim.

Tid:      fredag 30. mars kl 1300 - 1500.
Sted:   HUNT forskningssenter, Levanger

Aktuell samfunnsmedisnsmøter finner sted hver siste fredag i måneden på HUNT forskningssenter.

 

Foreldre har ikke større psykiske problemer enn ikke-foreldre. Norske enslige foreldre har det bedre enn de i USA
Foreldre mellom 30 og 50 år i HUNT2-undersøkelsen (N = 24.040) viste liten forskjell i angst og depresjon sammenlignet med ikke-foreldre. Høyere angstskåre ble funnet blant de som levde alene eller var tidligere skilt, og mer depresjon kun hos de som levde alene. Phd-kandidaten peker på at årsaksretningen i disse sammenhengene bør undersøkes nærmere fordi psykisk helse kan ha stor innflytelse på både parforhold og foreldreskap.

Gifte foreldre og tidligere ugifte samboende foreldre hadde best psykisk helse i den norske befolkningen. Å være samboende eller enslige foreldre innebærer en mindre risiko for psykisk helse i Norge enn undersøkelser fra USA tyder på. Stipendiaten antyder at forskjellene kan skyldes bedre familiepolitikk, levekår og holdninger i forhold til samboerskap og enslige forsørgere i Norge.

Behandling for barn hjelper foreldre i deres fungering
Rimehaug sammenliknet også foreldre til barn i den generelle befolkningen (150 deltakere) med foreldre til barn som ble tatt inn ved BUP familieavdelinger i Trøndelag og på Vestlandet (102 deltakere). Dette er en behandling hvor familier med langvarige psykiske problemer hos barna tilbys innleggelse av hele familien. Foreldrefungering ble delt inn i dimensjonene varm, beskyttende og autoritær, angst- og depresjons-symptomer ble brukt som tegn på følelsesmessig belastning til foreldre. Varmen i forholdet mellom norske foreldre og barn viste seg å være ganske stabil i løpet av ni måneder, med forekomst av ustabil varme i kun en mindre gruppe. Ustabilitet i varm omsorg var knyttet til lav varme, foreldrenes personlighetstrekk og lav opplevd varme i egen oppvekst.
Beskyttende foreldrefungering varierte mer og ustabilitet var knyttet til å være overbeskyttende.  Autoritær foreldrefungering forandret seg svært mye i løpet av ni måneder, bare en 1/3 rapporterte samme nivå av autoritær fungering.

Mange foreldre i henviste familier rapporterte mindre varme overfor barnet enn hva som er vanlig. Etter barnepsykiatrisk familieinnleggelse var foreldrenes varme overfor barna forbedret, og holdt seg bedre også ett år etter, unntatt for foreldre til barn med atferdsvansker. Foreldre til barn med emosjonelle vansker hadde ikke lavere varme i forhold til barna enn foreldre i befolkningen på noe tidspunkt.

Mødrenes angst og depresjon var oppsiktsvekkende høy ved henvisning til BUP Familieavdelinger, men bedret seg betydelig etter innleggelsen og var fortsatt bedre ett år etter. Redusert angst hos foreldrene hang sammen med generell symptombedring hos barna.

Vil ha større fokus på foreldrenes forhold til barna og deres psykiske helse når barn blir henvist for psykiske problemer
Rimehaug peker på nye måter å kunne hjelpe foreldre og barn på. «Ustabil varme mellom foreldre og barn er ikke vanlig, og kan være en oversett risiko. Og det er mulig at godt foreldreskap handler om å kunne tilpasse både beskyttelse og autoritet dynamisk til hendelser, situasjoner og utvikling hos barnet – dette bør forskes nærmere på». Resultatene bør brukes i lys av at  foreldre har et ønske om å hjelpe barna sine, men de kan trenge støtte i å forstå dem og finne fram til hva de trenger. «Når vi ser på mødrene til barn som fikk hjelp hos BUP kan engstelse og bekymring for barna ha vært en av kildene til det høye symptom-nivået blant mødrene – ikke bare deres egne problemer.  Mange flere kan kanskje hjelpes til å både bli bedre foreldre og få det bedre selv. Med dette positive formålet bør foreldrenes forhold til barna og deres egen psykiske helse undersøkes, mer systematisk enn psykisk helsevern gjør i dag når barna trenger behandling.»

Tormod Rimehaug
"Emotional distress and parenting among community and clinic parents"
Dissertation, NTNU

Dato: Fredag 9.mars 2012
Prøveforelesning kl.10.15
Disputas kl.12.15
Sted: Auditoriet, Medisinsk-teknisk forskningssenter, Trondheim

Kontakt: Tormod Rimehaug

I 2009 utga den internasjonalt kjente stressforskeren Töres Theorell boka "Noter om musik och hälsa". Boka utdyper hvordan vi påvirkes av musikk, både mentalt, emosjonelt og fysisk. Og hvilken betydning dette har for vår helse.

Theorell undersøker i boka biologiske og sosiale effekter av musikken – det å synge i kor, å musisere sammen med barn, og hvordan yrkesmusikere har det i sitt arbeid.

Ved siden av sitt omfattende arbeid som stressforsker (blant annet på Karolinska Institutet, Stockholm) har han selv forsket på sammenhenger mellom musikkdeltakelse og helse. Theorell er ellers kjent i internasjonal sammenheng for sin teori om betydningen av balansen mellom krav, kontroll og støtte i arbeidet for helse (Karasek og Theorell).

Les mer om Töres Theorell og forskning på sammenhenger mellom musikk og helse
Gå til flere vitenskapelige artikler om musikk og helse
Les mer om Faglig senter for kultur og helse

Sted: HUNT forskningssenter
Tid: 13.00 - 15.00
 

Innledere:

Professor dr. med. Kristian Midthjell, HUNT forskningssenter, NTNU. Han har i mange år arbeidet med overvekt i et folkehelseperspektiv og er også medlem i Statens råd for ernæring.

Kommunikasjonsleder Anne Steenstrup-Duch, Det medisinske fakultet, NTNU. Hun arbeider daglig med formidling av forskningsstoff, og har bl.a. godt kjennskap til hvordan mediene arbeider.

Møteleder: Jostein Holmen

Sted: HUNT forskningssenter
Tid: 13.00 - 15.00

Møtet videooverføres til Institutt for Samfunnsmedisin i Trondheim

Vel møtt alle interesserte!

Foredrag:

Cristen Willer
"Advances in lipid genetics from large scale genetic studies"
 
Goncalo Abecasis
"Sequencing Thousands of Human Genomes: Methods and Lessons"
 
Oddgeir Holmen
"The HUNT-MI  study"

Velkommen

Om foredragsholderne
Cristen Willer, PhD, har tross sin unge alder, allerede etablert seg som ledende genetiker. Hun har sin PhD fra Oxford, UK, og er nå etablert hos professor Michael Boehnke, University of Michigan, et av  de mest ledende miljø internasjonalt innen storskala gentiske studier av diabetes, metabolsk syndrom og kardiovaskulær sykdom.  Hun har ledet store GWAS-studier og identifisert flere hundre nye, genetiske varianter assosiert med kardiovaskulær sykdom. Nå er hun i Norge som PI for en stor NIH/NTNU-finansiert genetisk studie av HUNT-deltagere med hjerteinfarkt i ung alder. Studien omfatter både 6000 exom-chip analyser og 1000-2000 exom/lowpass sekvenseringsanalyser.

Goncalo Abecasis, PhD, er en velkjent statistisk genetiker og biolog som har utviklet noen av de mest anvendte statistiske metoder og programvare for storskala genetiske studier, spesielt hva gjelder genotypisk imputasjon for GWAS og sekvenseringsstudier. Han var også den som gjorde beregningene bak lowpass sekvenseringsdelene av "1000 genome project" hvor han var co-chair en periode, og han har en stor fot innenfor de fleste store sekvenseringsprosjekter som gjennomføres i dag. Goncalo har sin egen Illumina HiSeq lab. som går fulltid på prosjekter han er involvert i i Michigan. Han har vært en av de fremste bidragsytere i utviklingen av den nylig lanserte exomchip fra Illumina.
 
Oddgeir Holmen, er PhD-stipendiat ved ISM/HUNT og er sammen med professor Kristian Hveem ansvarlig for den norske delen av dette store samarbeidsprosjektet på genetiske risikofaktorer for tidlig hjerteinfarkt – HUNT MI.
 

 
Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Professor Dag S. Thelle, Universitetet i Oslo
Professor Annika Rosengren, Göteborgs Universitet
Professor Kaare Harald Bønaa, NTNU

Prøveforelesning (oppgitt emne):
"Betydningen av total kolesterol i serum som risikofaktor for koronar hjertesykdom hos kvinner"
fredag 13.01.2012 kl. 10.15
Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter

DISPUTAS:
fredag 13.01.2012 kl. 12.15
Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Som førsteopponent er oppnevnt professor Dag S. Thelle og som andreopponent er oppnevnt professor Annika Rosengren.

Kandidatens veiledere har vært professor Lars Vatten og professor Pål Richard Romundstad.

Dekanus Stig A. Slørdahl vil lede disputasen.

Det å ha mulighet til å bruke kunnskap og forskning som er knyttet til HUNT-systemet bør kunne danne grunnlag for å sette i verk målrettede tiltak innenfor oppvekstfeltet som berører både helse, ferdigheter og samordning. Hvilke folkehelseutfordringer kan man ta tak i? Hvordan linkes helseutfordringer til læringsperspektiver? Dette er spørsmål vi ønsker å belyse gjennom dette faglige seminaret.

Påmelding:
Med hensyn til bevertning er påmeldingsfrist 20.01.12.
Send e-post med opplysninger om 
- Navn
- Telefon/mobil
- Organisasjon
- Tittel
til oppvekstprogrammet@ntfk.no

Last ned programm

Først er det 'Fagmøte for forskere' fra klokken 11.30-12.45 med fokus på vitenskapelig metode og tema av interesse for forskere.
Kontaktperson: Eivind Ness-Jensen, stipendiat, HUNT (e-post)

Deretter er det 'Aktuell samfunnsmedisin' fra klokken 13.00-15.00 med aktuelle tema innen samfunnsmedisin.
Kontaktperson: Jostein Holmen, professor, HUNT (e-post)
De aktuelle datoene for våren er (med forbehold om endringer):
 

Tema for møtene følger.

 

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Professor Gabriel J.E. Rinkel, University Medical Centre Utrecht
Overlege Angelika Sorteberg, Oslo Universitetssykehus
Professor Øystein Nygaard, NTNU

Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted
fredag 04. november 2011 kl. 10.15
i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:

"Intracerebral hemorrhage, with special emphasis on subarachnoid hemorrhage: etiology, incidence, and treatment"

DISPUTAS finner sted
fredag 04. november 2011 kl. 12.15 
i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Som førsteopponent er oppnevnt professor Gabriel J.E. Rinkel og som andreopponent er oppnevnt overlege Angelika Sorteberg.
Kandidatens veiledere har vært
professor Anne Vik
professor Lars Vatten og
professor Pål Richard Romundstad.

Instituttleder, professor Lars J. Stovner vil lede disputasen.

 

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Professor Jeanette H. Magnus, School of Public Health and Tropical Medicine/Tulane University
Overlege Jan-Erik Gjertsen, Haukeland Universitetssykehus
Professor Olav Sletvold, NTNU

Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted fredag 16.september 2011 kl. 1015 i Auditoriet Medisinsk teknisk forskningssenter:

Kjønnsforskjeller i mortalitet; forekomst og mulige årsaker"

DISPUTAS finner sted fredag 16. september 2011 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Som førsteopponent er oppnevnt professor Jeanette H. Magnus og som andreopponent er oppnevnt overlege Jan-Erik Gjertsen.

Kandidatens veiledere har vært professor Berit Schei, førsteamanuensis Siri Forsmo og førsteamanuensis Pål Richard Romundstad.

Professor Geir Jacobsen vil lede disputasen.

 

Samhandlingsreformen og nye lover som regulerer helsearbeidet i kommunene fokuserer på kommunenes ansvar for forebyggende helsearbeid og rehabilitering. Det har vært fokusert på oppretting av mestringssentra eller frisklivssentraler som en viktig del av den økte satsingen i kommunene.  I et forprosjekt i Innherred Samkommune (Levanger og Verdal) har man utredet organiseringen av dette arbeidet. Prosjektleder Arne Okkenhaug vil fortelle om prosjektet og hvilke praktiske fordeler det kan ha for det samfunnsmedisinske arbeidet i kommunene. Vi vil også få korte innlegg fra rådmann Jostein Grimstad i Verdal og professor Kristian Midthjell ved HUNT, før vi spanderer kaffe/te og noe å bite i og inviterer til en konstruktiv debatt.

Tid: Fredag 29.4.2011, kl. 13.00-15.00

Sted: HUNT forskningssenter, Levanger

PROGRAM

11:30-12:45 Fagmøte for forskere: "Populasjonsbaserte genetiske assosiasjonsstudier"
Resymé etter ph.d.-kurs arrangert av Avdeling for biostatistikk, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, ved Elin Pettersen, stipendiat, HUNT og Kirsti Kvaløy, forsker, HUNT.

13:00-15:00 Aktuell samfunnsmedisin: "Alkohol - det gjemte folkehelseproblem?"
Tall fra HUNT 3 viser en betydelig økning og omlegging av innbyggernes alkoholvaner. Vi drikker stadig større mengder og får et mer kontinentalt drikkemønster - i tillegg til "helgefylla". Andelen innbyggere som angir et problem med sine drikkevaner øker, og det registreres flere uheldige helsemessige konsekvenser som følge av alkoholbruken. Bør vi børste støvet av avholdssaken eller er omgangen med alkohol noe som hører hjemme i den private sfære og blant opplyste moderne mennesker med et klart personlig ansvar? Innledere er forskerne Grete H. Bratberg fra Helse Nord-Trøndelag og HUNT/NTNU og Siri H. Haugland fra HUNT/NTNU og Kompetansesenter rus - Midt-Norge.

Møteleder er daglig leder Steinar Krokstad ved HUNT forskningssenter.

Det blir kaffepause med noe å bite i.

Vel møtt!

Møtested: HUNT forskningssenter, Forskningsvegen 2, Levanger.

Fagmøtene på HUNT forskningssenter er åpne for alle interesserte og det går godt an å delta på deler av møtet.

Program for våren 2011 (foreløpig):

Fredag 28. januar
11:30-12:45 Fagmøte for forskere: "Populærvitenskaplig formidling"
Er formidling av vitenskapelig arbeid og resultater gjennom media og andre populærvitenskaplige fora verdt innsatsen? Hvilke erfaringer har Kristian Midthjell, professor ved HUNT forskningssenter og medlem av Nasjonalt råd for ernæring, med dette? Hvordan bør vi gå frem og hvilke fallgruver finnes?
13:00-15:00 Aktuell samfunnsmedisin: "Nytt lovverk - et godt rammeverk for bedre folkehelse?"
En rekke nye lover og forskrifter om helsetjenestene og folkehelsearbeidet har nå vært til høring. Hvilke konsekvenser vil dette ha for organiseringen av helsetjenestene og arbeidet med folkehelse i kommunene?

Fredag 25. februar
11:30-12:45 Fagmøte for forskere: Ikke fastlagt
13:00-15:00 Aktuell samfunnsmedisin: "HUNTs kommunehelserapport - til nytte eller besvær for kommunene?"
I et samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og HUNT er det gjort et betydelig arbeid for å skaffe til veie gode plantall for folkehelsen i kommunene i fylket gjennom HUNTs kommunehelserapport. Hva er tankene bak dette arbeidet og hvilke konsekvenser kan funnene i rapporten ha for kommunene?

Fredag 25. mars
11:30-12:45 Fagmøte for forskere: "Populasjonsbaserte genetiske assosiasjonsstudier"
Resymé etter ph.d.-kurs arrangert av Avdeling for biostatistikk, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, ved Elin Pettersen, stipendiat, HUNT og Kirsti Kvaløy, forsker, HUNT.
13:00-15:00 Aktuell samfunnsmedisin: "Alkohol - det glemte folkehelseproblem?"
Tall fra HUNT 3 viser en betydelig økning og omlegging av innbyggernes alkoholvaner. Vi drikker stadig større mengder og har et mer kontinentalt drikkemønster. Andelen innbyggere som angi et problem med sine drikkevaner øker, og det registreres flere uheldige helsemessige konsekvenser som følge av alkoholbruken. Bør vi børste støvet av avholdssaken eller er omgangen med alkohol noe som hører hjemme i den private sfære og blant opplyste moderne mennesker med et klart personlig ansvar?

Fredag 29. april
11:30-12:45 Fagmøte for forskere: "Mixed models (flernivåmodeller og GEE)"
Innføring og oversikt. Når skal vi bruke hvilken modell og hva vinner vi med det? Resymé etter kurs ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, av Koenraad Cuypers, stipendiat, HUNT
13:00-15:00 Aktuell samfunnsmedisin: "Mestringssentra/frisklivssentraler/helsehus - en konstruktiv løsning for folk i risiko og pasienter som trenger langsiktig veiledning?"
I den senere tiden har flere kommuner tatt initiativ til såkalte mestingssentra, frisklivssentraler eller helsehus i regionen. Hva er tanken bak disse tiltakene og hvilke erfaringer har andre norske kommuner med dette arbeidet?

Fredag 27. mai
11:30-12:45 Fagmøte for forskere: Ikke fastlagt
13:00-15:00 Aktuell samfunnsmedisin: "Fedme, kosthold og helse - spiser vi oss i hjel?"
Utviklingen av vekten i befolkningen følger også i HUNT den trenden man ser i andre land. 3/4 av alle menn og 2/3 av alle kvinner er nå overvektige. Denne vektutviklingen har ført til et omfattende arbeid med nye norske kostholdsanbefalinger. Disse anbefalingene skapte under høringen sterke reaksjoner fra deler av norsk landbruk og matvareindustri. Hvordan kan vi få bukt med vektproblemet, og hvordan kan vi få satt kostholdsanbefalingene ut i livet?

På fredagene 11. februar, 11. mars, 15. april, 13. mai og 10. juni legger vi opp til mer uformelle fagmøter for forskere med presentasjoner av prosjekter eller problemstillinger fra forskergruppene.

Vi vil komme tilbake til flere detaljer omkring møtene og de aktuelle foredragsholderne i forkant av møtene.

Alle er hjertelig velkomne og inviter gjerne med noen du tror kan være interessert!

Hvis du har spørsmål om møtene ta kontakt med Kristian Midthjell (kristian.midthjell@ntnu.no) eller Eivind Ness-Jensen (eivind.ness-jensen@ntnu.no).

Jostein Holmen (f. 1947) er professor i anvendt samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han var med på å grunnlegge Norges største helseundersøkelse, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i 1982 og ledet HUNT forskningsseneter fram til 2008.

Jostein Holmen er oppvokst, og bor fremdeles, i Verdal. Takket være hans innsats at Nord-Trøndelag og Norge blitt satt på det helsemedisinske kartet, både nasjonalt og internasjonalt: HUNT er i dag anerkjent som en omfattende og viktig helseundersøkelse i internasjonal sammenheng. Publikasjoner og resultater fra HUNT bringer sammen forskere fra svært mange fagdisipliner og bidrar i dag til å løfte NTNU internasjonalt.

Et doktorgradsprosjekt som ble spiren  til HUNT
Jostein Holmen avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1973. I 1980 startet han på en doktorgrad som hadde som hensikt å se om de store summene som ble brukt til behandling av høyt blodtrykk i Norge, hadde tilsiktede effekt. Med studien kom også behovet for en  stor befolkningsundersøkelse. Daværende fylkeslege Edvard Fjærtoft i Nord-Trøndelag fikk overbevist professor Peter F. Hjort om at en slik stor helseundersøkelse burde legges til Nord-Trøndelag. Etter at ideen også fikk velsignelsesrunde hos sentrale myndigheter, ble undersøkelsen igangsatt, og i 1984 var den i utgangspunktet beskjedne blodtrykksstudien utviklet til HUNT 1. 85 000 nordtrøndere ble invitert til å delta, hvor av hele 88 prosent møtte opp.

I 1992 disputerte Holmen med avhandlingen "Blodtrykkspasienten, legen og samfunnet. Utprøving av intervensjons- og evalueringsstrategier i Nord-Trøndelag 1980-1990".

Bredt faglig interessefelt
I  tilegg til interesse for blodtrykk og blodtrykksbehandling har Holmens interesse vært knyttet til samfunnsmedisin og helsetjenesteforskning generelt, og til sykdommer og tilstander som hjerneslag, hjertesykdommer, nyresykdommer og overvekt spesielt.

I de siste årene har han også engasjert seg i religionen og kulturdeltakelsens betydning for folkehelsa, for demensforskning og for hvordan samfunnsmedisinsk kunnskap bedre skal komme til praktisk nytte i kommunene gjennom kunnskapsbaserte politiske vedtak. På flere av disse forskningsfeltene har han utviklet, og deltatt i, internasjonale forskernettverk.

Holmen har først og fremst har bidratt til at andre kan publisere vitenskapelige artikler, men han har selv vært medforfatter på over 100 vitenskapelige arbeider. Han har skrevet en rekke bokkapitler, og vært redaktør i lærebøker. De senere årene har han holdt mellom 10 og 25 inviterte foredrag årlig. Holmen har også en egen evne til å bygge tillitt og har hatt en bred kontaktflate mot beslutningstakere i offentlige institusjoner.

HUNT i dag
HUNT har utviklet seg fra en forskningsidé i et fylke uten universitet til et satsingsområde på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I dag karakteriseres prosjektet som ett av seks fremragende forskningsmiljøer ved Det medisinske fakultet ved NTNU.

HUNT Forskningssenter har i dag avtaler med rundt 290 forskjellige forskergrupper som benytter data fra helseundersøkelsen, det er avlagt 60 doktorgrader fra materialet og flere hundre vitenskapelige arbeider er publisert – flere av dem i verdens mest prestisjetunge medisinske tidsskrifter. Kunnskapen kommer til nytte i forståelsen av sykdommers årsaker, behandling av sykdommer i helsetjenesten og i folkehelsearbeidet.

HUNT er med andre ord en suksesshistorie fra forskningens verden – som ikke hadde blitt skrevet uten Holmens initiativ, utrettelige innsats og utholdenhet siden 1982.

Les mer om HUNTs historie

Tilstede på forskningsmøte var:
For HUNT/TROL study, NTNU, Trondheim: Inger Anne Næss, Steinar Krokstad. Fra University of Tromsø, Tromsø: Finn Egil Skjeldestad, Sigrid Brækkan, John-Bjarne Hansen. Og fra Center for Disease Control and Prevention, Atlanta: Ekwutosi Okoroh, Scott Grosse.

 

11:30-12:45: Flerblinding i kliniske og epidemiologiske studier
Hvordan bør data ideelt sett analyseres i randomiserte kontrollerte studier, og hvordan kan dette overføres til epidemiologiske studier med tanke på at funnene som presenteres i størst mulig grad er basert på reelle funn og ikke et resultat av "fisketurer"? Finnes det en "Code of conduct" som kunne gjelde både randomiserte og epidemiologiske studier? Kan Midt-Norge gå foran som en nasjonal og internasjonal spydspiss?

Sven Magnus Carlsen, professor, avdeling for anvendt klinisk forskning, NTNU

------------------------------------------------------

13:00-15:00: Samhandlingsreformen: hva skjer?
Samhandlingsreformen trer i kraft fra januar 2012. Bl.a. en leder i Tidsskrift for den norske legeforening uttrykte nylig bekymring, under tittelen: "Ja til samhandling, nei til hastverk". Så hvordan er status i vår region? Er kommunene forberedt og utstyrt med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet? Hvordan vil det fungere når sykehusene definerer når en pasient er utskrivingsklar, mens kommunene enten får overta pasienten eller betale? Hvor er fastlegene, helsesøstrene og jordmødrene i samhandlingsplanene? Dette er noen av spørsmålene vi håper å få belyst i møtet. Innledere ved møtet vil være:

Kommuneoverlege Ragnhild Aunsmo, Innherred samkommune
Dagfinn Thorsvik, Helse Nord-Trøndelag

Begge møtene er åpne for alle interesserte. Vel møtt!

 

13:00-15:00 (Allrommet/foajéen 1.etasje): Aktuell samfunnsmedisin: "LITT alkohol i svangerskapet - er det så farlig da?"
Med endrede drikkevaner blant unge kvinner er dette et aktuelt og kontroversielt spørsmål. Hvor mye vet vi egentlig om risikoen, og hvor mye er synsing? Er dette noe jordmødre og leger trenger å bry seg med? Og eventuelt hvordan?

Innledere: Overlege dr. med. ASTRID ALVIK, Ullevål sykehus, som har studert dette feltet i flere år, pluss en opponent "fra huset"

Begge møtene er åpne for alle interesserte. Vel møtt!

På møtet det 30.9. ønsker vi å drøfte to sider av denne hendelsen:


1. Hvordan kan vi forstå at noe slikt kan skje i vårt land i dag? Finner vi forklaringen i psykiatrien, eller må vi forklare det på andre måter?

2. Hvordan har krisehåndteringen fungert i vår region?

30 september 2011
kl. 13.00-15.00
HUNT forskningssenter, Levanger

Forskningstorget i 2011 arrangeres 23. og 24. september. To store telt med forskere fra NTNU og andre store forskningsinstitusjoner i Trondheim preger byen i disse dagene. Her kan voksne og barn prøve, smake, kjenne og lære hvor spennende forskning kan være.

Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner viser fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter.

Det medisinske fakultet er representert med hele fem ulike aktiviteter.
Åpningstider Forskningstorget:
Fredag 23. sept:  9.00-15.00
Lørdag 24 sept: 11.00-15.00

Les mer om Forskningsdagene
Les mer om Det medisinske fakultet og Forskningstorget
Direkte til Forskningstorget i Trondheim
Direkte til HUNT DNA-lab. Spytt og smykk

Var du med og vil du lese gjennom informasjon?
Last ned Instruks for å lage smykke og forklaring
Last ned HUNTs DNA quiz

SE BILDER fra Forskningstorget
 

Temaet om  hjerte- og karepidemien blir drøftet på et utvidet fagmøte kl 1130-1300.

Foredragsholdere: Jostein Holmen og Kristian Midthjell, begge professorer, HUNT, ISM, NTNU

Alle interesserte er velkommen kl 11.30!

Tid: Fredag 26.8.2011, kl. 11.30-13.00
OBS! endret tidspunkt!!
Sted: HUNT forskningssenter, Levanger

Programm:

13.00      Velkommen, kort introduksjon til temaet v/Kristian Midthjell

13.05      De nye kostrådene. Hva vet vi om hva man bør og ikke bør spise for å bevare/styrke helsa? v/professor Rune Blomhoff, Ernæringsinstituttet, UiO

13.50      Vil kostrådene gjøre ytterligere omlegginger nødvendig i nordtrøndersk landbruk? v/Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

14.00      Kaffe/te og nå' attåt

15.00      Slutt