Nyhetsarkiv
Her vil du finne alle nyhetene som er blitt publisert på forsiden.
Nyhetsarkiv HUNT 2012
Nyhetsarkiv HUNT 2011
Nyhetsarkiv HUNT 2010
Nyhetsarkiv HUNT 2009
Nyhetsarkiv HUNT 2008
HUNT-forskere mottar pris for artikkel om risikofylt rusmiddelbruk blant ungdom
Legeforeningens pris for forebyggende medisin for 2013 gis til forfatterne av artikkelen
"Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset?"
(publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 4/2012)
Hovedbudskapet er at ungdom som hadde sett sine foreldre beruset, selv rapporterte mer risikofylt rusmiddelbruk da de var i slutten av tenårene. Sammenhengen var tydeligere hos gutter enn hos jenter.
Artikkelen omtaler en studie om ungdoms alkoholbruk. Formålet med studien var å undersøke om det å ha sett sine foreldre beruset er assosiert med bruk av alkohol og eksperimentering med narkotika i tenårene. Studien er basert på data fra 2 399 tenåringer som deltok i Ung-HUNT 1-studien i 1995-97 og i Ung-HUNT 2-studien i 2000-01.
HUNT-forskere mottar pris for artikkel om risikofylt rusmiddelbruk blant ungdom
Legeforeningens pris for forebyggende medisin for 2013 gis til forfatterne av artikkelen
"Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset?"
(publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 4/2012)
Hovedbudskapet er at ungdom som hadde sett sine foreldre beruset, selv rapporterte mer risikofylt rusmiddelbruk da de var i slutten av tenårene. Sammenhengen var tydeligere hos gutter enn hos jenter.
Artikkelen omtaler en studie om ungdoms alkoholbruk. Formålet med studien var å undersøke om det å ha sett sine foreldre beruset er assosiert med bruk av alkohol og eksperimentering med narkotika i tenårene. Studien er basert på data fra 2 399 tenåringer som deltok i Ung-HUNT 1-studien i 1995-97 og i Ung-HUNT 2-studien i 2000-01.
Artikkelen har tre forfattere. Førsteforfatter er Siri Håvås Haugland, ved HUNT forskningssenter og Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Prisen deles ut under Legeforeningens landsstyremøte i Alta tirsdag 4. juni. Prisen er på kr 30 000.
Kontakt: Siri Håvås Haugland
Legeforeningens fond for forebyggende medisin har til formål å vekke interesse for forebyggende medisin ved årlig å belønne den mest verdifulle artikkelen om forebyggende medisin i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Fysisk aktivitet blant ungdom og helserisiko
De som var fysisk aktive som ungdommer, har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer i voksen alder. Men hva som gjør at ungdommer forblir fysisk aktiv er forskjellig for jenter og gutter. Dette kommer fram fra doktoravhandlingen til Vegar Rangul , som disputerer den 13. juni 2013 ved Høyskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).
Ungdommer som deltok i Ung-HUNT undersøkelsen ble følgt opp for å studere fysisk aktivitetsadferd i ungdomstiden og i overgangen fra ungdom til ung voksen alder. Også sammenhengen mellom fysisk aktivitetsadferd og helse og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom ble undersøkt. I tillegg ønsket stipendiaten å studere pålitelighet og gyldighet av selvrapportert fysisk aktivitet blant ungdom
Fysisk aktivitet blant ungdom og helserisiko
De som var fysisk aktive som ungdommer, har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer i voksen alder. Men hva som gjør at ungdommer forblir fysisk aktiv er forskjellig for jenter og gutter. Dette kommer fram fra doktoravhandlingen til Vegar Rangul , som disputerer den 13. juni 2013 ved Høyskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).
Ungdommer som deltok i Ung-HUNT undersøkelsen ble følgt opp for å studere fysisk aktivitetsadferd i ungdomstiden og i overgangen fra ungdom til ung voksen alder. Også sammenhengen mellom fysisk aktivitetsadferd og helse og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom ble undersøkt. I tillegg ønsket stipendiaten å studere pålitelighet og gyldighet av selvrapportert fysisk aktivitet blant ungdom
Lavere risiko for hjerteproblemer med aktivitet som ungdom - nytter lite å bli aktiv senere
De som var fysisk aktive både som ungdommer og i ung voksen alder hadde en klart lavere risikofaktorer for hjerte-og karsykdom og de hadde også bedre psykisk helse sammenlignet med de som var fysisk inaktive på begge tidspunkter. En økning av den fysiske aktiviteten (fra å være inaktiv til å bli fysisk aktiv) i løpet av perioden på 11 år ga ingen sikker redusert hjerte- og karsykdomsrisiko sammenlignet med de som var fysisk inaktive på begge tidspunkter eller sammenlignet med de som reduserte den fysiske aktiviteten i løpet av tidsperioden mellom undersøkelsene. En økning av den fysiske aktiviteten fra ungdomsårene til ung voksen alder syntes heller ikke å beskytte mot psykiske plager. Dette fant Rangul ut ved å følge 1869 ungdommer som deltok i Ung-HUNT1 (1995-1997), og da var 13-19 år gamle, til voksen alder i HUNT3 (2006-08), Ved HUNT3 var de i alderen 23-31 år, og ble spurt om fysisk aktivitet, og fikk undersøkt psykisk helse og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
Gutter har andre risikofaktorer enn jenter for å slutte med fysisk aktivitet – men foreldre er viktige forbilder for begge
For gutter var det misnøye med livet, det å være overvektig, og ikke å delta aktivt i idrett som viste sterkest sammenheng med redusert fysisk aktivitet i løpet av ungdomsårene. Blant jenter var risikoatferd som røyking og bruk av alkohol, og det å ha en mor med lav utdanning og som var fysisk inaktiv, det som hang sterkest sammen med redusert fysisk aktivitet i løpet av ungdomsårene. Ungdommer som hadde foreldre med høyere utdanning og som var fysisk aktive, hadde større sjanse for å være fysisk aktive gjennom ungdomsårene. Det var opplysninger fra 2348 ungdommer og deres foreldre som deltok HUNT2 (1995-1997) eller Ung-HUNT1 (som foregikk samtidig), og for ungdommene i oppfølgingen i Ung-HUNT2 (2000-2001), som dannet grunnlaget for disse resultater.
Aktivitetsspørsmål i HUNT er pålitelig
Data fra 71 tilfeldig utvalgte ungdommer i alderen 13-18 år ble samlet inn for å studere pålitelighet og gyldighet av mye brukte spørreskjemaer om fysisk aktivitet; fysisk aktivitets-spørsmål i ungdomsdelen av HUNT (Ung-HUNT) og International Physical Activity Questionnaire (IPAQ), kort versjon. Spørsmålene om fysisk aktivitet brukt på ungdommer i HUNT, var et akseptabelt instrument for å måle fysisk aktivitet blant ungdommer, mens IPAQ derimot ikke var et spesielt gunstig spørreskjema for måling av fysisk aktivitet i denne gruppen. Selvrapportert fysisk aktivitet hadde hos jenter en bedre pålitelighet og gyldighet enn hos gutter.
Både fysisk og psykisk helse påvirkes av fysisk aktivitet
Rangul: «Fysisk aktivitet henger sammen med både fysisk form og fysisk, sosial og psykisk helse, både i ungdomsårene og senere i livet. Fysisk inaktivitet er en kjent risikofaktor for hjerte-og karsykdommer, type 2-diabetes og kreft. Representative data på fysisk aktivitet og inaktivitet i befolkningen er avgjørende for å studere forekomst og utvikling og sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse.»
Kontakt: Vegar Rangul
"Adolescent physical activity patterns and subsequent health risk in a public health perspective. The HUNT study"
Prøveforelesningen (oppgitt emne): tirsdag 13. juni 2013 kl. 10.15 i Orangesalen, Nylåna på Røstad HiNT, Levanger:
"Hvilken sammenheng er det mellom fysisk aktivitet og stillesittende arbeid og hvordan kan denne forstås?"
Disputas finner sted torsdag 13. juni 2013 kl. 12.15 i Orangesalen, Nylåna på Røstad HiNT, Levanger.
Flere opplysninger på nettsiden NTNU
Partnere ligner hverandre og blir mer like med årene
De fleste blir kjærester med personer som ligner dem selv, og likheten øker de første årene i forholdet, viser en ny doktoravhandling fra Folkehelseinstituttet.
Ved å studere 20 000 par bekrefter doktorgradsstipendiat Helga Ask at like barn leker best.
Hun disputerte 31.mai og avhandlingens tittel er «Married and cohabitating couples: Spousal similarity and spousal caregiving. Findings from the Nord-Trøndelag Health Study».
Mens det har vært velkjent fra tidligere forskning at partnere ligner hverandre, har det vært mer uklart hvordan likheten mellom partnere oppstår. Velger vi partnere som likner oss selv, eller blir vi like fordi vi påvirker hverandre og deler erfaringer?
Svaret er ja på begge spørsmål.
Partnere ligner hverandre og blir mer like med årene
De fleste blir kjærester med personer som ligner dem selv, og likheten øker de første årene i forholdet, viser en ny doktoravhandling fra Folkehelseinstituttet.
Ved å studere 20 000 par bekrefter doktorgradsstipendiat Helga Ask at like barn leker best.
Hun disputerte 31.mai og avhandlingens tittel er «Married and cohabitating couples: Spousal similarity and spousal caregiving. Findings from the Nord-Trøndelag Health Study».
Mens det har vært velkjent fra tidligere forskning at partnere ligner hverandre, har det vært mer uklart hvordan likheten mellom partnere oppstår. Velger vi partnere som likner oss selv, eller blir vi like fordi vi påvirker hverandre og deler erfaringer?
Svaret er ja på begge spørsmål.
Like barn leker best
- Fra partnere møtes og til de gifter seg blir de mer og mer like hverandre. Allerede 10-15 år før de gifter seg, og kanskje flere år før første møte, ligner de hverandre når det gjelder røyking, alkoholbruk, trening, personlighet, psykisk helse og tilfredshet, sier Ask.
- Etter at de gifter seg fortsetter likheten å øke i hvor mye de trener, mens likhet i alkoholbruk forblir den samme. Partnerlikheten avtar for tilfredshet, personlighet og psykisk helse i løpet av de første 15 årene i ekteskapet, men etter å ha vært gift i omtrent 25 år blir partnerne mer like hverandre igjen, sier Ask.
Forskningen til Helga Ask viser også at helseproblemer hos den ene kan være belastende for den andre ektefellen. Hvis den ene har psykiske lidelser eller demens vil ofte den andre ha et høyere nivå av angst og depresjon og et lavere nivå av livstilfredshet sammenlignet med resten av befolkningen. Et unntak er ektefeller til personer med hørselstap – disse hadde ikke mer angst og depresjon enn resten av befolkningen.
HUNT1, 2, og 3 er brukt
Arbeidet med avhandlingen er utført ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Divisjon for psykisk helse, avdeling for psykosomatikk og helseatferd.
Helga Asks avhandling baserer seg på data fra HUNT, hvor alle som bor i fylket ble invitert til å delta i 1985, i 1996 og i 2007. Deltakerne svarte på spørsmål om livsstil, personlighet, psykisk helse og tilfredshet. HUNT-data fra partnerne ble koblet sammen ved å bruke informasjon fra Statistisk Sentralbyrå.
For å studere om partnerlikhet endret seg gjennom forholdet, ble parene delt i grupper etter hvor lenge de hadde vært gift i 1985 eller hvor mange år som gikk fra de ble undersøkt i 1985 til de giftet seg. Gruppene ble deretter sammenlignet med hverandre.
For å kunne si noe om hvor belastende det er å leve med en ektefelle som er psykisk syk, har hørselshemming eller demens, ble partnerens psykisk helse og tilfredshet sammenlignet med nivået til resten av befolkningen.
Ask er nå tilknyttet regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør).
Teksten er gjengitt fra nettsiden til folkehelseinstituttet
Private omsorgstjenester: Et viktig supplement til eller en trussel mot de kommunale tjenestene?
Det kommer stadig rapporter om at de kommunale pleie- og omsorgstjenestene ikke makter alle oppgavene de har. Og enda har ikke den mye omtalte "eldrebølgen" kommet for alvor. Bl.a. som et resultat av dette vokser det fram private firmaer som tilbyr sine tjenester. Hvordan skal vi se på dette: Er det et viktig supplement til og en styrke for de ordinære kommunale tjenestene? Eller kan slike private tjenester også true utviklingen av de kommunale tjenestene? Hvilken utvikling kan vi vente oss framover? Hva er brukerne mest tjent med?
Private omsorgstjenester: Et viktig supplement til eller en trussel mot de kommunale tjenestene?
Det kommer stadig rapporter om at de kommunale pleie- og omsorgstjenestene ikke makter alle oppgavene de har. Og enda har ikke den mye omtalte "eldrebølgen" kommet for alvor. Bl.a. som et resultat av dette vokser det fram private firmaer som tilbyr sine tjenester. Hvordan skal vi se på dette: Er det et viktig supplement til og en styrke for de ordinære kommunale tjenestene? Eller kan slike private tjenester også true utviklingen av de kommunale tjenestene? Hvilken utvikling kan vi vente oss framover? Hva er brukerne mest tjent med?
| Dato: | fredag 24. mai 2013 |
| Tid: | 13.00 - 15.00 |
| Sted | ARKEN, Sykehuset Levanger |
Innledere:
- Heidi Wang, daglig leder, NOEN AS, Steinkjer
- Steinar Krokstad, førsteamanuensis dr. med., HUNT forskningssenter
Som vanlig byr vi på kaffe og noe å bite i, og vi har god til til debatt.
Møtet er åpent for alle.
60-års jubileum for DNA oppdagelse
Vi har nylig passert et 60-årsjubileum for oppdagelsen av DNA. Den 25. april 1953 kungjorde James Watson og Francis Crick resultatet fra deres forskning i en en-siders artikkel i Nature. Dette beskrev strukturen til "Deoxyribose Nucleid Acid", som vi nå kjenner som DNA. Et tegnet bilde av det som senere ble et begrep blant forskere, "the double helix" eller dobbel spiral var med. Samtidig ble det publisert røntgenbilder av Rosalind Franklin, Maurice Wilkins og Alexander Stokes som viste "the double helix" i DNA materiale fra ulike kilder. Dette støttet ideen om at DNA-strukturen var felles for alle levende organismene.
60-års jubileum for DNA oppdagelse
Vi har nylig passert et 60-årsjubileum for oppdagelsen av DNA. Den 25. april 1953 kungjorde James Watson og Francis Crick resultatet fra deres forskning i en en-siders artikkel i Nature. Dette beskrev strukturen til "Deoxyribose Nucleid Acid", som vi nå kjenner som DNA. Et tegnet bilde av det som senere ble et begrep blant forskere, "the double helix" eller dobbel spiral var med. Samtidig ble det publisert røntgenbilder av Rosalind Franklin, Maurice Wilkins og Alexander Stokes som viste "the double helix" i DNA materiale fra ulike kilder. Dette støttet ideen om at DNA-strukturen var felles for alle levende organismene.
Dette var den spede, men ganske så avgjørende starten på en utrolig utvikling innen 60 år med genforskning. Bare i HUNT har vi de siste 3 år mottatt over 50 millioner NOK for å kartlegge genenes rolle for utvikling av hjerteinfarkt og annen kardiovaskulær sykdom, men også innen diabetes og en rekke kreftformer. Selv om man i dag har metoder som kan avlese hele DNA-trådens informasjon, er veien fram til de virkelig store gjennombrudd fortsatt både lang og krevende.
Disputas om ungdom, rus og helse
Cand. med. Arve Strandheim, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i samfunnsmedisin, fått antatt avhandlngen:
"Substance use and health problems in adolescents - The HUNT study, Nord-Trøndelag, Norway"
Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted fredag 10. mai 2013 kl. 10.15 i Auditoriet, Levanger Videregående skole, Kirkegt. 1, Levanger:
"What are the major achievements and challenges in the emerging field of Developmental Epidemiology?"
Disputas finner sted fredag 10. mai 2013 kl. 12.15 i Auditoriet, Levanger Videregående skole.
Disputas om ungdom, rus og helse
Cand. med. Arve Strandheim, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i samfunnsmedisin, fått antatt avhandlngen:
"Substance use and health problems in adolescents - The HUNT study, Nord-Trøndelag, Norway"
Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted fredag 10. mai 2013 kl. 10.15 i Auditoriet, Levanger Videregående skole, Kirkegt. 1, Levanger:
"What are the major achievements and challenges in the emerging field of Developmental Epidemiology?"
Disputas finner sted fredag 10. mai 2013 kl. 12.15 i Auditoriet, Levanger Videregående skole.
Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
- Professor David Foxcroft, Oxford Brookes University
- Research Programme Director Janne Schurmann Tolstrup, Statens Institut for folkesundhed, Danmark
- Førsteamanuensis Berit Rostad, NTNU
Som førsteopponent er oppnevnt professor David Foxcroft og som andreopponent er oppnevnt Research Programme Director Janne Shurmann Tolstrup.
Kandidatens veiledere har vært professor Niels Bentzen og professor Turid Lingaas Holmen.
Forsker Arnulf Langhammer vil lede disputasen.
Kontakt: Arve Strandheim
Disputas om forskningsetikk og biobanker
MSc Kristin Solum Steinsbekk, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i medisinsk teknologi ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen
"Biobank research ethics. An examination of consent, commercial use and return of research results in the realm of population-based biobanks"
Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
- Associate Professor Stefan Eriksson, Centre for Research Ethics & Bioethics Uppsala
- Dr./Senior Lecturer Mairi Levitt, Lancaster University
- Professor Geir Jacobsen, NTNU
Disputas om forskningsetikk og biobanker
MSc Kristin Solum Steinsbekk, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i medisinsk teknologi ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen
"Biobank research ethics. An examination of consent, commercial use and return of research results in the realm of population-based biobanks"
Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
- Associate Professor Stefan Eriksson, Centre for Research Ethics & Bioethics Uppsala
- Dr./Senior Lecturer Mairi Levitt, Lancaster University
- Professor Geir Jacobsen, NTNU
Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted onsdag 08. mai 2013 kl. 10.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:
"The role(s) of bioethics in a fast changing society"
Disputas finner sted onsdag 08. mai 2013 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.
Som førsteopponent er oppnevnt Associate Professor Stefan Eriksson og som andreopponent er oppnevnt Senior Lecturer Mairi Levitt.
Kandidatens veiledere har vært professor Berge Solberg, førsteamanuensis John-Arne Skolbekken, DMF og prodekan Bjørn Myskja, HF.
Professor Jostein Halgunset vil lede disputasen.
Kontakt: Kristin Solum Steinsbekk
Disputas om latent diabetes (LADA)
Siv. ing. Elin Pettersen Sørgjerd, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, har til forsvar for graden ph.d. i molekylær medisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen
"Markers of autoimmunity in Latent Autoimmune Diabetes in Adults (LADA) and non-diabetic adults: Impact in phenotype and genetic predisposition. Results from the Nord-Trøndelag Health Study"
Disputas om latent diabetes (LADA)
Siv. ing. Elin Pettersen Sørgjerd, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, har til forsvar for graden ph.d. i molekylær medisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen
"Markers of autoimmunity in Latent Autoimmune Diabetes in Adults (LADA) and non-diabetic adults: Impact in phenotype and genetic predisposition. Results from the Nord-Trøndelag Health Study"
Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
Professor Mona Landin-Olsson, Lunds Universitet
Professor Benedicte Alexandra Lie, OUS HF Ullevål Sykehus
Førsteamanuensis Ingunn Bakke, NTNU
Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted mandag 29. april 2013 kl. 10.15 i Seminarrommet BS31, 3. etg. Bevegelsessenteret:
"Kliniske og etiske aspekter ved screening for pankreatiske autoantistoff og genetisk testing"
Disputas finner sted mandag 29. april 2013 kl. 12.15 i Seminarrommet BS31, 3. etg. Bevegelsessenteret.
Som førsteopponent er oppnevnt professor Mona Landin-Olsson og som andreopponent er oppnevnt professor Benedicte Alexandra Lie.
Kandidatens veiledere har vært professor Valdemar Grill, professor Frank Skorpen og forsker Kirsti Kvaløy, alle NTNU.
Førsteamanuensis Catia Martins vil lede disputasen.
Kontakt: Elin Pettersen Sørgjerd
26. april 2013: Folkehelsa - vårt private eller samfunnets ansvar? Hvor går grensene?
I januar i år fikk helseministeren en rapport med forslag til hvordan vi skal redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer. Ekspertgruppa bak rapporten fokuserte på tobakk, sunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol, og kom med ei rekke forslag til tiltak (se lenke til rapporten).
Sentralt i debatten er hvor stort ansvar den enkelte av oss har til å ta vare på helsa, og hvor stor ansvar vi som samfunn skal ha for hverandre. Hvor langt er politikerne villige til å gå for å endre på de samfunnsmessige betingelsene for ei god folkehelse? Og hvilke tiltak virker i praksis? Dette berører ikke bare faglige, men også ideologiske spørsmål. Kan vi f.eks. vente en annen folkehelsepolitikkk dersom det blir regjeringsskifte til høsten?
Innledere:
Stortingsrepresentant Robert Eriksson (Frp), leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite
Fylkespolitiker Kjersti Tommelstad (SV), Namsos.
26. april 2013: Folkehelsa - vårt private eller samfunnets ansvar? Hvor går grensene?
I januar i år fikk helseministeren en rapport med forslag til hvordan vi skal redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer. Ekspertgruppa bak rapporten fokuserte på tobakk, sunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol, og kom med ei rekke forslag til tiltak (se lenke til rapporten).
Sentralt i debatten er hvor stort ansvar den enkelte av oss har til å ta vare på helsa, og hvor stor ansvar vi som samfunn skal ha for hverandre. Hvor langt er politikerne villige til å gå for å endre på de samfunnsmessige betingelsene for ei god folkehelse? Og hvilke tiltak virker i praksis? Dette berører ikke bare faglige, men også ideologiske spørsmål. Kan vi f.eks. vente en annen folkehelsepolitikkk dersom det blir regjeringsskifte til høsten?
Innledere:
Stortingsrepresentant Robert Eriksson (Frp), leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite
Fylkespolitiker Kjersti Tommelstad (SV), Namsos.
| Tid: | fredag 26. april kl 1300-1500 |
| Sted: | Auditoriet, ARKEN, Sykehuset Levanger |
| Påmelding: | Ingen påmelding, møtet er åpent for alle |
HUNT forskningssenter serverer kaffe/te og litt å bite i, og det vil være god tid til debatt.
OBS! møtested er Auditoriet, Arken, Sykehuset Levanger.
Lenke til rapport "Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer."
Disputas om røyking, genetiske faktorer og lungekreft
MSc Maiken Elvestad Gabrielsen, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, har til forsvar for graden ph.d. i molekylær medisin, fått antatt avhandlingen
"Genetic risk factors for lung cancer: relationship to smoking habits and nicotine addiction. The Nord-Trøndelag (HUNT) and Tromsø Health Studies"
Disputas om røyking, genetiske faktorer og lungekreft
MSc Maiken Elvestad Gabrielsen, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, har til forsvar for graden ph.d. i molekylær medisin, fått antatt avhandlingen
"Genetic risk factors for lung cancer: relationship to smoking habits and nicotine addiction. The Nord-Trøndelag (HUNT) and Tromsø Health Studies"
Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
Professor Herman Nybro Autrup, Aarhus Universitet
Direktør Camilla Stoltenberg, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Professor Asbjørn M. Nilsen, NTNU
Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted torsdag 21. mars 2013 kl. 10.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:
"Addiction biology with focus on nicotine - molecular and cellular mechanisms"
Disputas finner sted torsdag 21. mars 2013 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.
Som førsteopponent er oppnevnt professor Herman Nybro Autrup og som andreopponent er oppnevnt direktør Camilla Stoltenberg.
Kandidatens veiledere har vært professor Hans E. Krokan og professor Frank Skorpen.
Forsker Bodil Kavli vil lede disputasen.
Hvordan kan vi forebygge dyretragedier i landbruket?
OBS! Møtet er på Arken, Sykehuset Levanger
HUNT forskningssenter inviterer alle interesserte til et møte med "aktuell samfunnsmedisin".
Sentralt denne gangen står spørsmålet hvordan vi kan forebygge dyretragedier i landbruket.Temaet er aktualisert bl.a. etter den store tragedien i Vestfold i vinter. Viktige spørsmål er: Hvordan er bøndenes helse, og hvordan kan helsetjenesten bidra til å forebygge slike hendelser?
Tid: 22. mars 2013 13:00-15:00
Sted: Arken Auditorium, Sykehuset Levanger
Hvordan kan vi forebygge dyretragedier i landbruket?
OBS! Møtet er på Arken, Sykehuset Levanger
HUNT forskningssenter inviterer alle interesserte til et møte med "aktuell samfunnsmedisin".
Sentralt denne gangen står spørsmålet hvordan vi kan forebygge dyretragedier i landbruket.Temaet er aktualisert bl.a. etter den store tragedien i Vestfold i vinter. Viktige spørsmål er: Hvordan er bøndenes helse, og hvordan kan helsetjenesten bidra til å forebygge slike hendelser?
Tid: 22. mars 2013 13:00-15:00
Sted: Arken Auditorium, Sykehuset Levanger
Innledere:
Regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen, Mattilsynet
PhD-stipendiat, cand. med. vet. Magnhild Oust Torske, HUNT forskningssenter
Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.Som vanlig spanderer vi kaffe og litt å bite i, og vi har god tid til debatt!
På grunn av byggearbeider må møtet flyttes til Store møterom, ARKEN, Sykehuset Levanger.
Obs! pga ombygging av HUNT forskningssenter er møtet flyttet til sykehuset Levanger, Store møterom i Arken bygget - se kart over området
Disputas om vektutvikling fra ungdom til voksen
Torsdag 21. mars vil Koenraad Frans Cuypers, ISM / HUNT, forsvare doktorarbeidet sitt:
" Weight development from adolescence to adulthood: Associations with leisure time activities, weight-perception and obesity-susceptibility loci – The HUNT Study"
Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
o Professor Berit Heitmann, Syddansk Universitet, København
o Divisjonsdirektør Per Magnus, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
o Professor Ottar Vasseljen, NTNU
Disputas om vektutvikling fra ungdom til voksen
Torsdag 21. mars vil Koenraad Frans Cuypers, ISM / HUNT, forsvare doktorarbeidet sitt:
" Weight development from adolescence to adulthood: Associations with leisure time activities, weight-perception and obesity-susceptibility loci – The HUNT Study"
Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
o Professor Berit Heitmann, Syddansk Universitet, København
o Divisjonsdirektør Per Magnus, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
o Professor Ottar Vasseljen, NTNU
| 21. mars | Auditoriet ØHA11, Øya Helsehus | |
| kl. 10.15 | Prøveforelesning (oppgitt emne): "Lifestyle, gender-specific effects and confounders in development of obesity" | |
| kl. 12.15 | Disputas |
Som førsteopponent er oppnevnt Professor Berit Heitmann og som andre opponent er oppnevnt Divisjonsdirektør Per Magnus.
Kandidatens veiledere har vært professor Turid Lingaas Holmen, forsker Kirsti Kvaløy og professor Pål R. Romundstad, NTNU
Professor Kristian Hveem (HUNT forskningssenter) vil lede disputasen.
Byggestart for HUNT formidlingssenter
HUNT forskningssenter bygges ut og skal romme et eget formidlingsbygg, samt flere kontorplasser. Auditorium som bygges vil gi plass til 88 personer. HUNT ønsker å arrangere flere kurs og seminarer, og salen med stort lerret og moderne kommunikasjonsmuligheter vvil kunne bli brukt av flere.
Byggestart for HUNT formidlingssenter
HUNT forskningssenter bygges ut og skal romme et eget formidlingsbygg, samt flere kontorplasser. Auditorium som bygges vil gi plass til 88 personer. HUNT ønsker å arrangere flere kurs og seminarer, og salen med stort lerret og moderne kommunikasjonsmuligheter vvil kunne bli brukt av flere.
Finansiering for HUNT formidlingssenter kommer fra Gjensidige stiftelsen, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune. Sponsorene er samlet om viktigheten av formidlingssenteret.
"– Vi gir pengestøtten på grunn av den nasjonale og internasjonale viktigheten av prosjektet", sa regionansvarlig Trine Vekseth til Levangeravisa.
Fylkesrådleder Ingvild Kjerkol la til at fylkeskommune føler et ansvar for dataene, som er gitt av nordtrønderne. "Da må vi legge til rette for å kunne formidle forskning i mye større grad."
Data fra HUNT inngår i circa en vitenskapelig publikasjon per uke, og det er per i dag publisert 89 doktorgrader om HUNT.
Sammenheng mellom søvnvansker og hjerteproblemer
Forskere fra Institutt for samfunnsmedisin har avdekket en relasjon mellom søvnproblemer og hjertesvikt. De kan ennå ikke si om søvnproblemer er en årsak til hjertesvikt eller ikke, men søvnproblemer kan være en signal for utvikling av hjerteproblemer.
Sammenheng mellom søvnvansker og hjerteproblemer
Forskere fra Institutt for samfunnsmedisin har avdekket en relasjon mellom søvnproblemer og hjertesvikt. De kan ennå ikke si om søvnproblemer er en årsak til hjertesvikt eller ikke, men søvnproblemer kan være en signal for utvikling av hjerteproblemer.
Opplysninger fra HUNT koblet med andre registre
Opplysninger om søvnløshet ble hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som hadde tre datainnsamlingsrunder mellom 1984 og 2008. Opplysningene som ble brukt i dette prosjekt er fra 1995-1997. Disse data ble koblet med opplysninger om hjertesvikt fra sykehusregistre og Dødsårsaksregisteret i perioden fra 1995 fram til 2008.
Sammenheng med ulike typer søvnvansker
Søvnvansker ble delt inn i tre typer: innsovningsproblemer, søvnløshet, problemer med å våkne for tidlig og ikke få sove igjen. Forskerne fant at de som oppga flere søvnproblemer hadde større risiko for hjertesvikt en de som hadde færre søvnproblemer.
Viktig å ta søvnproblemer på alvor
I en nyhetssending på NRK Midt-Nytt understreker forsker Lars Erik Sande Laugsand viktigheten av å ta søvnproblemer på alvor - både av de som lider av søvnløshet og helsevesenet. Det finnes gode behandlingsmuligheter i form av bedre søvnhygiene, psykologiske metoder eller medisiner. Om behandling av søvnvansker kan bidra til færre tilfeller av hjertesvikt er det imidlertid for tidlig å si.
Kontakt: Lars Erik Sande Laugsand
Laugsand, LE, Strand, LB, Platou, C, Vatten, LJ, Janszky, I
Insomnia and the risk of incident heart failure: a population study.
European Heart Journal. 2012 Mar 5 [Epub ahead of print]
doi:10.1093/eurheartj/eht019
Norske optikeres syn- og øyeundersøkelse ved diabetes bør forbedres
Vibeke Sundling har i sin avhandling vist at undersøkelse hos optiker, i tillegg til å avdekke synsfeil og korrigerbar synshemming, kan føre til at øyesykdommer og øyebunnsforandringer ved diabetes oppdages. Det er likevel slik at undersøkelsen ikke avdekker alle som har øyebunnsforandring. Undersøkelsesrutinen bør forbedres slik at flere av de som har øyebunnsforandringer oppdages, konkluderer Sundling. Hun brukte blant annet data fra HUNT.
Norske optikeres syn- og øyeundersøkelse ved diabetes bør forbedres
Vibeke Sundling har i sin avhandling vist at undersøkelse hos optiker, i tillegg til å avdekke synsfeil og korrigerbar synshemming, kan føre til at øyesykdommer og øyebunnsforandringer ved diabetes oppdages. Det er likevel slik at undersøkelsen ikke avdekker alle som har øyebunnsforandring. Undersøkelsesrutinen bør forbedres slik at flere av de som har øyebunnsforandringer oppdages, konkluderer Sundling. Hun brukte blant annet data fra HUNT.
Vibeke Sundling disputerte 1. februar 2013 med avhnadlingen: "Diabetes eye care in norwegian optometric practice". ved UiO, Institutt for helse og samfunn.
(tekst basert på pressemelding UiO, originaltekst)
Les mer om disputas og doktoravhandling Vibeke Sundling
Kontakt: Christine Barland
Alternativ medisin og skolemedisin: Venner eller fiender?
OBS! endret møtested!
Programmet "Folkeopplysningen" på NRK satte høsten 2012 et kritisk søkelys på den såkalte alternativ medisinen. Samtidig vet vi at mange bruker slike tilbud. Hvor lettlurte er vi trøndere egentlig? HUNT-data kan gi oss noen svar på hvor mye slike tjenester brukes i Nord-Trøndelag. Hva tenker skolemedisinere om denne bruken? Betraktes alternativ medisin som bare svindel og humbug? Eller er det også fornuftige måter å bruke alternativ medisin på?
Tid: 22. februar 2013 13:00-15:00
Sted: Arken Auditorium, Sykehuset Levanger
Alternativ medisin og skolemedisin: Venner eller fiender?
OBS! endret møtested!
Programmet "Folkeopplysningen" på NRK satte høsten 2012 et kritisk søkelys på den såkalte alternativ medisinen. Samtidig vet vi at mange bruker slike tilbud. Hvor lettlurte er vi trøndere egentlig? HUNT-data kan gi oss noen svar på hvor mye slike tjenester brukes i Nord-Trøndelag. Hva tenker skolemedisinere om denne bruken? Betraktes alternativ medisin som bare svindel og humbug? Eller er det også fornuftige måter å bruke alternativ medisin på?
Tid: 22. februar 2013 13:00-15:00
Sted: Arken Auditorium, Sykehuset Levanger
Innledere:
- Professor PhD Aslak Steinsbekk, Institutt for samfunnsmedisin (ISM), NTNU. Han har bl.a. forsket på pasienters erfaringer i helsevesenet, pasientopplæring og bruken av alternativ medisin bl.a. ved hjelp av data fra HUNT. Han er også utdannet homeopat.
- Professor dr. med. Jostein Holmen, HUNT forskningssenter, ISM, NTNU, er tradisjonell skolemedisiner.
Som vanlig spanderer vi kaffe og litt å bite i, og det blir god tid til debatt.
Obs! pga ombygging av HUNT forskningssenter er møtet flyttet til sykehust Levanger , auditorium i Arken bygget - se kart over området
Kvinner med diabetes har større risiko for urinlekkasje
Økt overvekt i befolkningen vil på sikt kunne gi økning i livsstilsrelaterte sykdommer, blant annet diabetes. Som følge av dette kan kjente diabeteskomplikasjoner, som hjerte-karsykdom, og mindre kjente komplikasjoner, som urinlekkasje, også øke. For bedre å kunne forebygge disse komplikasjonene er ytterligere kunnskap om årsakssammenhengene nødvendig.
Ebbesen har benyttet data fra de norske helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT2 (1995 - 1997) og HUNT3 (2006 – 2008)) for å undersøke diabetes som risikofaktor for urinlekkasje hos kvinner, i tillegg til å kartlegge endringer i forekomst av urinlekkasje over en periode på 11 år.
Kvinner med diabetes har større risiko for urinlekkasje
Økt overvekt i befolkningen vil på sikt kunne gi økning i livsstilsrelaterte sykdommer, blant annet diabetes. Som følge av dette kan kjente diabeteskomplikasjoner, som hjerte-karsykdom, og mindre kjente komplikasjoner, som urinlekkasje, også øke. For bedre å kunne forebygge disse komplikasjonene er ytterligere kunnskap om årsakssammenhengene nødvendig.
Ebbesen har benyttet data fra de norske helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT2 (1995 - 1997) og HUNT3 (2006 – 2008)) for å undersøke diabetes som risikofaktor for urinlekkasje hos kvinner, i tillegg til å kartlegge endringer i forekomst av urinlekkasje over en periode på 11 år.
Kvinnene med diabetes i HUNT2 hadde høyere forekomst av urinlekkasje (39 %) enn de uten diabetes (26 %), og en alvorligere grad av lekkasje (47 % hadde alvorlig urinlekkasje). Kvinnene med diabetes var i utgangspunktet mer utsatt for urinlekkasje, fordi de hadde høyere gjennomsnittsalder og kroppsmasseindeks (BMI), men selv etter å ha justert for disse faktorene var risikoen for urinlekkasje høyere hos kvinnene med diabetes. Faktorer som forhøyet blodsukker, langtidssukkerverdi (HbA1c), sykdomsvarighet og diabetesbehandling kunne ikke forklare den økte risikoen for urinlekkasje hos kvinnene med diabetes. Det var imidlertid bare 685 kvinner med diabetes i HUNT2, noe som kan ha bidratt til manglende påvisning av sammenheng mellom diabetesfaktorene og urinlekkasje. I et langtidsperspektiv syntes ikke diabetes å påvirke hverken utviklingen eller tilfriskning av urinlekkasje.
Forekomsten av urinlekkasje økte fra 25 % til 29 % mellom HUNT2 og HUNT3. Alder, vekt, BMI, barnefødsler og diabetes økte også i denne perioden, og kan bidra til å forklare den økte forekomsten. Økende BMI og vekt, samt barnefødsler, økte risikoen for utvikling av urinlekkasje, mens økende alder reduserte risikoen. Spontan tilfriskning av urinlekkasje ble påvirket av økende alder, BMI og vektøkning (> 10 kg), hvor alle de tre faktorene reduserte sjansen for tilfriskning.
(tekst: kommunikasjonsavdelingen Universitet i Bergen, originaltekst)
1. februar 2013 disputerte Marit Helene Ebbesen for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:
«Epidemiology of Urinary Incontinence in Women, with Emphasis on Diabetes as a Risk Factor».
Kontakt:
Marit Helen Ebbesen, tlf. 55 58 85 20 (a), epost: marit.ebbesen@isf.uib.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen UiB
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Ulike drikkemønstre hos partnere spår skilsmisse
Både nivå og ulikhet i alkoholbruk mellom partnere er viktige risikofaktorer for skilsmisse. Verst er det om kvinnen drikker mest, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet basert på HUNT materiale.
Ulike drikkemønstre hos partnere spår skilsmisse
Både nivå og ulikhet i alkoholbruk mellom partnere er viktige risikofaktorer for skilsmisse. Verst er det om kvinnen drikker mest, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet basert på HUNT materiale.
Les mer om studien på nettsiden til folkehelsinstituttet
Gå til vitenskapelig publikasjon
"Are women more equal than men?"
Sara Marie Nilsen, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i samfunnsmedisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen:
"Are women more equal than men? Socioeconomic health inequalities in the Nord-Trøndelag Health Study"
Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted tirsdag 29. januar 2013 kl. 10.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:
"Why are socioeconomic differences in mortality smaller among women than men?"
Disputas finner sted tirsdag 29. januar 2013 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.
"Are women more equal than men?"
Sara Marie Nilsen, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i samfunnsmedisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen:
"Are women more equal than men? Socioeconomic health inequalities in the Nord-Trøndelag Health Study"
Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted tirsdag 29. januar 2013 kl. 10.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:
"Why are socioeconomic differences in mortality smaller among women than men?"
Disputas finner sted tirsdag 29. januar 2013 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.
Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
Professor Margaret Whitehead, University of Liverpool
Seniorforsker Jon Ivar Elstad, NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
Professor Anders Grimsmo, NTNU
Som førsteopponent er oppnevnt professor Margaret Whitehead og som andreopponent er oppnevnt seniorforsker Jon Ivar Elstad.
Kandidatens veiledere har vært professor Steinar Westin og førsteamanuensis Steinar Krokstad, NTNU.
Professor Geir Jacobsen vil lede disputasen.
Hvordan har barn og unge det i dag? Greier vi å ta oss av dem?
Vi fortsetter med vår møteserie under vignetten "aktuell samfunnsmedisin" også i 2013.
OBS! (Kun) det første møtet er framskutt ei uke pga møtekollisjon.
fredag 18. januar kl 1300-1500 ved HUNT forskningssenter, Levanger.
Temaet er:
Hvordan har barn og unge det i dag? Greier vi å ta oss av dem?
Hvordan har barn og unge det i dag? Greier vi å ta oss av dem?
Vi fortsetter med vår møteserie under vignetten "aktuell samfunnsmedisin" også i 2013.
OBS! (Kun) det første møtet er framskutt ei uke pga møtekollisjon.
fredag 18. januar kl 1300-1500 ved HUNT forskningssenter, Levanger.
Temaet er:
Hvordan har barn og unge det i dag? Greier vi å ta oss av dem?
Levealderen og utdanningsnivået øker fortsatt, Norge har Europas laveste ungdomsledighet og privatøkonomien har aldri vært bedre. Alt dette skulle tyde på at oppvekstvilkårene for barn og unge blir stadig bedre. Men statistikk fra barnevernet, det økende behovet for spesialundervisning i skolen og kapasitetsproblemer i PPT og BUP kan tyde på at barns oppvekstforhold tvert imot forverres. Hva kan forklaringen være? Er det samfunnet det er noe galt med? Hva med foreldrenes og de voksnes ansvar? Og hvordan greier vi å takle de utfordringene som oppstår? Hvordan fungerer f.eks. barnevernet?
Innledere:
- Førsteamanuensis dr. med. Steinar Krokstad, HUNT forskningssenter, NTNU
- Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Som vanlig spanderer vi kaffe/te og litt å bite i, og vi vil ha god tid til debatt.
Vell møtt!
Nye priser for HUNT data fra 1. januar 2013
HUNT forskningssenter og Det medisinske fakultet har vedtatt nye priser for bruk av HUNT data som gjelder fra og med 1. januar 2013. Prisendringen innebærer like kostnader for forskere innenfor og utenfor NTNU / Helse Midt-Norge på NOK 25.000 per planlagt artikkel basert på HUNT materiale. Forskere utenom NTNU må regne med MOMS som kommer i tillegg. Se også http://www.ntnu.no/hunt/priser
Nye priser for HUNT data fra 1. januar 2013
HUNT forskningssenter og Det medisinske fakultet har vedtatt nye priser for bruk av HUNT data som gjelder fra og med 1. januar 2013. Prisendringen innebærer like kostnader for forskere innenfor og utenfor NTNU / Helse Midt-Norge på NOK 25.000 per planlagt artikkel basert på HUNT materiale. Forskere utenom NTNU må regne med MOMS som kommer i tillegg. Se også http://www.ntnu.no/hunt/priser
Bruk av biologisk materiale faktureres separat, og det forventes endringer i prisene for bruk av HUNT materiale og prøvehåndtering av HUNT biobank fra og med 1. februar 2013.
For flere opplysninger, se http://www.ntnu.no/hunt/biomateriale
