Aktuelle forskningstema

– Muligheter mot 2020

Mor og barn

På disse sidene beskrives noen av mulighetene for forskning og videre fagutvikling med utgangspunkt i HUNT-materialet. Oversikten er langt fra fullstendig. Det er nesten bare fantasien og kreativiteten som setter begrensningene.

Arv og miljø

Nesten alle sykdommer er resultater av en samvirkning mellom arvelige faktorer og miljøfaktorer.

Arv og miljø

Nesten alle sykdommer er resultater av en samvirkning mellom arvelige faktorer og miljøfaktorer.

Allerede ved HUNT 1 ble det registrert ei rekke miljøfaktorer som kan påvirke sykdomsrisikoen, f.eks. røyking, fysisk aktivitet, alkoholbruk og kostvaner. Ved HUNT 2 og HUNT 3 er utvalget av miljøfaktorer utvidet, og omfatter f.eks. sosiale faktorer og yrkeseksponeringer. I tillegg er det både ved HUNT 2 og HUNT 3 målt lipider, og det er lagret serum, plasma og urinprøver som kan brukes for analyser av ei lang rekke andre miljøfaktorer.

HUNT har hele tiden samlet data for å kategorisere deltakerne etter sykdomsgrupper. Eksempler kan være å identifisere personer med diabetes type 2, hjerteinfarkt, lavt stoffskifte eller migrene. Ved sammenstilling med Kreftregisteret er det mulig å få presise kreftdiagnoser. Dersom en skal studere risikofaktorer for en spesiell sykdom er en slik nøyaktig kategorisering i såkalte fenotyper svært viktig. Muligheten for å definere presise fenotyper er et av særtrekkene ved HUNT databank.

Både ved HUNT 2 og HUNT 3 er det samlet fullblod, slik at det er mulig å ekstrahere DNA fra et stort antall personer, og det er i 2008 allerede ekstrahert DNA fra alle de ca 65 000 deltakerne ved HUNT 2. NTNU har de siste årene investert i avansert analyseutstyr, slik at det ved HUNT biobank er mulig å gjøre genotypinger av et begrenset antall genetiske varianter (SNPer) på mange personer.

Ved NTNU i Trondheim eller ved andre laboratorier, f.eks. i utlandet, er det mulig å får utført genotypinger av et stort antall SNPer, event. såkalt helgenomanalyser, der det analyseres fra 300 000 til en million SNPer per person. Slike helgenomanalyser, som er ganske dyre, dvs. ca kr 5000 per person, er allerede utført på enkelte grupper HUNT-deltakere, bl.a. personer med lungekreft.

HUNT-data er i flere studier sammenstilt med data fra andre studier som del av internasjonale konsortier. Resultatene fra HUNT er brukt i store studier både av lungekreft og diabetes type 2 og publisert i prestisjetunge tidsskrift. Det er dessuten gjort andre studier på sammenhengen mellom arvelige faktorer og miljøfaktorer for personer med migrene og høyt blodtrykk, mens en rekke andre studier er planlagt.

Genetiske epidemiologi, som slike studier er eksempler på, er et ungt forskningsfelt, etter som de molekylærbiologiske metodene er relativ nye og under sterk utvikling fra år til år. Det er store forventninger til dette forskningsfeltet, og selv om det er kostbare analyser er det ventet at kostnadene etter hvert vil gå ned. HUNT databank er særlig godt egnet til denne typen studier, og kan bidra til at norsk medisinsk forskning kan være i den internasjonale forskningsfronten i mange år framover.

Samfunn og helse

Mange helseutfordringer i vår del av verden er nært knyttet til sosiale levekår som utdanning, arbeid, bolig, inntekt og familieforhold.

Samfunn og helse

Mange helseutfordringer i vår del av verden er nært knyttet til sosiale levekår som utdanning, arbeid, bolig, inntekt og familieforhold.

Overvekt, diabetes, smertetilstander, psykiske plager, arbeidsuførhet og rusproblemer er eksempler på helseproblemer som har sine årsaker i sosiale og økonomiske forhold i samfunnet. Samtidig vet vi at god helse er skjevt fordelt i samfunnet. Den som har høy utdanning og inntekt har ofte god helse også, og har statistisk sett størst sjanse til å leve lenge. Utjevning av ulikhet er en viktig utfordring for regjering og helsemyndigheter.

HUNT-data har tidligere vist:
• Hvor du bor avgjør hvor stor risiko du har for å bli uføretrygdet.
• Folk med lang utdanning har mindre vondt i ryggen.
• Det er flere med angst og depresjon i lav-inntektsgrupper.


Hvis samfunnet skal redusere og forebygge helseforskjeller mellom sosiale grupper, må vi skaffe oss større kunnskap om hvordan levekårene påvirker helse og sykdom. HUNT databank gir et godt grunnlag for å få mer kunnskap. Ved at HUNT følger en populasjon over en periode på mer enn 20 år kan vi følge helseutviklingen over tid, studere årsaker til at helsetilstanden endrer seg og hvilke effekter dette har både for den enkelte og for samfunnet.

Et annet sentralt spørsmål er hvorfor så mange faller utenfor arbeidslivet. Og hvorfor er det slik at stadig flere unge mennesker blir uføretrygdet? Sykefravær og utstøtning fra arbeidslivet er et problem både for samfunnet og for den enkelte som rammes. For at vi skal kunne gjøre noe med det, må vi først forstå hvilke mekanismer som fører til sykefravær og annet fravær fra arbeidslivet.

Norges forskningsråd har bevilget penger til et stort prosjekt som fra 2009 bruker HUNT-data til å kartlegge årsaker til at mennesker under 40 år blir uføretrygdet eller av andre grunner ikke deltar i arbeidslivet. Men selv om dette prosjektet tar fatt i noen viktige spørsmål, er det behov for enda mer kunnskap og et bedre grunnlag for å kunne ta gode beslutninger. HUNT databank gir muligheter for å studere mange nye problemstillinger innenfor temaet sykefravær og utstøtning fra arbeidslivet.

Mental helse

Mentale helseplager, særlig angst og depresjon, er blant de mest utbredte folkesykdommene og kan medføre store lidelser.

Mental helse

Mentale helseplager, særlig angst og depresjon, er blant de mest utbredte folkesykdommene og kan medføre store lidelser.

Slike plager har ofte stor innvirkning ikke bare på livskvalitet, men også på sykefravær og risiko for uføretrygd. HUNT har gode data på forekomst av både angst og depresjon, og en rekke studier er gjennomført. Det viser seg også at angst og depresjon har sammenheng med mange andre sykdommer. Det er publisert et stort antall studier om mental helse basert på HUNT 1 og HUNT 2-data.

Eksempler på hva som er funnet:
• Forekomsten av depresjon øker med alderen og er omtrent like vanlig hos menn som hos kvinner
• Utdanning ser ut til å beskytte mot både angst og depresjon.
• Forekomsten av depresjon varierer med årstidene, og er vanlig på våren, mens forekomsten av angst ikke varierer med årstidene.
• Søvnproblemer er en like stor risikofaktor for uførepensjon som depresjon.


Det arbeides med å etablere et diagnoseregister for personer med bl.a. demens. Sammen med HUNT 3, som også har omfattende data om mental helse og biomateriale egnet til bl.a. genetiske studier, gir HUNT-materialet muligheter for å etablere et bredt forskningsprogram innen mental helse.

Alderssykdommer

Blant de aldersgruppene som kommer i pensjonsalderen om 10-15 år og utgjør den såkalte eldrebølgen, vil mange ha god både fysisk og mental helse. Men på grunn av at det er så mange i disse aldersgruppene, vil også mange være plaget med sykdommer og med nedsatte mentale og fysiske funksjoner.

Alderssykdommer

Blant de aldersgruppene som kommer i pensjonsalderen om 10-15 år og utgjør den såkalte eldrebølgen, vil mange ha god både fysisk og mental helse. Men på grunn av at det er så mange i disse aldersgruppene, vil også mange være plaget med sykdommer og med nedsatte mentale og fysiske funksjoner.

Mye av oppgavene for helsetjenesten vil dreie seg om å ta seg av disse alderssykdommene. Dette krever solid kunnskap. I åra framover er det derfor nødvendig å satse mer på dette forskningsfeltet.

Både ved HUNT 2 og HUNT 3 er det samlet egne data om deltakere 70 år og eldre, dvs. fysisk funksjon, hjelpebehov og om hva de synes om de kommunale hjelpetjenestene. Ved HUNT 3 er det dessuten samlet ekstra data om bruken av helsetjenester, både primærhelsetjenesten, bruk av sykehus og bruk av alternativ medisin.

HUNT databank har helseopplysninger for de som tilhører eldrebølgen helt fra HUNT 1, dvs. da de var i 40-50-årsalderen. Dette gir gode muligheter for å studere hvilke egenskaper de har som holder seg friske til langt opp i alderdommen sammenlignet med de som blir syke og får nedsatte fysiske og mentale funksjoner.

I 2008 startet et prosjekt som har som må å etablere et diagnoseregister for demens i fylket, noe som vil gi enestående muligheter for å studere både forekomst av demens, risikofaktorer for demens og effekter av demens for pasientene, pårørende og for helsepersonell. Slik kunnskap vil være viktig bl.a. for kunne planlegge den framtidige eldreomsorgen.

Ung og frisk?

Ungdom har generelt sett god helse. Men ungdomsårene kan være avgjørende for hvordan en får det som voksen, og ikke alle kommer seg gjennom ungdomsårene uten skrammer.

Ung og frisk?

Ungdom har generelt sett god helse. Men ungdomsårene kan være avgjørende for hvordan en får det som voksen, og ikke alle kommer seg gjennom ungdomsårene uten skrammer.

Hvordan kan vi best hjelpe dem som sliter i tenårene? Hva kjennetegner de som greier seg godt og som blir sunne og trygge unge voksne? HUNT databank inneholder opplysninger om ca 20 000 tenåringer, samlet gjennom tre store undersøkelser.

Dette har HUNT-data allerede vist:
• Overvekt er et økende problem blant tenåringer, men det blir også flere undervektige.
• Skilsmissebarn har oftere psykiske problemer enn barn som har foreldre som bor sammen.
• Tidlig pubertet kan øke risikoen for overdreven alkoholbruk og annen risikoatferd hos jenter
• Røyking minker, men mange flere snuser.


I HUNT 3 (2006-08) ble det også samlet genetiske materiale fra ungdommene. Dette øker muligheten for å studere arvelighet og familiesammenhenger.

Ungdom har andre helseproblemer enn voksne. De snakker mer om psykisk helse, trygghet og trivsel når de skal beskrive sin egen helse. Data fra Ung-HUNT kan bidra til å belyse ei lang rekke problemstillinger knyttet til ungdoms helse, bl.a. ved å sammenstille Ung-HUNT-data med opplysninger fra Medisinsk fødselsregister. En kan da studere i hvilken grad forhold omkring svangerskap og fødsel kan påvirke helsa i tenårene. Eller en kan sammenstille data fra ungdommene med helseopplysninger fra foreldrene og kanskje besteforeldrene som også har deltatt i HUNT.

Mange helseforhold og helsevaner går i arv fra generasjon til generasjon, enten det er genetisk eller sosial arv. De fleste slike sammenhenger vet vi for lite om i dag, men ved hjelp av HUNT-data er det mulig å komme mye lengre.

Overvekt og diabetes

Den sterke vektøkningen som skjer i hele den vestlige og flere andre befolkningsgrupper, er en av de mest tydelige endringene i helsetilstanden i Norge i de siste 15-20 årene.

Overvekt og diabetes

Den sterke vektøkningen som skjer i hele den vestlige og flere andre befolkningsgrupper, er en av de mest tydelige endringene i helsetilstanden i Norge i de siste 15-20 årene.

Vektøkningen, og særlig blant yngre mennesker, er i ferd med å bli et utbredt folkehelseproblem med store helsemessige og andre samfunnsmessige konsekvenser. En effekt av vektøkningen er økt risiko for diabetes type 2. Kroppsvekt og diabetes type 2 har vært et av de sentrale forskningsfeltene i HUNT helt siden HUNT 1.

HUNT-data har tidligere vist:
• Forekomsten av diabetes type 2 har økt betydelig de siste par tiårene, særlig hos unge voksne.
• Økningen i diabetes har trolig sammenheng med den sterke økningen av kroppsvekten, som også har vært sterkest hos ungdom og unge voksne.
• Personer med diabetes har mindre migrene enn andre.
• Dødeligheten blant personer med diabetes type 2 har gått betydelig ned, men er fortsatt 2-4 ganger så høy sammenlignet med personer uten diabetes.


Både HUNT 1, 2 og 3 inneholder et bredt sett av variabler knyttet til diabetes type 2, og det er etter hver HUNTundersøkelse også gjort kliniske oppfølgingsundersøkelser av personer med nyoppdaget diabetes.

I etterkant av HUNT 3 er det foretatt oppfølging av en stor gruppe som er antatt å ha betydelig økt risiko for å utvikle diabetes type 2 med formål å redusere risikoen for å utvikle diabetes. HUNT databank er en av de aller beste for å studere forekomst av overvekt og diabetes type 2, endringer av disse tilstandene over tid, og hvilke miljømessige eller genetiske faktorer som er viktige i utviklingen av overvekt og diabetes type 2.

Hjerte- og karsykdommer

Selv om dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått ned siden 1970-tallet, er det fremdeles slik at de fleste dør av hjerte- og karsykdommer.

Hjerte- og karsykdommer

Selv om dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått ned siden 1970-tallet, er det fremdeles slik at de fleste dør av hjerte- og karsykdommer.

Og det er fremdeles mye som vi ikke forstår når det gjelder utbredelse av hjerte- og karsykdommer og av årsakene til disse sykdommene.

Årlig brukes i størrelsesorden to milliarder kroner over trygdebudsjettet til behandling av risikotilstander som høyt blodtrykk og forhøyet kolesterol, og behandlingsomfanget øker fra år til år.

Behandlingskvaliteten av høyt blodtrykk var noe av utgangspunktet for HUNT 1, og ved alle HUNT-undersøkelsene er det målt blodtrykk og det er registrert forekomst av hjerteinfarkt, angina pectoris, og hjerneslag. Ved HUNT 2 og HUNT 3 er det også målt total kolesterol, HDL og triglyserider.

En rekke andre kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer er dessuten målt eller registrert ved alle HUNT-undersøkelsene. Ved HUNT 3 er det gjort maksimalt O2-opptak på flere tusen deltakere, noe som bl.a. kan sammenholdes med egenrapportert fysisk aktivitet.

Det er etablert et diagnoseregistre for hjertefinfarkt og for blodpropp (venøse tromboser og lungeembolier), og det er gjort assosiasjonsstudier for å forstå mer av mekanismene bak dannelsen av tromboser.

HUNT-data har hittil vist:
• På 1980-tallet hadde de allmennpraktiserende legene funnet de fleste pasientene med høyt blodtrykk, slik at det ikke var nødvendig med spesielle screeningundersøkelser.
• Friske som fikk påvist høyt blodtrykk fikk en lett forbigående reduksjon i livskvaliteten, men den normaliserte seg etter kort tid.
• Fysisk aktivitet reduserer risikoen for hjerneslag hos kvinner
• Både nedsatt nyrefunksjon og små mengder protein i urinen (mikroalbuminuri) er uavhengige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
• Dersom de internasjonale retningslinjene for forebygging av hjerte- og karsykdommer ble praktisert, ville de alle fleste nordmenn bli klassifisert som høyrisikopasienter.


Sammen med de lagrede serumprøvene, som kan analyseres på ei rekke faktorer, og fullblodprøvene som kan gi DNA, er det store muligheter for å studere både hvordan forekomsten av hjerte- og karsykdommene har endret seg over tid og hvordan risikofaktorene har endret seg. Og det gir muligheter for å studere videre på hvilke mekanismer, både miljømessige og genetiske, som ligger bak utvikligen av hjerte- og karsykdommer i moderne tid.