nye hjemmesider for høyblokka
Vi har nå fått en engelsk hjemeside med utvalgte minner fra blokka, samt fra forestillingen og forsknings/ produksjonsprosessen.
De nye sidene ble presentert under høyblokkas utsillinge på Media Acts 26-28 oktober 2011.
Om prosjektet:
Høyblokka er den gamle hovedbygningen på det som gjennom en 15 års planleggings- og byggeperiode er blitt det nye St. Olavs Hospital i Trondheim. Nå rives Høyblokka. Et emosjonelt landemerke i byen, selve symbolet på trønderes lidelse og helbredelse gjennom 60 år, forsvinner for godt.
St. Olavs Hospital er et samfunn på størrelse med Namsos. To tusen pasienter er innlagt eller behandles poliklinisk. Medregnet Universitetssykehuset arbeider og studerer rundt 7000 mennesker der. Når Høyblokka faller, åpnes øst-vest aksen i Trondheim fra Gløshaugen, over Nidelva til Byåsen. Hele den nye medisinske bydelen, godt integrert med resten av byen, blir synlig. En visjonær sykehusutbygging er over, og den enorme transformasjonen som sykehussamfunnet har gjennomgått, fra et profesjons- til et pasientfokus, er i ferd med å lukkes ned.
Høyblokka post - mortem er et kunstbaert forskningsprosjekt knyttet til denne transformasjonen. 30 januar arrangerer vi minneforestillingen som på mange måter vil utgjøre Høyblokkas begravelse.
HØYBLOKKAS MINNEFORESTILLING: Minner som rituale og tekst i stedspesifikk performance praksis
- Gikk av stabelen på Nova kino den 24. februar med Kari Veiteberg og Tale Næss som metnorer. Programmet var som følger:
9.00- 11.30
Praksis og perspektiver i den skapende prosessen
Høyblokkas forskere og kunstnere: Andreas Bergsland, Håkon Fyhn , Kari Veiteberg,
Barbro Rønning, Andreas Schille m.fl.
Høyblokk teamet redegjorde for sin kunstneriske arbeidsprosess, fra idè
til ferdig performance, med særlig fokus på stedets og minnenes rolle, og
det kollektive kreative rommets betydning underveis.
12.30-16.00
Minneforestillingen som rituell og stedspesifikk performance praksis
Anita Hammer UiO, Knut Over Arntzen UiB
Teaterviterne Anita Hammer og Knut Over Arntzen så forestillingen den 30. januar og kontekstualisere og perspektivere forestillingen fra sine ulike
fagfelter. Anita Hammers fagfelt er teater og rituale, og Knut Ove
Arntzens er stedspesifikke performanceuttrykk og samtidsteater generelt.
Første Sponhusseminar gikk av stablen 26 Otober
- kunstbasert forskning, forskningsbasert kunst
Dette var første forskerseminar knyttet til Høyblokka – post mortem. I løpet av dagen ble forskningsinteressene i prosjektet presentert og diskutert. Seminaret ble arrangert i samarbeid med PerFromativitet.
Seminaret fant sted på Sponhuset som ligger vakkert til nede i Ringvebukta, og vi hadde deltakere fra en rekke forskjellige fagdisipliner.
Programmet var som følger:
9.00 – 9.35: Hei velkommen til seminar og en kopp kaffe.
9.30 – 9.45: Aud Sissel Hoel presenterer NTNUs performativitetssatsning: PerFormativitiet.
9.45 – 11.30: Babro Rønning: Kroppens utsatthet – forskningens åpenhet, – presentasjon av prosjektet Høyblokka – post mortem.
11.30 – 12.30: Lunsj
12.30 – 13.30: Håkon Fyhn: Akkurat nå, akkurat her! Gjenstand, tilstedeværelse og seremoni.
13.30 – 14.30: Kari Veiteberg: "Kransane på kista er eit synleg uttrykk for--" Å gestalte sorg og avskjed før og no.
14.30 – 15.30: Andreas Bergsland: Minne, stemme, rom: minnefortelling mellom resonans og dissonans
15.30 – 16.00: Oppsummering og tema for neste seminar.
Forskningsprosjektet
Dette er et forskningsprosjekt knyttet til rivingen av den gamle høyblokka ved St. Olavs hospital. Forskningen knytter seg både til insamlingen av minner fra blokka og performancen som skal ugjøre blokkas endelige gravferd.
Forskningsprosjektet er tverrfaglig og fokuserer blant annet på tema knyttet til performance og minner. Vi vil i løpet av høsten og nyåret gjennomføre en serie seminarer som skal tjene som en møteplass mellom kunst og forskning.
Første semiar "kunstbasert forskning - forskningsbasert kunst" gikk av stabelen 26 oktober. Her presenterte noen av prosjektets deltakere sine falglige interesser i høyblokkaprosjektet.
Neste seminar: refleksjon over minnestunden
Kommer etter minneforestillingen og vil ta for seg denne hendelsen i lys av teater/performance/ritualteori. Innledere er blandt andre Anita Hammer og Knut Ove Arntzen. Hvordan kan vi fortså denne hendelsen som performance og som riutal?
Videre:
Seminaret som føgler etter dette vil sansnyligvis dreie seg om minner og skriving:
Minner og skrivingens vei
Om skriving som vei fra anelse til form i minnemolekylets utfolding. Om krivepraksis i kunstbasert forskning. Om det performative elementet i skriving. Om betydningen av å manifestere minner i andre medier enn tekst.
Panen for seminarene som følger er ikke spikret men her er noen relevante tema:
Kroppens utsatthet -forskningens åpenhet
Om kunst/praksisbasert forskning som aktuelt begrep i nordisk og internasjonal sammenheng. Kunst og vitensproduksjon som systemiske motsetninger. Fokus på feltets metodiske utfordringer. Nærvær som strukturerende prinsipp i forskningsprosessen. Prosjektgruppas medlemmer reflekterer over egen skapende prosess og forskningsprosess.
Høyblokkas ende – rivingen som ritual
Om betydningen av en bygnings slutt og slutten som en del av dens vesen. Ritualet som forståelsesramme, og flytting av fokus fra bygget som objekt til bygget som prosess. Koplingen mellom performancekunst og en rituell orientering mot det værende.
Stedets psykogeografi - kunstprosessens rom
Om kroppforståelse og emosjonelle minner. Minnearbeid som forskningsmetode og stedspesifikk performancepraksis. Høyblokkas betydning som sted i transformasjon: arkitektoniske, idéhistoriske og dramaturgiske perspektiv.
Til minne
Mye av prosjektet dreier seg om å samle inn minner, men hva er et minne? Hvordan kan vi forstå minnets ontologiske status? Er det i det hele tatt mulig å snakke om et minne som om det var en entitet? Hva er forholdet mellom minne og hendelse? Også gjenkallelsen av et minne kan forstås som en hendelse. Hva oppstår i møtet mellom hjerneforskningens, kunsten og fenomenologiens tilnærming til minner?