Eksamen og vurdering

Hva er fusk?

1. Ved tradisjonelle skriftlige eksamener i et eksamenslokale er fusk knyttet til ulovlig bruk av hjelpemidler under eksamen. Når slik fusk oppdages er det sjelden tvil om at man står overfor fusk eller forsøk på fusk.

2. Etter innføringen av Kvalitetsreformen med større vekt på andre vurderingsformer som semesteroppgaver, hjemmeeksamener og liknende, blir det snakk om andre former for fusk. Dette er forhold som først og fremst er knyttet til kildebruk, særlig ved bruk av Internett som kilde.

Det er viktig å skille mellom hva som er fusk på den ene siden, og hva som er en umoden besvarelse på den andre. For eksempel vil ren avskrift av lange avsnitt uten kildehenvisning være klar fusk.

Studenter skal tilbys informasjon om korrekt kilde- og referansebruk og informasjonssøking. Studentene skal også orienteres om hva det innebærer å jobbe i gruppe, og hvilke krav som stilles i slike sammenhenger i forhold til selvstendige arbeider. Samtidig plikter studentene å holde seg informert om hvilke krav som stilles til selvstendige arbeider.

NTNU har lansert et nytt læringsverktøy - Veien til informasjonskompetanse (VIKO) . Systemet har vært operativt siden 1. juli 2004. Tilbudet er hovedsakelig rettet mot studenter på lavere grad (bachelornivå) som skal skrive en semesteroppgave for første gang. Det bør imidlertid også benyttes som et oppslagsverktøy for studenter både på lavere og høyere grad. VIKO er et interaktivt kurs i informasjonskompetanse laget for studenter ved NTNU. Læringsverktøyet består av sju enheter som skal kunne brukes som verktøy for å orientere seg i informasjonstilbudene, informasjonssøking og oppgaveskriving. VIKO tilbyr hjelp til å finne frem til litteratur, vurdere kvaliteten på informasjon og kilder, skrive oppgave og lage litteraturlister. VIKO er lagt opp som et kurs med læringsstoff og påfølgende oppgaver som tester den nyervervede kunnskapen. Det bemerkes at VIKO har en samfunnsvitenskapelig orientering, men det presiseres at det like fullt er et nyttig verktøy også for studenter innenfor humanistiske fag.

Behandling av fuskesaker

Lov om universitet og høgskoler (Universitetsloven) har bestemmelser om sanksjoner mot studenter som blir funnet skyldige i fusk. Loven åpner for to sanksjonsmuligheter:

1. Studenter som blir funnet skyldige i fusk får eksamen annullert (Universitetsloven, §4-7 nr. 1a) og b)). I Veiledende retningslinjer betraktes annullering alene som den mildeste form for reaksjon. For å få eksamen annullert er det ikke nødvendig å bevise at studenten hadde til hensikt å fuske.

2. Studenter som blir funnet skyldige i fusk nektes å gå opp til eksamen, de får eksamen annullert, samt utestenges fra alle utdanningsinstitusjoner som er under Universitetsloven i inntil ett år (Universitetsloven, § 4-8 nr. 3)). Her må det bevises at studenten har hatt til hensikt å fuske, eller påvises grov uforstand/grov uaktsomhet. Studenter som dømmes for fusk fratas alle rettigheter som student i det tidsrommet som sanksjonen gjelder. Dette innebærer at de nektes adgang til all undervisning og veiledning, de mister adgangsrett til PC-laboratorier og lesesaler, adgangskort sperres, og de mottar verken giro for semesterinnbetaling eller semesterkort.

Saksgangen i fuskesaker er en flerleddet prosess:

* Ved mistanke om fusk i forbindelse med hjemmeeksamen og semesteroppgaver er det som oftest sensor eller faglærer som fatter mistanke. Instituttet sender sak angående mistanke om fusk til fakultetet. Ved mistanke om fusk ved eksamen i eksamenslokalet er det som oftest eksamensinspektørene som melder fra til eksamenskontoret. I slike fuskesaker blir som regel ikke institutt/fakultet trukket inn. Ellers er saksgangen som for andre fuskesaker.

* Den sentrale klagenemnda er den eneste instans med myndighet til å fatte vedtak om annullering eller utestengning. Klagenemnda består av fem personer og er ledet av en byrettsdommer. I tillegg sitter det to vitenskapelig ansatte og to studenter i nemnda. Ved fusk/forsøk på fusk kan Klagenemnda annullere vurdering (Universitetsloven, §4-7 nr. 1a) og b)). Videre kan den sentrale klagenemnd utestenge en student som har fusket/forsøkt å fuske i inntil ett år. Studenten kan også fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner som går inn under loven i inntil ett år (Universitetsloven, § 4-8 nr. 3)).

Kilder

Lov om universitet og høgskoler

Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Veiledende retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Læringsverktøyet Veien til informasjonskompetanse (VIKO)

Fusk ved eksamen, hjemmeoppgave, semesteroppgave mm.

Veiledning for behandling av dårlig akademisk arbeid som ikke er fusk

Bakgrunn

I møte 20.06.2005 sluttet instituttledermøtet seg til fakultetets plan mot fusk/plagiering. Planen vil være en del av fakultetets handlingsplan og vil inngå i kvalitetssikringsarbeidet.

Som et ledd i planen er det utarbeidet en veiledning til instituttene omkring spørsmål knyttet til hva som er fusk og hva som er dårlig akademisk håndverk, men ikke nødvendigvis fusk, og forslag til mulige reaksjonsmåter i tilfeller som ikke kan klassifiseres som fusk.

Det er et mål med dette arbeidet å komme frem til felles praksis ved behandling av ulike typer dårlig akademisk håndverk så langt det lar seg gjøre med mange ulike vurderingsformer og ulike fagtradisjoner.

I hele prosessen rundt arbeidet med en plan for å redusere forekomsten av plagiering og fusk er det lagt vekt på at det må skje i forlengelsen av å øke studentenes etiske bevissthet knyttet til akademisk arbeid. Det er i tillegg viktig å ha gode rutiner for å oppdage dårlig akademisk håndverk som plagiering/manglende eller dårlige kildehenvisninger. Det er også viktig å ha gode rutiner for behandling av saker som ikke kan klassifiseres som fusk, men som ikke tilfredstiller kravene til akademisk arbeid.

Hva er fusk?

Det er viktig å få klarhet i hva som defineres som fusk i lov og forskrift, og som behandles som fuskesaker. Det å bli kjent skyldig i fusk får alvorlige konsekvenser for studenten. Det stilles derfor strenge krav til hva som kan defineres som fusk.

Fusk er idag i stor grad knyttet til plagiering/bruk av kilder uten henvisning ved bruk av Internett. Det er også viktig å merke seg at besvarelser utarbeidet av andre (medstudenter) også kan sies å være fusk. Nye vurderingsformer omfatter også andre typer aktiviteter, men i denne omgangen har vi konsentrert oss om forhold rundt skriftlige oppgaver/prøver herunder avsluttende vurdering og større skriftlige obligatoriske aktiviteter.

Det er bare oppgaver/prøver/øvinger som teller med i den endelige karaktersettingen og større obligatoriske aktiviteter som kan bli gjenstand for behandling for fusk i henhold til Universitetsloven. HF har ikke definert hva som er ”større obligatoriske aktiviteter”, men har etablert en praksis om at oppgaver som er større enn 8 – 10 sider defineres som ”større” i denne sammenhengen. Dette er imidlertid ikke et absolutt, retningsgivende tall. Tallet må betraktes som veiledende, og det åpnes for at oppgaver av mindre omfang kan behandles som en større obligatorisk aktivitet, dersom dette er faglig begrunnet. Generelt gjelder prinsippet at obligatoriske aktiviteter er å betrakte som ”større” dersom det kun er én obligatorisk aktivitet i emnet, at det er på masternivå, og at det ligger betydelig faglige utfordringer i oppgaven.

Vi har en skala med glidende overgang fra åpenbar fusk i lovens forstand i ene enden av skalaen via dårlig akademisk håndverk til prestasjonssvikt i andre enden av skalaen. For å kunne betegnes som fusk i Universitetslovens forstand, må det være bevist at studenten med forsett eller grov uaktsomhet har brukt hjelpemidler/plagiert andres tekster for å skaffe seg bedre karakter ved en vurdering. Det er viktig å merke seg at det her enten er snakk om forsett i rettslig forstand, noe som innebærer relativt strenge krav til bevis, eller grov uaktsomhet, det vil si grov uforstand/grovt klanderverdig opptreden.

Fusk behandles etter vedtatte retningslinjer og ender til slutt i NTNUs sentrale klagenemnd.

Universitetsloven, §§ 4-7 og 4-8samt Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), § 36.


Kriterier for vurdering av reaksjonsmåter ved forseelser som ikke er fusk

I. Type oppgave/prøve/aktivitet

Obligatoriske aktiviteter

Oppgaver/innleveringer og andre aktiviteter som må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Obligatoriske aktiviteter som ikke teller med i den endelige karakteren må generelt behandles annerledes enn aktiviteter som gis karakter. De obligatoriske aktivitetene er en del av den kontinuerlige vurderingen som skal være en del av studentenes totale læringsmiljø. Det er dermed her ikke så mye et spørsmål om å teste studentenes kunnskaper og ferdigheter, men et spørsmål om læring og veiledning.

Merk at selv ved grove forsømmelser er det bare større obligatoriske aktiviteter som kommer inn under bestemmelsene om fusk.

Karaktergivende aktiviteter

Oppgaver/prøver/innleveringer og andre aktiviteter som sensureres og teller med i den endelige vurderingen av et emne.

En innlevering som teller med i endelig karakter på et emne vil vanligvis behandles strengere enn en obligatorisk aktivitet, men her vil det også være rom for å se på nivå i studiet, omfanget av oppgaven og hvor mye den teller i endelig karakter.

Merk at når det gjelder aktiviteter som teller med i sluttvurderingen av et emne, må det vurderes nøye om forsømmelsen er så alvorlig at den må klassifiseres som fusk.

II. Nivå i studiet

• Det vil være naturlig å reagere mildere på dårlig akademisk håndverk for studenter som er i starten av sitt bachelorstudium enn for studenter på masternivå.
• Det vil også være forskjell på reaksjoner på dårlig akademisk håndverk i en oppgave tidlig i basisdelen av et fagstudium og i en oppgave senere i samme studium. Senere i et bachelorstudium (for eksempel fordypningsdelen i studentens første eller andre fagfordypning) vil det ikke være så naturlig å skille mellom studenter på basis- og fordypningsnivå.
• Det må stilles høyere krav til masterstudenter uansett hvor i masterstudiet de befinner seg.

III. Graden av forseelse

Dette er et spørsmål som vil være avhengig av skjønn. Når det gjelder plagiering i eksamensoppgaver, må svært store deler av en oppgave være direkte avskrift før studenten blir ”dømt” for fusk. Det har vært gjort forsøk på å lage tabeller hvor man vurderer prosentandelen av en tekst som er plagiert opp i mot reaksjonsmåte og sanksjonsform. Dette blir imidlertid lett for mekanisk, i og med at det ikke tar hensyn til ulikheter mellom fagene, i nivå og type oppgave/aktivitet. Vi bør heller forsøke å utvikle en felles forståelse for hvor grensene går for ulike reaksjonsmåter gjennom erfaring og diskusjoner.

Ved vurdering av graden av forsømmelse kan det også spille inn i hvilken grad studenten har fått opplæring i og informasjon om akademisk skriving, herunder kildehenvisninger.

Reaksjonsmåter

Det første som vurderes er hvorvidt man står overfor et tilfelle som faller inn under Universitetslovens bestemmelser om fusk:

• Oppgaven/prøven teller med i fastsetting av endelig karakter i et emne (karaktergivende aktivitet), eller er en større obligatorisk aktivitet
• Forseelsen er grov og forsettelig

Ved fusk er det NTNUs sentrale klagenemnd som bestemmer reaksjonen ut fra gjeldende bestemmelser

(Universitetsloven, §§ 4-7 og 4-8 , samt Studieforskriften og Veiledende retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk ved NTNU )

Når det gjelder andre former for forseelser/dårlig akademisk arbeid må vi finne andre egnede reaksjonsformer:

Aktivitet som teller med i endelig karakter

Når det gjelder karaktergivende oppgaver/prøver vil dårlig akademisk arbeid fanges opp av sensuren. Manglende kildehenvisninger kan medføre trekk i karakteren, plagiering (men ikke i et omfang som ”kvalifiserer” til fusk) kan medføre stryk for uselvstendig arbeid. Hvorvidt det skal tas hensyn til nivå i studiet vil være et spørsmål fagmiljøene må diskutere.

Eksempel på aktuell problemstilling:

• Er det for eksempel rimelig at en liten semesteroppgave som teller lite i endelig karakter og/eller er avlagt tidlig i bachelorstudiet kan vurderes mildere enn en hjemmeeksamen avlagt sent i studiet?

Obligatoriske aktiviteter som ikke teller med i endelig karakter

Ved obligatoriske oppgaver/innleveringer som ikke teller med i den endelige karakteren er situasjonen en annen. Som nevnt er de obligatoriske aktivitetene en del av den kontinuerlige vurderingen som skal være en del av studentenes totale læringsmiljø. Disse oppgavene/innleveringene er ikke primært et spørsmål om å teste studentenes kunnskaper og ferdigheter, men et spørsmål om læring og veiledning. Her vil reaksjonsformene kunne variere avhengig av på hvilket nivå i studiet oppgaven leveres, om oppgaven er en av flere mindre oppgaver, og om studenten tidligere har blitt gjort oppmerksom på dårlig kildebruk i sine besvarelser. Det blir dermed ikke opplagt at en oppgave tidlig i studiet hvor studentene åpenbart har skrevet direkte av en kilde som ikke er oppgitt automatisk skal medføre at studentene mister eksamensadgang i emnet. Det vil være mer formålstjenlig at studenten gis veiledning og får anledning til å levere oppgaven på nytt. Dersom dette er én liten oppgave av mange kan den bli godkjent, men med veiledning og anmerkning om hva som må forbedres før neste gangs innlevering.

Studentene betrakter dårlig akademisk arbeid og forseelser som ikke er fusk som usolidarisk overfor medstudenter, og ønsker at det reageres strengt på dette.


Sjekkliste og eksempler

Nedenfor er det satt opp en sjekkliste over ulike faktorer som skal/bør tas i betraktning ved vurdering av fusk/dårlig akademisk arbeid. Dette er ingen fullstendig, absolutt liste. Enkelte institutter/fagmiljøer kan sågar ha andre kategorier de ønsker å bruke.

Vi understreker også at dette ikke er ment som fastlagte retningslinjer, men som en veiledning til fagmiljøer og institutter slik at de kan utvikle de rutiner og prosedyrer de mener er mest hensiktsmessige. Diskusjonen omkring dette vil være en viktig del av arbeidet i den kontaktgruppen som opprettes fra høsten 2005 med ansvarlige for instituttenes arbeid med dette.

Kategoriene er ikke endelige, det vil for eksempel være opp til fagmiljøet og vurdere distinksjonen mellom oppgaver/prøver som teller mer eller mindre i endelig karakter. Det kan være tilfeller hvor det kan være aktuelt med en streng reaksjon selv om oppgaven/prøven teller lite og vise versa. Skillet mellom mer eller mindre enn 50% er satt inn for å markere at det kan være nyttig å skille mellom aktiviteter som teller mye og lite ved fastsetting av endelig karakter i emnet.

Type aktivitet

En aktivitet kan ha mer enn ett kryss. Det kan for eksempel være av betydning å krysse av om en oppgave er et individuelt arbeid eller en gruppeoppgave (arbeidsform), uansett hvilken annen kategori under ”type aktivitet” den faller inn under.

• En av flere mindre obligatoriske aktiviteter - vurderes som godkjent/ikke godkjent
• En liten obligatorisk aktivitet – vurderes som godkjent/ikke godkjent
• Stor obligatorisk aktivitet – vurderes som godkjent/ikke godkjent
• Oppgave som sensureres og utgjør mindre enn 50% av grunnlaget for endelig karakter i emnet/faget
• Oppgave som sensureres og utgjør mer enn 50% av grunnlaget for endelig karakter i emnet/faget
• Hjemmeeksamen

Arbeidsform

I tillegg til type aktivitet, er arbeidsformen av betydning for reaksjonsmåten. Bevisstgjøring av studentene av hva som forventes av en individuelt utarbeidet oppgave vs. en gruppeoppgave er viktig. Studentene ønsker at fagmiljøene i større grad tilbyr skrivekurs på alle nivå i studiet. Alternativt kan Ex. phil.-seminarene i større grad brukes til skrivekurs, hvor studentene også får en innføring fra eget fagmiljø i hva som forventes av en god akademisk oppgave, og at dette følges opp i fagstudiet.

• Individuell oppgave
• Gruppeoppgave

Nivå i studiet

Her er det formålstjenlig å skille mellom basis- og fordypningsnivå innenfor samme fagfordypning.

• Tidlig i Ex. phil./Ex. fac.
• Senere i Ex. Phil./Ex. fac.
• Tidlig i bachelorstudiet/basisnivå
• Tidlig i bachelorstudiet/fordypning
• Sent i bachelorstudiet/andre fagfordypning/årsstudium
• Masternivå

Graden av forseelse

Det er også hensiktsmessig å skille gradene av forseelse fra hverandre.

• Prestasjonssvikt
• Dårlig kildebruk – manglende kildehenvisninger
• Delvis avskrift/plagiering
• Fusk/plagiering: Tilfeller hvor det ikke finnes tvil om at det er snakk om avskrift.
• Har studenten fått nødvendig/tilstrekkelig opplæring i og informasjon/opplysning om kildebruk, kildehenvisninger og andre regler og rutiner for akademisk skriving?

Reaksjonsmåter

Reaksjonsmåtene skal vurderes i forhold til type aktivitet, nivå i studiet og graden av forseelse.

• Studenten får godkjent
• Studenten innkalles til samtale og gis anledning til å levere på nytt*)
• Nedsatt karakter
• Studenten får ikke godkjent/strykkarakter
• Fusk - behandles etter vanlige behandlingsregler

*) Instituttene må vurdere i hvilken grad de vil ha rutiner for slike nye innleveringer, blant annet når det gjelder antall nye sjanser og frister. Det anbefales ikke å godkjenne studenter for eksamen under forutsetning av at de leverer obligatoriske aktiviteter etter avlagt eksamen; de må da eventuelt signere på at de går opp til eksamen med forbehold at obligatoriske aktivitet er/blir godkjent.

Eksempler på bruk av sjekklisten

Nedenfor følger seks eksempler:

Dersom man krysser av for

• liten obligatorisk aktivitet
• levert tidlig i bachelorstudiet på basisnivå
• utvilsom plagiering

faller det ikke inn under bestemmelser om fusk (ikke karaktergivende aktivitet, ikke stor nok obligatorisk aktivitet).

Mulig reaksjonsmåte

Studenten innkalles til samtale og gis anledning til å levere på nytt.

Dersom man krysser av for

• stor obligatorisk aktivitet (normalt fra 8 – 10 sider og oppover, men kan også være mindre dersom dette er faglig begrunnet)
• levert tidlig i bachelorstudiet på basisnivå (som regel første og andre semester)
• utvilsom plagiering

faller det inn under bestemmelser om fusk (stor obligatorisk aktivitet og grov forseelse).

Mulig reaksjonsmåte

Fusk.

Men: Dersom man finner at omfanget av plagiering ikke er stort nok til å kvalifisere til fusk, eventuelt at det er andre forhold rundt oppgaven som gjør at det ikke er aktuelt å melde fra om fusk:
Studenten innkalles til samtale og gis anledning til å levere på nytt.

Eventuelt kan oppgaven bli vurdert til ikke godkjent, særlig dersom studenten har fått god informasjon om akademisk skriving og har fått tilbud om oppfølging underveis.

NB! Der dårlig karakter er et resultat av plagiering/uselvstendig/umoden besvarelse, skal dette fremgå av begrunnelsen for karakteren.

Dersom man krysser av for

• liten obligatorisk aktivitet
• levert sent i bachelorstudiet (for eksempel på fordypningsnivå)
• slurvete og dårlige kildehenvisninger

faller ikke inn under bestemmelsene om fusk (ikke karaktergivende aktivitet, ikke grov nok forseelse).

Mulig reaksjonsmåte

• Enten: Studenten får ikke godkjent oppgaven.
• eller: Dersom dette er første av flere små oppgaver og oppgaven ellers er god, kan fagmiljøet velge å godkjenne oppgaven etter samtale med studenten. Dersom neste obligatoriske aktivitet også er preget av plagiering, er det god grunn til å underkjenne neste oppgave.

Dersom man krysser av for

• oppgave som sensureres og utgjør mindre enn 50 % av grunnlaget for endelig karakter i emnet/faget
• levert tidlig i bachelorstudiet på basisnivå
• utvilsom plagiering

faller inn under bestemmelsene om fusk (karaktergivende aktivitet, grov forseelse).

Mulig reaksjonsmåte

Normalt fusk.

Dersom oppgaven teller lite i den endelige karakteren, kan man ta hensyn til at det er tidlig i studiet, særlig dersom det ikke er gitt informasjon/opplæring i kildebruk og akademisk håndverk, og heller gi trekk i karakteren.

Dersom man krysser av for

• oppgave som sensureres og utgjør mer enn 50% av grunnlaget for endelig karakter i emnet/faget
• levert tidlig i bachelorstudiet på basisnivå
• slurvete kildebruk, noe plagiering

faller ikke inn under bestemmelsene om fusk (ikke grov nok forseelse).

Mulig reaksjonsmåte

Dårlig karakter eller stryk. Destod senere i studiet oppgaven er levert, desto større grunn til å gi stryk.

NB! Der dårlig karakter er et resultat av plagiering/uselvstendig/umoden besvarelse, skal dette fremgå av begrunnelsen for karakteren.

Dersom man krysser av for

• oppgave som sensureres og utgjør mer enn 50% av grunnlaget for endelig karakter i emnet/faget
• levert tidlig i bachelorstudiet på basisnivå
• utvilsom plagiering

faller inn under bestemmelsene om fusk (karaktergivende aktivitet, grov forseelse).

Mulig reaksjonsmåte

Fusk

Informasjon om dette finnes på nettsidene til rådgivingstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelser ved NTNU

Du anbefales på det sterkeste å be om en begrunnelse for karakteren før du eventuelt sender inn en klage.

Skjemaene finner du nedenfor i PDF-format, ett skjema for krav om begrunnelse, og ett for klage på karakterfastsettinga. Fyll ut skjemaet og send det til det instituttet faget/emnet ditt hører til under. Skjemaene må skrives ut og fylles ut, de kan ikke sendes digitalt.

Se utdrag fra Lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15 for saksgangen ved klage på eksamen:

§ 3-9. Eksamen og sensur

§ 5-2. Klage over formelle feil ved eksamen

§ 5-3. Klage over karakterfastsetting - rett til begrunnelse

Du finner skjema for krav om begrunnelse og krav om ny sensur i NTNUs skjemabank for studiesaker