Veiledning dårlig akademisk arbeid

Bakgrunn

I møte 20.06.2005 sluttet instituttledermøtet seg til fakultetets plan mot fusk/plagiering. Planen vil være en del av fakultetets handlingsplan og vil inngå i kvalitetssikringsarbeidet.

Som et ledd i planen er det utarbeidet en veiledning til instituttene omkring spørsmål knyttet til hva som er fusk og hva som er dårlig akademisk håndverk, men ikke nødvendigvis fusk, og forslag til mulige reaksjonsmåter i tilfeller som ikke kan klassifiseres som fusk.

Det er et mål med dette arbeidet å komme frem til felles praksis ved behandling av ulike typer dårlig akademisk håndverk så langt det lar seg gjøre med mange ulike vurderingsformer og ulike fagtradisjoner.

I hele prosessen rundt arbeidet med en plan for å redusere forekomsten av plagiering og fusk er det lagt vekt på at det må skje i forlengelsen av å øke studentenes etiske bevissthet knyttet til akademisk arbeid. Det er i tillegg viktig å ha gode rutiner for å oppdage dårlig akademisk håndverk som plagiering/manglende eller dårlige kildehenvisninger. Det er også viktig å ha gode rutiner for behandling av saker som ikke kan klassifiseres som fusk, men som ikke tilfredstiller kravene til akademisk arbeid.

Hva er fusk?

Det er viktig å få klarhet i hva som defineres som fusk i lov og forskrift, og som behandles som fuskesaker. Det å bli kjent skyldig i fusk får alvorlige konsekvenser for studenten. Det stilles derfor strenge krav til hva som kan defineres som fusk.

Fusk er idag i stor grad knyttet til plagiering/bruk av kilder uten henvisning ved bruk av Internett. Det er også viktig å merke seg at besvarelser utarbeidet av andre (medstudenter) også kan sies å være fusk. Nye vurderingsformer omfatter også andre typer aktiviteter, men i denne omgangen har vi konsentrert oss om forhold rundt skriftlige oppgaver/prøver herunder avsluttende vurdering og større skriftlige obligatoriske aktiviteter.

Det er bare oppgaver/prøver/øvinger som teller med i den endelige karaktersettingen og større obligatoriske aktiviteter som kan bli gjenstand for behandling for fusk i henhold til Universitetsloven. HF har ikke definert hva som er ”større obligatoriske aktiviteter”, men har etablert en praksis om at oppgaver som er større enn 8 – 10 sider defineres som ”større” i denne sammenhengen. Dette er imidlertid ikke et absolutt, retningsgivende tall. Tallet må betraktes som veiledende, og det åpnes for at oppgaver av mindre omfang kan behandles som en større obligatorisk aktivitet, dersom dette er faglig begrunnet. Generelt gjelder prinsippet at obligatoriske aktiviteter er å betrakte som ”større” dersom det kun er én obligatorisk aktivitet i emnet, at det er på masternivå, og at det ligger betydelig faglige utfordringer i oppgaven.

Vi har en skala med glidende overgang fra åpenbar fusk i lovens forstand i ene enden av skalaen via dårlig akademisk håndverk til prestasjonssvikt i andre enden av skalaen. For å kunne betegnes som fusk i Universitetslovens forstand, må det være bevist at studenten med forsett eller grov uaktsomhet har brukt hjelpemidler/plagiert andres tekster for å skaffe seg bedre karakter ved en vurdering. Det er viktig å merke seg at det her enten er snakk om forsett i rettslig forstand, noe som innebærer relativt strenge krav til bevis, eller grov uaktsomhet, det vil si grov uforstand/grovt klanderverdig opptreden.

Fusk behandles etter vedtatte retningslinjer og ender til slutt i NTNUs sentrale klagenemnd.

Universitetsloven, §§ 4-7 og 4-8samt Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), § 36.


Kriterier for vurdering av reaksjonsmåter ved forseelser som ikke er fusk

I. Type oppgave/prøve/aktivitet

Obligatoriske aktiviteter

Oppgaver/innleveringer og andre aktiviteter som må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Obligatoriske aktiviteter som ikke teller med i den endelige karakteren må generelt behandles annerledes enn aktiviteter som gis karakter. De obligatoriske aktivitetene er en del av den kontinuerlige vurderingen som skal være en del av studentenes totale læringsmiljø. Det er dermed her ikke så mye et spørsmål om å teste studentenes kunnskaper og ferdigheter, men et spørsmål om læring og veiledning.

Merk at selv ved grove forsømmelser er det bare større obligatoriske aktiviteter som kommer inn under bestemmelsene om fusk.

Karaktergivende aktiviteter

Oppgaver/prøver/innleveringer og andre aktiviteter som sensureres og teller med i den endelige vurderingen av et emne.

En innlevering som teller med i endelig karakter på et emne vil vanligvis behandles strengere enn en obligatorisk aktivitet, men her vil det også være rom for å se på nivå i studiet, omfanget av oppgaven og hvor mye den teller i endelig karakter.

Merk at når det gjelder aktiviteter som teller med i sluttvurderingen av et emne, må det vurderes nøye om forsømmelsen er så alvorlig at den må klassifiseres som fusk.

II. Nivå i studiet

• Det vil være naturlig å reagere mildere på dårlig akademisk håndverk for studenter som er i starten av sitt bachelorstudium enn for studenter på masternivå.
• Det vil også være forskjell på reaksjoner på dårlig akademisk håndverk i en oppgave tidlig i basisdelen av et fagstudium og i en oppgave senere i samme studium. Senere i et bachelorstudium (for eksempel fordypningsdelen i studentens første eller andre fagfordypning) vil det ikke være så naturlig å skille mellom studenter på basis- og fordypningsnivå.
• Det må stilles høyere krav til masterstudenter uansett hvor i masterstudiet de befinner seg.

III. Graden av forseelse

Dette er et spørsmål som vil være avhengig av skjønn. Når det gjelder plagiering i eksamensoppgaver, må svært store deler av en oppgave være direkte avskrift før studenten blir ”dømt” for fusk. Det har vært gjort forsøk på å lage tabeller hvor man vurderer prosentandelen av en tekst som er plagiert opp i mot reaksjonsmåte og sanksjonsform. Dette blir imidlertid lett for mekanisk, i og med at det ikke tar hensyn til ulikheter mellom fagene, i nivå og type oppgave/aktivitet. Vi bør heller forsøke å utvikle en felles forståelse for hvor grensene går for ulike reaksjonsmåter gjennom erfaring og diskusjoner.

Ved vurdering av graden av forsømmelse kan det også spille inn i hvilken grad studenten har fått opplæring i og informasjon om akademisk skriving, herunder kildehenvisninger.

Reaksjonsmåter

Det første som vurderes er hvorvidt man står overfor et tilfelle som faller inn under Universitetslovens bestemmelser om fusk:

• Oppgaven/prøven teller med i fastsetting av endelig karakter i et emne (karaktergivende aktivitet), eller er en større obligatorisk aktivitet
• Forseelsen er grov og forsettelig

Ved fusk er det NTNUs sentrale klagenemnd som bestemmer reaksjonen ut fra gjeldende bestemmelser

(Universitetsloven, §§ 4-7 og 4-8 , samt Studieforskriften og Veiledende retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk ved NTNU )

Når det gjelder andre former for forseelser/dårlig akademisk arbeid må vi finne andre egnede reaksjonsformer:

Aktivitet som teller med i endelig karakter

Når det gjelder karaktergivende oppgaver/prøver vil dårlig akademisk arbeid fanges opp av sensuren. Manglende kildehenvisninger kan medføre trekk i karakteren, plagiering (men ikke i et omfang som ”kvalifiserer” til fusk) kan medføre stryk for uselvstendig arbeid. Hvorvidt det skal tas hensyn til nivå i studiet vil være et spørsmål fagmiljøene må diskutere.

Eksempel på aktuell problemstilling:

• Er det for eksempel rimelig at en liten semesteroppgave som teller lite i endelig karakter og/eller er avlagt tidlig i bachelorstudiet kan vurderes mildere enn en hjemmeeksamen avlagt sent i studiet?

Obligatoriske aktiviteter som ikke teller med i endelig karakter

Ved obligatoriske oppgaver/innleveringer som ikke teller med i den endelige karakteren er situasjonen en annen. Som nevnt er de obligatoriske aktivitetene en del av den kontinuerlige vurderingen som skal være en del av studentenes totale læringsmiljø. Disse oppgavene/innleveringene er ikke primært et spørsmål om å teste studentenes kunnskaper og ferdigheter, men et spørsmål om læring og veiledning. Her vil reaksjonsformene kunne variere avhengig av på hvilket nivå i studiet oppgaven leveres, om oppgaven er en av flere mindre oppgaver, og om studenten tidligere har blitt gjort oppmerksom på dårlig kildebruk i sine besvarelser. Det blir dermed ikke opplagt at en oppgave tidlig i studiet hvor studentene åpenbart har skrevet direkte av en kilde som ikke er oppgitt automatisk skal medføre at studentene mister eksamensadgang i emnet. Det vil være mer formålstjenlig at studenten gis veiledning og får anledning til å levere oppgaven på nytt. Dersom dette er én liten oppgave av mange kan den bli godkjent, men med veiledning og anmerkning om hva som må forbedres før neste gangs innlevering.

Studentene betrakter dårlig akademisk arbeid og forseelser som ikke er fusk som usolidarisk overfor medstudenter, og ønsker at det reageres strengt på dette.


Sjekkliste og eksempler

Nedenfor er det satt opp en sjekkliste over ulike faktorer som skal/bør tas i betraktning ved vurdering av fusk/dårlig akademisk arbeid. Dette er ingen fullstendig, absolutt liste. Enkelte institutter/fagmiljøer kan sågar ha andre kategorier de ønsker å bruke.

Vi understreker også at dette ikke er ment som fastlagte retningslinjer, men som en veiledning til fagmiljøer og institutter slik at de kan utvikle de rutiner og prosedyrer de mener er mest hensiktsmessige. Diskusjonen omkring dette vil være en viktig del av arbeidet i den kontaktgruppen som opprettes fra høsten 2005 med ansvarlige for instituttenes arbeid med dette.

Kategoriene er ikke endelige, det vil for eksempel være opp til fagmiljøet og vurdere distinksjonen mellom oppgaver/prøver som teller mer eller mindre i endelig karakter. Det kan være tilfeller hvor det kan være aktuelt med en streng reaksjon selv om oppgaven/prøven teller lite og vise versa. Skillet mellom mer eller mindre enn 50% er satt inn for å markere at det kan være nyttig å skille mellom aktiviteter som teller mye og lite ved fastsetting av endelig karakter i emnet.

Type aktivitet

En aktivitet kan ha mer enn ett kryss. Det kan for eksempel være av betydning å krysse av om en oppgave er et individuelt arbeid eller en gruppeoppgave (arbeidsform), uansett hvilken annen kategori under ”type aktivitet” den faller inn under.

• En av flere mindre obligatoriske aktiviteter - vurderes som godkjent/ikke godkjent
• En liten obligatorisk aktivitet – vurderes som godkjent/ikke godkjent
• Stor obligatorisk aktivitet – vurderes som godkjent/ikke godkjent
• Oppgave som sensureres og utgjør mindre enn 50% av grunnlaget for endelig karakter i emnet/faget
• Oppgave som sensureres og utgjør mer enn 50% av grunnlaget for endelig karakter i emnet/faget
• Hjemmeeksamen

Arbeidsform

I tillegg til type aktivitet, er arbeidsformen av betydning for reaksjonsmåten. Bevisstgjøring av studentene av hva som forventes av en individuelt utarbeidet oppgave vs. en gruppeoppgave er viktig. Studentene ønsker at fagmiljøene i større grad tilbyr skrivekurs på alle nivå i studiet. Alternativt kan Ex. phil.-seminarene i større grad brukes til skrivekurs, hvor studentene også får en innføring fra eget fagmiljø i hva som forventes av en god akademisk oppgave, og at dette følges opp i fagstudiet.

• Individuell oppgave
• Gruppeoppgave

Nivå i studiet

Her er det formålstjenlig å skille mellom basis- og fordypningsnivå innenfor samme fagfordypning.

• Tidlig i Ex. phil./Ex. fac.
• Senere i Ex. Phil./Ex. fac.
• Tidlig i bachelorstudiet/basisnivå
• Tidlig i bachelorstudiet/fordypning
• Sent i bachelorstudiet/andre fagfordypning/årsstudium
• Masternivå

Graden av forseelse

Det er også hensiktsmessig å skille gradene av forseelse fra hverandre.

• Prestasjonssvikt
• Dårlig kildebruk – manglende kildehenvisninger
• Delvis avskrift/plagiering
• Fusk/plagiering: Tilfeller hvor det ikke finnes tvil om at det er snakk om avskrift.
• Har studenten fått nødvendig/tilstrekkelig opplæring i og informasjon/opplysning om kildebruk, kildehenvisninger og andre regler og rutiner for akademisk skriving?

 

Reaksjonsmåter

Reaksjonsmåtene skal vurderes i forhold til type aktivitet, nivå i studiet og graden av forseelse.

 

• Studenten får godkjent
• Studenten innkalles til samtale og gis anledning til å levere på nytt*)
• Nedsatt karakter
• Studenten får ikke godkjent/strykkarakter
• Fusk - behandles etter vanlige behandlingsregler

 

*) Instituttene må vurdere i hvilken grad de vil ha rutiner for slike nye innleveringer, blant annet når det gjelder antall nye sjanser og frister. Det anbefales ikke å godkjenne studenter for eksamen under forutsetning av at de leverer obligatoriske aktiviteter etter avlagt eksamen; de må da eventuelt signere på at de går opp til eksamen med forbehold at obligatoriske aktivitet er/blir godkjent.

Eksempler på bruk av sjekklisten

Nedenfor følger seks eksempler:

Dersom man krysser av for

• liten obligatorisk aktivitet
• levert tidlig i bachelorstudiet på basisnivå
• utvilsom plagiering

faller det ikke inn under bestemmelser om fusk (ikke karaktergivende aktivitet, ikke stor nok obligatorisk aktivitet).

Mulig reaksjonsmåte

Studenten innkalles til samtale og gis anledning til å levere på nytt.

Dersom man krysser av for

• stor obligatorisk aktivitet (normalt fra 8 – 10 sider og oppover, men kan også være mindre dersom dette er faglig begrunnet)
• levert tidlig i bachelorstudiet på basisnivå (som regel første og andre semester)
• utvilsom plagiering

faller det inn under bestemmelser om fusk (stor obligatorisk aktivitet og grov forseelse).

Mulig reaksjonsmåte

Fusk.

Men: Dersom man finner at omfanget av plagiering ikke er stort nok til å kvalifisere til fusk, eventuelt at det er andre forhold rundt oppgaven som gjør at det ikke er aktuelt å melde fra om fusk:
Studenten innkalles til samtale og gis anledning til å levere på nytt.

Eventuelt kan oppgaven bli vurdert til ikke godkjent, særlig dersom studenten har fått god informasjon om akademisk skriving og har fått tilbud om oppfølging underveis.

NB! Der dårlig karakter er et resultat av plagiering/uselvstendig/umoden besvarelse, skal dette fremgå av begrunnelsen for karakteren.

Dersom man krysser av for

• liten obligatorisk aktivitet
• levert sent i bachelorstudiet (for eksempel på fordypningsnivå)
• slurvete og dårlige kildehenvisninger

faller ikke inn under bestemmelsene om fusk (ikke karaktergivende aktivitet, ikke grov nok forseelse).

Mulig reaksjonsmåte

• Enten: Studenten får ikke godkjent oppgaven.
• eller: Dersom dette er første av flere små oppgaver og oppgaven ellers er god, kan fagmiljøet velge å godkjenne oppgaven etter samtale med studenten. Dersom neste obligatoriske aktivitet også er preget av plagiering, er det god grunn til å underkjenne neste oppgave.

Dersom man krysser av for

• oppgave som sensureres og utgjør mindre enn 50 % av grunnlaget for endelig karakter i emnet/faget
• levert tidlig i bachelorstudiet på basisnivå
• utvilsom plagiering

faller inn under bestemmelsene om fusk (karaktergivende aktivitet, grov forseelse).

Mulig reaksjonsmåte

Normalt fusk.

Dersom oppgaven teller lite i den endelige karakteren, kan man ta hensyn til at det er tidlig i studiet, særlig dersom det ikke er gitt informasjon/opplæring i kildebruk og akademisk håndverk, og heller gi trekk i karakteren.

Dersom man krysser av for

• oppgave som sensureres og utgjør mer enn 50% av grunnlaget for endelig karakter i emnet/faget
• levert tidlig i bachelorstudiet på basisnivå
• slurvete kildebruk, noe plagiering

faller ikke inn under bestemmelsene om fusk (ikke grov nok forseelse).

Mulig reaksjonsmåte

Dårlig karakter eller stryk. Destod senere i studiet oppgaven er levert, desto større grunn til å gi stryk.

NB! Der dårlig karakter er et resultat av plagiering/uselvstendig/umoden besvarelse, skal dette fremgå av begrunnelsen for karakteren.

Dersom man krysser av for

• oppgave som sensureres og utgjør mer enn 50% av grunnlaget for endelig karakter i emnet/faget
• levert tidlig i bachelorstudiet på basisnivå
• utvilsom plagiering

faller inn under bestemmelsene om fusk (karaktergivende aktivitet, grov forseelse).

Mulig reaksjonsmåte

Fusk