Hva skjer'a?

Men vi lever i en relativ unntakssituasjon. Der økte oljepriser og stor nasjonalgjeld undergraver både nasjonal og privatøkonomi for en rekke utviklede land, er situasjonen for oss nærmest motsatt. Vi har det bra, og framtidsutsiktene er heller ikke skremmende. Det fratar oss selvsagt ikke retten til å klage, for det er alltid noe som kunne vært bedre. Men innsikten i andres situasjon kan gi grunnlag for å besinne seg litt. Gårsdagens oppslag i Universitetsavisa om at forskere ved Biologisk institutt ved Københavns Universitet må skaffe deler av lønnen selv, kan gi grunnlag for en slik besinnelse.

Selv om Norges økonomi ser svært sunn ut, og NTNU fortsatt har for mye penger på bok, betyr ikke det at situasjonen for vårt fakultet er like god. Resultat på studier er en viktig del av inntekten vår, og der har vi ikke hatt så gode resultater de senere år. Dermed har vi mindre frie midler tilgjengelig enn det vi har blitt vant til de senere årene. Vi kan ikke gjøre som Hellas eller USA og låne oss ut av problemene, og må derfor sette tæring etter næring. Det får følger for hvor mange ph.d- og post.doc-stipender vi kan lyse ut. Likedan betyr det at flere av de stipendene vi deler ut vil være uten et fjerdeår med arbeidsplikt.

Men vi vil også dele ut stipender i år, og setter i disse dager i gang arbeidet med utlysning av ph.d-stipender. Vi regner med at det ikke blir store endringer fra tidligere år når det gjelder kriterier og framgangsmåte. Her lytter vi til innspill fra instituttene, og de har vært tilfreds med åpne utlysninger der vi først og fremst baserer vurderingen på faglig kvalitet før vi skjeler til strategiske vurderinger og fagmiljøenes behov. Kvalitetsvurderinger er skjønnsbaserte, og det vil alltid være grunnlag for diskusjon, men fagfellevurdering er trolig det mest rettferdige grunnlaget for tildeling i en ikke perfekt verden. Vi håper også å få lyst ut post.doc-stipend, men det er ennå ikke klart. Midler til faglige reiser og forskningsprosjekt vil lyses ut som normalt.

Så selv om vi har det litt trangere, er det ikke snakk om dramatiske kutt i forskningsmidler. Og vi kan samtidig se litt på mulighetene vi har, og det gode arbeidet som er gjort de senere årene. Vi publiserer jevnt og trutt, i gradvis økende omfang (og vi håper kvaliteten ikke synker når kvantiteten stiger). Det arrangeres store og mindre konferanser, seminarer og workshops innen alle fagfelt – der en rekke høyt anerkjente forskere deltar. Vi har gode resultater på eksternfinansiering. Det supplerer våre egne stipendmidler og er en viktig kilde til ny og god forskning. Slik kompenserer vi for de lokalt sett dårlige tidene på en god måte. Og det er sannelig bra!

Bjørn K. Myskja

Vår fakultetstillitsvalgte Jørgen Jenssen, som er student på Europastudier med fremmedspråk, deltok på konferansen og kom entusiastisk tilbake med tanker og ideer om hvordan vi kan videreutvikle og fornye humaniora, og ikke minst hvordan vi kan spre kunnskap til omverden om hva våre kandidater kan og hvorfor de bør være enda mer ettertraktet på arbeidsmarkedet.

Det finnes en ung studentsammenslutning av humanister og samfunnsvitere som har begge beina trygt plantet i akademia, men som samtidig ønsker å kunne bruke sine kunnskaper på nye måter og på nye områder. Næringslivet har tradisjonelt sett ikke har vært et viktig nedslagsfelt for våre kandidater. Men noen av dem ønsker å utfordre det tradisjonelle synet på humaniora som unyttig for "business". Nylig møttes altså studenter fra hele Skandinavia i København for å diskutere nettopp hvordan hum-samkandidatene er viktige for framtidas arbeidsmarked. Det interessante ligger også i det offensive budskapet deltakerne på konferansen kommer med. De spør ikke: Hvordan skal kandidater fra hum-samfagene få bedre jobber etter endt utdanning? Spørsmålet de stiller er dette: Hvorfor har næringslivet bruk for oss?

Disse studentene mener at the business world går glipp av mange kreative og innovative ideer dersom ikke grensene mellom akademia – les: våre fagområder – og næringslivet brytes ned. De ønsker å utfordre og å utvikle moderne næringsliv slik at det står bedre rustet for framtida. Et moderne næringsliv trenger samarbeid med humaniora, det trenger å nyttiggjøre seg våre erfaringer, som er annerledes enn deres tradisjonelle samarbeidspartneres. Lederen for den danske arbeidsgiverorganisasjonen DI, Lars Goldschmidt, sa det slik under konferansen: Humanister kan i høj grad medvirke til vækst i erhvervsøkonomien med blandt andet kreativitet, kulturforståelse og kildekritiske kompetencer. En ny og god lesning av KKK! Et rektormøte om framtidas humaniora stod også på programmet. Hvilke prioriteringer må foretas for at det skal skje verdiskaping med våre fag som utgangspunkt?

En annen problemstilling på konferansen handlet om co-curriculumideen. Hvordan kan studentene nyttiggjøre seg de aktivitetene de deltar i ved siden av studiene i sin karriereutvikling? Da tenkes det ikke nødvendigvis bare på den deltidsjobben de måtte ha, men også deltakelse i referansegrupper, verv i studentforeningen, jobb som læringsassistenter osv. Fra tidligere å kalles extracurricular benevnes nå disse aktivitetene som co-curricular, og dette gir et signal om et statusløft som vi bør kunne bygge videre på. Navneskiftet antyder at alle relevante aktiviteter i studietiden – om de er knyttet til rent faglig virksomhet eller ei – som bidrar til å styrke evnen til organisering, til samarbeid, til å ta ansvar, til lederskap o.a. er av det gode for en framtidig karriere. Mange studenter deltar allerede i denne typen aktiviteter, men hvorfor ikke systematisere det på et eller annet vis og slå to fluer i ett smekk? Vi kunne oppnå at studentene 1) ble mer aktivt engasjert i det som skjer på campus og 2) forbedret sine sjanser på arbeidsmarkedet.

Det er liten tvil om at en arbeidsgiver først og fremst ser på faglig dyktighet når han/hun vurderer våre kandidater, det er de med best resultater som legges øverst i bunken. Og det er også her vi som undervisere skal legge inn mest krefter. Men dersom man gjennom et system for registrering av co-curriculumaktiviteter kan bidra til å oppvurdere studentens initiativ og arbeidskapasitet, vilje til å ta ansvar, samarbeidsevner osv., kan det ha en merverdi både for studentene og for oss som faglærere/institutt/fakultet. Det kan for eksempel bidra til et økt engasjement fra studentenes side når det gjelder utvikling av kvalitet i studier, undervisning og læring, noe mange faglærere etterlyser i dag.

Annlaug Bjørsnøs

Lekve var invitert for å snakke om regjeringens satsing på SAK – samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Under parolen om "frivillig samarbeid – ikke tvang" har regjeringen delt ut midler til en rekke institusjoner for at de skal vurdere sammenslåinger og samarbeid om utdanningsforløp.

Det er ikke første gang en regjering prøver å gjøre noe med fragmenteringen i høyere utdanning. Mange vil huske Gudmund Hernes' kongstanke om Norgesnettet og det mer aktuelle Stjernø-utvalget, som i 2008 foreslo en tvungen sammenslåing av flere høyskoler og universiteter. Verken Norgesnettet eller Stjernø-utvalget førte til varige strukturendringer. Men problemene med fragmentering i høyere utdanning er de samme. Landet er for lite, studentene for få, og ressursene spredd for tynt utover.

Departementets SAK-midler har først og fremst gått til mindre institusjoner og profesjonsfag, men også humanioramiljøene ved universitetene har fått støtte til en rekke SAK-prosjekter. Dette er en støtte som de humanistiske fakultetene setter stor pris på. For nettopp når det gjelder humaniorafagene merkes fragmenteringen godt. Finansieringsordningene kan ikke bære dagens brede fagportefølje, og de siste årene har vi sett nedleggelsene komme. I Tromsø, Agder og Stavanger har tilbud i tysk og fransk enten blitt redusert eller nedlagt, og Tromsø vurderer også stopp for gresk og latin. På nasjonalt fakultetsmøte for humaniora forteller alle om hvordan sviktende studentrekruttering eller for få ansatte skaper problemer når det gjelder å opprettholde et faglig forsvarlig tilbud.

Flere av NTNU HFs institutter deltar nå i SAK-prosjekter. Institutt for moderne fremmedspråk er involvert i prosjekter som gjelder tysk og fransk. Institutt for historie og klassiske fag er med i et klassisk-prosjekt, som også omhandler klassisk arkeologi. Institutt for kunst- og medievitenskap har medvirket i et prosjekt om teatervitenskap. Institutt for filosofi medvirker i forhold til ex.phil. HF har også ansvar for å arrangere en workshop om nærmere samarbeid innen forskerutdanningen.  Blant konkrete tiltak som diskuteres er samarbeid

om masterveiledning og felles læringsressurser på nett. Noen har begynt å diskutere genuint felles opplegg med delt ansvar for undervisningen og felles elektroniske samarbeidsplattformer.

Vi har svært mange samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner. Målet er at SAK-prosjektene skal munne ut i konkrete og forpliktende samarbeidsavtaler mellom norske (og i noen grad nordiske) institusjoner, enten bilateralt eller med flere institusjoner involvert. På samme måte som internasjonalt samarbeid styrker forskningskvaliteten og tilbudet til studentene, er målet med SAK å oppnå en varig bedring av samarbeidsforholdene som kan komme studentene, men også forskningen, til gode.

Dekan Trine Syvertsen, HF, UiO, leder av Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora, og Kathrine Skretting, dekan HF, NTNU, nestleder

Dragvoll 27. mai 2011

Forskning:

Institutt for arkeologi og religionsvitenskap er nummer fem på den nasjonale lista over beste publiseringsresultat per vitenskapelige stilling i 2010. Denne plasseringen medfører at IAR er det beste humanistiske institutt i Norge og best på NTNU.

 Gratulerer , institutt for arkeologi og religionsvitenskap!

Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ligger som nummer 16 på lista – også et meget sterkt resultat. Gratulerer!

I tillegg har vi gode resultat innen likestilling: Fakultetet har nå en andel kvinnelige professorer på

25 % , hvilket er  All time high. HURRA!

Vi har også 160 flere bachelorstudenter enn vi hadde i vårsemesteret 2010.

Kathrine Skretting

Når det gjelder forskning, er vi ennå ikke ferdig med opptellingen for 2010, men det ser ut til at vi gjør det rimelig bra i forhold til våre ambisjoner. Det vi kan si sikkert, er at fjoråret var bra når det gjelder å få tilslag på eksternfinansierte forskningsprosjekter. Vi kom ut godt over målsettingen, og skal si oss fornøyd med det! Det er ett av tegnene på god forskningskvalitet at en får tilslag på søknader i konkurranse med andre forskningsmiljø. Nå er det selvsagt slik i et konkurransedrevet samfunn at vi må opptre som haien – den må holde seg i konstant bevegelse for ikke å synke. Når vi når våre mål må vi sette oss nye for ikke å miste drivet. Og det gjør vi på HF.

Samtidig må vi innse at vi ikke er overmennesker. Når mange av forskerne på HF har brukt tid på å skrive søknader, blir det mindre tid til å publisere. Vi kommer allikevel ganske bra ut når det gjelder publikasjonspoengene også. Det ser ut til at vi ender opp omtrent på samme nivå som de siste årene. Det er fortsatt litt under målsettingen, men det er ikke dårlig når vi tar suksessen i eksternfinansiering med i betraktning. Vi har gjort det bedre enn før, totalt sett, og på HF skal det ikke være telling av resultater som er viktigst. Det som skal telle for oss er at vi utfører kvalitetsmessig god forskning som blir publisert i tidsskrift og bøker som faktisk blir lest. Men tellekantsystemet er trolig den beste måten for å få en viss oversikt over at vi faktisk gjør dét.

Blant de anerkjente tegnene på forskningskvalitet finner vi ikke bare publikasjoner i anerkjente kanaler og eksternfinansiering generelt, men at man oppnår suksess i de beste vurderingssammenhengene. Et av de viktigste kriteriene de senere årene har vært suksess i EU-systemet. For å oppnå suksess der, kreves det at en søker. Derfor er vi glade for at vi nå har sendt inn en søknad på ERC Advanced Grant. I tillegg har vi flere initiativ som vi håper skal lede fram til gode søknader på det sjuende rammeprogram. Andre som er interessert i å få kunnskaper om muligheter for EU-finansiert forskning må ta kontakt med forskningsseksjonen. Nå begynner vi å få forhåndssignal om hvilke utlysninger som er på trappene for kommende år.

Til slutt må vi nevne at vi har to gode initiativ på søknader Senter for fremragende forskning. Det blir en spennende prosess fram mot endelig utlysning i begynnelsen av juni.

Bjørn Myskja

1/4-11

Selv om ordningen ikke fungerer like knirkefritt overalt, har den likevel skapt økt åpenhet og en bredere diskusjon omkring undervisningen. Ved NTNU, ikke minst ved vårt fakultet, foregår det i disse dager en intens aktivitet for å beskrive våre studieprogram etter maler fra et nytt rammeverk. Nå er det læringsutbyttet vi forventer at studentene sitter igjen med som skal legges til grunn når vi skriver læringsmål. Programmets kvalitet vil i neste omgang bli målt etter i hvor stor grad disse målene oppnås. Det må bety langt større oppmerksomhet omkring spørsmål som handler om hvordan studentene lærer. Samtidig har prorektor Berit Kjeldstad gjort utdanningsledelse til et viktig tema når hun har besøkt fakultetene. Til sammen viser dette at utdanning og undervisning er noe vi arbeider mye med!

Likevel er det en kjent sak at det er forskningen som gir prestisje og som våre vitenskapelig ansatte høster anerkjennelse for. Vi snakker om undervisnings"belastning" og forsknings"fri". Hvordan skal man da kunne motivere for den ekstra innsatsen som de kvalitetsfremmende tiltakene innenfor utdanningsområdet krever?  

Noe skjer! Kunnskapsdepartementet har besluttet å opprette "Sentre for fremragende utdanning" (SFU) som en nasjonal og varig satsning, en prestisjeordning for utdanningsvirksomhet i høyere utdanning. Den skal forvaltes av NOKUT, og vil være en parallell til Sentre for fremragende forskning (SFF). Vi husker kanskje at Stjernøutvalget 2008 kom med forslag om å opprette slike sentre. Man så for seg at dette kunne bidra til å gi utdanningsvirksomheten høyere status, slik at både institusjonenes ansatte og ledelse fikk et incitament til å prioritere utdanning høyt.

Ifølge NOKUT skal SFU-ordningen:
-    Stimulere universiteter og høyskoler til etablering og utvikling av fagmiljøer som tilbyr fremragende utdanning
-    Bidra til kunnskapsbasert analyse og utvikling av undervisning og læringsarbeid som grunnlag for kvalitetsheving og fornyelse ved institusjonene
-    Bidra til gode relasjoner mellom utdanning og relevante samfunns- og yrkesfelt

I disse dager foregår en høringsrunde på institusjonene før fastsettelsen av endelige krav, retningslinjer og kriterier. Og så må jo ting prøves ut, og dermed blir det en utlysning av et pilotsenter i 2011. Utlysningen av midler til de første ordinære sentrene vil finne sted i 2013. Kunnskapsdepartementet har besluttet at den første tildelingen av status som SFU (pilotsenter) skal forbeholdes lærerutdanning. Og jeg er ikke i tvil om noen ved NTNUs sterke lærerutdanningsmiljø vil komme til å stikke hodene sammen og studere utlysningsteksten nøye.  

Instituttene ved HF er nå i gang med å gjennomgå læringsmålene i sine undervisningsemner for å tilpasse dem til Kvalifikasjonsrammeverket. Dette arbeidet har for mange gitt god anledning til refleksjon over sammenhenger mellom de ulike faktorene som innvirker på god "design", som det kalles, av emnebeskrivelser. Men vi er ikke ferdige med det. I neste omgang må vi se på undervisningsmåtene og arbeidsformene og hvilke som gir de beste forutsetningene for å nå læringsmålene. Hvordan lærer studentene? er et underliggende spørsmål. Dersom ordningen med SFU skal fungere etter hensikten, er det nettopp miljøer som gir undervisning basert på oppdatert fagkunnskap og i tillegg har kommet langt i å praktisere og å tenke planmessig på dette spørsmålet som bør kunne være gode kandidater til et SFU.

Oppretting av SFUer er et sterkt signal fra våre myndigheter om at undervisning og forskning er sidestilte oppgaver. Det å legge fremragende kvalitet til grunn må være en riktig vei å gå for å heve statusen for utdanningsvirksomheten, på samme måte som ved opprettelsen av SFF'ene. Jeg tror at effektene av satsningen på SFUer vil kunne bli de samme som for forskningsområdet. Det vil gi mange miljøer et mål å strekke seg etter, og øke bevisstheten om hvor viktig det er å arbeide systematisk, også når vi skal utvikle god undervisning og læring.

Annlaug Bjørsnøs

Forskningsrådet vil utlyse midler til Senter for fremragende forskning i vårsemesteret, antakeligvis midt i februar, med søknadsfrist før sommerferien. Det humanistiske fakultetet ved NTNU er det eneste HF ved de større, norske breddeuniversitetene som ikke huser et senter for fremragende forskning.  Vi bør vise fram at det foregår fremragende forskning også hos oss, og per dato ser det ut til at to søknader vil bli sendt inn: en i språk, koordinert av Tor Aafarli, og en med utgangspunkt i klassiske fag, koordinert av Staffan Wahlgren.  Behandlingen av søknadene vil skje ved vurdering av internasjonale panel. I første omgang gjelder det å være blant de søkerne som går videre til andre runde. Fakultetet har satt av midler til å støtte disse prosessene.

NTNU arbeider med en ny strategi. Saken ble diskutert på ledermøtet på Røros 24. og 25. januar. Høringsrunden er godt i gang, og instituttene har levert sine innspill. Fakultetet er i gang med å skrive ut sitt forslag til høringssvar. Dette skal legges fram for vedtak i fakultetsstyret den 11. februar.  HF er godt fornøyd med at grunnleggende forskning tillegges stor betydning i NTNUs strategi. Vi er også fornøyd med at strategiutkastet eksplisitt tar opp kunstnerisk virksomhet , og at forventninger om høy faglig kvalitet rettes til alle NTNUs miljø. Vi kommer nok allikevel til å anbefale en del forbedringer. For eksempel tror vi det vil være fint hvis studentene tiltales som partnere i kunnskapsutviklingen, og ikke (implisitt ) som kunder eller shoppere av studiepoeng. Startegien bør formulere noen krav eller forventninger til hva studentene skal bidra med.  Språket kan gjerne reformuleres i det foreliggende utkastet. Mye snakk om  ”best! , ”fremragende”, strategien kan framstå som litt reklameaktig og skrytende i stilen.  Vi er også klar til å påpeke at synet på kunnskap framstår som i overkant instrumentelt. NTNUs strategi bør være slik at flest mulige ansatte og studenter kan slutte opp om den. Når det gjelder ambisjonene om høy kvalitet, tror jeg dette er tilfelle. Alle ønsker gode studier og god faglig aktivitet. Vi prøver med vår høringsuttalelse å bidra til at strategien blir best mulig. Har vi gode innspill som vi ikke får gjennomslag for, vil de kunne tas fram igjen i forhold til fakultetets egen strategi. En ny HF-strategi vil følge etter at NTNU-startegien er klar.