Europeisk integrasjon

Den europeiske integrasjonsprosessen er den sterkeste samfunnsformende kraft i Europa i dag. Den er institusjonalisert innenfor EU, som dekker de fleste land i Europa. Satsningsområdet Europeisk integrasjon: minne, makt og identitet skal legge til rette for og stimulere til forskning innen dette området på tvers av faglige og institusjonelle strukturer ved fakultetet. Det søker innsikt i og forståelse av hvorfor stadig flere europeiske nasjonalstater, som etter to århundre med nasjonsbygging – gjennom standardisering av normer, symboler og identiteter – aktivt og frivillig har valgt å avstå suverenitet til EU.

Samfunnsendringene som er påvirket av integrasjonsprosessen kan observeres alle områder. Politisk blir stadig flere avgjørelser tatt på overnasjonalt nivå i EUs felleskapsorganer. Disse får rettsvirkning i medlemslandene uten at de er vedtatt av deres lovgivende forsamlinger. Økonomisk er EU et indre marked omsluttet av en tollunion. Stadig flere land har fått felles pengeenhet samtidig som den økonomiske politikken harmoniseres. Dette har ført til økonomisk vekst og flere goder, men på samme tid har markedsøkonomien skapt nye spenninger. Sosialt har bortfallet av nasjonale grenser for individuell mobilitet skapt nye utfordringer. Etablerte ordninger reformeres. Kulturelt har identiteter og språk blitt utfordret ved at nasjonalstaten som konstruksjon og identifikasjonsramme er under endring. Samtidig har EU implementert tiltak for å skape nye identifikasjonsrammer ved standardisering av symboler og mening. Endringer i eksterne relasjoner har ført til at EU i økende grad har utviklet felles politikk overfor verden utenfor, og forvalter sine ytre grenser i fellesskap. Nasjoner og enkeltindivider som ønsker seg innenfor møter utfordringer som skaper nye relasjoner og brytninger.

Forskningen innen dette området har sitt fokus på hvordan radikale endringer forstås historisk (minne), begrunnes politisk (makt) og legitimeres kulturelt (identitet). Vi søker på den ene side å utvikle dypere forståelse for spenningen mellom ‘det nasjonale’ og ‘det europeiske’ i integrasjonsprosessen, og på den andre spenningen mellom transnasjonale sosioøkonomiske, sosiokulturelle og sosiopolitiske grupper og ‘det europeiske’.