Strategiplan

Behandlet i instituttråd 22.10.2008

Forord

Strategiplanen har samme struktur som NTNUs og SVTs strategiplaner. Det vil si at den er delt inn i fem hovedseksjoner: 1) forskning, 2) studieprogrammer og undervisning, 3) formidling, etter- og videreutdanning, 4) ressurser og 5) organisasjon. I hver av dem beskrives mål og tiltak.
Strategiplanen er retningsgivende for instituttets virksomhet de kommende fire årene. Den er imidlertid ikke uttømmende og må sees i sammenheng med årlige handlingsplaner. Det kan også bli nødvendig å revidere planen underveis.

Utformingen av strategiplanen har foregått over lang tid; den har vært gjenstand for diskusjon første gang på personalseminar på Oppdal i november 2006, deretter på strategiseminar i Trondheim i juni 2007, i flere arbeidsmøter og til slutt i instituttråd 22.10.2008.

Trondheim 23.10.2008

Nina Gunnerud Berg, Instituttleder

 

Om geografi og Geografisk institutt

Geografi er et sammensatt fag. Det meste av forskningen og undervisningen har tyngdepunkt enten i samfunnsvitenskap eller naturvitenskap, men favner også en rekke problemstillinger av overbyggende karakter. Faget har bred kontaktflate mot andre disipliner. På bachelornivå søker instituttet å gi en bred innføring i faget. På master- og PhDnivå er undervisningen konsentrert om emner der instituttet har forskningsbasert kompetanse. Instituttets satsingsfelt innen forskning og høyere undervisning er: 1) Utvikling og samfunnsendring i Sør, 2) By, bygd og region, 3) Landskap og samfunn og 4) Naturgeografi og 5) GIS. Satsingsfeltene er å forstå som forskergrupper med oppnevnte ledere i den forstand at gruppene har ansvar for å arrangere en seminarrekke for feltets PhD-kandidater og ansatte som har som hovedoppgave å støtte opp om PhD-kandidatenes arbeid i form av midtveis- og sluttseminarer. For øvrig er det slik at forskergrupper etableres på tvers av satsingfelt, ofte som resultat av prosjektsamarbeid. Dette er en arbeidsmåte instituttet ønsker å videreutvikle.

 

1. Utvikling og samfunnsendring i Sør

Satsingsområdets forskning og undervisning dreier seg om å forstå endringsprosesser i Sør, og stiller spørsmål om hvordan utvikling kan forstås, hva som er forutsetningene for utvikling og hvordan utviklingstiltak kan skape bedre livsvilkår for de fattige. Sentralt er studier av sammenhenger mellom kunnskapsproduksjon og utviklingsstrategier/-praksiser knyttet til utviklingsutfordringer som fattigdom, globalisering og marginalisering, tvungen migrasjon, forvaltning av naturressurser, kjønn og utvikling.

2. By, bygd og region

By-, bygd- og regionforskningsfeltet omfatter både økonomiskgeografiske og sosial- og kulturgeografiske perspektiver. Det tas utgangspunkt i overordnete globaliserings- og moderniseringsprosesser, og samspillet mellom det globale og byer/bygder/regioner står sentralt. Søkelyset rettes mot regionale endringer og regional ulikhet i arbeidsmarked/ næringsliv, bosetting, boligmarked, flyttestrømmer, helse og velferd. Også forskning med fokus på forholdet menneske-sted og bedrift-region i spesifikke områdetyper faller innenfor feltet.

3) Landskap og samfunn

Innenfor dette satsingsfeltet brukes et landskapsperspektiv på samfunn, kultur og sosialt liv både i fortid og nåtid. Feltet omfatter historisk-geografiske landskapsstudier, landskapsplanlegging og forvaltning, landskap som ideologi, landskap som sosial og kulturell konstruksjon, forhold mellom landskap og ulike rettsinstitusjoner, og betydningen av lokal kulturell praksis for landskapsendring.

4) Naturgeografi

Satsingsfeltet er spesialisert mot geomorfologiske prosesser knyttet til rennende vann, permafrost, skråninger og breer. Det er et fokus på effekter av klimaendringer og anvendt forskning knyttet til naturfarer. Forskningsaktiviteten er feltbasert og i stor grad lagt til alpine og polare strøk.

5) Geografisk informasjonsvitenskap og geografiske informasjonssystemer (GIS)

Feltet omfatter kartografi, geografiske informasjonssystemer, fjernanalyse og romlig statistisk analyse brukt som verktøy for å samle inn, bearbeide, analysere og visualisere geografiske data. GIS benyttes som forkortelse både for geografisk informasjonsvitenskap og geografiske informasjonssystemer. Instituttet ønsker å profilere GIS som et tverrgående satsningsområde for støtte særlig for kvantitativ forskning, men også kvalitativ forskning, innenfor instituttets andre satsningsområder. Undervisning og forskning vil derfor profileres innenfor emner som byplanlegging, naturkatastrofer, geomorfologi, væpnede konflikter, naturressursforvaltning, landskapsutvikling m.m.

Instituttet ønsker å prioritere disse feltene, samt utnytte det faglige potensialet som ligger i de mange koblingene mellom satsingsfeltene. Instituttprosjektet ”Thinking geographically about house and home” er et viktig tiltak i så måte. Forskningsfeltet ‘hus og hjem’ er omfattende, og går på tvers av både disipliner og analytiske tilnærminger. For geografer har for eksempel temaer som identitet, sted, territorialitet, sikkerhet, miljø, helse og risiko stått sentralt. Dette gjør ‘hus og hjem’ til fenomener som lar seg studere på tvers av instituttets satsingsfelt. Andre eksempler på tverrgående temaer/perspektiver i forskning og undervisning på høyere nivå er: globalisering, fagdidaktikk og kjønn.

Instituttets overordnete mål er å opprettholde et godt studie- og forskningsmiljø med gode arbeidsbetingelser for ansatte og studenter. Vi ønsker å videreutvikle oss som et høyt anerkjent og attraktivt fagmiljø sett både i nasjonal og internasjonal målestokk. Dette innebærer å drive forskning og undervisning på høyt internasjonalt nivå ut fra egne faglige premisser, samtidig som aktivitetene er tilpasset NTNU og det øvrige norske universitets- og høyskolesystemet.

Geografisk institutt setter gjennom forskning og undervisning søkelys på både samfunn, kultur og natur. Det er en utfordring å profilere dette forhold innad på NTNU, i forhold til studentrekruttering og i forhold til forskningsfinansierende miljøer. En annen utfordring er å bidra i tverrfaglige studie- og forskningsprogram i samarbeid med andre enheter ved NTNU.

 

FORSKNING

Mål

• Kombinere geografisk grunnforskning og samfunnsrelevant forskning
• Utvikle forskningssamarbeidet innad i og på tvers av satsingsfeltene
• Øke eksternfinansieringen av forskningen, særlig internasjonale tildelinger, herunder EU-forskning
• Produsere 2.5 publikasjonspoeng per fast vitenskapelig ansatt per år, hvorav minst 1 på nivå 2
• Ha et antall PhD-studenter og en gjennomstrømning som gjør at antallet avlagte PhD-grader per år tilsvarer minst 20 % av antall fast vitenskapelig ansatte

Tiltak

• Lik tid til forskning og undervisning som hovedregel
• Forskningstermin hvert 5. år
• Bygge allianser mot og delta i utvalgte internasjonale anerkjente forskningsmiljø
• Rekruttere anerkjente forskere til II-erstillinger
• Publiseringsstøtte, blant annet språkvask
• Oppfordre til sampublisering (for å “pushe” hverandre og for at yngre forskere skal få lære av mer erfarne forskere)
• Ordningen med midtveis- og sluttseminar for PhD-kandidater videreutvikles
• Instituttprosjektet ”Thinking geographically about house and home” videreføres

STUDIEPROGRAMMER OG UNDERVISNING

Mål

• Tilby et attraktivt læringsmiljø, faglig og sosialt på alle nivå
• Tilby forskningsforankret undervisning med høy faglig og pedagogisk kvalitet på alle nivå
• Tilby utdanning som er relevant for arbeidsmarkedet og aktuell for å belyse og/eller løse samfunnsproblemer
• Tilby varierte undervisnings- og evalueringsformer på alle nivå
• Videreutvikle kvalitetssikringsrutinene, spesielt referansegruppeordningen
• Øke studentrekruttering slik at det blir to primærsøkere per studieplass
• Minst 5 % av master- og PhD-studentene skal være rekruttert fra utlandet
• Videreutvikle feltkurstradisjonen i faget
• Øke andelen masterstudenter som gjennomfører på normert tid
• Minst 30 % av avlagte studiepoeng skal være på masternivå

Tiltak

• Formulere gode program- og emnebeskrivelser, samt klare læringsmål
• Synliggjøre karriereløp og muligheter på arbeidsmarkedet
• Markedsføre geografistudiet på videregående skoler
• Knytte masterstudenter til ansattes forskningsfelt og prosjekter
• Invitere masterstudenter til fag- og forskningsseminarer
• Trekke institutt-tillitsvalgte mer med i studieplanarbeid og kvalitetssikring

 

FORMIDLING, VIDERE- OG ETTERUTDANNING

Mål

• To allmennretta formidlingstiltak per FVA per år
• Synliggjøre forskningen/faget i ulike media/delta i samfunnsdebatten
• Basere EVU på eksisterende kurs
• Konsentrere oss om to profilerte EVU-kurs (GIS i skolen og Afrikakunnskap)

Tiltak

• Formidle forskning på våre hjemmesider
• Fortsette EVU på dagens nivå

RESSURSER

Mål

•   Rekruttere vitenskapelig ansatte i samsvar med prioriteringer under   ”forskning” og ”studieprogrammer og undervisning”
•   Rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere til teknisk-administrative stillinger
•   Utvikle bedre rutiner for mottakelse av nyansatte
•   Videreutvikle Geografisk institutt som en attraktiv og inkluderende arbeidsplass
•   Kompetanseutvikling for alle grupper
•   Utvikle god seniorpolitikk

 

Tiltak

• Medarbeidersamtaler for alle minst en gang per år. For førsteamanuenser skal karriereplan diskuteres
• Kompetanse- og karriereplaner for teknisk-administrativt personale.
• Planmessig individuell ansvarsfordeling – revideres jevnlig
• Notat om arbeidsrutiner
• Personalseminar en gang i året
• Strategiseminar en gang i året
• God oppfølging av nytilsatte og vikarer

ORGANISASJON

Mål

• Ha en effektiv organisasjon som støtter primærvirksomheten: undervisning og forskning, studenter og det øvrige NTNU
• God kommunikasjon mellom alle ansatte
• God informasjonsflyt, høy grad av medbestemmelse og samarbeid

 

Tiltak

• Kompetanseheving for å møte endringer i omgivelser
• Fortsette med arbeidsmøter (stabsmøter) og bruke instituttstyret aktivt
• Realisere SESAPs organisasjonsmodell