| |
Management
Majeure
 |
EMIL RØYRVIK (32) er utdannet sosialantropolog ved
NTNU. Han er forsker ved SINTEF Teknologiledelse, der han arbeider
med læring, kunnskap og kultur i arbeidslivet.
Foto: Roar Øhlander |
En akademisk løpebane er langt fra
den sikre vei til et ledig liv med champagnebad, tjener og trøfler
i privatfly. En åpning til pengenes paradis finnes likevel
om du har vett nok til å bli stjerne innen samfunnsfagenes
desidert største disiplin – management, forstås.
Management favner alt av business, administrasjon, organisasjon
og ledelse, og har uten motstand og forstyrrelser på rekordtid
etablert seg selv som uunnværlig. I dag infiltreres alle deler
av våre liv med «management buzz talk», og bare
her kan man ha håp om å bli guru, produsere bestselgere,
bli superstjerne og tjene millioner på taleturné-virksomhet.
* Bare i USA gis det ut iallfall 3000 nye
management- titler i året. Tallene er som alltid vanskelige,
men et sted mellom 15 og 20 millioner slike bøker selges
årlig verden over. Med slike voldsomme volumer kunne enkelte
av oss la seg innbille at denne litteraturen var overstrødd
med perler. Tenk om igjen. Bøkene som selger, er bygget over
lesten «ten simple steps on how to become a hero in less than
two weeks ». Boka skal bygge på én idé,
gjerne en enkel en, setningene skal være korte, layouten skrikende
og fonten grisete.
Lærdommene skal være selvopplevde (les hjemmelagde)
og fulle av løst og fast fra egne og andres anekdoter, gjerne
oppsummert i reklamespråk- aktige slagord. Legg så på
en snappy tittel med bruk av en eller annen metafor fra musikk eller
dyrelivet, så kan seieren så godt som innkasseres. Det
beste av alt er at markedet for management- guruer her hjemme er
langt fra mettet. Ingebrigt Steen Jensen er kanskje den som har
drevet det lengst. Og Nils Arne Eggen naturligvis. Men det blir
for mye lokal fotball for det internasjonale forretningsfolket.
Sammenlignet med personlige storindustrier som Tom Peters og Jim
Collins er det bare for lommerusk å regne.
* Med tanke på at blant de 100 største
økonomiske aktørene i verden i dag er 72 bedrifter
og 28 land, er management revolusjonen som skyller over oss i organisasjonslivet,
i akademia, i politikken og i media, muligens ikke overraskende.
Management med stor M, som pushes hardt i de over 60 000 transnasjonale
bedriftene i verden i dag (hvor storparten riktignok har opphav
i kun et lite knippe land), har skapt et språk som former
oss alle i effektivitetens, leveransenes, kjerneområdenes
og de strategiske initiativenes navn. Men det er ikke lenger bare
bedriftene som er eksperimenter i managerenes hender, men sykehus,
skoler, universiteter, museum, biblioteker, frivillige organisasjoner,
you name it, må finne sine visjoner, mål og kjerneverdier.
De skal kundeorienteres og forme «key performance indicators»
for slik å kunne «benchmarke» sin beste praksis
og fokusere på kjernevirksomhet for å gi sine «stakeholdere
value added».
* I tåkelandskapet produsert av management-
vindene, er det vanskelig å skille snørr og barter.
Men man kan ikke unngå å fascineres over et fag som
har samfunnsvitenskapens mest prestisjetunge akademiske journaler
og konferanser, de største guruer og som er den viktigste
leverandør av ideer og språk til offentlig liv –
og samtidig masseproduserer litteratur som gir George Orwell mareritt
i det hinsidige. Og er det nå så sikkert at champagnebadene
blir trivielle allerede tredje gangen?
|
