| |
|
Foto: Nasjonalmuseet i Kabul |
Afghanistans gjemte historie
En av verdens mest spektakulære vandreutstillinger kommer til Trondheim i mai. Bak utstillingen «Afghanistan – Den gjemte historien» ligger svært dramatiske hendelser. Mange trodde at flere tusen år gamle, uerstattelige gjenstander som forsvant fra nasjonalmuseet i Kabul på slutten av 1980-tallet, var tapt for alltid. Men de var gjemt unna, og så på nytt dagens lys i 2004.
Hele 230 gjenstander fra Afghanistans og verdens kulturarv vil bli utstilt på NTNU Vitenskapsmuseet. Nesten to tusen år skiller den eldste gjenstanden fra den yngste i utstillingen som rommer unike gullskatter, elfenbensutskjæringer, glassfigurer og bronsestatuetter.
Utstillingen er tidligere vist i blant annet New York, Washington, Paris, Bonn og London. I Norge blir Trondheim det eneste visningsstedet.
Ny rekord: Kursdagene i Trondheim samlet hele 1650 deltakere i januar. Arrangementet er et samarbeid mellom NTNU og Tekna.
 |
Foto: Thor Nielsen |
Hva synes skoleungdom om fravær i skoletiden? Har de en slapp holdning til å møte opp? Noen mener at holdninger som at det er greit å skulke av og til, dannes tidlig i livet og at man fortsetter tendensen i arbeidslivet. Nå ønsker forskere ved SINTEF å kartlegge holdninger til fravær i skolen og studere hva som kan fremme oppmøte og nærvær. Rapport ventes høsten 2012.
Petter Solberg hjelper studenter |
Revolve NTNU er en studentorganisasjon som skal delta i den internasjonale konkurransen Formula Student, der det legges særlig vekt på utvikling av teknologi og kompetanse. Hvert år deltar flere hundre team i et bilrace med egendesignende og egenproduserte énseters racerbiler som utsettes for en rekke tester. Nå har NTNU-temaet fått Petter Solberg og hans firma med på laget. Solberg blir både sponsor og faglig medhjelper i utvikling av racerbilen – som skal på banen i Silverstone i England til sommeren.
Psykisk helsetilbud evalueres |
|
Foto: Morguefile |
Siden 2008 har cirka 110 kommuner fått tilskudd til å bedre det kommunale psykiske helsetilbudet. Tilskuddet skulle gå til å øke psykologinnsatsen i kommunene. Nå skal ordningen evalueres av SINTEF og Arbeidsforskningsinstituttet etter oppdrag fra Helsedirektoratet.
De to forskningsmiljøene skal se nærmere på hvordan modellene virker inn på samhandling, innhold og tilgjengelighet til psykisk helsehjelp, og SINTEF skal i løpet av 2012 gjennomføre en spørreundersøkelse blant kommunepsykologene, både de som er ansatt på tilskuddsmidler, og øvrige.
Over halvparten av all energi i verden går tapt i unyttig spillvarme – fra fabrikker og kraftverk, men også fra eget kjøleskap og elektriske artikler. I biler er tapet enda større. Her utnytter bilmotoren bare 30 prosent av energien – resten går tapt i varme eksosrør og bremser. SINTEF og Universitetet i Oslo vil nå samarbeide for å utvikle en ny, miljøvennlig teknologi – termoelektrisitet – som kan omdanne spillvarme til strøm. Teknologien går ut på å utnytte temperaturforskjeller.
Olje- og gassindustrien går stadig dypere ned i havet. Men utstyr som plasseres på dypt vann, behøver flyteelementer som avlastning.
Det må også flyteelementer til for å heve røret oljen eller gassen hentes gjennom, opp mot vannoverflaten. Løsningen som brukes i dag, er spesiallagede glasskuler fylt med en spesiell epoxyblanding. Dette fungerer bra – men er uhyre kostbart å produsere.
Forskere ved NTNU har utviklet et nytt materiale, CumpBuoy, som er lett og solid, som tåler sterk kulde – og som kan gjøre flyteelementene inntil 80 prosent billigere enn dagens. Materialet er laboratorietestet, og nå vil forskerne teste det i havdypet. Flyteelementet er patentsøkt. Neste år kan det være klart for bedriftsetablering. NTNU Technology Transfer (TTO) bidrar i dette arbeidet.
Smarte kraftnett skal gi fornybar-rekorder |
EU ønsker seg kraftsystemer med økt rom for sol- og vindenergi, og har gitt SINTEF en nøkkelrolle i forberedelsene. Virkemidlene er et smart kraftnett og økonomiske gulrotmekanismer. Ved hjelp av disse skal 2000 strømkunder på Bornholm fristes til å redusere strømforbruket sitt når det blåser for lite eller for mye til at vindturbinene på den
danske øya kan jobbe.
Det hele er et ledd i demonstrasjonsprosjektet EcoGrid EU, et EU-prosjekt til 160 millioner kroner som koordineres av SINTEF Energi i Trondheim. 16 partnere fra ti land deltar. Prosjektet skal heve taket for hvor mye et kraftsystem kan ha av uforutsigbare kilder som vind og sol.
Hundrevis av tonn med ulike komponenter må plasseres oppe i en moderne vindmølle som skal produsere elektrisitet. Derfor blir det også viktig hva som puttes i toppen av vindmøllene. Forskere fra SINTEF Materialer og kjemi har samarbeidet med industrien om å skanne seg fram til bedre
og lettere støpejern i vindmøller.
BIA-prosjektet FeVIND har samlet viktige aktører i bransjen for å lage bedre støpejernskomponenter i vindmøllene. Støpejern er et materiale mange forbinder med tunge jerngryter og kumlokk, men det er også et foretrukket materiale når det skal lages nye vindmøller.
Stjerner, statsråder og studenter møtes på konferansen «Technoport 2012 – Sharing Possibilities» i Trondheim 16.–18. april. Konferansen legger vekt på dialog og kunnskapsdeling, og har veien til en grønn økonomi som tema. Vitenskapelige presentasjoner får støtte i kortere foredrag, prisutdelinger og et eget toppmøte mellom forskere, politikere og næringslivsledere. Mer enn 800 studenter er engasjert i satsingen Eksperter i Team – Mission Rio. 100 av dem vil få presentere sine innspill til Rio-toppmøtet gjennom en egen utstilling. Både Tora Aasland, Trond Giske og Erik Solheim deltar på konferansen.
Skaffer ikke ID-papirer for å få arbeid |
Etter innstramming av regelverket i 2009 har asylsøkere i Norge vanligvis måttet legge fram identifikasjonsdokumenter for å få en midlertidig arbeidstillatelse. Det har ført til at færre av dem får rett til å ta arbeid.
NTNU Samfunnsforskning har på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI) undersøkt hvilke konsekvenser denne innstrammingen har fått. Rapporten «Asylsøkeres rett til å ta arbeid» slår fast at lite tyder på at flere framskaffer ID-dokumenter for å få seg en arbeidstillatelse. Hvorvidt dokumentasjon av identitet påvirker muligheten til å få varig opphold i landet, veier langt tyngre. Rapporten viser dessuten at det er svært få asylsøkere med midlertidig arbeidstillatelse som faktisk får seg en jobb. Dette var tilfelle også før innstrammingen. Forskerne påpeker dessuten at UDI ikke har god nok oversikt over om asylsøkere i asylmottak jobber eller ikke.
Historisk arkiv for Byggforskserien |
Byggforskserien på nett er nå blitt et komplett nasjonalt referansebibliotek for byggenæringen. Alle historiske anvisninger er nå søkbare og enkelt tilgjengelige, fra oppstarten i 1958 og fram til i dag. Det nyopprettede arkivet gir mulighet for å følge hele utgivelseshistorikken til samtlige anvisninger, både gjeldende og utgåtte. Byggforskseriens historiske arkiv vil dermed være en fremragende kilde til kunnskap om planlegging, prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger i lys av endrede forskrifter, byggemetoder og praksis de seks siste tiårene. Se: http://bks.byggforsk.no/
Et nytt prosjekt skal utforske mulighetene for å gi skoleelever en tredimensjonal opplevelse av bøker: Hvordan gjøre en flat bok tredimensjonal? Hvordan få figurene og objektene i den til å leve? Hvordan forandre på historiene?
Letitzia Jaccheri, professor i programvareutvikling ved NTNU, og arkeolog/prosjektleder Alexandra Angeletaki vil prøve å lage et virtuelt laboratorium på Gunnerusbiblioteket, der skolebarn ved hjelp av ny programvare kan oppleve sjeldne og verdifulle bøker som ellers ikke er tilgjengelige for dem. For eksempel vil de gjøre illustrasjoner i Adam Lonitzers Kräuterbuch (bildet) fra 1590 levende og tredimensjonale. Prosjektet finansieres av Nasjonalbiblioteket.
Levekårene for psykisk utviklingshemmede har blitt dårligere, særlig når det gjelder bosituasjon. Tendensen er å bygge store bofellesskap, med svært sammensatt klientell. Dette resulterer i mer trakassering, svekket faglig veiledning, mindre tilpasset omsorg og dårlige helseoppfølging, viser trendanalyser utført av NTNU Samfunnsforskning.
Eldre mennesker blir lettere deprimerte hvis de mangler sosial støtte. For kvinner er det viktigst med den emosjonelle støtten – å ha noen å prate med. For menn er det viktigere at noen kan hjelpe dem med praktiske problemer. Dette går fram av en NTNU-studie, basert på data fra 40 000 nordtrøndere.
Doktorgradsstipendiat Siv Grav, som ledet undersøkelsen, understreker viktigheten av at helsevesen og hjemmesykepleie organiseres slik at det blir tid til en prat og litt praktisk bistand, i tillegg til det rent medisinske.
Om klimastrategier og prispress |
Vårens rekke av SINTEF-seminarer i Oslo er klar, og på Radisson Blu Scandinavia Hotel i Holbergs gate 30 vil det bli anledning til gratis å følge foredrag og diskusjoner.
13. mars vil seminaret handle om flom og skred, og om det er gjennomførbart for norske kommuner å analysere egen klimasårbarhet og utvikle tilpasningsstrategier. 19. april handler det om beredskap og forsyningssikkerhet i kraftforsyningen, mens lavkostjobber, dårlig arbeidsmiljø og anbudsskriving tas opp 10 mai. Påmelding: www.sintef.no/seminar.
Publisert 15. februar, 2012
|
|
|
Foto: Oddgeir Rokseth |
Forebygging er bedre enn behandling. SINTEF Energi har bygd opp et sterkt miljø på å analysere overspenning, elektrisk ubalanse og andre problemer på kabler på land og til vanns. Forskerne har spesialister på både kraftelektroniske omformere, kabler og lavfrekvent/høyfrekvent transformatormodellering. Gjennom tre prosjekt under Forskningsrådets Petromaks-program er det for eksempel utviklet verktøy og erfaring som gjør det mulig å simulere elektrisk oppførsel i undervanns kraftsystemer i detalj. Bildet viser 340 meter såkalt navlestrengkabel.
|
Foto: www.photos.com |
Det koster langt mer å drifte norske bomstasjoner enn det som skisseres i lovforslagene fra Samferdselsdepartementet. Prisen for innkrevingskostnadene – altså drift av bompengeselskapet – er i gjennomsnitt 32 prosent høyere enn forutsatt.
Dette går fram av Morten Weldes doktorgradsarbeid ved NTNU, der han undersøkte halvparten av alle norske bompengeselskaper. Funnene antyder at de årlige utgiftene til å samle inn penger på norske veier er 100 millioner kroner høyere enn det som var forutsatt da prosjektene ble vedtatt.
Vet for lite om behandlingsreiser |
På oppdrag fra Helsedirektoratet har SINTEF evaluert ordningen med behandlingsreiser til utlandet. Tilbudet er for pasienter med revmatiske sykdommer, psoriasis, senskader etter poliomyelitt, barn og ungdom med astma og lungesykdommer og barn med atopisk eksem.
I rapporten skriver SINTEF blant annet at Seksjon for Behandlingsreiser ivaretar sitt ansvar og oppgaver godt, men at det i dag foreligger få studier for de ulike diagnosegruppene om effekt av reiser i varmere klima. Blant forskning som foreligger, er det revmatisk sykdom og psoriasis som er best dokumentert.
Digitale fortellerverktøy |
Next Media er navnet på et nytt nettverk for medieinnovasjon i Trondheim. Det skal være en arena for å dele kunnskap og drive prosjekter. Ett av disse dreier seg om å utforske digitale fortellerverktøy. Et annet prosjekt er knyttet opp mot intelligente søk. Tanken er å bygge opp en innovasjonsklynge med utgangspunkt i mediehus, leverandører og kunnskapsmiljøer.
Bak prosjektet står New Media Network og Polaris Media, i samarbeid med NTNU. Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Innovasjon Norge har bidratt til finansieringen. Professor Andrew Perkis ved NTNU er styringsleder for prosjektet.
|
Foto: SINTEF |
Høy effektivitet ved lav fyringsintensitet er viktig for å kunne benytte ovnene på en miljøvennlig måte i lavenergiboliger. Sammen med ovnsprodusenten Dovre er SINTEF i gang med et prosjekt rundt vedovner for lav last og økt brenntid. Målet er å kunne lage en ovn som man bare trenger å fylle på hver fjerde time.
Ny teknologi for vedfyring på 1990-tallet sørget for å heve virkningsgraden på tradisjonelle vedovner på lav last, fra 40 til 80 prosent, samtidig som partikkelutslippene sank med over 75 prosent. Siden da har nye regler for isolasjonstykkelse og varmetap i boliger redusert effektbehovet på vedovnene.
I en undersøkelse som omfatter ti store norske kommuner, kommer Bærum klart dårligst ut når det gjelder effektivitet i de kommunale tjenestene, samlet sett. Det er sektorene barnevern, sosiale tjenester og kultur som er svakest, med høy ressursbruk og lav produksjon av tjenester.
Undersøkelsen ble utført av Senter for økonomisk forskning ved NTNU, på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Ifølge Lars Erik Borge, som ledet prosjektet, kan Bærum kommune spare 300 millioner kroner hvert år ved å effektivisere driften.
Hvordan går det med IA-avtalen? |
Myndighetene og partene i arbeidslivet har stort behov for informasjon fra virksomhetene for å kunne vurdere hvordan avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) følges opp og hvordan oppfølging av sykmeldte fungerer i praksis.
I disse dager gjennomfører SINTEF en spørreundersøkelse blant ledere og ansatte i et utvalg IA-virksomheter.
Første spadetak er nå tatt for det nye toppidrettssenteret i Granåsen i Trondheim. Senteret vil romme Olympiatoppens regionale virksomhet, treningsstudio, turnhall, leger og fysioterapeuter – men blir også en forskningsarena og en testlab for NTNU og Olympiatoppen.
Deres «Senter for toppidrettsforskning» har som mål å utvikle ny kunnskap om teknikk og motorikk i toppidretten, og inkludere fagfelt som biomekanikk, fysiologi, teknologi, ferdighetsutvikling, coaching og psykologi. Det vil også være et stort behov for teknologiutvikling.
Laksen hopper av seg lusa |
|
Foto: Ole Folkedal |
Lakselus er en av de største utfordringene for oppdrettere i Norge og behandles i dag i stor grad med medisinert fôr og kjemiske bad.
Forskere fra SINTEF Fiskeri og havbruk, Universitetet i Melbourne og Havforskningsinstituttet har publisert funn som åpner opp for mer effektiv behandling av lus. Dette kan skje ved å la laksen hoppe gjennom en oljefilm med kjemikaliebehandling, samtidig som man kan samle opp kjemikalieblandingen fra havet etter bruk.
Normerer krav til skriving |
Skriving er en av de grunnleggende ferdighetene som må læres i skolen. Men det er dokumentert stor uenighet blant norske lærere om hva elevene bør kunne. Det finnes rett og slett ikke noe felles kompetansemål.
NTNU deltar nå, sammen med en rekke andre norske utdanningsinstitusjoner, i det såkalte Normprosjektet. Det skal kartlegge hvilke ferdigheter lærerne mener er nødvendige på ulike alderstrinn, og beskrive hva som kjennetegner gode, middels gode og svake tekster. Innsikten skal brukes til å definere målene med skriveopplæringen tydeligere, slik at nasjonale kompetansemål eller «standarder» kan utvikles, og bestemmes på en måte som ikke bryter med lærernes egen innsikt og kunnskap om barns skriveutvikling.
Normprosjektet blir den første landsomfattende undersøkelsen av hvordan barn lærer å skrive, og har høstet oppmerksomhet også internasjonalt.
Flytedress har reddet ti fiskere |
For seks år siden ble «Regatta Fisherman» – et oljehyre med flyteelement – utviklet i et samarbeid mellom SINTEF, Regatta, Norges Fiskarlag og Gjensidige.
Nå viser erfaringene at oljehyret har reddet minst ti fiskere fra å drukne, og blir tatt i bruk i stadig flere land. Siste dokumenterte tilfelle er den irske hummerfiskeren Jamie Fitzgerald som forliste under fiske sist vinter. Han kunne fortelle at flyteelementet gjorde at han ble stående rett opp og ned i sjøen, med hodet godt over vann, så han følte seg trygg. Han klarte å svømme til lands i det iskalde vannet, mens kompisen, som verken hadde Regatta-klærne eller redningsvest, druknet.
Helse Midt-Norge inn i TTO |
Helse Midt-Norge RHF har blitt eier av 15 prosent av aksjene i kommersialiseringsselskapet NTNU Technology Transfer AS (TTO). Dette skal gjøre begge parter bedre rustet til å løfte fram flere innovasjonsprosjekter i helseregionen, og bidra til at TTO får en viktig rolle i utvikling og kommersialisering av innovasjonsprosjekter ved helseforetakene i Helse Midt-Norge RHF.
Bedre energiutnyttelse i India |
Tre prosjekter med norske og indiske partnere får 18 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. Forskningstemaene spenner fra geotermisk energi og lagring av CO2 til bølgekraftverk. SINTEF leder to av prosjektene.
Det ene skal gjøre beregninger og laboratorieforsøk for å utnytte jordvarme bedre, få plass til mer lagret CO2 og få ut mer naturgass fra reservoarene. Det andre prosjektet skal ved hjelp av avanserte matematiske beregninger og laboratorieforsøk prøve å utnytte bølgeenergi i landet. Norges Geotekniske Institutt leder arbeidet med å vise hvordan geotermisk energi kan utnyttes i praksis og hvordan varme kan lagres under bakken.
Kritikerstudium lagt på is |
Masterprogrammet i kunstkritikk og kulturformidling ved NTNU er foreløpig lagt på is. Grunnen er manglende økonomiske ressurser og nedskjæringer ved Det humanistiske fakultet.
Programmet ble startet i 2007, og er nå evaluert. Evalueringen viste at studieprogrammet trengte mer midler, og at det derfor i en nedskjæringsperiode ikke skulle tas opp nye studenter.
De fleste matvarene du finner i butikken, er pakket i plast. I prosjektet NanoBarrier skal SINTEF-forskerne sammen med 14 partnere fra hele Europa, deriblant Borregaard, utvikle plastemballasje som er bionedbrytbart. Det kan føre til at både grantrær og juletrær ender opp som plastemballasje for matvarer. Prosjektet har fått finansiering fra EUs 7. rammeprogram.
Et nytt og ambisiøst EU-prosjekt – Ifacom – har som mål å forbedre industriens evne til å produsere høykvalitetsprodukter mer effektivt og med færre feil. Visjonen er å oppnå nullfeil i alle typer produksjon. Målene skal nås gjennom å utvikle metoder for å anvende intelligente multisensorsystemer, sanntidsstyring av kritiske funksjonsegenskaper og intelligent databasert analyse. Pilotgruppene i prosjektet er jetmotorkomponenter og verktøymaskiner.
Ifacom står for Intelligent Fault Correction and self Optimizing Manufacturing Systems. Det har 15 partnere fra fem land, er initiert av NTNU og ledes av Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk.
|
|
