| |
|
Foto: Unni Skoglund |
Denne gulfargede, utstoppede måsen står på et SINTEF-laboratorium på Avdeling for marin miljøteknologi, og stammer fra midten av åttitallet. Den gang undersøkte forskerne om kråker og måser kunne være smittebærere for parasitter og annen forurensing fra Trondheims åpne avfallsdeponi som befant seg litt utenfor sentrum.
For å kartlegge hvor stedbundne fuglene var, ble noen fanget og sprayet med gulfarge som merking. Kartleggingen som skjedde over flere år, avslørte at de gule måsene ble observert både i Nord-Norge, Finnmark, Sverige og Danmark. Historien vil ha det til at en finnmarking ringte inn en lørdagskveld og lurte på om han hadde kikket for dypt i flaska eller om det virkelig gikk en gul måse utenfor vinduet?
Misvisende støymerking på dekk |
 |
Foto: Morguefile |
På oppdrag fra Statens vegvesen og Klima- og forurensingsdirektoratet jobber SINTEF med å støyteste dekk på flere ulike typer norsk asfalt. Bakgrunnen er nye EU-regler for merking av dekk. Fra neste år skal alle dekk som selges, være etikettmerket med rullemotstand, våtgrepsegenskaper og utvendig støy. SINTEF påpeker at når det gjelder støy, kan merkeordningen være misvisende.
Jo mer finkornet asfalten er, jo bedre stemmer rangeringen som er lagt til grunn for EU-merkingen. Andre dekk kan gi merkbart høyere støynivå når de kommer på norske veier. Årsaken er at når et dekk typegodkjennes med hensyn til støy, foregår dette på testbaner på et ISO-dekke, og ikke på virkelige veier. Her er det en annen type asfalt enn på veiene i Norge.
Forlatte oljebrønner kan lekke |
Oljebrønner som ikke er i bruk, skal i utgangspunktet plugges permanent med sement før de forlates. Nå har Petroleumstilsynet (Ptil), sammen med SINTEF og Wellbarrier, undersøkt tilstanden på de midlertidige brønnene på sokkelen og funnet at 193 brønner er midlertidig stengt og forlatt. To av brønnene klassifiseres i rød kategori – noe som betyr at én barriere er borte og at det er problemer med den andre. Slike brønner kan ha lekkasje til overflaten. Ptil ser alvorlig på saken.
I den internasjonale THE-rankingen av universiteter plasserer NTNU seg hvert år mellom de 250 og de 350 beste universitetene i verden. Nå har NTNU har tatt mål av seg til å klatre 100 plasser opp, og målet skal være nådd i løpet av fem år. Styret har lansert tre konkrete tiltak som skal sette fart i klatringen. Det første er å legge større vekt på forskningsplikten, ikke bare på undervisningen. Det andre er å publisere i anerkjente tidsskrifter, ikke bare i papers på konferanser. Det tredje er at doktorgradsstipendiatene publiserer mer underveis i arbeidet med avhandlingen.
6 millioner kroner er satt av til forskning på hvordan vurderinger og tilbakemeldinger bidrar til læring i norsk skole. Forskerteamet kommer fra Program for lærerutdanning (PLU) ved NTNU, i samarbeid med SINTEF.
Forskerne skal se på norskfaget, engelsk, kroppsøving og matematikk. Undersøkelsen har en kvalitativ tilnærming, tar for seg seks skoler og strekker seg over fire år.
|
Foto: Morguefile |
Enkelte ganger kan man undres om alle byggefeil og tvister skyldes at regelverket er for lite kjent for de som bygger og de som skal kjøpe bolig? Dagens byggeregler består nemlig av et helt sett av kilder, i form av plan- og bygningsloven og særlig to tilhørende forskrifter, som hver har sin egen veiledning i tillegg. Forskriftene omhandler bygningsutforming (TEK10) og byggesak (SAK10).
Men nå kan man ikke skylde på dette lenger – siden samtlige regler nå samles på ett sted. I den reviderte utgaven av boka gir SINTEF Byggforsk en konsentrert sammenfatning av hovedpunktene i hele det omfattende og kompliserte regelverket. Reglene er dermed samlet i en lettfattelig form på ett sted. Slik kan man få oppklart hva som faktisk er kravene i en byggesak.
Hvert år kåres Norges 100 største ledertalenter. Norges Handelshøyskole, BI og NTNU er overrepresentert som utdanningsinstitusjoner på disse listene. I år kom 14 av de 100 fra NTNU.
Både forskere og næringslivsledere peker på at de nettverkene som bygges allerede i studietiden, trolig er viktige årsaker til at de ferdige kandidatene raskt kan avansere i arbeidslivet.
 |
Foto: Julian Sauterleute/SINTEF
|
Når klimaet endres, er fordeling av knappe vannressurser krevende. Forskere fra SINTEF og Bioforsk har vært i India for å bistå inderne med kunnskap om fordeling av knappe vannressurser. Metoden «Building block method» fastsetter vannbehovet til ulike sektorer på månedsbasis.
Behovene kobles så med tilgjengelig vann i våte, normale og tørre år, samt forventet situasjon når klimaendringene setter inn for fullt. Forskerteamet har tatt utgangspunkt i vannmagasinet Sri Ram Sagar (bildet) som forsyner nærliggende områder med drikkevann og vann til landbruksarealer. Metodikken har gitt resultater, og det er interesse for en oppfølging.
 |
Foto: J.C. Tandberg/Scanpix
|
Terrorbomben som raserte Regjeringskvartalet den 22. juli, har økt bevisstheten om hvor viktig det er å ha sikre bygninger. NTNUs SIMLab ansetter nå en egen professor som skal arbeide med å gjøre Norge sikrere mot terrorisme, industriulykker og naturkatastrofer. Vi har i dag flere bygninger som er attraktive for terrorister, og ikke alle er like godt konstruert med tanke på eksplosjoner.
Den nye professoren har bred kompetanse på samfunnssikkerhet, og skal bidra til undervisning og forskning på hvordan materialer og konstruksjoner oppfører seg under hurtige belastninger. Stillingen er de første tre årene delfinansiert av Forsvarsbygg.
Flere grønne biler i India |
 |
Foto: J.C. Tandberg/Scanpix
|
India har 1,2 milliarder innbyggere, og stadig flere av dem har bil. NTNU og Hydro vil bidra til utvikling av en moderne bærekraftig indisk bilindustri gjennom bruk av aluminium og andre lettmetaller. Aluminium i bil koster mer enn stål, men fører til lavere energiforbruk, mindre utslipp av CO2 og bedre kollisjonssikkerhet. Under arrangementet «India 2011» møttes forskere fra NTNU og fra India, representanter fra Hydro og ledere fra den indiske bilgiganten Tata Motors for å diskutere et framtidig samarbeid.
Brønnbåter har blitt en uunnværlig del av industriell lakseproduksjon, og benyttes til å frakte levende fisk både ut til merdene, og fra merdene til slakteri. Problemet er at disse båtene i dag brukes til flere ulike operasjoner og derfor kan bidra til å spre smitte.
Mats Heide, forsker ved SINTEF Fiskeri og havbruk, har nå designet en ny type båt til frakt av fisk til og fra oppdrettsanleggene. Den skal bidra til mindre smitte, mer miljøvennlig drift og bedre kvalitet på fisken. Det nyutviklede brønnbåtkonseptet er utstyrt med det siste av smittevernløsninger og er spesialdesignet for enklere renhold og mer miljøvennlig drift.
Professor Ingard Lereim ved NTNU leder et prosjekt som skal undersøke helsesektorens innsats etter terrorangrepene den 22. juli. Rapporten skal være ferdig i mars 2012.
Høyt kolesterol bra for kvinner |
Er du kvinne, bør du ikke se deg blind på kolesterolverdiene dine. Har du sju i kolesterol, har du en mye lavere dødsrisiko enn dem som bare har fire. For kvinner synker nemlig dødsrisikoen jevnt og trutt med økende kolesterol.
For menn er det noe annerledes: Hos dem er dødsrisikoen høyest under fem, lavest mellom fem og seks, før den øker igjen opp mot sju.
Dette går fram av en fersk forskningsrapport fra NTNU, der funnene baserer seg på hele 52 000 nordmenn som er fulgt gjennom ti år – altså en halv million personår.
Magefett gir økt astmarisiko |
Overvektige personer har halvannen gang større risiko for å utvikle astma enn normalvektige. Dersom mye av overvekten sitter i mageflesket, øker risikoen ytterligere. Det er forskere ved NTNU som har funnet ut dette, og materialet var hele 25 000 personer som er fulgt i en tiårsperiode gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. En foreløpig hypotese er at bukfettet kan knyttes til insulinresistens og til metabolsk syndrom – som begge ser ut til å kunne spille en rolle i utvikling av astma.
Fram til våren 2012 vil SINTEF kjøre et prosjekt rundt årsaksforhold ved dødsulykker og alvorlige personskader, og på sikker kommunikasjon om bord.
Ulykkesstatistikken for fiskeflåten gir i dag liten eller ingen informasjon om hva som er de bakenforliggende årsaker til en ulykke. En slik oppklaring kan gi økt forståelse og danne et bedre grunnlag for å utvikle nye sikkerhetstiltak. Tidligere prosjekt har også vist at språk, eller mangelen på felles arbeidsspråk, blir sett på som en økende sikkerhetsrisiko i den norske fiskeflåten. Prosjektet ønsker å kartlegge omfanget av utenlandsk arbeidskraft i norsk fiskeflåte og undersøke hvorvidt ulikt språk byr på sikkerhetsproblemer.
Publisert 14. desember, 2011
|
|
Nordnorsk landbruk har potensial med hensyn til kvalitetsprodukter knyttet til lysforhold, renhet og smak. Men med dagens rammer sliter nordnorske bønder enda mer enn sine kolleger i sørligere strøk: I Troms legges gårder ned og dyrkajord brakk i et høyere tempo enn i sør. Ledige melkekvoter omsettes i liten grad, og utdannings- og kompetanse-nivået ligger under det som ellers er vanlig i næringa.
En rapport fra Norsk senter for bygdeforskning, som analyserer situasjonen for landbruket i Troms, konkluderer med at det er behov for en langt mer differensiert landbrukspolitikk, som tar bedre høyde for distriktsvise problemer. Det bør også etableres et klimafond som kan fungere som buffer i kriseår. Generelt bør det utvikles et landbruk som er mer robust mot klimaendringer, med hensyn til både teknologi, artsmateriale og driftsformer, heter det.
Skolemåltid – god læring? |
|
Foto: Morguefile |
Kan måltider i skole/barne-hage ha effekt på helse og læring?
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har SINTEF gått systematisk gjennom litteratur og sett hvordan de ulike nordiske landene har utformet måltidene i skole/barnehage. Kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til entydige konklusjoner. Studiene vurderer ofte bare korttidseffekter, og helseeffekt er ofte knyttet til overvektsproblematikk.
Forskerne fant heller ingen studie som fokuserte direkte på effekten av mat i barnehage. Ut fra 13 systematiske oversikter og 20 enkeltstudier synes det likevel som at mat i skole har marginal betydning for helse og læring på kort sikt. Derimot kan skolemåltid være en god arena for å lære kosthold og gode vaner.
I høst åpnet NTNUs nye laboratorium for avansert undervannsrobotikk: AUR-lab. Her skal det drives anvendt forskning i nært samarbeid med industri og myndigheter. En samling av forskningsgrupper innenfor blant annet marinbiologi, teknologi og marinarkeologi vil dermed kunne produsere vitenskapelige resultater som tidligere har vært uoppnåelige.
Laboratoriet vil arbeide med miljøovervåkning, marin forskning og offshore olje- og gassvirksomhet, og bidra til bærekraftige og miljørobuste løsninger. Det kan få betydning for hele nordområdeforskningen og forvaltningen.
Satsingen er et skritt på veien mot det planlagte «Ocean Space Center» i Trondheim.
- Sosiale medier kan fungere som en viktig motkraft til autoritære regimer. I en tid der de tradisjonelle foraene for politisk deltakelse svekkes, er det et gode at flere kan engasjere seg på nett. Det hevder SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg som også stiller spørsmål om sosiale medier som Facebook, Twitter og YouTube, rett og slett kan redde verden.
Brandtzæg mener vi i løpet av det siste året har sett flere eksempler på hvordan sosiale medier har vært sentrale i spredningen av politisk aktivisme. Han trekker spesielt fram opprøret i Egypt som førte til at president Hosni Mubarak måtte gå av. Et enda ferskere eksempel er den hurtigvoksende grasrotbevegelsen Occupy Wall Street.
Store melkebønder er fornøyde |
|
Foto: www.photos.com |
Norske melkebønder som vokser og trives, holder til på det sentrale Østlandet og på Jæren. De driver stort, er yngre og landbruksutdannet, og de er ofte med i samdrift. Men de trives til tross for, og ikke på grunn av, landbrukspolitikken. Det viser en studie utført ved Norsk senter for bygdeforskning, der hver tiende norske melkebonde har besvart en rekke spørsmål.
Melkebøndene på Vestlandet, indre Østland og i nord har lavest næringsinntekt. Her er det i mange år satt inn relativt større økonomisk støtte for å styrke melkeproduksjonen.
– Opplevelsen av økonomisk framgang er omvendt proporsjonal med tilskuddssatsene for grovfôr og husdyrtillegg. Dette indikerer at markedet og bruksstrukturen, ikke landbrukspolitikken, styrer hvor det er økonomisk bærekraftig å drive melkeproduksjon, sier seniorforsker Jostein Vik.
Både forskning og erfaringer viser at sosial kontakt bidrar til at personer med demens kan beholde sitt funksjonsnivå lenger. Derfor ønsker et tverrfaglig forskerteam fra SINTEF å utvikle «Facebook light» – med et brukergrensesnitt som er tilpasset de eldste av oss og personer med demens.
Målet er at dette skal lette hverdagen gjennom å skape økt og uformell kommunikasjon mellom både personer med demens, pårørende og personell i hjemmetjenestene. Løsningen skal i tillegg ivareta personvernet.
80 millioner til hjerneforskere |
|
Foto: www.photos.com |
Senter for hukommelsesbiologi stakk av med den største potten da Forskningsrådet i oktober bevilget 400 millioner kroner til forskningsutstyr ved norske institusjoner. Hjerneforskerne i Trondheim, og samarbeidspartnerne deres, fikk hele 80 millioner av denne potten.
Dessuten fikk Nortem en bevilgning på 58 millioner kroner til innkjøp av et transmisjonselektronmikroskop, som brukes til å bestemme sammenhengen mellom materialers struktur og egenskaper. Nortem er et nasjonalt konsortium mellom SINTEF, NTNU og Universitetet i Oslo.
Det var i alt elleve prosjekter som fikk utstyrsstøtte fra Forskningsrådet i denne omgangen. NTNU eller SINTEF (eller begge) er samarbeidspartner i seks av disse.
Framtidsbilisten selger strøm |
Elbilens barndom er snart over. Planen er å få 2. generasjons el-biler på veiene mellom 2012 og 2015, mens 3. generasjon kommer en gang etter 2020. Fire europeiske prosjekter med et totalbudsjett på 132,5 millioner euro skal ta for seg alt av utvikling og dekke alle behov, som elektriske systemer, komponenter og embedded-systemer.
2. generasjons biler med integrert toveis lader, og 3. generasjon med fire motorer og solcellepanel, vil åpne en ny verden, mener sjefsforsker Ovidiu Vermesan i SINTEF. Han tror 3. generasjonsbilen ikke bare er selvforsynt med strøm, men også vil kunne selge overskuddsstrøm tilbake til strømnettet ved hjelp av solcelleanlegg og toveis lader.
Nordmenn flest har generelt godt grep om nyhetsbildet, enten de interesserer seg for og følger med på nyhetene, eller ikke. I USA er det bare dem som i utgangspunktet er interessert i nyhetene, som er godt orientert. De ikke-interesserte forblir uinformerte.
En sammenlignende undersøkelse utført i seks europeiske land, pluss USA, konkluderer med at europeere blir bombardert med informasjon i mediene, enten de vil eller ikke – de må virkelig gjøre en aktiv innsats for å unngå nyheter.
I USA er store, nasjonale nyhetssendinger lite kommersielt attraktive og går på ukurante tidspunkter. Her er det dem som vil følge med på nyhetene, som selv må gjøre en aktiv innsats.
Mediesosiolog Toril Aalberg ved NTNU, som var prosjektleder for undersøkelsen, mener at demokrati fordrer kunnskap, og politisk kunnskapsløshet utgjør dermed et demokratisk problem.
 |
Bilde: Jean-Honoré Fragonard
|
«Kiosklitteratur» er ingen ny oppfinnelse. Den trivielle kjærlighetsromanen oppsto allerede på 1700-tallet, og er ett av de første litterære uttrykkene som synliggjør en vesensforskjell mellom «høy» og «lav» litteratur. Disse hierarkiske skillelinjene er fortsatt tydelige i dagens litteraturkritikk.
Det går fram av Siv Gøril Brandtzægs doktorgradsarbeid ved NTNU. Hun har i hovedsak konsentrert seg om 1700-tallet. Det var nemlig da skillet mellom seriøs og triviell litteratur oppsto. Flere skrev bøker, bøkene ble billigere, og kiosk-romanen kom ut i samme format som den er i dag. Samtidig begynte litteraturkritikken.
Brandtzæg har studert et utall engelske kjærlighetsromaner fra 1700-tallet, samt anmeldelsene av disse, og konkluderer med at triviallitteraturen på 1700-tallet var ganske lik i form den vi har i dag: kjærlighetsromaner med en enkelt oppbygd historie, med romanse, konflikt og lykkelig slutt:
– Anmelderne slaktet disse bøkene. De mente det rett og slett var for dårlig. For lite eksperimentelt i formen, et klisjéaktig språk og lite nyskapende. Akkurat slik akademikere og kritikere sier i dag.
Vil krasjteste strømnettet i Norge |
Brudd på strømnettet – som kan skyldes alt fra uvær til slitasje på anleggene – er lite populært.
Nå skal forskere fra SINTEF krasjteste anleggene for feil for å sikre større stabilitet framover. I 2012 innføres nemlig såkalte grønne sertifikater på norsk strøm. Det vil gjøre det attraktivt å bygge ut flere småskala kraftverk med vann og vind som energikilder, og nykomlingene vil øke presset på kraftnettet. Ved å gi det norske kraftnettet en skikkelig krasjtest vil forskerne finne ut hva som skal til for å holde nettet stabilt – selv når nye kraftverk presser på til neste år.
Underrapportering fra bedrifter |
Norge skårer etter manges oppfatning uventet lavt når det gjelder innovasjon og FoU, sammenlignet med andre nordiske land.
En studie fra SINTEF viser at underrapportering av FoU fra norske bedrifter – særlig innen underleverandørindustrien til olje og gassektoren, kan være så stor at det har en viss betydning for det totale FoU-nivået.
|
|
