| |
 Rom på loftet?
Jan Christian Krohn m.fl.:
Lag rom på loftet
SINTEF akademiske forlag
Et loftsrom representerer et stort potensial i en bolig. Det øker både arealet, bruksmulighetene og salgsverdien. Samtidig oppstår det mange byggeskader i forbindelse med tak, og de fleste kunne ha vært unngått med riktig planlegging og utførelse.
Når det lages rom på loftet, er det viktig å isolere, lufte og tette taket riktig før man setter i gang med innredning.
Boka Lag rom på loftet gir råd om hvilke løsninger du bør velge på loftet, hva du kan gjøre selv og hva en profesjonell håndverker bør gjøre. Løsningene er basert på SINTEF Byggforsks erfaring med å kartlegge vanlige byggeskader.
 Samspill og innovasjon
Tone Merethe Aasen og Oscar Amundsen:
Innovasjon som kollektiv prestasjon
Gyldendal Akademisk
Denne boka belyser temaet innovasjon fra ulike sider og er bygd opp rundt tre hovedspørsmål: Hva er innovasjon? Hvordan skjer innovasjon i organisasjoner? Hvordan kan innovasjon ledes?
Budskapet er at innovasjon er resultatet av et samspill mellom mange ulike aktører, kompetanser, hendelser og rammebetingelser – altså at innovasjon er en kollektiv prestasjon.
Aasen er forskningsleder ved NTNU Samfunnsforskning AS, Studio Apertura; og Amundsen er forsker ved NTNUs Institutt for voksnes læring og rådgivervitenskap.
 Det nye hyttelivet
Helen J. Gansmo, Thomas Berker og Finn Arne Jørgensen (red.):
Norske hytter i endring – om bærekraft og behag
Tapir Akademisk Forlag
Hytta er et fristed, et familiested og en måte å være i naturen på – men den kan også være en stressfaktor, et strengt regulert sosialt felt og et økende miljøproblem.
Hva kan hyttelivet fortelle om samspillet mellom samfunn og teknologi? Hva er drivkreftene bak hytteutviklingen, og hvilke konsekvenser skaper de nye fritidsboligene for naturen, for samfunnet rundt og for måten vi lever på?
I denne boka utforsker ulike fagfolk våre oppfatninger om den norske hytta, motsetningene som kan oppstå mellom dem, og hvordan vi kan forstå forholdet mellom hytter, miljø og samfunnsutvikling bedre.
Gansmo og Berker arbeider ved NTNU, mens Jørgensen gjorde det tidligere.
Kjapt grep
 NYTT PRODUKT: Er du på jakt, eller deltar i en militær operasjon, trenger du både sekk og våpen. Når våpenet ikke er i bruk, bør det kunne bæres stabilt og komfortabelt festet til sekken. Samtidig trenger du hurtig tilgang til det.
Eirik Andersen, som i vår tok mastergraden i produktutvikling ved NTNU, har utviklet et nytt konsept for å få raskt grep om rifla. Det kalles QRR (Quick Rifle Release) og består av en ryggsekk med en spesiell våpenlomme mellom sekkens hovedrom og ryggplate. Våpenet plasseres i lommen som lukkes med to kroker. Ved å dra i en utløser på sekkens skulderreim løsner du krokene, og kan trekke våpenet ut av sekken raskt og uten store bevegelser – det behøver ikke gå mer enn halvannet sekund før du har det i skuddklar posisjon.
Andersen har samarbeidet i snart tre år med Trondheim Technology Transfer (TTO). Systemet er patentert og vil etter planen være tilgjengelig for norske jegere sommeren 2012.
Medalje for orden i kaos
Professor Peter Hänggi ved universitetet i Augsburg, Tyskland, ble i oktober tildelt den høythengende Onsagermedaljen ved NTNU. Hänggi er en fysiker som har brakt orden i kaos, eller rettere sagt klart å få nyttebevegelse ut av tilfeldige bevegelser – det som kalles brownsk bevegelse. Med oppskriften på verdens minste elektriske kvantemotor – Brownsk motor – har han lagt grunnlaget for nanomaskiner. Ett av mange mulige anvendelsesområder kan være å skille friske celler fra syke celler inne i kroppen.
Brannfolk mangler formell kompetanse
 |
| Foto: Arve Felsche |
Det legges ned rundt 500 årsverk i brannvesenene på forebyggende arbeid. Men flere brannvesen føler at det er for lite fokus på innhold og kvalitet i arbeidet, og spørsmålet blir om årsverkene er en nyttig investering? SINTEF har utarbeidet en rapport på oppdrag av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) der hensikten var få se på organiseringen og kvaliteten på det brannforebyggende arbeidet i Norge. En av hovedkonklusjonene er at 11 prosent av de som utfører forebyggende arbeid i brannvesenet, mangler formell kompetanse. Det er spesielt i Midt-Norge, Nord-Norge og på Vestlandet at det er en stor andel brannvernansatte uten formell kompetanse.
Publisert 14. desember, 2011
|
|
Hva betyr nå dette skiltet?
 |
| Foto: SINTEF |
Norge har avskaffet manuell betaling i mange bomstasjoner for å gå over til helautomatiske systemer. Per i dag finnes det 33 bomringer eller veistrekninger med automatiske bomstasjoner, mens 19 har manuelle stasjoner. På oppdrag fra Statens vegvesen har forskere ved SINTEF gjennomført en brukerundersøkelse blant bilister rundt skilting i forbindelse med bomstasjoner.
Den viste at mange bilister ikke skjønte dagens skilt som har et Kr-symbol, men tolket dette som myntbetaling og manuell bomstasjon – eller at skiltet signaliserte veksling. Det Kr-symbolet egentlig viser til, er betaling med AutoPASS-brikke, og 02012 er telefonnummeret til svartelefon ved Statens vegvesen.
 Smartphone-Scrabble
NY BEDRIFT: For et par år siden forlot Håkon Bertheussen NTNU som ferdig sivilingeniør i datateknikk. For et snaut år siden forlot han datafirmaet Atmel for å drive eget firma på heltid: Bertheussen IT i Trondheim. Han hadde tro på at spillapplikasjonen Wordfeud var liv laga. Når 2012 er omme, regner han med å ha omsatt for 6–7 millioner kroner i firmaets aller første leveår.
Wordfeud er en interaktiv versjon av det klassiske brettspillet Scrabble, der du kan spille mot andre over nettet. Det distribueres gjennom Android Market og Appstore, og har blitt en formidabel suksess. Ifølge Bertheussen var den i september lastet ned sju millioner ganger på verdensbasis. Wordfeud finnes for mange språk.
|
Fant skipsgrav fra krigen |
Den 8. september 1943 kolliderte de tyske skipene MS Rauenthaler og DS Signal mellom Stokkøya og Linesøya i Sør-Trøndelag. MS Rauenthaler gikk ned med soldater, hester, biler og stykkgods om bord. 19 personer omkom. Ingen har visst sikkert hvor det 115 meter lange vraket lå – før NTNUs forskningsfartøy Gunnerus i oktober fant det på første forsøk, ved hjelp av avansert teknisk utstyr og med bistand fra Åfjord Froskemannsklubb. Rauenthaler er fredet som siste hvilested for omkomne.
|
Null utslipp fra norske kraftmagasin |
 |
| Foto: Sira-Kvina |
Målinger fra kraftmagasin i Brasil har vist foruroligende høye verdier av klimagassutslipp. Ut fra dette har FNs klimapanel (IPCC) beregnet teoretiske utslippsverdier fra norske kraftmagasiner, men vannkraftbransjen har ment at verdiene er altfor høye. Sira-Kvina kraftselskap har derfor deltatt i et forskningsprosjekt der SINTEF har gjennomført utlippsmålinger av CO2 og metangass til atmosfæren fra Svartevassmagasinet og Follsjø. Resultatene frikjenner norske vannkraftmagasiner for utslipp av klimagasser. SINTEF-forskere har også vist mangler ved studier gjennomført i Brasil, der det ikke var tatt nok hensyn til utslippsverdier før neddemming av myrer, våtmarker etc.
Største aktør i Brussel
SINTEF er den største enkeltaktøren blant norske mottakere av EU-støtte for forskning. Støtten blir gitt gjennom EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, melder Trøndelags EU-kontor. Den norske deltakelsen i EUs rammeprogram for finansiering av forskning og utvikling er rekordhøy. Tall fra juli 2011 viser norske partnere i 904 prosjekter. Dette tilsvarer at norske aktører deltar i nesten sju prosent av alle prosjektene som mottar finansiering gjennom programmet. Programmet FP7 har en varighet på sju år, 2007-2013. Norske forskningsprosjekter anslås å ha mottatt i underkant av 3,3 milliarder kroner så langt.
Mozart for tryggere trafikk
Den tyske samferdselsministeren Peter Ramsauer spiller Mozart på cd-en «Adagio im Auto», og tror klassisk musikk i bilen vil gi bedre kjøring. Han støttes av trafikkpsykologer. Dagfinn Moe, seniorforsker innen transportforsking ved SINTEF, er ikke i tvil om at musikk kan påvirke kjøring, særlig for unge sjåfører. Han mener musikk er en del av opplevelsen mange unge sjåfører er ute etter. - De elsker å blande bilkjøring, gode venner og høy musikk, særlig med heftig bass, sier han.
Fortellinger om familien
Foto: Anne Sliper Midling/NTNU Info
Kunstakademiet ved NTNU: Moving Lines and Knots er et samarbeidsprosjekt mellom kjønnsforskerne Ingvil Hellstrand (Universitetet i Stavanger), Lin Prøitz (Universitetet i Oslo) og kunststudent Marit Pleym (NTNU). De har arbeidet med familiestrukturer og familienarrativer knyttet til biologi og genetikk, og laget kart, koder og skjemaer som kan brukes til å forstå disse temaene. Til en galleriinstallasjon brukte de strukturformelen til et DNA-molekyl, som de tegnet opp på gallerigulvet ved hjelp av ulike teknikker. I tillegg delte de ut pasientbånd til publikum.
I stedet for identitetsgivende tekst på båndet brukte de sitater fra science fiction-tradisjonen.
|
|
