| |
|
Foto: Thor Nielsen |
Tror du dette er en fotball? Da tar du feil. Dette er en dyr, avansert mikrofon på laboratoriet til SINTEFs Avdeling for akustikk. Den kan styres i ulike retninger og behandle lydsignaler på en spesiell måte. Om en person snakker vendt i en retning, og det samtidig kommer støy fra en kilde like ved, kan mikrofonen sørge for å styre mot talen og samtidig dempe støyen.
Mikrofonen er brukt i et prosjekt der forskerne arbeider for å optimalisere kvaliteten i kommunikasjonen under videokonferanser.
 |
Foto: Morguefile |
Prosjektet Atlantberry har som mål å legge grunnlaget for kommersiell bærproduksjon i
tunnel på Island, Grønland og Færøyene.
Arbeidet skjer i samarbeid med Njøs
næringsutvikling, SINTEF, Sognabær AS og NORA.
De første islandske bringebærene var på markedet alt i sommer. Jokeren blant de tre produsentene er Grønland, som ligger vesentlig lenger nord enn de andre områdene. Her vet forskerne ikke helt om produksjonen vil fungere.
Samfunnsstimulans for unge |
Institutt for design ved Arkitektur- og designhøgskolen skal sammen med SINTEF og Opinion, Edda Media, NRK, Kongsvinger kommune og Plan Norge forske på hvordan sosiale medier kan stimulere ungdom og unge voksne til økt samfunnsengasjement. Prosjektets idé er å designe og utvikle nettbaserte tjenester innenfor de sosiale mediene. Løsningene skal hjelpe virksomheter som har et samfunnsoppdrag å etablere arenaer der ungdom og unge voksne mellom 15 og 25 år kan gi uttrykk for og styrke sitt samfunnsengasjement. Forskningsprosjektet skal gå over fire år og er støttet av Forskningsrådet.
Ungdom i Nord-Trøndelag – og dermed sannsynligvis ungdom andre steder også – sliter med kronisk uspesifisert smerte. Det betyr hyppig forekommende smerte uten noen påviselig skade eller sykdom. En undersøkelse med 8000 informanter i aldersgruppa 13–18 år viste at halvparten av jentene og en tredel av guttene lider av denne typen smerte. Halvparten av disse igjen oppga at de hadde smerter minst én gang i uka.
De vanligste smertene er knyttet til muskler og skjelett, deretter kommer hodepine og magesmerter. Svært mange rapporterer nedsatt funksjonsevne i dagliglivet på grunn av smertene. Hvorfor så mange tenåringer har disse smertene, er ennå uklart. Det finnes heller ingen
innlysende forklaring på kjønnsforskjellene. Dette er noe NTNU-forskerne nå vil gå videre på.
 |
Foto: Morguefile |
Det er stor mangel på bussjåfører i Norge. Derfor setter Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet i gang et prøveprosjekt der aldersgrensa for å kjøre buss senkes fra 21 til 18 år på bykjøring. Trafikkforsker Dagfinn Moe ved SINTEF advarer mot så unge bussjåfører i Norge. Han viser til at 19–20-åringer statistisk sett er de mest risikoutsatte bilførere, og at buss er et stort kjøretøy der passasjerer skal føle trygghet.
Sommeren 2011 ble riktig god for myggen i Finnmark – til glede for biologer fra NTNU, som har et feltarbeid gående i området.
De har funnet hele 240 nye arter
av fjærmygg.
Tungvektere
etablerer
CO2-allianse |
Forskningsinstituttene SINTEF i Norge, TNO i Nederland og IFP Energies nouvelles i Frankrike forener sine krefter i nyetablerte «Tri4CCS Alliance» for å bidra til trygg og kostnadseffektiv fangst, transport og lagring av CO2.
De tre instituttene bistår energiselskaper, utstyrsleverandører og myndigheter med forskning og innovasjon knyttet ti CO2-håndtering – det vil si kommende fangst, transport og underjordisk lagring av CO2 fra fossilt fyrte kraftverk og prosessindustri. Innenfor disse fagfeltene har de tre tungvekterne totalt 450 vitenskapelig ansatte, som samlet omsetter tjenester for 60 millioner euro per år.
Brystkreft er den krefttypen som står for den største andelen av behandlingskostnadene (13 prosent). Der-etter følger tykk- og endetarmskreft (12 prosent) og prostatakreft (11 prosent). Det viser en SINTEF-studie som sammenlignet kostnader ved kreft i de nordiske landene i 2007, knyttet til både behandling, offentlig inntektstap og erstatningsutbetalinger. Forskerne har beregnet og sammenlignet kostnader for kreft i det enkelte nordiske land og i landene som helhet. Det er likevel flest personer som har prostatakreft.
Eldrebølge og befolkningsvekst vil føre til et
behov for 1100 nye sykesenger i Helse Sør-Øst i 2020, mener seniorforsker Stein
Petersen i SINTEF Helse.
Oslo og Akershus alene
vil trenge 500 nye sengeplasser om liggetid og innleggelseshyppighet skal være som nå. Til sammenligning har det nye Universitetsykehuset i Akershus, Ahus,
750 senger.
Forskeren mener dette er altfor store tall til at behovet kan dekkes ved utbygging. Både liggetid og innleggelseshyppighet må reduseres om man skal ha tilstrekkelig antall sykesenger. Men det finnes i dag ingen planer for hvordan kapasiteten skal kunne økes.
Lammekjøtt skal få dobbelt så lang holdbarhet som i dag, dersom et nytt forskningsprosjekt gir de resultatene man håper på. Med hjelp fra NTNU og SINTEF vil Fatland slakteri utvikle metoder for lynrask nedfrysing av det ferske kjøttet til like under dets frysepunkt. Med denne kjøleformen får kjøttet lengre holdbarhet enn ved vanlig nedkjøling – uten at kunden opplever det som dypfryst, og uten at smaken forringes.
Sunne barn til tross for kvikksølv |
Kvinnelige tannleger og tannlegeassistenter som kan ha blitt eksponert for kvikksølvdamp, føder like friske barn som andre. Det går fram av en NTNU-undersøkelse som har gransket norske fødselsregistre fra 1967 til 2006. Dataene inkluderte om lag 4500 tannlegeassistenter og 1000 tannleger, og viste ingen ulikheter mellom disse og den generelle befolkningen når det gjaldt misdannelser, fødselsvekt, prematuritet, kjønnsfordeling, flerfødsler, dødfødsler eller fosterdød.
Festivaler på godt og vondt |
Tre av fire norske kommuner arrangerer en eller flere festivaler eller bygdedager i løpet av ett år. I tillegg kommer en rekke «spel». Festivaler kan gi ny giv for et lokalsamfunn, og gi bygdefolket en sterkere identitet. Men de kan også føre til konflikter og fordommer. Det viser et forskningsprosjekt ved NTNU, som har tatt for seg festivaler og kulturliv i norske bygder. Undersøkelsen viser at de som drar i gang festivaler, kan ha svært ulike motiver for satsingen.
Noen lokalsamfunn vil styrke bygdas egenart; andre vil tvert imot tilføre bygda noe nytt. Vellykkede festivaler og positiv medieomtale kan i beste fall redusere fraflytting og øke tilflytting til ei bygd. Men festivaler kan også provosere og splitte ei bygd, og i verste fall styrke de fordommene byfolk og bygdefolk måtte ha mot hverandre.
Forbrukerinspektørene utførte i fjor en test av paraplyer i samarbeid med Statens institutt for forbruksforskning og SINTEF. Alle paraplyene, både billige og dyre, holdt vannet ute, men de billige brukte lenger tid på å tørke. Liten kuling i vindtunnel ble imidlertid for kraftig kost for både billige og dyre paraplyer.
Best i test ble paraplyen Gustbuster, som er en såkalt orkanparaply med livstidsgaranti mot vrenging.
Hvert døgn treffes Jorda av tusenvis med meteorer, de aller fleste på størrelse med sandkorn. Nå er fysikere ved NTNU i ferd med å etablere en radarstasjon på Dragvoll. Den vil registrere meteoraktiviteten og gi kunnskap om atmosfæriske forhold over tid. Dette kan igjen kaste lys over klimaendringene på Jorda.
Omega-3 og proteiner fra sild |
Restråstoff fra sild har til nå blitt brukt som grunnlag for fôr til oppdrettsnæringen. Nå kan dette mangedoble sin verdi som råmateriale til helseprodukter for mennesker. SINTEF jobber med produksjonsmetoder og renseprosesser for å optimalisere oljeprodukter, og forskere kan nå legge fram oppsiktsvekkende gode resultater på innholdet av lipider og proteiner i silderåstoffet. Norsk sildeproduksjon etterlater seg flere hundre tusen tonn restråstoff per år, og dette kan næringen utnytte kommersielt.
Ana Karina Carjaval ved SINTEF sier at om restråstoffet utnyttes raskt etter filetering kan det gi flere millioner mennesker omega-3 fettsyrer og proteiner.
Enten du var lett eller tung da du ble født: Begge deler kan forkorte din levealder. Forskere fra NTNU og Yale University i USA har sammenholdt opplysninger om både fødsel og død hos 37 000 voksne personer fra tre verdensdeler, og påvist en sterk statistisk sammenheng mellom fødselsvekt og årsak til voksendødelighet.
Lav fødselsvekt gir økt risiko for tidligere død av hjertesykdom – mens høy fødselsvekt gir økt risiko for kreft. Hvorfor det er slik, vet forskerne ennå ikke.
Publisert 14. september, 2011
|
|
Hendelser som terroranslaget i Oslo, oljekatastrofen i Mexicogulfen og tsunami pluss jordskjelv i Japan, viser at det må utvikles teknologi for å forbedre kommunikasjon og samhandling. På det viset kan innsatsledere og nødetater få bedre mulighet til å redde liv og begrense skadeomfang.
EU vil satse på FoU-prosjekter innenfor redningstjenestene og finansierer nå prosjektet BRIDGE (Bridging resources and agencies in large-scale emergency management) på 18 millioner euro over fire år. SINTEF har prosjektledelsen.
|
Foto: Atle Mysterud |
Trærnes årringer brukes som indikato
rer på fortidas klima. Langt mellom ringene betyr varme somre, kort betyr kalde. Nå viser det seg at sauebeiting påvirker årringene enda mer enn
klimaet gjør: Jo mer beiting, jo tettere
mellom ringene. Dette oppdaget forskere fra NTNU da de tok en rekke tverrsnittprøver av fjellbjørk i fjellområder i Hallingdal. Her har det i ni år foregått et beiteprosjekt, der ulike antall sauer har beitet i ulike områder. Forskerne sammenholdt årringmønstrene med temperaturene gjennom årene, og med antall sau – og fant slik ut at årringbredden blir mer påvirket av sau enn av temperaturer, i hvert fall der vegeta-sjonen gror langsomt. Forklaringen er at sauen forsyner seg av bladverk og unge skudd. Færre blad gir mindre fotosyntese. Dermed hemmes treets vekst.
|
Foto: www.photos.com |
Elbilen er ikke en typisk nummer to-bil, slik mange tror. Selv om husholdningen har to biler, går det ikke lang tid før elbilen blir hovedbilen. Men eierne tilpasser bruken bilens spesielle kvaliteter – eller mangel på dem. Det går fram av en kvalitativ studie av 40 elbilbrukere og sentrale aktører innenfor elbilbransjen.
Studien inngår i et større forskningsprosjekt ved NTNU og SINTEF, Ecar, som skal munne ut i en strategi for elektrifisering av veitransporten.
LedaFlow kommersialiseres |
Kongsberg Oil &Gas Technologies (KOGT) lanserte nylig flerfasesimulatoren LedaFlow mot olje- og gassindustrien. Simulatoren er resultatet av et åtte år langt utviklingsløp i tett samarbeid mellom SINTEF, Total, og ConocoPhillips som KOGT har utviklet videre til et kommersielt produkt.
LedaFlow tilbyr vesentlig forbedret funksjonalitet, fleksibilitet og nøyaktighet ved strømningssimuleringer, og kan redusere risikoen og øke ytelsen under drift av olje- og gassinstallasjoner. LedaFlow har også en forbedret oppløsning under modellering, og gir bedre og mer nøyaktig visualisering av flerfasestrømmen enn eksisterende produkter.
Snøhetta-sjef ble æresdoktor |
I mai ble Kjetil Trædahl Thorsen, grunnlegger og leder av arkitektkontoret Snøhetta, utnevnt til æresdoktor ved NTNU. Han er den første arkitekten som mottar denne hederen siden Alvar Aalto ble æresdoktor ved daværende NTH i 1960.
Snøhetta er kjent for bygg som biblioteket i Alexandria, operaen i Bjørvika og inngangsportalen til Ground Zero-museet i New York. Firmaet har vunnet en lang rekke prestisjetunge priser, nasjonalt og internasjonalt, og Trædal ble i 2008 utnevnt til kommandør av Den Kongelig Norske St. Olavs Orden for sin innsats for arkitekturen.
Sikrere bruk av nanopartikler |
|
Foto: Thor Nielsen |
Hvilken kunnskap om helse, miljø og sikkerhet (HMS) trenger vi egentlig for å håndtere de nye stoffene som finnes i alt fra klær til kosmetikk og elektronikk? Kan nanomaterialer skade miljøet – eller er de usynlige partiklene tryggere enn vi tror? Dette er noen av spørsmålene som SINTEF-forsker Andy Booth (bildet) ønsker å besvare. Han er initiativtaker til et nytt kompetanseoverføringsprosjekt innenfor nanoteknologi knyttet til HMS: SafeNano Norway.
Tradisjonelt har det ikke vært noe nært samarbeid mellom de to fagområdene HMS og nanoteknologi, men dette ser man nå et klart behov for.
Se opp for lavfrekvent bilstøy |
|
Foto: Morguefile |
Hvis du ofte blir trøtt når du kjører bil, kan støy være grunnen, og det er ofte ikke den hørbare støyen som er den farligste. Lydbildet inne i en personbil er ofte dominert av støy ved svært lave frekvenser, og seniorforsker Truls Gjestland ved SINTEF sier at slike lyder virker sløvende.
Også lyder som er så lavfrekvente at de ikke oppfattes direkte av øret (infralyd), bidrar til slik «sløving».
Et nytt kontorbygg på Brattøra i Trondheim skal bli verdens nordligste og Norges første plusshus: Bygget skal produsere mer energi enn det bruker. Prosjektet bærer navnet Powerhouse og er et samarbeid mellom Hydro, miljøstiftelsen Zero, Entra Eiendom, boligutvikleren Skanska og arkitektkontoret Snøhetta.
Powerhouse kan bli det første pilotbygget til forskningssenteret ZEB, Zero Emission Buildings, som ledes av professor Anne Grete Hestnes ved NTNU.
Helsereform ikke friskmeldt |
Kvaliteten på medisinsk behandling har ikke blitt bedre som følge av helsereformen som ble innført i 2002. Det har heller ikke likheten i behandlingstilbudet til pasientene, viser et forskningsprosjekt fra NTNU og SINTEF.
Et representativt utvalg på 1212 sykehusleger fra hele landet deltok. Flertallet av legene som ble spurt, var totalt sett kritiske til reformen. Resultatene tyder på at en stor del av legene opplever at reformen er i konflikt med legeprofesjonen. Årsaken er at økonomiske føringer i større grad blir lagt til grunn for de medisinske prioriteringene som blir gjort nå, enn før reformen ble innført i 2002.
Norge og Island vil ta en større markedsandel av lettsaltet torsk til Europa. Men først må fiskeribransjen utvikle bedre metoder for salting av oppdrettstorsk. Den oppfører seg nemlig helt annerledes enn villtorsk når den blir saltet, viser nyere forskning. Det er blant annet vanskelig å oppnå riktig saltkonsentrasjon i kjøttet.
Forskere ved NTNU har tatt i bruk kjernemagnetisk resonans (NMR) for å finne ut mer om dette. De tok vevsprøver av både vill og tam fisk og injiserte dem med ulike saltkonsentrasjoner, på ulike tidspunkt etter slakting. Prøvene ble fryselagret, tatt opp igjen og lagt under et NMR-spektroskop. Her kunne forskerne måle vekt, bakterieinnhold, saltinnhold og muskelens evne til å holde på vann. Metoden har vist seg svært nyttig i det videre arbeidet med å optimalisere behandling av oppdrettstorsken.
Foreldremekling er i dag obligatorisk for foreldre med barn under 16 år før separasjon eller skilsmisse. Hensikten er blant annet å få til gode ordninger for barnefordelingen.
En fersk rapport fra SINTEF viser at én av fire meklinger ender uten enighet om barnefordelingen. For de 3000 barna som berøres av dette, er situasjonen dramatisk, og nå vil de politiske partiene legge mer press på foreldrene gjennom å legge flere obligatoriske meklingstimer ved skilsmisse.
Tidlig mens – mer hodepine |
Jenter som får sin første menstruasjon før fylte 12 år, har mer hodepine og migrene i voksen alder enn dem som fikk mens seinere. Risikoen for å plages med hodepine eller migrene minst én gang i uka er hele 40 prosent høyere for disse kvinnene. Da er tallene korrigert for alle andre faktorer som kan være medvirkende til ulikhetene.
Dette går fram av materiale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, der nærmere 30 000 kvinner i alle aldere har svart på spørsmål om dette. Kvinner som fikk tidlig menstruasjon, ser ut til å ha en litt annen hormonprofil enn andre kvinner, og forskerne har en teori om at det er dette som ligger bak hodesmertene.
Quantum Key Distribution (QKD) er et avansert verktøy for – i prinsippet – sikker databasert samhandling. Her kan to parter lage en hemmelig nøkkel og slik holde kommunikasjonen trygg.
Nå har imidlertid forskere ved NTNU, Universitetssenteret på Kjeller og National University of Singapore påvist sikkerhetshull. De laget en perfekt «eavesdropper» – tjuvlytter – for QKD, som ga utenforstående tilgang til den hemmelige nøkkelen, uten at systemet varslet om sikkerhetsbrudd. Forskerne advarer derfor mot å stole ubetinget på kvantekryptografiske sikkerhetsløsninger.
På grunn av nye jordbruksformer – mindre beiting og mindre slått – gror Norge igjen, og blomsterengene er på vei ut av det norske landskapet. Engene i lavlandet er mest truet. Nå pågår en redningsaksjon.
Forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet har i lang tid arbeidet med kulturlandskap, for å finne ut hva som skjer når man slår, og hva som skjer når det gror igjen. Botanikerne samarbeider med mange grunneiere om dette, og det er opprettet flere reservater for å redde både blomsterenger og slåttemyrer. Eier du en blomstereng, så fortsett å slå den, oppfordrer botanikerne.
To nye konseptbåter for oppdrettsnæringa er nå på tegnebrettet: større servicefartøy som skal ta de tunge løftene og dermed hindre at dagens små fartøyer kantrer.
Båtene blir til gjennom Forskningsrådets innovasjonsprosjekt «Servicefartøy 2010» – et bredt industri- og forskningssamarbeid der prosjektansvaret ligger hos konsulentselskapet Møre Maritime, og prosjektledelsen hos SINTEF Fiskeri og havbruk.
|
|
