| |
|
Foto: Thor Nielsen |
Disse kobberfargede kulene befinner seg på en lab på SINTEF Energi. Kulene fungerer som brytere mellom en rekke komponenter som lagrer elektriske ladninger (kondensatorer).
På den nederste kula sitter det en tennplugg, og når den gir en gnist, lukkes «bryterne», lagrene tømmes for energi og det skapes et kortvarig spenningsstøt på opptil to millioner volt.
Kulene utgjør en del av utstyret som forskerne benytter for å simulere et lynnedslag i kraftlinjer eller annet utstyr for elektrisitetsforsyningen. Dette gjør de for å teste om utstyret vil tåle de påkjenningene det møter i drift.
Barn med lav fødselsvekt har større risiko for psykisk sykdom når de blir voksne, viser en studie utført ved NTNU. Studien omfattet både barn med normal fødselsvekt; barn født til termin – men med lav fødselsvekt; og fortidligfødte barn med svært lav fødselsvekt.
I den første gruppen var det mindre enn én av ti som slet med psykisk sykdom 20 år senere. I den andre gruppen var det én av fire, mens blant de premature hadde hele én av tre en diagnostisert psykisk lidelse. Angstlidelse og ADHD var de vanligste diagnosene.
 |
Foto: SINTEF |
Styringssystemer på skip, i fabrikker, eller på plattformer krever i dag dyre installasjoner og flere kilometer med kabling. Nå skal et nystartet prosjekt med Statoil, SINTEF, Kongsberg Maritim, ABB og Det Norske Veritas bringe trådløs prosesstyring fram til realisering.
Bakgrunnen er miljøenes manglende fortrolighet med og kjennskap til emnet. På skip og plattformer skal prosesser godkjennes av Veritas, og siden det i dag ikke finnes noe regelverk på dette, er ønsket at prosjektet både skal gi kunnskap og skape aksept for trådløs teknologi.
Med trådløs prosesskontroll reduseres behovet for kabling – og dermed også kostnadene. Samtidig vil man oppnå mye større fleksibilitet, og det vil bli enkelt å endre og vedlikeholde prosesser.
Funksjonshemming øker hiv-risikoen |
 |
Foto: SINTEF |
En studie gjennomført blant funksjonshemmede i Sør-Afrika har kartlagt kunnskaper og holdninger til hiv/aids. Ifølge prosjektleder Arne Henning Eide i SINTEF er manglende kunnskap om prevensjon og smitterisiko en av de største risikofaktorene for smitte. De funksjonshemmede har dårligere mulighet til å skaffe seg utdanning, lever ofte i fattigdom og mottar lite informasjon om sykdommen.
Gruppen har også større vansker med å komme seg til lege og helsetjenester enn funksjonsfriske, og mange blir møtt med diskriminerende holdninger i helsetjenesten. Funnene har resultert i at myndighetene i Sør-Afrika endrer nå sin nasjonale aids-strategi. Prosjektet er finansiert av Sør-Afrikas nasjonale forskningsinstitutt og Norges forskningsråd.
Nesten halvparten av overvektige tenåringer vurderer seg selv som normalvektige. Det gjør også 12 prosent av dem som tilhører fedmegruppen. Det viser tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) – og tallene har steget betydelig siden en tilsvarende undersøkelse ble gjort for 11 år siden.
Normen for hva som oppleves som passelig vekt, har med andre ord forskjøvet seg kraftig, og medisinerne frykter at dette legger grunnen for store helseplager i framtiden.
 |
Foto: NTNU Info/Geir Mogen |
For første gang har den sveitsiske Louis Jeantet-prisen i medisin gått til Norge: I april kan NTNU-forskerne Edvard og May-Britt Moser reise til Genève og motta et beløp tilsvarende fire millioner norske kroner for sin forskning på stedsansen. De to er henholdsvis leder og nestleder ved Kavli Institute for Systems Neuroscience.
Tildelingen føyer seg inn i rekken av høythengende utmerkelser som er tildelt de to forskerne siden gjennombruddet i 2005, med oppdagelsen av gittercellene og mekanismene bak stedsansen i hjernen. Louis Jeantet-prisen omtales av flere som siste trappetrinn før nobelprisen.
For å utvikle avansert bekledning for arbeidere i tøffe klima nord i Norge og i Arktis driver SINTEF forsøk i sitt klimalaboratorium. Her forsøker testpersoner seg med finmotorikk samtidig som de eksponeres for temperaturer mellom 22 plussgrader og 25 minusgrader.
På forhånd har forskerne innhentet informasjon om oljearbeidernes værforhold og arbeidsoppgaver på Melkøya utenfor Hammerfest. Mange av kroppens livsviktige funksjoner begynner å svikte om kjernetemperaturen synker mer enn noen grader. Allerede ved fem minusgrader avtar finger- og håndmotorikken og yteevnen reduseres.
 Et doktorgradsarbeid utført ved NTNU tar under ovenstående tittel for seg ulike aspekter ved rapmusikk som musikalsk og kulturell praksis, særlig knyttet til nordnorsk rapmusikk. Avhandlingen ser blant annet på ritualisering, samt feiring, dyrking og opprettholdelse av annerledeshet og alternative virkelighetsforståelser.
Den tar også for seg hvordan denne globale musikkformen kan utfolde seg lokalt og betone stedstilhørighet. Den konkluderer med at Nord-Norge – en region som har spilt mindre rolle i norsk nasjonsbygging – har gitt friere handlingsbetingelser for lokale kulturpraksiser, mindre bundet av styrende konvensjoner og normer.
Komfyrvakt kan gi falsk trygghet |
Mange hjemmeboende eldre har installert elektroniske komfyrvakter som automatisk skal slå av komfyren hvis innholdet i gryter og kar nærmer seg antennelsestemperatur. Men flere av disse instrumentene kobler ut strømmen for seint, viser forsøk ved SINTEFs brannlaboratorium.
– Ved våre tester har flere komfyrvakter tatt strømmen fra komfyren først etter at flammene slikker opp, og da hjelper det ikke, sier brannforsker Reidar Stølen ved SINTEF NBL, som er Norges branntekniske kompetansesenter. På bakgrunn av forsøkene anbefaler SINTEF NBL at det nå innføres godkjenningskrav og en merkeordning for elektroniske komfyrvakter.
Kortreist energi kombinert med lokal videreforedling av malm og mineraler, kan skape nytt, bærekraftig næringsliv i Nord-Norge. Det konkluderer SINTEF, NGU, NTNU og Norut med i en rapport på oppdrag fra UD.
Norske elever opplever at konkurransen og prestasjonspresset øker hvert eneste år fra fjerde til tiende klasse. Samtidig avtar motivasjonen og innsatsen for hvert år som går. Det viser en undersøkelse som omfatter nesten 9000 elever i 22 kommuner.
Undersøkelsen er utført ved NTNU, og viser også at elevene gradvis ber om mindre hjelp til oppgaver de ikke forstår, og gradvis opplever mindre støtte fra lærerne. Funnene er bekymringsfulle, og forskerne trekker fram mangel på tilpasset opplæring og liten valgfrihet som noen mulige årsaker.
Med et stort tverrfaglig prosjekt over tre år blir Norge nå det eneste lakseproduserende landet som vil bruke leppefisk i stor skala for å bekjempe lakselus. SINTEF Fiskeri og havbruk er prosjektleder for storsatsingen som er finansiert av Forskningsfondet FHF og strekker seg over drøyt tre år.
Prosjektet samler de tyngste næringsaktørene og forskningsinstitusjonene i Norge og skal utvikle nødvendig kunnskap og erfaring for å oppnå en stabil og forutsigbar kommersiell produksjon av berggylte. Ett av de største miljøproblemene for lakseoppdrettsnæringen er lakselus, og fram til i dag har kjemisk behandling i vannet eller fôret vært den foretrukne behandlingsmåten. Å bruke leppefisk til avlusing er en miljømessig skånsom og kontinuerlig avlusningsmetode som både forskere og næringa sjøl nå ønsker å satse mer på.
Roterende merd mot lakseflukt |
 Norsk oppdrettsnæring taper milliardbeløp hvert år fordi laksen rømmer fra merdene. Studenter ved Institutt for produktdesign, NTNU har designet en ny og mer rømningssikker merd.
Den er kuleformet, med et kraftig skjelett, hard netting og en innebygd fôrsilo, og kan både heves, senkes og rotere. Roteringen skal motvirke algetilgroing, og gjøre det lettere for oppdretteren å sjekke merden. Merden er foreløpig ikke mer enn en idé, men har fått stor oppmerksomhet i oppdrettsbransjen.
Mye av kostnadene til solceller ligger i dag i produksjonen av rent silisium. Derfor er det store besparelser i å få utnyttet alt av materialet.
En måte å gjøre dette på er å lage tynnere wafere og få økt antallet per silisiumblokk som sages opp. SINTEF Materialer og kjemi har, sammen med REC Wafer, SiC Processing og Washington Mills, arbeidet med dette i TyWattprosjektet (2007-2011). Reduksjon i trådtykkelse har allerede gitt redusert wafertykkelse. Nå arbeides det med å få en mer grunnleggende forståelse for hvilke mekanismer som virker i selve kuttesporet og blokkene.
Bedre diagnose av hjertefeil |
Medfødt hjertefeil forekommer hvert år hos rundt 600 nyfødte i Norge.
En ny ultralydmetode utviklet ved NTNU vil gjøre det lettere å diagnostisere feilen. Metoden gir bedre bilder av blodstrømmen i lungevenene hos den nyfødte og kan bli et viktig supplement til dagens ultralydmetode.
Publisert 23. februar, 2011
|
|
|
Foto: Atle Mysterud |
Tregrensa er på vei oppover, og åpne landskap gror igjen. Dermed er en rekke sårbare dyre-, plante- og fuglearter i den lavalpine sonen i ferd med å miste sine leveområder. Men det skal ikke mye sau til for å holde tregrensa i sjakk. Det viser en ti år lang beitestudie – verdens første i sitt slag – som forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet har deltatt i.
25 sauer per kvadratkilometer holdt skogen effektivt nede i forsøksområdet. I enkelte områder kan man klare seg med enda færre dyr, konkluderer forskerne.
Ny type kolonner for industrien |
Industrien separerer i dag råolje, naturgass og blandinger av kjemikalier til rene produkter ved hjelp av destillasjonskolonner. Kolonnene er koblet i sekvenser – hver med sine kokere og kondensere.
SINTEF IKT jobber med styring av en ny type kolonnestruktur som kan gi 20-40 prosent energisparing. To til tre tradisjonelle kolonner kan erstattes av en enkelt som har innvendige vertikale skillevegger. Flere produkter kan separeres ved hjelp av færre kokere og kondensere, og med betydelig lavere totalt energiforbruk. Et tredje pluss er at med redusert energibehov minskes også den innvendige dampstrømmen fra kokeren. Dermed kan dimensjonene på kolonnen slankes.
I januar åpnet St. Olavs Hospital i Trondheim en forskningspost. Det er et tilbud til forskere tilknyttet helseforetak i Midt-Norge og NTNUs medisinske fakultet. Posten er også arena for utprøving av legemidler og medisinsk teknologi (oppdragsforskning).
Forskningsposten tilbyr forskningsinfrastruktur i form av egne arealer, observasjons- og laboratorieteknisk utstyr samt helsepersonell med erfaring fra kliniske studier. Enheten gir støtte til praktisk gjennomføring av studier. Alle prosjekter blir vurdert av en tverrfaglig referansegruppe.
Delikatesse i Øst-Europa og Japan |
 SINTEF Fiskeri og havbruk mener det ligger an til en mangedobling for norsk eksport av silderogn til markeder i Øst-Europa og Japan. I dag er Norge en liten aktør på dette markedet med snaue 850 tonn.
Silderogn er et etablert produkt i Asia, og har som biprodukt et stort potensial siden det er svært næringsrikt på blant annet proteiner og omega-3 fettsyrer. Spesielt i Japan er silderogn en delikatesse, samt i markeder som Russland, Romania, Hviterussland og Ukraina der rognen blant annet brukes som ingrediens i salater.
Dagens marked er også er stort på lodderogn – et produkt som kan erstattes med silderogn.
Millioner til kondisforskning |
Fire minutters hardtrening tre ganger i uka er alt som skal til for å oppnå en betydelig forbedret hjertekondisjon, har en forskningsgruppe ved NTNU blant mye annet funnet ut.
Gruppen fikk i desember en bevilgning på 4 millioner kroner årlig fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. Den har dermed fått status som «K.G. Jebsen senter for hjertetrening».
Senterets mål er å forske på sammenhengene mellom kondisjon og framtidig hjertehelse, og analysere samspillet mellom genetisk arv og fysisk aktivitet.
Bare planleggeren er dyktig, så... |
En ny teknisk forskrift (TEK10) med krav om tilgjengelighet i boliger har skapt påstander om arealøkning og sterk fordyring av boligene. SINTEF Byggforsk tilbakeviser dette i en rapport. Her slås det fast at resultatet avhenger av planleggerens dyktighet siden det totale arealforbruket tar utgangspunkt i hvilke normer som legges til grunn og hvordan ulike flater disponeres.
Forskere har gjennomgått fem boligløsninger i detalj med tanke på mulige omdisponeringer, arealøkninger og enkelte andre ekstrakostnader. I små boliger må møbler, innredning og utstyr kuttes ned til et minimum, betjenings- og sirkulasjonsarealer må overlappe, og løsningene lages åpne slik at innvendig konstruksjonsareal spares. TEK10 kan medføre kostnadsøkninger, men de fleste er beskjedne.
Elgen på Sørlandet har betydelig dårligere helse enn den som holder til lenger nord og på Østlandet. Sørlandselgen sliter med både nyretrøbbel og beinskjørhet, og forskere ved NTNU undersøker nå om en av årsakene kan være høye konsentrasjoner av tungmetaller. Agderfylkene er nemlig mest utsatt for sur nedbør fra resten av Europa, som frakter med seg en rekke tungmetaller.
Robust produksjon for Whirlpool |
EU-prosjektet GRACE (2010-2013) skal jobbe med en mer robust og fleksibel produksjon for den store, amerikanske aktøren Whirlpool. Bedriften har flere fabrikker i Europa, og effektivitet og kvalitet på varene er viktig for å opprettholde arbeidsplasser.
I dag skjer det en kvalitetskontroll til slutt i produksjonslinja, men det finnes lite av kobling mellom hva som er bra/dårlig og justeringsmuligheter for produksjonen. Gjennom data fra Whirlpool vil forskere fra SINTEF splitte opp produksjonslinja i distribuerte enheter, finne ut hvilke parametere som påvirker kvaliteten mest – og lage koblingslinjer mellom disse ved bruk av adaptiv styring.
Se: http://grace-project.org
Av Europas mange universiteter tilbyr 130 særlig fremragende forskning og internasjonal orientering i utdanningen innenfor ulike fag. Disse tilhører den såkalte «Excellence Group» i henhold til en årlig ranking fra Center for Higher Education Development i Tyskland.
I 2010 havnet NTNU i Excellence Group i faget matematikk. Rankingen tar utgangspunkt i en mengde ulike forhold – fra nobelpriser og siteringer til studentmobilitet og opptaksbetingelser.
Godstransport gjennom byer |
SINTEF har ledet EU-prosjektet «SmartFreight» der forskere fra flere land, inkludert Vegdirektoratet og Q-Free fra Norge, har jobbet med intelligente transportsystemer og effektivisering av godstransport gjennom byer.
Trondheim ble sammen med Winchester, Dublin og Bologna brukt som testbyer. Prosjektet som ble avsluttet i høst, kunne vise til system for godsovervåking hvor godset via systemet selv meldte fra til sjåfør eller flåtestyrer om støt og slag.
I tillegg ble det laget system for å begrense og kontrollere farlig gods i tuneller, og for å hindre miljøverstinger og slippe inn i miljøsoner. Nå brukes resultatene inn mot nye initiativ på området.
Hver tredje elev i norsk videregående skole fullfører ikke. Dette koster landet fem milliarder kroner for hvert årskull, viser beregninger gjort ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU.
Tallet baserer seg på at disse elevene vil få dårlig betalte jobber og dermed bidra med mindre skatteinntekter til stat og kommune, og på at mange av dem vil havne på trygd.
Kan teknologi hjelpe demente? |
Hvordan skal teknologi brukes i omsorgen for de som rammes av Alzheimers sykdom?
SINTEF jobber for tiden med flere pilotprosjekter på området for å prøve ut hvordan teknologien kan brukes på best mulig måte for helsevesenet og personer med demens. Teknologi, tjenester og organisering må ses i sammenheng. Om for eksempel gps-sporing av personer med demens skal benyttes: Hvem skal følge opp sporingen? Og er en pasient med gps trafikksikker nok til å bevege seg blant biler?
Forskerne jobber også med hjelpemidler for gjenfinning av glemte ting ved hjelp av mobil og rfid, samt prosjekter om tjenester for å forbedre livet til den demensrammede og pårørende.
 |
Foto: NTNU Info/Kim Nygård
|
NTNU åpner for bruk av skjønn og mykner på det absolutte kravet om at sivilingeniører må ha 52,5 studiepoeng i matematikk for å jobbe som lærere.
Fram til nå har slike sivil-ingeniører blitt stoppet av krav om ekstra matematikk. Etter fem års studier med 37,5 studiepoeng (sp) i matte måtte de ta ytterligere 15 sp i faget før de kunne søke seg til praktisk-pedagogisk utdanning. I fjor bad Kunnskapsdepartementet om at NTNU mykner kravene. På den måten kan flere siv.ing.-er komme seg ut i skoleverket – der behovet for realfaglærere er stort.
Norsk matematikkråd aksepterer NTNUs nye linje.
Marit Kvam og Mitch Loeb på SINTEF har med utgangspunkt i en stor undersøkelse blant døve i Norge sett på skadelige påvirkninger i barndommen. De fant tre faktorer som hver for seg samsvarte med hvordan den døve vurderte egen psykisk/mental helse: Å være utsatt for mobbing, å ha foreldre som hadde benyttet fysisk avstraffelse, og å være utsatt for seksuelle overgrep.
Hadde det døve barnet vært utsatt for én av disse tre faktorene, var risikoen for egenvurdert negativ psykisk/mental helse dobbelt så høy som for barn uten slike opplevelser.
Om barnet hadde opplevd to av faktorene, var risikoen fem ganger større. Med alle de tre uheldige faktorene var risikoen for negativ mental/psykisk helse 17 ganger høyere.
Mens engelsken brer om seg i dagligtalen hos ungdom, er det dialekt som gjelder på mobilen. Hele 57 prosent av barn/unge mellom 8 og 14 år bruker dialekt når de sender sms-meldinger, viser en undersøkelse utført ved NTNU.
Det er jentene som bruker dialekt mest. Det er også dem som bruker mest forkortelser, smilefjes – og engelsk.
|
|
