Vilt og vått – hvem får det verst i Norge?
Sårbarhet ved naturkatastrofer handler ikke bare om hvor du bor. Hvem du er, spiller også en rolle.
Publisert 23. februar, 2011
|
|
|
SÅRBAR: En kommune med mange småbarnsfamilier kan være sosialt sårbar.
Foto: photos.com |
|
|
Bor du i Nord-Norge eller Hedmark, vil du være blant de mest utsatte under en naturkatastrofe som ras eller flom.
Oslo og Trondheim, og deler av Hedmark, Finnmark, Oppland og Telemark, er heller ikke de tryggeste stedene å bo. I hvert fall ikke hvis du bor i et lokalsamfunn der mange innbyggere tilhører en såkalt «sosialt sårbar» kategori.
Det kan bety at stedet har mange gamle, mange innvandrere, mange småbarnsfamilier, mange arbeidsledige eller mange lavtlønte.
Kart viser sårbarheten
Sårbarheten overfor klimarelatert flom og skred handler nemlig ikke bare om fysiske og naturgeografiske forhold. Også sosioøkonomiske forhold teller. Økonomi, demografi og bosettingsmønster vil fortelle noe om sårbarheten i et lokalsamfunn – hvem som vil greie seg godt og hvem som får det vanskelig hvis en naturkatastrofe oppstår.
Og dette vil være avgjørende for hvor godt lokalsamfunnet som helhet klarer håndtere katastrofen.
|
|
|
Dette kartet viser sosial sårbarhet i norske kommuner og regioner. Rødt betyr mest sårbar, og grønt minst.
Kart: Ivar S. Holand, NTNU. |
|
| |
|
Nå har Geografisk institutt ved NTNU utarbeidet kart over sosial sårbarhet i landets kommuner og regioner. Sammenholdt med kart de vil utarbeide over den fysiske sårbarheten – økt fare for flom og skred – får vi et helt nytt bilde av hvordan sårbarheten fordeler seg i Norge.
Vanskelig å måle
– Denne kartleggingen av generell sosial sårbarhet er første forsøk i Norge på å kvantifisere graden av håndterbarhet ved mulige naturkatastrofer, forteller førsteamanuensis Jan Ketil Rød.
Men «sosial sårbarhet» er ingen direkte målbar størrelse. Derfor forsøker geografene å måle det indirekte ved å inkludere flere variabler som hver forteller sin «historie» om sosial sårbarhet.
Slike variabler kan altså være alder, helse, privatøkonomi, etnisitet eller utdanningsnivå i lokalbefolkningen.
– Så blir det vi kan kalle en sosial sårbarhetsindeks, utarbeidet i ulike varianter, sier Rød.
Foreløpig har forskerne indeksert Norge på kommunenivå. For trøndelagsregionen har de i tillegg laget sårbarhetskart på grunnkretsnivå. En grunnkrets tilsvarer ofte et kirkesogn, en skolekrets eller en valgkrets.
Mindre katastrofalt
Lav sosial sårbarhet reduserer faren for at ekstreme naturhendelser blir katastrofale. Indeksene for landets kommuner og regioner forteller derfor også om kommunenes sannsynlige evne til å takle katastrofen. Det gjelder både hvordan de forebygger og planlegger, hvordan de mestrer hendelsen, og hvordan de kommer seg på beina igjen etter en naturkatastrofe.
Det viser seg at sosial sårbarhet er høy i Oslo og mot nordøst inn i deler av Hedmark. Enkelte kommuner viser høy sårbarhet i Sør-Norge og Trøndelag (som Trondheim). Særlig sårbare kommuner finner vi også langs kysten nordover. Det minst sosialt sårbare området er Sør-Vestlandet.
Høy sosial sårbarhet i Oslo skyldes særlig høy befolkningstetthet og høy andel ikke-vestlige innvandrere. Sosial sårbarhet i de nordligste fylkene forklares særlig med arbeidsledighet, lavt inntektsnivå, populasjonsstruktur og lav sosioøkonomisk status.
Innlandet, Vestlandet og Sørlandet er minst sosialt sårbare. Det forklares blant annet med faglært arbeidskraft, sterke sosiale nettverk, enkle evakueringsforhold og god kommuneøkonomi.
Kommuner med god økonomi har nemlig bedre forutsetninger for å håndtere nødssituasjoner og rask gjenoppbygging. Det minsker innbyggernes sosiale sårbarhet.
Til kommunal bruk
Rød forteller at formålet med kartene er at fylkeskommunene kan bruke dem i arealplanlegging, forebyggende arbeid, beredskapsarbeid og gjenoppbygging av et lokalsamfunn etter naturkatastrofer:
– Arealplanlegging skal omfatte analyser av risiko og sårbarhet i forbindelse med naturkatastrofer. Prioritering av investeringer og beredskapsplanlegging hører også med.
Men kommuner og fylkesmenn bryter loven, ifølge en ny rapport fra Riksrevisjonen. De er uvitende om sitt eget juridiske ansvar når det gjelder naturkatastrofer. Mange kjenner ikke eksisterende kartlegging av flom- og skredfarer. Og vet de om den, mangler de gjerne kompetanse til å bruke slike kart.
– Forskningsprosjektet VulClim, som kartlegger sosial og fysisk sårbarhet, løper ut 2011. Arbeidet med mer detaljerte sårbarhetsindekseringer for Norge blir ført videre i et nytt Nordisk senter for forskning på klimatilpasning (Nord-Star), avslutter Jan Ketil Rød.
Siv Ingrid Skau Ekra
KONTAKT: Jan Ketil Rød, Geografisk institutt, NTNU
TLF: 73 59 27 72
E-POST: jan.rod@svt.ntnu.no
