| |
|
Ill: Studien zur Sachsenforschung 3, 1982 |
NORGES FORNEMSTE SVERD: I 1864 ble det funnet et vikingtidssverd på Gravråk i Melhus.
Sverdet var laget i Karolingerriket, som ligger i dagens Frankrike, omkring år 800. På underhjaltet er mannsnavnet HILTIPREHT gravert i et dekke av innhamrede sølvtråder. Mannsnavnet +VLFBERHT+ er sveiset på klingen. Bare fem såkalte Hiltipreht-grep er kjent, bare to av dem har Ulfberht-klinger – fra Gravråk og Irland.
Hiltipreht var kanskje en stormann som bestilte praktsverd til æresgaver. Korset foran Ulfberht tyder på at han hadde en posisjon i klosterhierarkiet, kanskje som sverdmester. Herren til Gravråk har neppe fått tak i sverdet på hederlig vis, det er nok snarest plyndret gods.
Sverdet er utstilt på NTNU Vitenskapsmuseet.
800 millioner til teknisk sikkerhet |
De etterlatte etter skipsreder Kristian Gerhard Jebsen donerer 800 millioner kroner til en ny stiftelse som bærer den avdøde rederens navn. Den første tildelingen fra stiftelsen er et gaveprofessorat i teknisk sikkerhet til NTNU.
 Utvidet skoledag kan bidra til å styrke elevenes læring og motvirke reproduksjon av sosial ulikhet i skolen. Det skriver SINTEF i sin sluttrapport der utvidet skoletilbud til 68 norske skoler er evaluert. Evalueringen viser at skolene som har deltatt, har positive erfaringer. Skoleledere og skoleeiere ser på utvidet skoledag som et tiltak for å fremme læringsmiljø og læringsutbytte. Elevene trenger tid til å arbeide med fagene, røre på seg og ha sunne måltider. Erfaringene fra Prosjekt leksehjelp og Prosjekt utvidet skoledag er spredt gjennom åpne konferanser flere steder i landet.
Torvstrø til rens av oljesøl |
 |
Foto: Sverre C. Jarild |
Kallak Torvstrøfabrikk i Trøgstad har utviklet en torvblanding med uvanlig god oppsugingsevne. Den kan bli verdifull til å rydde opp oljesøl etter små uhell og store katastrofer. For tre år siden koblet kompetansemegler Leif Estensen torvstrøbedriften til SINTEF, og testing av sorbentene viste at torven hadde et meget godt potensial.
I fjor sommer gikk det Panama-registerte skipet Full City på grunn utenfor Langesund – og torvstrøet ble brukt på et geologisk verneområde ved Langesund og på Stavern.
Kallak Torvstrøfabrikk har nå utviklet en rekke produkter som også brannvesen og anleggsmaskiner kan benytte i ulykker med utslipp av olje, diesel eller andre miljøfiendtlige væsker.
Funksjonshemmede holdes utenfor |
Funksjonshemmede barn som går på vanlig skole, blir ensomme av mye spesialundervisning utenfor klasserommet. Det viser doktoravhandlingen «Å vokse opp med funksjonshemming i skole og blant jevnaldrende», skrevet av Christian Wendelborg ved NTNU Samfunnsforskning. Avhandlingen viser at det fortsatt finnes mange spesialklasser og spesialskoler for funksjonshemmede barn i kommunal regi. Det er også en økning i bruken av det. Barn som tas mye ut av klassen, er mer ensomme på fritida enn barn som tas lite ut av klassen. Dette gjelder samme hvilken type funksjonshemming barna har.
3D-kamera skal gi roboter bedre syn |
EU-prosjektet TACO skal utvikle en ny type 3D-kameraer som har som mål å etterligne menneskeøyet. Prosjektet skal gi dagens og framtidens roboter bedre overblikk og forståelse for omgivelsene slik at de i større grad kan omgi oss til daglig, og hjelpe oss med rengjøring, konstruksjon, vedlikehold, sikkerhet og personlig støtte. Utviklingsarbeidet skjer i et konsortium. SINTEF IKT leder arbeidet med å utvikle kameraet, og har hovedansvar for å utvikle programvaren.
Nesten 80 prosent av legene ved St. Olavs Hospital i Trondheim går på jobb selv om de er syke. Det går fram av en studie av universitetssykehus i fem europeiske land. Legenes sykefravær er drøyt fire prosent. For alle næringer i Norge, sett under ett, er sykefraværsprosenten 7,5.
– En viktig årsak til lavt sykefravær er at leger er en yrkesgruppe med svært stor arbeidskapasitet, som til en viss grad trives med høyt tempo og stort arbeidsmengde. Mange leger har også tradisjon for å ta godt vare på seg sjøl. De trener mye, spiser riktig og har en sunn livsstil generelt, sier stipendiat Lise Tevik Løvseth, NTNU, som har utført en del av prosjektet.
Hver tredje uføretrygdede mann har kjøpt seksuelle tjenester. Det viser en norsk undersøkelse utført av professor Berit Schei ved NTNU og seniorforsker Hein Stigum ved Folkehelseinstituttet. De har gått inn i materialet fra de tre siste store kartleggingene av nordmenns seksualvaner (1992, 1997 og 2002). Her fant de også at horekunder debuterer tidligere enn før, har flere sexpartnere og har oftere ubeskyttet sex enn menn flest. Av 608 sexkjøpere i statistikken er 585 menn. Den gode nyheten er at yngre ser ut til å kjøpe mindre sex enn eldre.
Eldre tryggest på sykehjem |
 Tallenes tale er klar: 19 av de 23 menneskene som har omkommet så langt i år i boligbrann, er eldre mennesker over 70 år som bor hjemme. Mangelen på sykehjemsplasser fører til at mange må bo hjemme lengre enn tidligere. Tørrkoking av gryter og lysmansjetter som tar fyr, er de vanligste brannårsakene. I en ny rapport fra SINTEF slår brannforskere fast at er de eldre er tryggest på sykehjem.
Jenter vanskeligst å hjelpe |
To tredeler av barn med atferdsvansker blir kvitt problemene med behandlingsprogrammet «De utrolige årene». Den siste tredelen trenger ytterligere tiltak. I denne gruppa finner vi barn som vokser opp med én forelder, barn som har kontakt med barnevernet – og jenter generelt. Kunnskapen gjør det mulig på forhånd å plukke ut dem som kan trenge ekstra oppfølging, sier førsteamanuensis May Britt Drugli ved NTNU. Studien er utført ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse i Trondheim og Tromsø.
«De utrolige årene» er rettet inn mot aldersgruppen fire til åtte år. Behandlingen involverer både voksne og barn. Den lærer foreldre å ta i bruk nye måter å takle problemene på.
Hvor robuste er norske bygninger? |
Nyere forskning har i stor grad vært opptatt av utviklingen av framtidige bygningsstrukturer og infrastruktur for å møte klimaendringene.
Tilpasningskapasitet i eksisterende bygningsmasse har fått mindre oppmerksomhet, og vi har lite kunnskap om hvor robust norske bygninger og infrastruktur er mot en kommende utvikling.
Kapasiteten på vannlednings- og kloakksystem da de ble konstruert, er for eksempel ikke blitt sammenlignet med nåværende krav i byggereglene. Dette vil prosjektet Bivuac (Buildings and Infrastructure – Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change) endre på. SINTEF Byggforsk leder det 3-årige samarbeidsprosjektet som finansieres av Norges forskningsråd med 5,5 millioner kroner.
I siste runde på Webometrics-rankingen tok NTNU en 49. plass på verdensbasis, mens Universitetet i Oslo tok 55. plass. De to universitetene har henholdsvis en 4. og 6. plass i Europa. Dermed er NTNU best i Norden. Universitetet i Bergen havnet på 36. plass i Europa og på 142. plass i verden.
Webometrics-rankingens hovedkriterium er universitetenes tilstedeværelse på internett. Den legger mindre vekt på nobelpriser, vitenskapelig publisering og forskerrangering, enn for eksempel Shanghai-rankingen og The Times-rankingen gjør.
 Å felle ut et korrosjonsbeskyttende sjikt med krom har vært måten å overflatebehandle metaller på siden 1920-tallet. Problemet er at seksverdig krom er svært giftig og kreftframkallende. Derfor er det nå forbud mot kromatering i produksjon av biler og elektronikk i EU. Ved SINTEF og NTNU har forskerne undersøkt egenskapene til ulike aluminiumslegeringer med forskjellige forbehandlinger – som anodisering, titan- og zirkon-baserte prosesser og treverdig krom.
– Anodisering og en ny prosess basert på treverdig krom, gir svært gode egenskaper med tanke på korrosjon og heft for lakken, forteller Ole Øystein Knudsen på SINTEF Materialer og kjemi.
Norge er som første land i verden i gang med å digitalisere alle kinoer. Kvinnen som la den aller viktigste og første grunnsteinen for denne digitale revolusjonen, er matematiker Ingrid Daubechies fra Princeton University. 27 april ble hun æresdoktor ved NTNU, og holdt samtidig årets Lars Onsager-forelesning.
Daubechies er hjernen bak teknologien «Wavelet» som er den viktigste ingrediensen i bildekompresjonsstandarden JPEG2000. Jpeg brukes i alt fra kameraer, 3G-telefoner, digital kino til medisinsk bildebehandling og distribusjon av meteorologiske data.
Publisert 2. juni, 2010
|
|
KÅRE HAR ORDET |
 |
Kåre Valebrokk |
Aksjefond et sjansespill
Aksjefondene er lastet med økonomer. Det hjelper bare så lite, ifølge en doktoravhandling skrevet av Lars Qvigstad Sørensen ved NHH i Bergen.
Aksjefondene som gruppe klarer likevel ikke å slå aksjemarkedet. Doktoravhandlingen er dårlig nytt for fondene, som jevnlig bruker tidligere års suksesser som dokumentasjon overfor nye fondssparere.
Ifølge Qvigstad Sørensen, som til daglig arbeider med risikoanalyse i et Sveits-basert selskap og har tatt for seg samtlige aksjefond som har investert på Oslo Børs mellom 1982 og 2008, er det liten hjelp i å velge fond på grunnlag av tidligere års resultater. Resultatene sier lite om fondsforvalternes dyktighet. Resultatene kan like godt skyldes tilfeldigheter, og den som velger aksjefond etter prestasjonslistene, lurer ofte seg selv. På den annen side er det klare tegn til udyktighet i de fondene som gjør det dårlig. Mange av dem har da også lukket underveis. Rundt 100 aksjefond har forsvunnet i løpet av det tidsrommet Qvigstad Sørensen har studert.
Det er nyttig og sunt at aksjefondenes prestasjoner underlegges en nøytral studie, men resultatene Qvigstad Sørensen legger frem, slår inn åpne dører for personer som følger godt med i aksjemarkedet.
En rekke ganger er det blitt påvist at aksjefondene i sine kundepresentasjoner selv velger inngangsåret for sine sammenligninger. Velger kunden å se på et annet tidsrom, kan resultatet bli et ganske annet.
Qvigstad Sørensen gir med sin doktoravhandling solid støtte til sentralbanksjef Svein Gjedrems ønske om å få flere indeksfond på banen. Indeksfondene speiler den totale utviklingen i aksjemarkedet og forvalter normalt langt billigere enn fondene som forsøker å slå (eller «outperform», som det heter i bransjen) markedet.
En annen vei å gå enn den Qvigstad Sørensen går for, er å følge de gode forvalterne i stedet for fondene. Problemet at gode forvaltere er en etterspurt vare som lett flytter på seg. |
EU-penger til CO2-forskning |
 |
Foto: www.photos.com |
Fem millioner EU-kroner får to forskere ved Institutt for kjemi, NTNU, for å forske på hvordan kraftverk kan effektiviseres. Stipendiat Leen van der Ham og professor Signe Kjelstrup deltar i et større EU-prosjekt som har som mål å redusere CO2-utslipp fra kull- og gasskraftverk. Så langt har doktorarbeidet til Van der Ham handlet om modellering og kalkulering. Nå kan praktisk arbeid begynne.
NTNU-forskerne samarbeider med SINTEF Energi og det franske selskapet Air Liquide, og har spesielt konsentrert seg om den delen av kraftverk hvor luft separeres til oksygen og nitrogen ved hjelp av destillasjon.
For dyrt med fangst/lagring |
Direktør for klimateknologi i SINTEF, Nils Røkke, mener at verdens første fullskalaanlegg for CO2-fangst kan komme rundt 2015, men at det neppe er Norge som blir først ute.
Norges muligheter er små etter at regjeringen besluttet å utsette avgjørelsen om bygging av fullskala CO2-fangst på Mongstad til 2014.
Både Australia, Storbritannia og Canada har høy aktivitet og ligger langt fremme, men Abu Dhabi kan komme til å bli aller først.
Røkke tror vi må vente til etter 2020 før fangst og lagring av CO2 (CCS) kan bli lønnsomt etter vanlige forretningsmodeller. Forutsetningen er at det må bli billigere enn å kjøpe kjøp av kvoter.
CO2-håndtering er ifølge Røkke lønnsomt kun enkelte steder i dag. Slik som i industriell produksjon av gass og ammoniakk og steder hvor man kan bruke CO2 til økt oljeutvinning – ofte sammen med vanninjeksjon. For økt oljeutvinning betaler man 50–60 dollar pr. tonn CO2 og da kan man få dette til å gå ihop økonomisk slik man gjør det for eksempel i Canada.
Løsning for småserieproduksjon |
 SINTEF og NTNU mener å ha funnet fram til perfekt småserieproduksjon, med sømløs omstilling, uten dødtid. Løsningen er døpt «Aprox» og produksjonsmiljøet i Trondheim har bygd opp en lab. Det er behov i industrien som har utløst det hele, men prosjektet har fått betydelig støtte fra Norges forskningsråd.
Løsningen bygger på grunnleggende elementer, agenter for distribuert styring, buffere og arbeidsordre. En type agenter styrer fysisk utstyr som roboter, vision systemer og conveyorbaner. En annen type er funksjonelle kontrollere som styrer opplasting av komponenter til en transportør med robot, mens en tredje er oppsynskontrollere som styrer produksjonsaktiviteter i hele systemet.
Kvinner like sprø som før |
Antall lårhalsbrudd holder seg konstant blant eldre kvinner i Nord-Trøndelag. Dette til tross for at den generelle helsetilstanden har blitt bedre, og at det har kommet nye og mer effektive medikamenter for å behandle og forebygge beinskjørhet. Samtidig har forebyggende tiltak mot bruddskader fått mer oppmerksomhet – som når eldreinstitusjoner arbeider målbevisst med å fjerne snublefeller.
Tendensen er også at BMI (kroppsmasseindeks) øker hos den eldre befolkningen. Men selv om polstringen blir bedre, fører heller ikke det til nedgang på bruddstatistikken. Forekomsten av lårhalsbrudd blant eldre kvinner holder seg stabil i alle aldersgrupper. Dette framgår av et doktorgradsarbeid av Anna Grønskag ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.
Styrketrening gull verdt mot MS |
Nå er det bevist: Maksimal styrketrening er super medisin for pasienter med multippel sklerose (MS). Ikke bare blir de sterkere; nervesystemet blir også flinkere til å sende signaler.
Dette viser Marius Steiro Fimlands doktorgradsarbeid ved NTNU.
 |
Foto: www.photos.com |
66 prosent av bøndene er gifte, mens bare halvparten av befolkningen ellers har giftering på fingeren. Bøndene skiller seg dessuten langt sjeldnere enn den øvrige befolkningen.
Dette viser forskning utført av Gro Follo ved Norsk senter for bygdeforskning, NTNU. Den avdekker også en tendens til at flere og flere bønder likevel bryter ut av ekteskapet. Tall fra 1979 viser at bare én prosent av bøndene den gangen var skilte eller separerte. I dag er denne andelen oppe i åtte prosent.
Mer lønnsom blåskjellnæring |
Norsk blåskjellnæring består i dag av noen få store, tunge aktører og en rekke mindre aktører spredt over et stort geografisk område. Dette er utfordrende for både næringsaktørene og virkemiddelapparatet.
I en ny rapport fra FHL og SINTEF Fiskeri og havbruk skisseres ulike strategier for å få til en lønnsom norsk blåskjellnæring. De viktigste forslagene er å etablere en stabil produksjon av kvalitetsskjell hos et utvalg aktører som ønsker å satse profesjonelt; å utvikle en leveringsdyktighet som gir tillit hos kunder; å øke salget; og å oppnå bedre priser i Norge og utenlands.
Eldre teknologi som virker overalt |
Markedspotensialet er stort for såkalt velferdsteknologi – alt fra gulvsensorer som avslører ustødighet og fare for fall, til pc-skjermer som fungerer som kommunikasjonskanal med familie og hjelpeapparat.
Problemet er ulike standarder både landene imellom og innenfor landegrensene. Nå har EU satt i gang det fireårige prosjektet universAAL. Her skal 17 partnere, med SINTEF i ledelsen, produsere en åpen plattform som tilbyr en standardisert metode. Det vil gjøre produksjonen teknisk mulig og økonomisk forsvarlig. – Kjøper du utstyret på din lokale elektrobutikk i Norge eller i Hellas, skal du kunne koble deg på weben hjemme og laste ned programvaren som løser akkurat ditt behov, sier Marius Mikalsen på SINTEF IKT.
Verdens største selskap, General Electric (GE), har valgt Verdal i Trøndelag som stedet for å utvikle og bygge havvindmøller. Totalt skal GE investere 600 millioner kroner i Norge de kommende årene. GE kjøpte den trønderske vindmølleprodusenten ScanWind høsten 2009.
– Dette er en stor anerkjennelse av fagmiljøene ved NTNU og i Verdal, sier NHO-direktør i Trøndelag, Merethe Storødegård. Det er forventet at GEs opptrapping av aktivitet i Norge vil skape ca 100 nye arbeidsplasser.
45 mill til offshore vindturbin |
 Norges forskningsråd har tildelt 45 millioner kroner til å utvikle, bygge og installere en flytende testturbin på ca 225 kW til offshore vindforskning. Testturbinen blir den første i sitt slag i verden, og tilgang på data herfra vil bli en viktig brikke videre for både forskning og industri. Forskerne ser blant annet for seg at de kan prøve ut nye kontrollsystemer for vindturbinen, alternativ utforming av ulike deler av vindmøllen, og ulike ankringssystem.
Bak søknaden står de to norske sentrene for miljøvennlig forskning på offshore vind, Nowitech og Norcowe, med partnere fra Christian Michelsens Research, Universitetet i Bergen, SINTEF, NTNU og Institutt for energiteknikk (IFE).
|
|
