Gemini - Tilbake til hovedsida
Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF
ENGLISH
NTNU
SINTEF
Nyttige lenker
SISTE NUMMER
<-- TIL HOVEDSIDEN
KIKKHULLET
SØK

 Forside

Bookmark and Share  

GEMINI PÅ PDF (4 MB)

Tidligere utgaver av Gemini

Engelsk versjon av Gemini

Om Gemini

Pris
Gemini vant priser
igjen!
Les mer

Neste Gemini har blant annet disse sakene.

Tlf. 73 59 24 76
Redaktør Åse Dragland
E-post: ase.dragland@sintef.no
Postadresse:
Gemini SINTEF, 7465 Trondheim
Tlf. 73 59 53 21
Redaktør Nina Tveter
E-post: nina.tveter@ntnu.no
Postadresse:
Gemini NTNU, 7491 Trondheim
Ansvarlige redaktører:
Informasjonssjef Christian Fossen, NTNU

Kommunikasjonsdirektør Petter Haugan, SINTEF



 
Den drømmeløse søvnen

Under narkose er alle sanseinntrykkene satt ut av funksjon. Pasienten er bevisstløs, uten evne til å huske, ute av stand til å bevege seg og smertefri.    

Publisert 2. juni, 2010

Bookmark and Share  

Narkose

Trykk her for stor versjon eller trykk her for pdf-versjon

Anestesi er gresk og betyr ufølsom. Ved mindre operasjoner kan anestesi settes på en enkelt del av kroppen. Under narkose sover pasienten trygt gjennom hele operasjonen.  Nye narkosemidler og ny teknologi har til sammen revolusjonert arbeidet på operasjonsstuene. 

Det store gjennombruddet kom i 1846, da Horace Wells ved Massachusetts General Hospital i Boston gjennomførte den første vellykkede eterbedøvelsen. Nå kunne pasienter opereres uten å kjenne ulidelig smerte. Dette ga grunnlaget for å utvikle moderne kirurgi.

I begynnelsen ble ulike typer gasser brukt som narkosemiddel alene.

En ny milepæl ble nådd da vi fikk det første narkosemiddelet som kunne settes intravenøst. Pasienten sovnet uten å bruke narkosegass på maske, som kunne være en krevende prosess.

Neste framskritt kom da de begynte å ta i bruk kurare, som lammer musklene og får pasienten til å ligge helt i ro. Stoffet er det samme som Amazonas-indianerne bruker på pilespisser.  

De første narkosegassene var eksplosive og måtte behandles med stor forsiktighet. På slutten av 1950-tallet kom det i bruk en gass som ikke var eksplosiv. Da ble det mulig å få på plass moderne teknologi i operasjonsstuene.

Et stort sprang framover kom med et hurtigvirkende sovemiddel som settes intravenøst. Det slår ut pasienten på mindre enn et minutt, og bruker også kort tid på å forlate kroppen. I mange tilfeller har det stor betydning at pasienten våkner opp raskt etter operasjon. 

Siste revolusjonerende framskritt gjelder et meget hurtigvirkende, morfinlignende medikament som fjerner smerte. Ved å bruke morfinstoffer kan sovemiddeldosen reduseres. Dette er gunstig fordi narkosemidlene kan være en belastning på kroppen og blant annet påvirker hjertets evne til å pumpe blod.    

Synnøve Ressem

ILLUSTRASJON: www.doghouse.no
Kilde: Ola Dale og Petter Aadahl, professorer i anestesiologi ved NTNU

Kommenter denne saken

OBS: Skriv tittelen på artikkelen du kommenterer, som første linje i din tekst. Innlegg blir slettet eller redigert dersom de er rasistiske, diskriminerende eller svært usaklige. Det kan ta flere arbeidsdager før din kommentar blir lagt ut.



 

 

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
ABONNEMENT:

Abonnere på Gemini? KLIKK HER.

Ønsker du å endre eller stoppe ditt abonnement?
KLIKK HER.

Ønsker du nyhetsbrev ved nytt nummer av Gemini? KLIKK HER.

Fritekstsøk i arkivet.


powered by FAST

FASTE SPALTER:
Kortnytt
Pusterommet
Glødende slaggbad

Tema: Artenes forsvinnelse

I startgropa
I startgropa
Kva vil vi med barn?
Kvifor vil vi – eller vil vi ikkje – ha barn? Kva eller kven påverkar avgjersla?
Les mer

Kikkhullet
Den drømmeløse søvnen
Nytt om nytt:
Nye produkter

Schnavvel i verdensrommet
av Are Sende Osen

Are Sende OSen