| |
 HERBARIUM: For nær 250 år siden la biskop Johan Ernst Gunnerus (1718–1773) grunnlaget for Norges første vitenskapelige botaniske samling.
På sine visitaser i det nordafjelske Norge samlet, tørket og katalogiserte biskopen planter. Han brukte Carl von Linnés helt nye system, og brevvekslet med Linné for å sikre at samlingen ble korrekt katalogisert. Gunnerus var med og stiftet Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som feirer sitt 250-årsjubileum i år. Nå har NTNU Vitenskapsmuseet skannet de nesten 3000 herbariearkene. Den katalogiserte samlingen viser over 700 arter, og en del av eksemplarene er så godt bevart at de fremdeles har høy forskningsinteresse. Her ser vi en marianøkleblom som ble plukket på Frosta i 1764.
|
Foto: Wikipedia |
Mange elgjegere er ute etter de største og flotteste oksene. Kan det bety at det beste genmaterialet ender på middagsbordet? Og at det er de «dårligere» genene som blir brakt videre til neste generasjon? Dette vil forskere ved NTNU finne ut ved å studere elgbestanden på øya Vega, der nesten all elg har vært radiomerket siden 1992 og forskerne har god oversikt. Ved hjelp av vevsprøver og DNA-analyser skal de finne ut hvilke okser som er mest ettertraktet for paring og som dermed fører slekta videre.
Å komme seg ut har en større helseeffekt enn man har trodd. Det viser en SINTEF-undersøkelse. Fotturer og sykkelturer kom spesielt godt ut i studien i forhold til helsegevinst.
Analysene er gjennomført på oppdrag fra Friluftslivets Fellesorganisasjon og med utgangspunkt i internasjonal forskning på området og Levekårsundersøkelser fra Statistisk Sentralbyrå fra 2005 og 2007.
Utendørs fysisk aktivitet er spesielt gunstig for å forebygge astma for barn. Det kan også redusere risiko for Alzheimers, demens, hjerteinfarkt og kreft. Og bare det å oppholde seg i naturen har en stressreduserende effekt, skriver forskerne.
Universitetsbiblioteket i Trondheim mer enn femdoblet antall e-boktitler i fjor, og har nå 260 000 elektroniske titler å tilby lånerne. Den gjeveste nyanskaffelsen er «Eighteenth Century Collection Online» – 186 000 titler med 1700-tallslitteratur og et fundamentalt materiale for mange forskere.
Helseforsikring nytter lite |
Helseforsikring blir markedsført som et tiltak som kan reduseres sykefravær. Enkelte leverandører har forespeilet bedriftene 20 prosent reduksjon i fraværet, og et stadig økende antall bedrifter kjøper slike forsikringer. SINTEF har på oppdrag for NHO gjennomført en undersøkelse blant et utvalg av medlemsbedrifter, og resultatene viser at helseforsikring ikke gir noen målbar reduksjon av fraværet.
 |
Foto: Morguefile |
40 forskningsmiljø, bransjeorganisasjoner og bedrifter skal nå styrke og utvikle ny kunnskap om bruk av tre. Aldri før har et forskningsprosjekt innenfor skog/ tre samlet så mange aktører. Det er Landbruks- og matdepartementet som står bak initiativet, og Norges forskningsråd har bevilget 20,6 millioner til arbeidet. I to delprosjekter skal man se på trebruk for bedre klima og økt verdiskaping – og på framtidige trekonstruksjoner i et livsløpsperspektiv. SINTEF Byggforsk, NTNU og åtte bedrifter samarbeider om det siste.
 |
Foto: Memscap |
Bare 20-30 prosent av landingene på Bardufoss flystasjon skjer fra vest. Men det er også de som har mest risiko for turbulens.
Et samarbeid mellom SINTEF og Avinor resulterer nå i at et avansert dataprogram vil bli installert som kan avhjelpe problemene. Systemet skal benytte data fra vindmålinger på Andsfjellet som vil gå direkte inn til tårnet på flyplassen.
Trondheimsselskapet Sportradar har avdekket tidenes skandale i europeisk fotball. Deres overvåkingssystem Betradar overvåker 29 000 europeiske forballkamper i året, for 300 kunder. Når systemet oppdager kamper hvor oddsen plutselig endres veldig, eller sluttresultatet er veldig overraskende, utløses en alarm.
Analyseavdelingen i London blir varslet, og de går inn og undersøker om det er hendelser i kampen, eller andre forhold, som tyder på kampfiksing. I dette tilfellet førte avdekkingen til etterforskning i flere land, razziaer og arrestasjoner. Ved å bestikke spillere, ledere, dommere og funksjonærer for å få det resultatet de ønsket, kan bakmennene ha tjent så mye som ti millioner euro. Teknologien i Betradar ble utviklet da Petter Forness og Ivar Arnesen i Sportradar skrev diplomoppgave ved NTNU.
200 tonn CO2 ned i bakken |
Forskere fra SINTEF er i ferd med å gjøre Svelvikryggen i Hurum til et utendørs laboratorium. De tror CO2-lagring under havbunnen og jordoverflaten kan bli løsningen på klimaproblemene, og vil sprøyte 200 tonn CO2 ned i bakken for å få kunnskap om hvordan man kan overvåke gassen, og sjekke at den ikke lekker opp til overflaten.
– Det er viktig å være sikker på at gassen forblir der i tilstrekkelig lang tid, – opptil 5000 år, forklarer sjefsforsker Erik Lindeberg ved SINTEF Petroleumsforskning.
Betalingssystemer på nettet strever med å takle store datamengder over korte tidsrom.
De er ofte trege, mangler god nok sikkerhet mot dataangrep, og strever med å kjøre flere prosesser samtidig. Samtidig blir de cyberkriminelle stadig flinkere til å bryte seg inn for å stjele identiteter og bankinformasjon.
Nå er et nytt superraskt og sikkert system for verifisering av identitet på vei. Det er 17 000 ganger raskere enn eksisterende systemer, og det lar deg signere digitalt 10 000 ganger raskere. Systemet utvikles ved NTNUs Q2S-senter.
Hydro, NTNU, SINTEF og Norges forskningsråd skal samarbeide med Toyama University ogTokyo Institute of Technology i Japan om krevende problemstillinger knyttet til aluminiumlegeringer.
Avtalen om forskningssamarbeidet ble undertegnet i høst i Norges ambassade i Tokyo. Kompetanseprosjektet har en økonomisk ramme på 10 millioner kroner og skal gå over fire år. Japansk industri er ikke direkte involvert i prosjektet, men deltar via sine gode kontakter mot de to japanske universitetspartnerne.
 |
Foto: Wikipedia |
Orkideen svartkurle er sterkt truet. Norges største bestand og ca 1/4 av alle kjente svartkurler i verden finnes i Sølendet naturreservat ved Røros. Den største trusselen mot arten er gjengroing. I Sølendet blir det slått, men det er ikke nok til å holde bestanden ved like.
Botanikerne Asbjørn Moen og Dag-Inge Øien ved NTNU er engasjert i arbeidet med å utarbeide en nasjonal handlingsplan for vern av svartkurle. Forskerne har skissert en plan for kartlegging, skjøtsel og restaurering av områder der orkideen vokser. Den nasjonale handlingsplanen blir trolig vedtatt i disse dager.
Hvorfor ikke herde betong med CO2? |
Det vanlige er å herde betong med vann. Men ei forskningsgruppe på SINTEF Materialer og kjemi har gjennomført et eksperimentelt arbeid (exSEP) der de har herdet betong med CO2. Arbeidet har vist at herdingen går flere hundre ganger raskere enn ved hydraulisk herding og at betongen blir sterkere. For det tredje blir betongteknologien CO2-nøytral fordi CO2-gassen som frigjøres ved framstilling av sement, føres tilbake til sementen under herdeprosessen.
– Dette er ingen ny teknologi, sier Ove Paulsen i SINTEF, – men det rare er at oss bekjent er det ingen som bruker den. Vi mener teknologien kan gi et viktig bidrag til å redusere CO2-utslippene globalt – samtidig som produksjon av betongprodukter kan effektiviseres betydelig.
Megaprosjekter – for eksempel innenfor olje- og byggebransjen – koster enorme summer og medfører ofte store interessekonflikter. Kompleksiteten øker med teknologiske krav og politiske restriksjoner. De er derfor langt vanskeligere å gjennomføre med suksess enn mindre prosjekter.
Statoil og NTNU har inngått en samarbeidsavtale med University of California for å studere suksessfaktorer i megaprosjekter. Målet er å utvikle ny praktisk organisasjonskunnskap – som igjen skal føre til bedre prosjektledelse og forretningsdrift på nye markedsarenaer.
Antall nyetableringer på Nord-vestlandet har gått kraftig ned i 2009. Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge står bak prosjektet hoppid.no som har som mål å få fart på nyetableringene. I vår skal det gjennomføres et nyskaperprogram på Nordvestlandet og i Trøndelag, der folk med ideer kan få hjelp fra NTNU og næringslivet til å utvikle en forretningsplan.
Tilbudet gjelder for gründere med teknologibaserte produkter eller tjenester – både folk som vil starte nye bedrifter, og etablerte bedrifter som ønsker å få vurdert nye markeder og nye produkter.
Publisert 24. februar, 2010
|
|
KÅRE HAR ORDET |
 |
Kåre Willoch.
|
UBRUKT KUNNSKAP
FN har sagt at Norge er verdens beste land å bo i. Samtidig forteller mediene at halvparten av de som bor her, får psykiske lidelser.
Her må det være noe som ikke stemmer! Forklaringen er at den populære gjengivelsen av FNs utredning er villedende. Den viser riktignok at vi ligger på topp på områder som er viktige for livskvaliteten. Men den viser ikke at vi er spesielt gode til å bruke de mulighetene vi har, til å gjøre landet best å bo i. Vi er i hvert fall ikke gode nok til å utnytte den forskningsbaserte kunnskapen som finnes om hvorledes samfunnet kan hjelpe medmennesker ut av psykiske problemer.
Bare er en liten del av psykiske lidelser har det vi kan kalle medisinske årsaker. Likevel er hele helsevesenets førstelinjetjeneste rent medisinsk. Hvor skal den psykisk lidende gå? Til fastlegen, sier systemet. Men hva kan fastlegen – som ikke har brukt meget studietid til psykiske problemer – gjøre med en depresjon? Blir svaret piller? Hvem kan fastlegene henvise til? Skal den alvorlig nedstemte henvises til en psykiater, som heller ikke har studert sjelen i sine mest formende år?
Ett av svarene er at det må bli enkelt og billig å komme til psykolog, uten å måtte gå til fastlege først. Samfunnet må sørge for en førstelinje av psykologer til overkommelig pris. Men skal vi få til det, må det offentlige gi like gode vilkår for psykologer som for fastleger. Og så bør man vurdere – gjerne forske på – om man bør utvikle en spesiell grad av psykologien spesielt tilpasset en første forsvarslinje mot denne type lidelser. |
 |
Foto: www.photos.com |
Psykotiske forstyrrelser forekommer usedvanlig ofte blant østafrikanske immigranter i Norge. Den vanligste forklaringen har vært krigstraumer og kulturkollisjon. Forskere ved NTNU har reist en annen hypotese om årsaken: fluor. Mange østafrikanere flytter nemlig fra områder med mye naturlig fluor og lite naturlig jod, til et land med lite naturlig fluor og nok jod i kosten.
Dette kan forrykke hormonproduksjonen i skjoldbruskkjertelen og føre til stoffskiftesykdommen hypertyreose – som i neste omgang kan utvikle seg til en psykose. Teorien er nå internasjonalt publisert. Den er framsatt av nylig avdøde professor Karl-Erik Zachariassen ved Institutt for biologi og førsteamanuensis Trond Peder Flaten ved Institutt for kjemi.
Generasjon Y liker åpent landskap |
 |
Foto: NTNU Info |
I dag er motstanden mot åpne kontorlandskap svært vanlig. SINTEF-forsker Morten Hatling tror skepsisen vil dempes betraktelig etter hvert som eldre arbeidstakere går av med pensjon, og at åpne løsninger er som skapt for neste generasjon. Ungdom som nå er i ferd med å ta steget fra skole- til kontorpult, er ikke vant til å konsentrere seg om en ting av gangen, og de stiller helt andre krav til arbeidslivet enn vi gjør i dag.
– De er konstant pålogget, fleksible, de jobber «overalt» og forventer at andre også skal gjøre det. Det kan bli vanskelig å tvinge dem inn på et kontor, mener Hatling. Han tror likevel ikke cellekontorene er helt ute: For enkelte arbeidsgrupper er det nyttig å kunne lukke døra bak seg.
Hvordan ser en øko-by ut? |
Bydelen Brøset i Trondheim skal utvikles til å bli klimanøytral. I den anledning er alle Norges studenter invitert til å delta i en konkurranse i øko-visualisering.
Det betyr en interaktiv måte å visualisere bydelen energiforbruk og -sparing på. Prisen er på 5000 kroner, og juryen vil bestå av forskere fra NTNU og representanter for Trondheim kommune. Se: www.broset.com
 |
Foto: www.photos.com |
NTNUs tungregnemaskin Njord er blant Europas sterkeste og brukes blant andre av Meteorologisk institutt for å beregne været. Nå har den fått ny maskinvare og dermed tre ganger så stor kapasitet som før. Kapasiteten er nå svimlende 23,5 teraflops. (En teraflop er en trillion flyttallsoperasjoner per sekund.) Med dette kan værmeldingene framstilles både nøyaktigere og raskere.
 Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete har oppnevnt en arbeidsgruppe med sentrale personer i byggenæringen, folk med praktisk byggeerfaring og representanter fra forskningsmiljø, miljøorganisasjoner og offentlige etater. Gruppen skal gi innspill til en handlingsplan for energieffektive bygg, og komme med sin innstilling innen juli 2010.
SINTEF deltar med seniorforsker Tor Helge Dokka. Gruppen skal foreslå en tidsplan for opptrapping av energikrav for nye bygg slik at passivhusstandard blir en realitet innen 2020, komme med forslag til hvordan energibruken i eksisterende bygg kan reduseres vesentlig, samt skissere hvordan bolig- og byggesektoren kan bidra til et karbonnøytralt samfunn i framtiden.
Unge dyslektikere utvikler forsvarsmekanismer som hindrer dem i å lære. De møter så mange nederlag at de mister troen på seg selv. Motivasjonen for å lære forsvinner, og det viktigste blir å bevare selvoppfatningen. Føler de at den er truet, går de i forsvar. Og de gjør det til en kunst å unngå truende situasjoner. Da blir det lite fokus på læring.
Dette går fram av Aina Sætres doktorarbeid ved NTNU. Sætre understreker nødvendigheten av å ta denne kunnskapen med inn i undervisningen av dyslektikere.
Forskere ved SINTEF har fått støtte fra Forskningsrådets program «natur og næring» til å videreføre sitt arbeid med å framstille biodrivstoff av tare. Støtten skal blant annet gå til å bygge opp kompetanse for dyrking av tare i Norge. Det skal jobbes med to arter: sukkertare og butare. Artene vokser raskt og har høyt innhold av karbohydrater og er derfor svært gode kandidater med tanke på dyrking og bruk til drivstoff. Forskerne ser for seg samlokalisering av taredyrking og fiskeoppdrett, fordi tareskogen gir utmerket oppvekstområde for fiskeyngel.
Klimautfordringene og debatten om biodieselavgift gjør dyrking og anvendelse av makroalger ekstra aktuell, da resultatet er drivstoffet bioetanol, som ikke er underlagt noen miljøavgift.
Europeiske helseorganisasjoner anbefaler at personer med blodtrykk høyere enn 180/20 bør betraktes som risikopasienter og følges opp av lege.
Stipendiat Halfdan Petursson og kolleger ved NTNU har sammenholdt anbefalingene med materiale om 65 000 nordtrøndere, og funnet ut at i så fall skulle 74 prosent av fylkets befolkning ha jevnlig oppfølging. De europeiske anbefalingene er både medisinsk og etisk forkastelige, mener forskerne. Rådene følges da heller ikke av norske helsemyndigheter.
Elbiler har en eller flere elektriske motorer, og drives av energi lagret i store batterier som kan bestå av tusenvis av små celler. I EU-prosjektet E3Car ser man på mulighetene for å få utnyttet energien mest mulig effektivt i bilen. SINTEF er inne som én av 33 deltakere fra hele Europa. Prosjektet ønsker å benytte mikroprosessorer, logiske kretser og sensorer i bilen som kontinuerlig overvåker spenninger, strøm og temperaturer i batteripakken.
– SINTEFs bit ligger på nanoelektronikksiden, og vi stiller med kompetanse på energikonvertering og spenningskonvertere, forteller prosjektleder Ovidiu Vermesan.
 |
Foto: Morguefile |
Gass- og kullkraftverk verden over krever renere forbrenning og mindre klimautslipp. Forskere på SINTEF Materialer og Kjemi jobber aktivt med to teknologier som kan bidra. Begge teknologiene baserer seg på materialer som kan ta opp, transportere og avgi oksygen.
Disse egenskapene utnyttes i oksygenbærere i forskjellige teknologier basert på chemical looping-prinsippet og i keramiske oksygentransportmembraner. I begge tilfellene separeres oksygen fra luft slik at forbrenning kan foregå i ren oksygen. Avgassen fra en slik ren forbrenning vil kun bestå av CO2 og vanndamp. Dette utprøves nå i store prosjekter som BIGCCS, BIGCO2 og BIGCLC, samt europeiske prosjekter.
 |
Foto: www.photos.com |
En ny studie gjør det for første gang mulig å sammenligne klimagassutslippene fra ulike sjømatprodukter med hverandre – og med kjøtt fra kylling, svin og storfe. Rapporten «Norske sjømatprodukters karbonavtrykk og energibruk» konkluderer med at norsk sjømat bidrar vesentlig mindre til den globale oppvarmingen enn kjøtt fra både svin og storfe.
Best ut kommer sild og makrell. Rundfryst sild som spises i Moskva, bidrar for eksempel med en knapp kilo CO2-ekvivalenter, mens hver kilo norsk klippfisk som spises i Portugal, bidrar med 2,3 kilo.
Ett kilo svinekjøtt skaper 11 kilo, og ett kilo storfekjøtt hele 29 kilo CO2-ekvivalenter før det når markedet. Studien er utført av SINTEF Fiskeri og havbruk i samarbeid med NTNU og det svenske Institutet för livsmedel och bioteknik.
|
|
