| |
|
Foto: Stockphoto |
Bygdefolk i Norge er mer radikale enn byfolk. De stemmer mer rødt og grønt, og skiller seg dermed ut fra resten av befolkningen i Europa. Det viser en undersøkelse gjort ved Norsk senter for bygdeforskning, NTNU. Forskerne forklarer dette med vår politiske historie som viser radikale allianser mellom arbeidere, bønder og fiskere helt siden midten av 1800-tallet.
|
Foto: Stig Wærnes, Oxygen: Stockphoto |
Norsk vareproduserende industri kan bli enda bedre ved å finne smarte bærekraftige løsninger for framtiden. Løsningene må gjøres miljøvennlig lønnsomme. Forskere ved SINTEF Raufoss Manufacturing AS jobber nå med et KMB-prosjekt (kompetanseprosjekt med brukermedvirkning) som fokuserer på bærekraftige løsninger for lettvektsmaterialer som brukes i transport. Prosjektet er ett av mange prosjekter i selskapet hvor man direkte eller indirekte jobber med løsninger for en mer bærekraftig produksjon i Norge.
– Skal vi utvikle framtidige løsninger innen vareproduksjon og produktutvikling, må vi ha bærekraft med i bakhodet hele tiden, sier Odd Myklebust, forskningsdirektør i selskapet.
|
Foto: Hallingtorv |
Forskerne ved Michigan State University i USA har undersøkt tretten gresstak med den hardføre stauden Sedum og konkludert med at takene «spiser» CO2. De amerikanske forskerne fant ut at de grønne takene kunne absorbere opptil 375 gram CO2 per kvadratmeter over en toårs periode.
Omregnet innebærer dette at en by med én million innbyggere som bytter ut taksteinen med gress, blir kvitt like mye CO2 som 10 000 store biler slipper ut på et år. Nå skal de amerikanske forskerne få hjelp av norske Nittedal Torvindustri og SINTEF til å utrede klimaeffektene av torvtak i stor skala.
Gründere blir rollemodeller for kvinner |
Gjennom prosjektet «Female Entrepreneurship Ambassadors in the Nordic Regions» arbeider Innovasjon Norge og SINTEF med kvinnelig entreprenørskap og med å få flere kvinner til å starte egen bedrift. Mannsdominerte og teknologitunge bransjer er i fokus. En håndfull kvinner er valgt ut til å være rollemodeller i to år, og stille som foredragsholdere på aktuelle møteplasser der mulige kvinnelige gründere er til stede.
Tiltaket er EU-initiert, og parallelle prosjekter kjøres i hele Europa. Lanseringen skjedde i Stockholm i oktober der over 100 gründerambassadører fra hele Europa møtte til kickoff. Fem av de norske ambassadørene var i Stockholm på lanseringen av nettverket der kronprinsesse Victoria delte ut et diplom til en ambassadør fra hvert land.
Det ble i sommer funnet en rekke nye mosearter på Grønland. Noen av dem hører hjemme lenger sør, og forskere mistenker at det skyldes et varmere klima. Funnene ble gjort av forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet, som en del av et større prosjekt, BioBasis.
Kan spare energi tilsvarende 600 000 boliger |
 |
Foto: Husbanken |
Norge kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energibruk i 600 000 boliger. Det viser en ny rapport utarbeidet av SINTEF Byggforsk i samarbeid med Lavenergiprogrammet og Byggenæringens Landsforening. For at dette potensialet skal bli utløst, påpeker rapporten, må de økonomiske insentivene økes kraftig.
De øvrige konklusjonene i rapporten er: I den kommende stortingsperioden vil en satsing på energieffektivisering bety om lag 10 000 arbeidsplasser i byggenæringen, og energieffektivisering er avgjørende for å nå de forpliktelsene Norge får i EUs fornybardirektiv og bygningsenergidirektivet.
 |
Foto: Stockphoto |
En åpen økonomi og et fritt marked forebygger væpnede konflikter. Det er konklusjonen professor Indra de Soysa og kolleger trekker etter å ha sammenholdt data om konflikter med data for økonomisk frihet – og kontrollert for en rekke andre variabler som kan påvirke risikoen for væpnede konflikter.
– Studien viser at økonomisk frihet teller mer enn faktorer som demokrati og godt styresett når det gjelder å forebygge væpnet konflikt, sier de Soysa, som leder NTNUs forskningsprogram for globalisering. Studien ble gjennomført i samarbeid med Institutt for fredsforskning (Prio) og baserte seg på Prios database over konflikter siden 1970.
 |
Foto: Utlånt fra SINTEF Energiforskning |
Forskningssentret Cedren har som mål at Norge skal produsere mer fornybar energi, uten at lokalmiljøene blir tapere. Det kan laksen være glad for. Ifølge SINTEF-forsker Atle Harby vil bygging av vindmølleparker i Norge kreve økt bruk av vannkraft når vinden ikke blåser. Dette vil gi brå endringer i vannstanden i norske vassdrag. Derfor skal forskerne klarlegge hvordan dette kan gjøres så skånsomt som mulig for laksen og annet liv i elvene.
I tillegg til å forske på problemstillinger knyttet til vannkraft, skal Cedren bidra til å finne en plassering av vindmøller som både fugler og lokalbefolkning kan leve med.
Senteret ledes av SINTEF, NTNU og NINA (Norsk institutt for naturforskning).
Jakt-, fangst- og fiskekulturen fra den eldste tid det bodde mennesker i Norge, kalles fosnakulturen. Ved Reinsvatnet i Sunndalsfjella fant arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet i sommer en fosnaboplass.
Der grov de fram tusenvis av flintbiter, deriblant et stort antall pilspisser, flintkniver og skrapere. Datering av trekull fra et ildsted viser at boplassen er 11 000 år gammel. Dette er den åttende steinalderboplassen som er gravd fram ved Reinsvatnet.
Nye oljelaboratorier for flerfase |
 |
Foto: Thor Nielsen/SINTEF |
I høst innviet SINTEF to nye oljelaboratorier til 35 millioner kroner for forskning på flerfaseteknologi. Laboratoriene vil gi viten som trengs for å få ilandført olje og gass fra framtidige offshorefelt på store dyp og langt fra land. De nye laboratoriene er en utvidelse av SINTEFs flerfaselaboratorium, fra før det største anlegget i sitt slag i verden.
Flerfaseteknologien gjør det mulig å frakte ubehandlet brønnstrøm – olje, gass og vann – i én og samme rørledning over lange distanser på havbunnen, og er en viktig årsak til at oljeindustrien i dag kan ha komplette utvinningsanlegg på havbunnen – og oljearbeiderne på land. Flerfaseteknologien har også gjort det mulig å bygge ut olje- og gassfelt som ellers ikke ville vært lønnsomme.
Dataspill for bedre klima |
 Et nytt dataspill viser sammenhenger mellom behov for energi og konsekvenser for miljø og klima. Dessuten at ting tar tid, og at alt ikke kan gjøres på en gang. Spillet er utviklet ved NTNU med tanke på undervisning i videregående skole. Spillet kan lastes ned gratis på www.energispillet.no.
Kina ønsker lettmetallsamarbeid |
150 representanter fra de 15 mest prestisjetunge teknologiske universitetene i Kina var til stede da NTNU nylig arrangerte et fem dagers lettmetallsymposium i Shanghai. Temaet var lettmetallers betydelige potensial til å løse deler av dagens globale utfordringer innenfor miljøutslipp, ren energiproduksjon, resirkulering, ressurstilgang og behovet for å utvikle nye avanserte materialer og teknologiske løsninger. Kineserne ønsker samarbeid fordi NTNU framstår som ett av verdens mest kunnskapsrike kompetansesentre på dette feltet.
 3 prosent av alle unge voksne i Norge har fått profesjonell hjelp mot psykiske vansker, mens 36 prosent mener de ville hatt bruk for slik hjelp. Det går fram av en nasjonal undersøkelse utført av psykologer ved NTNU.
Depresjon og angst er det vanligste grunnene til å søke profesjonell hjelp. Deretter følger dårlig selvbilde, identitetsproblemer, traumer og problemer knyttet til aggresjoner, relasjoner eller rusmidler. Ingen forskningsfunn tyder på at unge har flere psykiske plager nå enn for 10–20 år siden. Forskerne antar at terskelen for å søke hjelp har blitt lavere.
Publisert 9. desember, 2009
|
|
Europas grønneste region? |
Ringeriksregionen har muligheter til en storstilt satsing på bioressurser. Det mener ordfører Kjell B. Hansen og Bjørn Andvig fra SINTEF. Alt i regionen ligger til rette for å få til verdiskaping og arbeidsplasser innenfor miljø og klima.
Bjørn Andvig har i to år jobbet med å bygge nettverk mellom næringsaktørene, og ordføreren har engasjert seg aktivt i prosjektet om de grønne visjonene. Store industrisatsinger som bioanlegget og energisentralen på Follum er et godt utgangspunkt, men konklusjonene er at det kreves aksept fra myndighetene, samarbeid mellom aktørene, og bedre kompetanse på flere områder.
 I Norge er regelen at branner skal oppdages og varsles på et tidlig tidspunkt, slik at hele bygningen raskt kan evakueres. Sivilingeniør i brannsikkerhet, Eivind Løken, studerte evakuering av høyhus da han tok mastergraden ved NTNU i vår. Hans konklusjon er at det statistisk sett er farligere å prøve å rømme enn å bli i leiligheten – vel å merke hvis vi snakker om nyere betongblokker der brannen har oppstått utenfor leiligheten.
Man er relativt trygg for både flammer og røyk inne i en stengt leilighet med tette dører, men langt mer risikoutsatt i røykfylte trapper og korridorer. Løken spør om brannalarmene kanskje tar flere liv enn de redder, og etterlyser en debatt om norske brannforskrifter.
Spillvarmen skal utnyttes |
I prosjektet Creativ (2009-2013) skal forskere utvikle ny teknologi for effektive varme- og kuldeprosesser og for å utnytte spillvarme fra industri. Resultatene vil kunne redusere norske klimagassutslipp med 30 prosent, og 25 prosent av Norges primære energiforbruk. Creativ vil også heve kunnskapsnivået på området gjennom å utdanne forskere på master-, PhD- og postdoknivå med kompetanse på effektiv energiutnyttelse. Prosjektansvarlig er SINTEF Energiforskning, som har med seg hele 23 industri- og Fou-partnere fra inn- og utland.
Ny og billigere type solcelle |
 SINTEF har vært koordinator i det treårige EU-programmet FoXy: «Development of solar-grade silicon feedstock for crystalline wafers and cells by purification and crystallisation». Sammen med ti andre deltakere fra ulike land har forskerne hatt som mål å utvikle et «godt-nok-silisium» til produksjon av solceller.
Gjennom ulike delprosjekter og arbeidspakker har forskerne greid å utvikle en ny og billigere type solcelle med større motstand mot skader enn dagens celler. Det er laget moduler med nye måter å sette cellene sammen på. Dette er plassbesparende, man får inn flere celler og risikerer mindre av teknisk feil. I fullskalatester har forskerne vist at den nye solcellemodulen oppnår samme effekt som en vanlig solcelle.
Forsker for flere el-biler |
 Hvordan kan elektrifisering bli mulig innenfor veitransport i Norge? Gjennom prosjektet ECar (A strategy for electrification of road transport in Norway) skal forskere ved NTNU og SINTEF se på konsekvensene for miljø og kraftsektor dersom tretti prosent av den fossile energien blir erstattet med elektrisitet.
En av utfordringene blir å finne ut hva som skal til for at bilbrukerne vil kjøpe og bruke elbiler. I tillegg skal forskerne uforme strategier for elektrifisering av veitransporten. Prosjektet skal gå fram til 2012.
Alle masterstudenter ved NTNU deltar i det tverrfaglige prosjektemnet Eksperter i team. Emnet er organisert i ulike «landsbyer». Til våren skal studentene i landsbyen «Elle melle – solcelle!» se på problemstillinger knyttet til solcelle-elektrifisering av landsbygda i India.
Det kan være å vurdere utvikling og vedlikehold av tekniske løsninger, lokal behovsavklaring og økonomiske spørsmål. Det kan også være aktuelt å kartlegge muligheter elektrifiseringen gir med hensyn til utdanning, helse og småskala næringsutvikling. Miljøverndepartementet og miljøkompetansesenteret Grid Arendal skal være eksterne samarbeidspartnere.
Det er fire år siden hjernens system for å lage mentale kart ble oppdaget av forskere ved Kavli-instituttet på NTNU. Nå har de avslørt en ny side ved systemet: Det består av en hel kortstokk med kart – noen grove, andre finstilte – og et avansert sorteringssystem. Kartene lagres som syltynne kort i en kortstokk inne i hippocampus, der hukommelsen har sitt opphav.
En nyoppdaget celletype, kantceller, beskriver grensene for hvor ett miljø slutter og et annet begynner. Forskerne tror at disse cellene signaliserer når det er på tide å «bytte kart», når vi orienterer oss i omgivelsene.
Bygdeturisme og gårdsmat er en bransje i vekst, og det er mye optimisme i næringa. Den har i liten grad fortrengt tradisjonelt landbruk, men tvert om styrket næringsgrunnlaget på mange bruk. Næringa gir dessuten muligheter for å skape nye og lønnsomme arbeidsplasser på bygda – det er langt flere innflyttere eller tilbakeflyttere her enn i det øvrige landbruket.
Den typiske tilbyder er en til- eller hjemflyttet kvinne i 40-årene, med høyere utdanning, optimisme og vilje til å skape noe nytt. Dette går fram av en nasjonal kartlegging utført av Norsk senter for bygdeforskning, NTNU. Rapporten viser også at sju av ti slike foretak går med overskudd. Flesteparten av de resterende regner med å snu underskuddet ganske snart.
I oktober ble prosjektet Dynamis tildelt prisen «CSLF Recognition Award» for sitt bidrag innen forskning på CO2-håndtering. Dynamis-prosjektet i SINTEF utgjør første fase av EUs «Hypogen-program». Programmet skal resultere i konstruksjon av et avansert full-skala kraftverk med hydrogen- og elektrisitetsproduksjon, og CO2-håndtering.
Kraftverket vil være operativt innen 2015. Dynamis-prosjektet har foretatt grundige vurderinger av mulighetene for fullskala hydrogen- og elektrisitetsproduksjon med CO2-håndtering, og har fokusert på teknologiske, økonomiske og sosiale forhold. Prosjektet har i stor grad vært preget av internasjonalt samarbeid, med støtte fra selskaper og organisasjoner over hele Europa.
 Gass- og kullkraftverk verden over krever renere forbrenning og mindre klimagassutslipp. Forskere på SINTEF jobber aktivt med to teknologier som kan bidra. Begge teknologiene baserer seg på materialer som kan ta opp, transportere og avgi oksygen. Disse egenskapene utnyttes i oksygenbærere i forskjellige teknologier basert på chemical looping-prinsippet og i keramiske oksygen transport-membraner.
I begge tilfellene separeres oksygen fra luft slik at forbrenning kan foregå i ren oksygen. Avgassen fra en slik ren forbrenning vil kun bestå av CO2 og vanndamp. Dette utprøves nå i store prosjekter som BIGCCS, BIGCO2 og BIGCLC, samt europeiske prosjekter.
Bedre kols-trening med oksygen |
Kols-pasienter har stor nytte av ekstra oksygentilførsel under intervalltrening. Når innåndingsluften inneholder ekstra oksygen, og blodet blir tilstrekkelig mettet, klarer pasienten å komme opp i den intensiteten som skal til for å få en optimal stimulering av muskler og hjerte. Det viser en studie utført ved NTNU.
Dersom kunstig oksygentilførsel ikke er mulig, gir det god effekt å sykle med ett bein om gangen. Da får musklene maksimal tilførsel av oksygen samtidig som lungebegrensningen ikke blir så akutt. Belastningen på hvert bein økes uten at pustearbeidet blir større. Slik yter musklene maksimalt og effekten blir best mulig.
Trondheim kan få landets første klimanøytrale byområde. Planen er å etablere 1200 nye boliger i bydelen Brøset, der klimatenkning og bærekraft skal gjennomsyre hele prosessen, fra planlegging og bygging til drift og transportløsninger. Det er NTNU, SINTEF og Trondheim kommune som står bak prosjektet. Forskerne vil bruke prosjektet til å utvikle tverrfaglig kunnskap om sammenhenger mellom kultur/livssstil/boformer og klimanøytralitet.
|
|
