| |
Utdanning forlenger livet |
|
Foto: Stockphoto |
Er du kvinne og vil leve lenge? Da bør du ta utdanning, delta i yrkeslivet og helst også sørge for å ha en varig partner. Hjemmearbeidende og kvinner med lite utdanning dør nemlig tidligere enn sine yrkesaktive og velutdannede medsøstre. Det gjør også ugifte kvinner. Dette har forskere ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU funnet ut ved å granske helse og dødelighet hos 5607 kvinner over 70 år.
Kvinnene deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1995–1997. Forskjellen i dødelighet var der også når det ble justert for alder, sivilstand, biologiske faktorer og helseatferd. Verken blodtrykk, kroppsmasseindeks, totalkolesterol, røyking eller graden av fysisk aktivitet kunne forklare den. De valgene en ung kvinne gjør, forfølger henne hele livet, konkluderer forskerne.
|
Foto: Stockphoto |
Norske industridesignere arbeider innenfor mange typer produksjonsbedrifter. Men industridesign er et lite utnyttet verktøy blant sjømatprodusenter. Produktutvikling i slike bedrifter foregår ofte som ad hoc-endringer i møtet mellom produsent og kunde.
Kjersti Ø. Schulte har i sin doktorgradsavhandling ved NTNU sett på hvordan industridesign bevisst kan brukes til å utvikle og fornye norsk sjømatindustri. Hun viser hvordan bedrifter bør organisere prosessen fra idé til ferdig produkt.
Jernbanesatsing – men bare i utlandet |
|
Foto: Jernbaneverket |
Senter for jernbanesertifisering ved SINTEF er utpekt som teknisk kontrollorgan og skal blant annet påse at alle følger det nye systemet for trafikkstyring fra EU som kalles ERTMS – The European Railway Traffic Management System. Det skal knytte sammen alle de ulike, nasjonale trafikkstyringssystemene, så tog som krysser landgrensene, kan forholde seg til ett system.
– Det vi opplever, sier Thor Myklebust på SINTEF, – er at mange land bygger ut og moderniserer jernbanenettet sitt. Samtidig skifter de ut teknologi og programvare så de oppfyller den nye standarden. Kina investerer enormt i jernbane, men også et lite land som Libya satser nå. I Norge er det roligere. Her har dagens sikringsanlegg en høy alder og er basert på gammel teknologi. Jernbaneverket har stort behov for utskifting av anlegg de kommende årene.
Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA) har eksistert siden 2001. Den skulle redusere sykefravær, få folk til å stå lenger i jobb, og få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Nå har forskere ved NTNU og SINTEF vurdert hvor godt avtalen har fungert, og vist at målene ikke er nådd.
I stedet for 20 prosent reduksjon i sykefravær har vi hatt tre prosent, og de ligger i det private næringslivet. Avgangsalderen for seniorer har riktignok økt med seks måneder, men ideen om å få flere med redusert funksjonsevne inn i arbeidslivet har ikke blitt realisert.
Avtalen går ut ved årsskiftet. Rapporten påpeker at potensialet i den er stort. Men dersom den skal forlenges, er det behov for mer målrettet differensiert arbeid med sektor- og næringsspesifikke strategier på alle delmålene.
Pleiere åpner for robothjelp |
 |
Foto: Morguefile |
Ansatte i norsk pleie- og omsorgssektor ønsker sensor- og robotteknologi velkommen i boliger for eldre og sykehjem, fordi det vil frigjøre tid som personalet kan bruke på sosial kontakt med klientene. De tror også det vil gjøre det mulig for eldre å bo lenger hjemme. Dette går fram av en intervjuundersøkelse SINTEF har gjort for kommunenes interesseorganisasjon KS. Intervjuene er gjort blant ulike grupper pleie- og omsorgspersonell i kommunene Porsanger, Kongsberg og Trondheim.
Oppgaver som i dag innebærer personlig kontakt, ønsker personalet vel å merke fremdeles å utføre selv. Men rutinearbeid knyttet til gjenstander, som for eksempel håndtering av skittentøy, ser de gjerne at en robot kan ta hånd om. Det opplyser forsker Kristine Holbø ved SINTEF Teknologi, som samtidig advarer politikerne mot å bruke rapporten som et endelig klarsignal for et «teknologislipp» i pleie- og omsorgssektoren.
Havbruk er en skadeutsatt næring. Bare bergverk og sjarkfiske har flere skader og dødsfall. I havbruksnæringa er fiskens sikkerhet viktigere enn menneskets, mener tre forskere ved NTNU Samfunnsforskning. På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond har de besøkt både oppdrettsanlegg, ventemerder, brønn- og fôrbåter og dykkeselskap.
De konkluderer med at sikkerheten ser ut til å være overlatt til den enkelte, og at få bedrifter bruker mye ressurser på dette området. Forskerne understreker at en helhetlig forståelse av arbeidssituasjonen (arbeidstid, utstyr, kommunikasjon, kompetanse, organisering) er nødvendig for et godt sikkerhetsarbeid. Gode rutiner for medvirkning og kunnskapsoverføring er viktige virkemidler for å øke sikkerheten.
 |
Foto: Stockphoto |
Ungdom som lærer mer om psykisk helse, blir mindre fordomsfulle enn andre elever. I tillegg blir de åpnere om sine egne følelser og problemer og søker også oftere hjelp for sine psykiske vansker, sammenlignet med dem som ikke har deltatt i programmet. Det viser en effektevaluering av tre opplæringsprogram om psykisk helse for elever og lærere i videregående skole, som er gjennomført av SINTEF Teknologi og samfunn på oppdrag fra Helsedirektoratet.
I dag har 200 000 barn og unge, eller rundt 15-20 prosent, psykiske plager. De mest utbredte plagene er angst og depresjon, ifølge Folkehelseinstituttet. Et av hovedmålene med programmene har vært å lære ungdom å ivareta sin egen psykiske helse, hvordan de kan være til støtte for hverandre og hvor de kan søke hjelp.
 |
Foto: Stockphoto |
Én av ti trønderske bedrifter lever av å selge opplevelser i en eller annen form. Det viser en undersøkelse som ble gjort av forskere ved NTNU, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Trøndelag forskning og utvikling.
Næringen består for det meste av små bedrifter. Her finner vi hele restaurant- og reiselivsbransjen. Her finner vi også leverandører av konkrete produkter som filmer og dataspill så vel som leverandører av kultur- og naturopplevelser, formgiving, arkitektur, reklame og underholdning.
Kultur- og opplevelsesbedriftenes relative andel av alle trønderske bedrifter har økt betraktelig de siste årene. 80 prosent av dem som svarte på undersøkelsen, mener at denne næringen kommer til å være svært viktig i deres kommune i årene framover. Natur, turisme og festivaler nevnes av de fleste som viktige områder.
Det er høyere risiko for å bli smittet av farlige bakterier som Giardia og E. coli ved et lite vannverk, frykter vannforsker Jon Røstum ved SINTEF Byggforsk, Vann og miljø.
Dette kommer av at det er vanskeligere for små vannverk å oppfylle kravene til rent, godt vann. Små vannverk har flere utfordringer. De har ikke den samme kompetansen, ofte ikke den samme behandlingen og mindre ressurser. Det er enklere å tenke sikkerhet for store vannverk som i Oslo og Bergen.
De små vannverkene er gjerne basert på et lite grendalag, og kanskje er det en tilfeldig nabo som har fått jobben dette året. Problemet er at den tilfeldige naboen og vannverkssjefen i Bergen eller Trondheim skal oppfylle de samme kravene.
Nasjonal database for byggkvalitet |
 |
Foto: SINTEF |
SINTEF Byggforsk vil gjøre norsk byggenæring klok av skade. Prosjektet Klok av skade! – Nasjonal database for byggkvalitet er en del av Byggekostnadsprogrammet (se www.byggekostnader.no) og har som hovedmål å etablere et system for kontinuerlig overvåkning av byggkvalitet i Norge.
Forskningssjef Kim Robert Lisø i SINTEF Byggforsk mener det er fullt mulig å redusere omfanget av byggskader i Norge. En av byggenæringens hovedutfordringer er å ta i bruk eksisterende kunnskap. Kommunikasjon og kunnskapsutveksling er sentrale stikkord for å oppnå en effektiv og god byggeprosess.
 |
Foto: Stockphoto |
Såkalt effektkraft innebærer høyere el-produksjon over korte perioder. Det er imidlertid ingen som vet hvordan effektkjøring i vassdrag påvirker laksebestanden over tid. Dette vil SINTEFs og NTNUs Senter for miljødesign og fornybar energi gjøre noe med.
Forskerne vil se nærmere på forholdet mellom Trondheim Energis effektregulering og laksens forhold i Nidelva. De vil merke fisk og slik følge utviklingen i bestanden over tid. Målet er å finne tiltak som gjør at kraftproduksjon og fisk kan leve side om side.
Som de første nordiske universiteter har NTNU og Universitetet i Stavanger lansert hvert sitt område på iTunes U med videofilmede forelesninger og foredrag til gratis nedlasting. Videoene kan lastes ned og ses på iPod-spillere med videofunksjon, iPhone, Mac og pc.
Hensikten er å drive folkeopplysning og forskningsformidling. Etter hvert er planen at kanalen også skal kunne brukes som støtte for regulær undervisning.
 |
Foto: Morguefile |
«Alle» sykler på fotgjengerfeltene i dag. Men det er syklistene og ikke bilistene som har vikeplikt. Det omvendte gjelder bare om syklisten går av sykkelen og triller den over fotgjengerfeltet.
Det slår forsker Dag Bertelsen på SINTEF Teknologi og samfunn fast. Han er en av forfatterne bak en utredning fra 2006 om vikepliktsregler for syklister.
Den gang konstaterte SINTEF at både folk flest og eksperter hadde liten kunnskap om reglene. Hvem som skulle vike, ble heller avgjort med stilltiende forhandlinger enn på grunnlag av regelverket. Det har dessverre ikke blitt noe bedre i dag.
En «syklist» er noen ganger gående og andre ganger definert som «kjørende». Det er forvirrende i et regelverk. Dessuten er det et problem med måten gang- og sykkelveier merkes på. Det er vanskelig å se forskjell mellom et kryss og for eksempel en avkjørsel til en industrieiendom.
Publisert 16. september, 2009
|
|
MINIPORTRETTET |
 |
RUNE SKARSTEIN
Førsteamanuensis Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU |
Hva forsker du på nå?
– Jeg prøver å finne ut hvorvidt det er overakkumulasjon av finanskapital i forhold til profittmulighetene, eller overakkumulasjon av produktiv kapital, som fører til økonomiske kriser. Dessuten undersøker jeg vekselvirkningen mellom finanskapital og produktiv kapital i kriseutviklingen.
Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk fem millioner kroner?
– En studie av drivkrefter bak strukturendringene i verdensøkonomien etter 1945, med spesiell vekt på følger av den kinesiske kapitalismens frammarsj de siste tjue årene.
«Hvorfor er mange økonomer så lite kritiske til modellene de bruker?»
Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på?
– Hvorfor spesielt mange økonomer ved universitetene er så lite kritiske til modellene de bruker.
Din siste aha-opplevelse?
– Den aller siste har i alle fall veldig lite med økonomi å gjøre: Jeg oppdaget nettopp at det spanske språket har minst tre ord for «å oppnå». |
Flytende naturgass for skipsfart |
Nye strenge krav fra Den Internasjonale Maritime Organisasjon (IMO) rundt NOX og SOX vil få innvirkning på kvaliteten på brennolje og aktivitet på fartøyer i utslippsregulerte områder. Siden naturgass står for vesentlig lavere utslipp av både CO2, SOX, NOX og småpartikler, vil LNG (Liquefied Natural Gas) være en attraktiv måte å redusere utslippene på.
MARINTEK har lang erfaring i å utvikle gassmotorer og systemer for småskala distribusjon av naturgass, og er nå involvert i konseptutvikling av RoRo-lastefartøy og kystfrakteskip.
Konseptet vil bli satt ut i livet i 2011 av shippingselskapet SeaCargo som får to fartøy. Begge med rene gassmotorer som vil møte de nye strengeste IMO-kravene for utslipp fra skip.
Hovedutfordringene for LNG drift vil bli kostnadsnivå sammenlignet med tradisjonell diesel/ tungoljedrift, og å finne tilstrekkelig med lagringsplass om bord.
Dokumenterer levekår i sør |
 |
Foto: SINTEF Helse |
Det har lenge manglet tall for funksjonshemmedes levekår i store deler av den tredje verden, selv om det har stått på agendaen til både FN og de respektive nasjonale myndighetene. Nå har de frivillige organisasjonene i Afrika fått dokumentasjon å bruke overfor myndighetene i sin interessekamp på vegne av de funksjonshemmede.
Sammen med ulike afrikanske universiteter og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon i Norge har SINTEF det siste tiåret kartlagt de funksjonshemmedes levekår i seks land i det sørlige Afrika.
SINTEF har signert en intensjonsavtale med Stellenbosch University, kjent som ett av de fire beste universitetene i Sør-Afrika når det gjelder forskning. De to partnerne er alt i gang med å kartlegge levekårene for funksjonshemmede i flere land i det sørlige Afrika.
Ambisjonen er å gjennomføre slike studier i ti land her, og å utvide samarbeidet også til andre fagområder.
 |
Foto: Morguefile |
EU-prosjektet Citizen Media – Social Change, har gått fra 2006 til 2009. Europeiske softwarebedrifter og forskningsinstitutter i Europa skulle utvikle en ny generasjon av programmer innenfor sosiale medier for ikke-profesjonelle. SINTEF har hatt ansvaret for å involvere brukere i utviklingen av verktøyene, og skaffe kunnskap om brukeropplevelse. Mer enn 40 000 personer har vært med i undersøkelsene i Norge, Belgia, Østerrike, Tyskland, Storbritannia og Tyskland.
I Köln lastet innbyggere opp bilder av stygge steder i byen, og publiserte dem på nettet. Det bidro til at myndighetene forbedret plassene. I Norge, Østerrike og Tyskland har familier og skoler konkurrert mot hverandre gjennom en nettkonkurranse. Folk ble motivert til å lage egne filmer og fikk mulighet til å bli bedre kjent med både naboer og folk fra andre land. SINTEF konkluderte med at ikke alle løsningene var supervellykkede, men at denne formen for interaktiv utviklingsprosess utvilsomt har noe for seg.
Den 21. august åpnet det nasjonale senteret for skriveopplæring og skriveforskning i Trondheim. Senterets mål er å stimulere og styrke skrivelyst og -kompetanse hos både barn og voksne.
Det skal blant mye annet lede arbeidet med å utvikle arbeidsmåter, læringsstrategier og vurderingsformer for å forbedre skriveopplæringen i skoleverket. Høgskolen i Sør-Trøndelag er vertsinstitusjon for det nye senteret, som skal drives i tett samarbeid med NTNU.
Personer med synshemninger har oftest helt andre krav til både dagslys og kunstig belysning enn normaltseende. Og synshemning kan være så mangt; derfor er det ikke sikkert at det som fungerer best for en albino, er like bra for en med dårlig kontrastfølsomhet.
Arkitektmiljøet ved NTNU har i samarbeid med Tambartun kompetansesenter for synshemmede gjort en studie av dagslyspreferanser for ulike grupper.
I et laboratorium ble det innredet fire rom i full størrelse, utstyrt med ulike vindusflater og varierende gardinløsninger. Deltakere med tre ulike former for synshemning, pluss normaltseende, ble bedt om å vurdere hvilke rom/belysninger som ble oppfattet som mest behagelige, og hvilke som egnet seg best for ulike aktiviteter. Resultatene fra studien vil være nyttige i arbeidet med rehabilitering av synshemmede.
Raskere og grønnere flytrafikk |
 |
Foto: Svein Tønseth |
Sammen med SINTEF IKT etablerer nå industriselskaper fra Irland, Sverige og Norge en allianse som skal bidra til å gi flytrafikken raskere og grønnere traseer over Europa.
Sammen med selskapene Northrop Grumman Park Air Systems fra Norge, Saab fra Sverige og Airtel ATN fra Irland, inngår SINTEF i det nyetablerte firmaet Natmig AS (North European ATM Industry Group).
I fellesskap skal alliansepartnerne delta i et kappløp som handler om å forske fram ny teknologi for avvikling av flytrafikk; intelligente informasjonssystemer som bokstavelig talt skal lede luftfarten inn på nye veier i Europas tettpakkede luftrom.
Begynnende nyresvikt er en alvorlig tilstand som har vært vanskelig å oppdage. En ny metode gjør det nå mulig å plukke ut slike pasienter på et tidlig stadium.
Den går ut på å kombinere to vanlig brukte tester – måling av kreatinin i blodet og eggehvite i urinen. Mye kreatinin viser at nyrene renser dårlig, det vil si at sykdommen alt har utviklet seg. Mye eggehvite indikerer en raskere utvikling av sykdommen.
Metoden har også vist seg effektiv for å vurdere framtidig risiko for hjerte/karsykdommer. Disse går ofte hånd i hånd med kronisk nyresykdom og bør alltid vurderes med en kombinasjon av blod- og urinprøve. Metoden er utarbeidet av et forskerteam ved NTNU.
 |
Foto: Stockphoto |
Er du gammel og syk, har du mindre risiko for å utvikle depresjon dersom du bor på bygda. Det viser en NTNU-undersøkelse som er gjort på 500 pasienter mellom 65 og 101 år, som var innlagt på et bygdesykehus. Bare ti prosent av pasientene var deprimerte.
Dette er lavt i forhold til tall fra studier gjort i tettbygde strøk. Studien sammenliknet risikoen for depresjon i ulike aldersklasser og konkluderte med tydelige kjønnsforskjeller: For menn tredobles risikoen når de passerer 80 år, mens de eldste kvinnene sliter minst.
Førsteamanuensis Anne-Sofie Helvik tror dette kan skyldes en slags bygdekultur: Kjønnsskillene på bygda ofte er tydeligere enn i urbane strøk, med flere hjemmearbeidende kvinner. Dette kan medføre at kvinnenes livssituasjon endrer seg mindre dramatisk enn mennenes når de blir eldre.
Hele 71 prosent av oss vet ikke hva inntektene fra bompengeringen brukes til. Det viser en ny undersøkelse gjort av SINTEF i samarbeid med Statens vegvesen. Undersøkelsen ble gjort i Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola, Time, Gjesdal, Klepp og Hå, og sju av ti som svarte på spørsmålene, mente at det blir gitt altfor lite informasjon om de ulike prosjektene som finansieres, eller skal finansieres, med bompenger.
Et eksempel var Nord-Jæren-pakken – som er en oversikt over hvilke veiprosjekt som skal finansieres gjennom bompengene – bare kjent av 17 prosent av de som svarte. 47 prosent av de som svarte i undersøkelsen, sa at de var meget eller nokså negative til bompengeringen. Det er først og fremst prisen, og det å bli pådyttet en ny avgift, som gjør at folk er negative. Bare 17 prosent er meget eller nokså positive til ordningen, mens 32 prosent ikke hadde gjort seg opp en mening.
 |
Foto: Oskar Johansen/Falstadsenteret |
En rekke krigsfanger ble i årene 1942–1944 henrettet av den tyske okkupasjonsmakten i skogen utenfor Falstad fangeleir i Levanger. Etter krigen ble disse ble gravd opp igjen (bildet), og fram til nå har man trodd at det samlede antall henrettede var 220.
Men trolig ligger det enda flere i umerkede graver rundt i skogen. Området skjuler også spor etter bygninger og installasjoner.
Geofysikere, geologer og arkeologer ved NTNU bidrar i letingen etter alt dette – både som ledd i krigsminneprosjektet Painful Heritage og som ledd i et storstilt utviklingsprogram for nye og avanserte lete- og utgravningsteknikker.
|
|
