| Samspist før valget
Norske politikere og journalister har hyppigere uformell kontakt enn sine svenske kolleger.
|
TRADISJON: Tostrupkjelleren rett ved Stortinget var i flere tiår felles møteplass for politikere og pressefolk. Bildet er fra 1971. Nærmest sitter Høyre-politikeren Paul Svarstad og i midten NRKs Lars-Jacob Krogh.
Foto: Aage Storløkken/Scanpix |
– Det er jo en etisk norm blant journalister at man ikke skal ha for tett forhold til sine kilder. Den står tydeligvis sterkere blant politiske journalister i Sverige enn i Norge, sier Toril Aalberg, førsteamanuensis i mediesosiologi ved NTNU.
Sammen med svenske og belgiske kolleger har hun undersøkt graden av formell og uformell kontakt mellom politikere og journalister i de tre landene.
– Forholdet mellom journalister og politikere er blitt karakterisert som et hat/kjærlighetsforhold, sier Aalberg. – Politikerne trenger journalistene, særlig under valgkampen. Og for journalistene er det viktig å ha gode kilder. Samtidig vil begge grupper markere uavhengighet og unngå å bli styrt av den andre.
Daglig lunsj
Det mest slående er den store forskjellen mellom Norge og Sverige. Svenske riksdagspolitikere har langt mindre personlig og uformell omgang med journalister enn norske stortingspolitikere.
– I Sverige er kontakten mer profesjonalisert, med egne pressekontakter. Vi ser også et mønster av kulturelle forskjeller, med større profesjonell distanse i Sverige, sier Aalberg.
Forskjellen er særlig stor når det gjelder lunsjvaner: I Norge svarte 15 prosent av stortingsrepresentantene og 10 prosent av journalistene at de daglig eller flere ganger i uka spiste lunsj sammen med noen fra den andre gruppen. I Sverige var de tilsvarende tallene bare én prosent for begge grupper. Belgia er mer på linje med Norge, både når det gjelder lunsjing og andre former for uformelle kontakter.
Uheldige sirkler?
Stortingsrepresentantene har tydeligvis atskillig lettere tilgang til journalister enn sine svenske kolleger i Riksdagen. Nesten 50 prosent av dem sier de har personlig kontakt med journalister i Stortingets korridorer flere ganger i uka. I Sverige er det 8 prosent.
Det samme mønsteret går igjen når det gjelder spørsmål om vennskap og gjensidige tjenester. Få svenske journalister vil innrømme at de har personlige venner blant politikere.
Aalberg vil ikke lokkes til å definere hvor grensen bør gå for kontakten mellom journalister og politikere.
– Men om vi får sirkler med veldig tett kontakt, kan det være uheldig. Det er lett å tenke seg at slike sirkler kan ha stor innflytelse på hvilke saker som kommer på dagsordenen under en valgkamp, sier hun.
Rundt halvparten av parlamentarikerne i Sverige og Norge svarte i undersøkelsen, mens 288 norske og 195 svenske journalister deltok.
Lars Martin Hjorthol
KONTAKT: Torill Aalberg, Inst. for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
TLF: 73 59 83 59 E-POST: toril.aalberg@svt.ntnu.no
Les også: Unge menn velger menn
Publisert 16. september, 2009
|
